Nettstedet på vei ut
Mange av funksjonene som tradisjonelle nettsteder skal fylle, løses allerede bedre av andre typer tjenester. Er ikke nettstedet på vei ut, egentlig?
Det er en del åpenbare problemer med det tradisjonelle nettstedet i dagens nettverden. Ser man det fra mitt ståsted kan man oppsummere dem slik:
- nettstedet er for stort – det inneholder altfor mye informasjon når jeg bare trenger bittelitt
- nettstedet er umulig å bruke på telefonen min (jeg er mye på nett på telefonen)
- nettstedet når ikke ut til folk – det holder seg for seg selv (himmel, så usosialt!)
- nettstedet er relativt statisk – dialog er så mye mer engasjerende enn nettstedsmonolog
Nå er jeg kanskje over gjennomsnittet når det kommer til nettkyndighet. Og det er åpenbart at nettstedet kommer til å være den foretrukne kommunikasjonsplattformen for mange bedrifter i lang tid framover. Det er også åpenbart at det finnes mange typer nettsteder og at vi har sett en utvikling i retning av mindre nettsteder siste årene. Men jeg tror det er trygt å si at nettstedets rolle er i endring og det er for mange målgrupper utdatert allerede.
Nettstedet skal omfatte «alt»
Det skal selge produkter, drive rekruttering, vise selskapets «sjel» og bidra til å bygge merkevaren på en skikkelig måte, gi bakgrunnsinformasjon, osv. Men nettstedet mangler ofte funksjonalitet for reell dialog og personlig tilstedeværelse, for å nevne ett viktig aspekt. Jeg vet at mange selskaper prøver seg med chat-funksjoner, blogger og spørsmål-og-svar-seksjoner, men sammenlikner man med dialogen man har i sosiale medier, ser nettstedet ut som vardebrenning og røyksignaler. Dialog er generelt sett mer engasjerende enn monolog, og en av hovedårsakene til at du nesten ikke finner personlige hjemmesider lengre. Menneskene bak dem ønsker å kommunisere – ikke administrere en informasjonsbrosjyre med begrensede muligheter for å få noe tilbake.
Jeg tror at det altoppslukende nettstedet er på vei ut. Vi bruker allerede blogger for å ytre meninger, Twitter for å sende ut korte meldinger, Flickr for å vise bilder, Youtube for video, Delicious for dele lenker osv. Nå er ikke dette funksjoner som nødvendigvis skulle dekkes av nettstedet, kanskje behovet for dem ikke eksisterte før de tok sin vante plass i menneskers netthverdag, men det er nå tross alt dette mange målgrupper faktisk forholder seg til.
Skal du kommunisere meningsfult på nett i dag, bør du ha en strategi for «alt det andre»!
17 kommentarer
Lillian Olsen
12.01.2010 | 10:01
Helt enig! Nettstedets tradisjonelle rolle og betydning er i endring. Derfor bør virksomhetene legge sine strategier for total digital tilstedeværelse og kommunikasjon fremfor tradisjonelle nettsted-strategier. Nettstedet bør primært sørge for at brukerne (som faktisk frivillig oppsøker nettstedet) finner relevant informasjon eller får utørt de oppgaver de trenger, men det er ikke der dialogen og involveringen skjer. I stedet for å prøve å lokke eller tvinge brukerne inn på nettstedet må virksomhetene ta dialogen og involveringen ute i felten der kundene er, og det er blant annet i de sosiale mediene. Utfordringen fremover blir derfor å beholde overblikket og samtidig utvide horisonten på brukernes premisser.
Pål Hivand
12.01.2010 | 10:44
Særlig det offentlige har en tendens til å glemme at nettstedet i utgangspunktet skulle løse brukerens utfordring knyttet til informasjon (og etterhvert kommunikasjon). Nettstedet har i mange tilfeller utviklet seg til forvaltningens hovedarena for å synliggjøre egen virksomhet og egen kompetanse.
Nettstedet har man full kontroll over, feedback-mulighetene er som regel begrenset og derfor er sjelden noen grenser for hvor mye (viktig og uviktig) innhold som produseres av forvaltningen – om forvaltningen.
Straks vi skjønner å bruke nettet til reell dialog framfor en oppslagstavle, vil nettstedets betydning bli redusert. Men jeg er redd det vil ta noe tid i det offentlige. I det offentlige er vi opptatte av at ingen grupper skal falle i informasjonskløften. Det medfører dessverre at vi produserer massive mengder informasjon til små og marginale demografiske grupper. Konsekvensen er at god informasjon til det store flertall begraves i en storm av irrelevans.
