Når kommersielle krefter inntar sosiale medier

Dette er en veldig relevant problemstilling. Jeg tror nok det kommer endringer her som på kort sikt vil gjøre det «vanskeligere» å markedsføre seg i sosiale medier – enten gjennom endringer i brukermønster, eller restriksjoner fra f.eks. Facebook, for å bruke dem som et enkelt eksempel. På lang sikt tror jeg dog dette er en god ting. Å ha en facebook-page man dytter informasjon ut i nyhetsfeeden til folk, er egentlig bare en videreføring av det vi alltid har gjort – dytte informasjon ut, dog med den (langt fra ubetydelige) fordelen at man kan følge opp informasjonen med dialog. Jeg tror vi ganske snart når et metningspunkt for hvor mye vi gidder å ha organisasjoner og bedrifter inn i privatsfæren vår – som facebook tross alt er en del av. Selv er jeg svært restriktiv med hva jeg blir tilhenger av, men likevel er det blitt 22 pages etterhvert, som nå står for en betydelig del av alt innhold i feeden min – og jeg merker at det begynner å bli nok, jeg har alt begynt å bli blind for en del av det. At disse endringene kommer vil tvinge oss alle til å tenke nytt i stedet for bare å videreføre det gamle.

Så var den andre siden av bordet da – vi som markedsfører oss. Jeg sitter også på den siden av bordet, og jobber med å få Kreftforeningens budskap ut til flest mulig. Det ble en merkbar nedgang i interactions med vår page da Facebook gjorde om en del ting i høst. Årsaken tror jeg ligger i at mange fikk muligheten til, og valgte, å bare vise status updates i stedet for newsfeed, slik at de unngår all støyen fra kommersielle aktører. På kort sikt ser dette negativt ut – tallene synker. På lang sikt dog – så er de som fortsatt bryr seg med å interagere med oss langt mer engasjerte, og sånn sett mye mer verdt.

Jeg tror nøkkelen ligger i det siste avsnittet ditt, og bruken av ordet «massekommunikasjon». Vi må rett og slett venne oss litt av med å drive med massekommunikasjon i disse arenaene. Vi må dyrke de lojale, engasjerte og naturlige målgruppene – de som virkelig vil ha noe med oss å gjøre, og så må vi la resten få være litt i fred og oppsøke oss når de vil. For de som klarer å balansere tror jeg definitivt det er liv laga – de som ikke klarer det blir ignorert. Som med all annen markedsføring med andre ord;)

Svar

Dette er absolutt en viktig og litt skummel problemstilling. Men mye ligger nok i det siste Beate sier i sitt innlegg her om å dyrke lojale, engasjerte og naturlige målgrupper framfor i å falle i den fella det kan være å bli for kommersielle. Mange organisasjoner gjør det veldig bra i dag og jeg tror de fleste skiller mellom det å følge en organisasjon/sak på twitter/facebook osv og å følge en rent kommersiell aktør sånn som Coca Cola. Ved å fortsette å være seriøse og bringe fram et budsak til de som vil følge oss tror jeg at organisasjoner fortsatt har mye å hente i sosiale medier i fremtiden bare restriksjonene som nevnes ikke blir for mange.

Jeg tror også at organisasjoner kan lage kampanjesites og kampanjer ala det Plan gjorde og at de aller fleste vil synes dette er positivt. Motstandere finnes det til alt. Min erfaring er likevel at motstandernes stemme relatert til flotte kampanjer som dette forsvinner i den positive oppmerksomheten som oppstår. Men jeg synes det er viktig at organisasjoner som lager kampanjer viser tydelig at det er de som står bak, noe annet vil kanskje kunne skade organisasjoners «rykte» generelt i sosiale medier.

