Flora kommune har flyttet ordførerbenken fra kjøpesenteret og rådhusparken, og etablert en ny virtuell ordførerbenk. Tromsø kommune begynner med tjenesten GataMi nå å nærme seg Flora kommune når det kommer til elektronisk kommunikasjon med innbyggeren. Denne tjenesten tilrettelegger for at Tromsøs innbyggere skal kunne melde fra om, få oversikt over, og diskutere lokale forbedringer i kommunen, med spesiell vekt på  lokale park- og renovasjonsutfordringer. Med dette fyller tjenesten i stor grad samme funksjon som sitt analoge opphav, samtidig som den tilføyer en rekke interessante elementer.

Statens nye kommunikasjonspolitikk, som ble vedtatt høsten 2009, har som hovedpremiss at staten skal være åpen, tydelig og tilgjengelig i sin kommunikasjon med innbyggeren. Staten skal tilrettelegge for at innbyggeren skal ta aktivt del i råd, og bli involvert i utformingen av politikk og tjenester. I tillegg skal elektronisk kommunikasjon være primærkanal for dialog mellom innbyggeren og de offentlige virksomheter han måtte ha kontakt med.

Tromsø kommune er med GataMi på forskudd av staten forøvrig når det kommer til interaktiv borgerdeltakelse i offentligheten. Tjenesten gir hver og én tromsøværing muligheten til å sende SMS eller MMS med kommentar om for eksempel manglende gatebelysning, hull i veibanen, dårlig snørydding og liknende. Tilsvarende kan også gjøres direkte fra nettsiden ved bruk av et enkelt skjema. Tromsøværingen kan med andre ord oppleve at veien utenfor huset hans er dårlig strødd, ta bilde av det med mobiltelefonen, sende MMS til kommunen, og i tillegg geotagge meldingen. For hans egen del er dette utelukkende positivt. Han trenger ikke lenger å ta kontakt med kommuneadministrasjonen, bli sendt som kasteball mellom de ulike etatene og ansvarsområdene ved rådhuset, vente på 14 dagers behandlingstid, for så å oppdage at det kanskje ikke blir strødd før våren kommer…

Det er også lagt opp til at alle og enhver kan gå inn på nettsiden og se hvilke meldinger som er kommet inn, se på kart hvor i kommunen meldingen gjelder, og hvor langt i behandlingsprosessen de er kommet. Dette innebærer full åpenhet fra Tromsø kommune – på godt og vondt. Meldingene blir kategorisert etter ‘ny’, ‘under behandling’ og ‘ferdig behandlet’. Dette legger uten tvil et visst press på kommunen om å følge med på det tromsøværingen er opptatt av og ønsker utbedret, og respondere på dette – i full offentlighet.

For Tromsø kommune går det ikke lenger an å gjemme seg bak et ugjennomsiktig byråkrati. Nå må kommunen gå i direkte dialog med innbyggeren, og svare på tiltale. Dette må da være en vinn-vinn-situasjon for såvel tromsøværingen som for kommunen?

Hvordan kan så andre offentlige instanser ta i bruk tilsvarende tjenester i sin virksomhet? Hvordan kan kommunen, fylkeskommunen, staten, tilsynet, direktoratet og departementet bidra til økt samhandling med innbyggeren, mer åpenhet rundt hva de jobber med og være mer tilgjengelige i elektroniske kanaler?