Og nettstedet er dessverre blitt det perfekte sted å oppbevare store mengder informasjon som ingen etterspør.
Jørgen Dalen
12.01.2010 | 11:11
Det tradisjonelle nettstedet spises opp fra mange hold – jeg tror ikke det vil forsvinne, men det vil krympe og begrenses til det som er hovedstyrken til disse løsningene – styrt kommunikasjon som det er viktig at man har full kontroll over.
Are Halland
12.01.2010 | 14:47
Bra innlegg, Jørgen! Hjartans einig i at nettstaden si rolle er i endring, men grunnleggande ueinig i at det er på veg ut.
Ingen tvil om at den tradisjonelle nettstaden har est ut over alle støvleskaft. Den tradisjonelle, hierarkiske, informasjonstunge, nyhetsdrevne, sjølvgratulerande, altomfattande nettstaden må døy, og helst så raskt som mulig.
Det som derimot har livets rett er små, effektive, smidige nettstader, med oppgavefokuserte, delbare, godt vedlikeholdte kjernesider som løyser prioriterte bruksoppgaver og forretningsmål.
Nettstaden har heller aldri vært i stand til løyse alle oppgaver effektivt: ofte er det best å snakke med folk ansikt til ansikt, på telefon eller på twitter. Og ofte er ikkje nettstaden den einaste eller mest effektive måten å spre innhaldet på når facebook, barnimagen og youtube funker betre.
Uansett bør svaret på utfordringa handle om ein omforent webstrategi som ser nettstaden sin rolle i lys av andre kanalar, der sosiale medier, nettstaden og andre kanalar utfyller kvarandre sine sterke og svake sider.
Så nettstaden er nok ikkje på veg ut, men må iallefall slanke seg og lære seg å spele på lag med andre for å henge med.
Jonas Nåvik Saxvik
12.01.2010 | 15:30
Spennende tanker, Jørgen!
Det er helt klart at det er store endringer på gang, og man ser jo at mye av dialogen rundt en organisasjon foregår på helt andre arenaer enn nettsiden. Enn så lenge vil nok nettstedet fungere som en stamme for kommunikasjonen, men det er en trend her som man bør ha i tankene.
Frank Fardal
12.01.2010 | 16:44
Støttar Are sin meining om at nettstaden sin rolle er i endring, men ikkje på veg ut! Ein årsak til diskusjon er kanskje begrepsbruk, der portal, nettstad, hjemmeside osv vert blanda saman til ein stor graut der alt betyr det same.
Tanken til Jørgen om å endre fokus frå informasjon til kommunkasjon trur eg er viktig, men eg trur og at nettstaden nettopp er staden for å møte brukaren. Ved å spre innhald og kommunkasjon på mange ulike tenester vert det meir krevande for brukaren å finne fram. Ein har tidlegare snakka om portaljungel, og det vert nok endå verre for brukaren å forholde seg til ein tenestejungel der bilder ligg på Flikr, video på Youtube, dialog på Twitter og Facebook osv – og der brukaren skal vera bindeleddet mellom alle tenestene!
Oppsummert meinar eg at ein må sjå på begrepet nettstad på nytt, og flytte fokus over på brukarbehov og kommunikasjon. Dette betyr ikkje at ein skal kvitte seg med informasjon og nettstader, men at ein treng nye strategiar, nye verktøy og ein ny måte å tenke rundt informasjon og kommunikasjon.
TEI
12.01.2010 | 16:45
Jeg tror en viktig ting man må ta i betraktning her, er hvordan «nettstedet» tradisjonelt har vært knyttet til èn plattform, altså datamaskinen, i varierende varianter, og hvordan dette både har formet og hemmet utviklingen av nettstedet som en nærmest institusjon.En teori er at vi kommer til å se et økende antall nye plattformer de neste årene som satser på å forenkle ting for brukeren, og samtidig flytter mye av innholdet, som tradisjonelt sett har vært på nettsteder, over til andre plattformer som tilbyr nettstedes kjernetjenester i en mer strømlinjeformet variant.
Eksempelvis åpner flere og flere for at eksterne utviklere kan utvikle applikasjoner og tilknytninger til nettstedet, og det finnes jo allerede drøssevis av eksempler på diverse applikasjoner som kommuniserer med nettstedet i større eller mindre grad, og mye av kjernen i disse er at de har slanket innholdet til den grad at det bare er det som er viktig for brukeren igjen. For eksempel kommer aldri facebook (sitat facebookansatt) til å vise noen reklame/banner/e.l. på facebookappen til iphone.