Svar

Det siste du sier der henger også, for oss i veldedige organisasjoner, nøye sammen med den nye generasjonen givere. Tidligere har man gjerne valgt en hjertesak og holdt seg til den resten av livet. Den utviklingen er vi på vei bort i fra med den nye generasjonen. Vi donerer penger der og da, over nett, til det som treffer oss i øyeblikket. Så ønsker vi ikke nødvendigvis å ha noe forhold til selve organisasjonen utover det. Jeg tror vi veldedige organisasjoner etterhvert (etterhvert er nøkkelordet – let’s face it, verden er ikke en HELT annen i morgen:) ) må tørre å stole på at vi klarer å vekke engasjement om sakene våre hver gang, og så må vi tørre å slippe donoren løs, og ikke tviholde på dem med utsendelse etter utsendelse etter utsendelse, slik vi har gjort tidligere. Det har vært den beste måten å samle inn penger på før, det kommer nok ikke til å være det i fremtiden. En må dyrke sine lojale «venner», og stole på at de hjelper deg å skape engasjement på nytt når du trenger det, tror jeg.

Det er en kar som heter Bryan Miller (http://twitter.com/millbry) som har gjort mange undersøkelser på dette for Cancer Research UK sammen med britiske justgiving.com. Veldig mye bra stoff om fremtidens donorer her: http://www.slideshare.net/jwaddingham/understanding-the-new-breed-of-digital-donors-2317414

Han oppsummerer problemstillingen du tar opp her veldig treffende i begynnelsen på den presentasjonen: Stop interrupting me while I’m ignoring you.

Svar

Så lenge vi som brukere har mulighet til å si ja/nei til hva vi vil være med på, hvilke sider vi vil være tilhengere av og hvem vi vil følge og få push fra, er ikke kommersielle aktører noe problem på sosiale nettsteder – slik jeg ser det. De kommer alltid på banen på et tidspunkt, som regel med mye støy i kjølvannet. Sosiale nettstedet lignet på den virkelige verden og da hører de kommersielle kreftene med. Noen ganger har de jo også noe innovativt og spennende å komme med og bidrar med noe mange liker. IKEAs kampanje på Facebook i høst, for eksempel.

Jeg jobber i Kulturavdelingen i NRK og jobber blant annet sammen med redaksjoner i P2 om å finne nye gode måter å ha dialog med publikum på. Jeg er glad for at det finnes sider nå, som gjør at vi kan droppe gruppene, som ble veldig masete i innboksrn etterhvert. Siden til Bok i P2 har fått over 1000 tilhengere på noen få uker, forhåpentligvis den sosiale digitale aktiviteten til noe som blir kjekt og givende for både programmet og lytterne. I tråd med det Suongir sier om å tilpasse aktiviteten til mediet man bruker – det handler mye om på være profesjonell aktør, gjør det ikke?

Svar

Jeg tror som Nina sier at så lenge vi kan velge å følge eller ikke følge kommersielle aktører i sosiale nettverk så er ikke dette noe problem, men en naturlig utvikling. Samtidig stiller jeg meg litt tvilende til at vi vil se en profesjonalisering som du antyder, Henriette. Jeg skulle veldig gjerne sett deg få rett, men hvis vi ser på hvordan fremveksten av sosiale medier har artet seg utenlands må jeg si jeg er pessimistisk.

Fordi jeg bodde i London i første halvdel av 2000-tallet og har venner som gjorde tidlig suksess på bloggefronten der har jeg fulgt utviklingen innen sosiale medier siden 2002 og har ett ben plantet den britiske bloggesfæren. Utviklingen der, som i USA, er jo at jo mer mainstream sosiale medier blir, jo flere kvakksalvere strømmer til – dvs. folk med minimal erfaring fra sosiale medier kaller seg eksperter uten egentlig å sette seg inn i fagfeltet og «alle», selv de som ikke kan forskjell på en nettside og en blogg, skal mene noe om det. Jeg synes det er flott at utviklingen mot mainstream gir oss mange gode nye bloggestemmer og fører til at flere bedrifter ser nytteverdien i å være tilstede og utforske denne sfæren, men nylige utspill fra Hans-Mathias Thjømøe, som dere har vært flinke til å gå til rette med her på Kjøkkenfesten, illustrerer jo godt baksiden av denne utviklingen…

Svar

Har reflektert litt over temaet, det resulterte i «Når kommersielle krefter inntar sosiale medier».http://suongir.blogspot.com/2010/03/nar-kommersielle-krefter-inntar-sosiale.html

Svar