Sanntidssøk og sosialt søk har vært de to store snakkisene innen søk på tampen av 2009. Vi tror de når gata i 2010.
Vi lever i en stigende strøm av sanntidsinformasjon, enten det er nyheter, busstider eller tweets. Det er ikke lenger nok å søke i arkivene – søk må være oppdatert med det aller siste. Både Google og Bing har nå startet med å indeksere Twitter-poster – Bing også Facebook-oppdateringer.
Det relaterte fenomenet «sosialt søk» blir enda mer viktig og interessant. Sosialt søk innebærer at din sosiale nærhet til avsenderen påvirkerer rangeringen av innholdet. Men for å få til dette må søkemotorene kjenne nettverkene dine. Google og Microsoft har i årevis forsøkt å finne måter å utnytte adresselistene i mailen din, men toget har nær gått ettersom vi har etablert langt mer semantisk rike relasjoner andre steder. Nå vil de tilbake på banen.
Vi tror at (tilnærmet) sanntidssøk er den langt enkleste nøtten å knekke, men at sanntidssøk først vil fungere for alvor når man får koblet på det sosiale. Hva er poenget med møysommelig kurerte Twitter-lister hvis Google gir deg alt fra alle, alltid?
De annonserte avtalene minner foreløpig om søkemotorer på 90-tallet, som skrøt av hvor mange sider de hadde indeksert. Data, nettverk og personer må gi mer mening for søkmotorene – og da begynner vi å lukte på områder semantisk web lenge har slitt med å få utbredelse for. For om et navn bare er bokstaver, hvordan skal Google vite hvilken Ole Hansen som er den riktige?
Det er også mulig å se for seg en enklere vei: Google kjøper Facebook. Eller omvendt.
Hvorfor: Microsoft har allerede en avtale med Twitter og Facebook, og Google er ikke langt bak.
Hvorfor ikke? Hvordan skal innholdet rangeres? Å beregne «den sosiale grafen»er vanskelig når man ikke har tilgang til det sosiale nettverket. Hvordan skal privat informasjon om ditt sosiale nettverk distribueres? Og ønsker vi virkelig at våre slengbemerkninger skal bli indeksert og gjort søkbar for all fremtid?
I går: Social media fatigue
I morgen: Intranettets død (slik vi kjenner det)



7 kommentarer
Jørgen Helland
11.12.2009 | 09:47
Jeg har brukt et script en stund som gir meg sanntids Twitterresultater når jeg søker i Google. Jeg vil si at jeg i 20% av tilfellene klikker på en av Twittermeldingene, men at jeg leser dem hver eneste gang. Det er likevel ikke en optimal løsning sammenliknet med det det burde være.
Jørgen Dalen
11.12.2009 | 22:11
Her er et interessant intervju med Google’s Udi Manber bla om sanntidssøk og sosialt søk:
http://tinyurl.com/y8gmr2k
Kristian
14.12.2009 | 12:45
Og her kan man få en sniktitt på Googles nye grensesnitt som testes ut på enkelte brukere, og også en lenke til en oppskrift for å teste selv:
http://inuseful.se/google-borjar-med-filtrering
Se særlig muligheten til å filtrere på tid – fra det aller siste til selvvalgte datointervaller. Blir spennende å se om de finner noen sprekere måter å bruke tidsfunksjoner på!
Jørgen Dalen
14.12.2009 | 13:23
TIl det Kristian sier om å avgrense søk på tid: vi har tidligere skrevet om problemet det er at Google og andre søkemotorer egentlig ikke vet når innholdet er fra (kun når det ble indeksert),
http://www.halogen.no/academy/fagartikler/garsdagens-innhold-_-dagens-utfordring/
Det er ingen semantisk standard for ekspisitt tidsangivelse som søkemotorene kan forholde seg til, dette kan bli et problem hvis man tenker på «innhold mister sitt hjem»-problemet der innhold blir republisert gang på gang i ulike kanaler.
Trackbacks
10.02.2012 | 14:00