MEN, som Are er inne på… nettstedet har fortsatt sin funksjon, så absolutt, og kommer nok til å ha det i all uoverskuelig fremtid, fordi det rett og slett er stor forskjell på hva nettsteder tilbyr. Jeg tror man må skille nyttefunksjoner, underholdning, og salg, og at salg over nettet kommer til å ta en mer «tradisjonell» rolle med nettbutikker – forøvrig kanskje også knyttet sterkt opp mot andre tjenester – mens nyttefunksjonene og underholdningen mister tilknytningen til det rene nettstedet vi har lært oss å elske og hate. Eksempelvis: Tilhører kundeservice til et firma «butikken»/nettstedet deres, eller burde den eksistere der brukeren allerede er?
Det skal bli veldig spennende å se hvordan dette utvikler seg, spesielt med tanke på at tablets virker å være i den sagnomsnuste vinden. Vil de være som en datamaskin, eller mer som en iphone, med egne apps, spesialtilpasset for de tjenestene som passer seg til dette? Hvordan vil i såfall nettbutikkene endre seg i henhold til denne utviklingen – de vil jo fortsatt at brukerne skal handle – selv om plattformene endrer seg? Vil jula vare helt til påske? Det er vanskelig å si.
Børre Arntzen
13.01.2010 | 09:23
Dette er en veldig interessant debatt – takk til kjøkkenfesten og halogen!
Jeg er enig i mye av det som hevdes. Ikke minst påstanden om at mange i det offentlige (og sikkert i det private også) ikke er flinke nok til å tenke nytt og ta inn over seg nye trender.
Mye kan sies, men i denne omgang vil jeg slå et slag for det store, innholdsrike nettstedet.
Jeg tør påstå at det ikke er feil at man på et nettsted har store mengder informasjon selv om denne informasjonen ikke umiddelbart er nyttig for andre enn spesielt interesserte. Internett er på mange måter et velegnet sted for nettopp å lagre/finne informasjon.
Problemet med all den informasjon som finnes på store nettsteder er ikke mengden, men måten den presenteres på. Nettstedets struktur blir etter hvert så omfattende at man slett ikke kan forvente at folk kan navigere seg fram. Derfor må det legges til rette for gode søk eller andre måter som gjør det enkelt for folk å finne fram. Dette er langt å foretrekke fremfor å slette innhold.
Jeg har merket meg at det er på moten blant webkonsulenter å be bedrifter/organisasjoner kutte ut masse innhold. På en konferanse i forbindelse med Kvalitet 09 (dagen før dagen) fikk jeg høre Siv Holen fra Making Waves anbefale at man fjernet innhold fra nettet og brente det på en CD som folk kunne få låne om de ønsket å lete etter gammel informasjon. Personlig oppfatter jeg dette som et svært dårlig råd.
Nei, la oss tenke nytt, bruke mange nye kanaler og lage flere og mindre webber som virkelig gir folk det folk vil ha uten at vi sletter historien og informasjon som for noen virker gammel, men som for andre kan bli svært nyttig i en eller annen sammenheng.
Marius Vikene
13.01.2010 | 10:07
Dette ble en interessant debatt, jeg er enig med flere om at nettstedene slik vi kjenner dem i dag må endre seg, men at de dør ut tror jeg neppe.
En ting jeg tenkte på i denne sammenhengen er hvorvidt domenenavnet har like stor betydning/verdi som tidligere? På 90-tallet hadde vi domenehaier som sikret seg attraktive domener og solgte dem videre for en pen slump. I dag ser vi at bruken av url-forkortere stadig øker, samt at trafikken på et nettsted oftere avgjøres av kvaliteten på innholdet. Jeg mener brukeren gir en god dag i om det de leser hostet hos wordpress, eller på fettdomenenavn.no så lenge de finner det de leter etter.
Brandingeffekten av å ha det ok domene vil fortsatt være tilstede, men jeg tror verdien av dette synker, siden man må regne med at det ikke fra forsiden hoveddelen av trafikken kommer (her må gjerne webanalytikerne arrestere meg).
Anders Brenna
13.01.2010 | 10:39
Godt innlegg, og jeg er stort sett enig med deg.
Noen ganger er det greit å ha one-stop-shop, men for oss som er ute etter noe spesifikt er det gjerne et herk.
Jeg ttror nok at du ligger litt foran den gemene hop, men håper at flere tar til seg det du skriver. Når webmastere og PR-folk spør meg, pleier jeg å si at jeg vil ha informasjonen på flere steder.
Jeg anbefaler at de legger alt ut på eget nettsted, men at de samtidig gjør det veldig enkelt å hente ut informasjonen og legge den på andre steder og tjenester gjennom blant annet åpne API. Samtidig bør de også selv ta aktivt grep med å sampublisere på de mest aktuelle sosiale nettstedene.
Utfordringen er ofte at de ikke har velfungerende systemer, og at det kan føre til variasjoner i informasjonen. F.eks. er det dumt hvis renholdsetaten legger ut sine åpningstider på forskjellige steder, og så glemmer de å oppdatere over alt. Det beste er å ha systemer som automatisk håndterer det, men ettersom det sjeldent er tilfelle anbefaler jeg alle å ha nettstedet som primærkilden, samt at de legger inn en lenke dit fra alle de andre stedene.
Mvh
Anders Brenna
Medieutvikler
Sitatsjekk.no
Trond Inge
13.01.2010 | 17:11
En liten bønn: Bør ikke sosiale medier (som facebook) få lov til å forbli nettopp sosiale? Jeg er slett ikke interessert i å være kunde, målgruppe eller forbruker når jeg er på facebook. Der vil jeg være sosial og «venn». Det kan jo hende at flere enn meg ville blitt irritert av å få pådyttet det kommersielle når man er på et sosialt medium. Og da vil det fort virke mot sin hensikt. Dette er årsaken til at vi innførte spamfilter og etiske kjøreregler for en-til-mange-henvendelser på e-post, ikke sant? Du må gjerne informere meg om og «selge» de frivillige organisasjonene og arrangementene dine på facebook, men hold de kommersielle produktene og tjenestene til firmaet ditt til f.eks. nettsteder eller «profesjonelle medier».
TEI
13.01.2010 | 17:56
Trond inge:
Her må man jo være litt pragmatisk og innse at facebook aldri kommer til å overleve uten kommersielle interessenter. Det går bare ikke. Og i utgangspunktet har jeg ikke noe problem med at facebook utnyttes kommersielt, av en enkel grunn: facebook har ekstremt strenge retningslinjer for hvordan denne kommersialiseringen skal foregå. I motsetning til vill vesten tilstandene som pågår i reklamebransjen, mtp på bannere og flash og hva annet, der det ofte er interessentene som er retningsgivende, så har facebook lagt seg på en linje der _de_ har full kontroll over det kommersielle innholdet. De gjør også stadige endringer for å nettopp forhindre at facebook blir overfylt av reklame. Av samme grunn vil det, som jeg har nevnt, aldri eksistere reklame på facebooks iphone-app.
Andre eksempler er hvordan «pages» behandles nå, kontra før, der de har tatt grep for å forhindre spam, og hvordan det mer og mer legges til rette for at brukerne må gjøre en aktiv handling for å bli eksponert for det kommersielle innholdet. Og også for de som leker butikk, føler jeg det er mye bedre å drive gode knytninger, slik at kunden oppsøker produktene, i stedet for å spamme de. Pull vs. Push osv.
Anders/Børre:
Når det gjelder informasjon, hvor den bør ligge, om den bør ligge flere steder, er et tveegget sverd. Jeg vil sammenligne det litt med behovet for fleksibilitet i for eksempel publikasjonsløsninger. Alle vil ha et superfleksibelt CMS, som gjør at du kan strukturere innholdet etter fantasiens grenseløshet, noe som medfører en økt kompleksitet. Og denne kompleksiteten har flere bakdeler.
1) Den undergraver behovet for å videreutvikle bra nettsider, siden man som regel ender opp med å «tilpasse» det man har i dag, etter lansering, i stedet for å gjøre forbedringer. Begrensninger kan sette bra rammer her for arbeidsflyt og videreutvikling.
2) Tidsbruken flytter seg fra å jobbe med innhold over til å jobbe med hvordan vi kan utnytte løsningen for å vise innholdet slik vi vil(/får beskjed om).
Så kan man dra sammenligninger til informasjon. Veldig ofte blir man stilt ovenfor problemstillinger der behovet for å vise frem informasjonen fordi vi:
a) MÅ – fordi vi har den, og da må den jo vises
b) fordi det sikkert er _en eller annen_ som kan ha bruk for den
c) fordi det sikkert er nyttig (helt sikkert, kanskje..).
Så stiller man seg spørsmålet: Vil jeg heller jobbe med å kontinuerlig forbedre informasjonen jeg har, enn å jobbe med å holde styr på all informasjonen jeg har. For det største problemet med mye informasjon er evnen til å holde styr på det, en manglende evnen til å sortere det riktig og problemer med å gi slipp på informasjonen. For ikke å snakke om at overfloden av informasjonen gjør det vanskeligere for kunden å finne frem. Da altså, ja, hvis den ikke er sortert riktig.
Jeg føler ofte at folk som jobber med web, og de rundt de, får behovet for å ha alt mulig av informasjon på nettsidene sine nettopp fordi det er nettet, og burde romme alt av informasjon. Og ja, kanskje, hvis det blir sortert riktig. Det finnes ingen fasit her. Jeg liker å tenke på et nettsted som en fysisk butikk. La oss si Rema 1000. På Rema 1000 har de tusenvis av varer, og disse varene har masse informasjon tilknyttet seg, men det er kun den vesentlige informasjonen. La oss si at et produkt fases ut, og blir fjernet fra butikken. Forventer man da at det skal stå en stor plakat der produktet stod som proklamerer at dette produktet er ikke lenger i vårt sortiment? Som regel ikke. Men hvis du spør betjeningen får du hjelp. Og vips, så er informasjonen delt. Har du et spørsmål spør du betjeningen, du forventer ikke at svaret skal ligge i «butikken».
La oss nå si at du har et mobilabonnement. Og det mobilabonnementet utgår, og teleselskapet lanserer et nytt abonnement. Hvorfor er det slik at man finner det abonnementet fortsatt på «salgs»-sidene, markert som «utgått»? Burde det ikke heller være sortert under en slags service-enhet? Altså, spør «betjeningen», i dette tilfelle en database som håndterer denne type informasjon.
Tormod Guldvog
15.01.2010 | 19:27
«Det altoppslukende nettstedet er på vei ut»
Dette er en interessant tanke. Men det er også en påstand: at det finnes altoppslukende nettsteder. Hva er det?
Jeg antar at tanken baserer seg på at noen nettsteder er ekstremt omfattende, med masse innhold og sviktende navigasjonsstrukturer, uten hensyn til brukeropplevelser eller verdiskapning.
Situasjonen for mange virksomheter er nettopp at de er komplekse. Det ligger mye historikk og søppel på sidene. Det er ofte en omfattende organisasjon som står bak, gjerne med fragmentert struktur, uklart eierskap og ukjente retningslinjer.
Jeg tror kjerneproblemet er mangel på vilje til endring, og komplett mangel på innsikt i fenomener som brukerorientering, oppgaveløsning og målbarhet. Det blir enklere å opprettholde en arkaisk informasjonsstruktur der hver enkelt innholdsprodusent får ture fram med innhold som like godt kunne vært delt ut som løpesedler på en togstasjon – og de sentrale innholdsressursene ikke har mer myndighet enn at de får «lov» til å redigere det som allerede er publisert.
Det finnes gigantiske nettsteder som gjør en svært bra jobb med informasjonsstrukturen. Det er ikke *størrelsen* på nettstedet som er utfordringen. Det er organisasjonens vilje til å fokusere på reell verdiskapning framfor magefølelse og «comfort zones».
Svaret er sjelden sosiale medier, webstrategi, ikke-kommersielle hensyn, teknologivalg eller å «slette alt» (selv om jeg personlig tror at å slette mye ville ha tvunget mange organisasjoner til å tenke annerledes). Svaret må heller ligge i å våge å bruke mediene til å skape en dialogpreget kommunikasjon som faktisk viser respekt for brukernes ønske om å få løst et problem eller få svar på et spørsmål. De som klarer å løfte dette opp i dagen vil lykkes, stort sett uansett hvilken kanal de gjør det i, så lenge det gjøres på brukernes prinsipper.
Svein Ølnes
20.01.2010 | 22:38
Ser ut som eg kjem litt seint til (kjøkken-)festen, men la gå.
Temaet ditt er interessant, men samtidig er begrepsbruken lite presis. Kva er «det tradisjonelle nettstedet»? Er det ei tradisjonell nettside for ei bedrift (offentleg eller privat), er det ein tematisk portal, ein multi-tematisk portal?
Elles er eg svært einig med Børre. Internett er det store arkivet vårt, la oss berre få betre søkemulegheiter og la oss også ta i bruk semantisk teknologi på delar av informasjonen.
Trackbacks
06.02.2012 | 12:58