Enterprise 2.0 – en modell

Hei Anne og Jørgen,

jeg har jobbet mye med (og jobber mye med) problematikken å få utnyttet organisasjonens informasjon til å skape bedre og raskere beslutninger, samt å skape innovasjon og vekst. Selv om mange ikke ser det, er dette kjerneaktivitet i Forsvaret også, men vi har andre mål enn profitt så klart.I den senere tid har det handlet mye om ‘empowered’ people on all deceisions levels.

Da jeg så modellen deres, slår det meg hvor mye det ligner, jeg liker collaboration biten deres, den er ikke eksplisitt i vår modell, men implisitt kan mennesker med tilgang til informasjon og ressurser, samarbeide for å skape belsutninger og innovasjon. Nirvana er en selvsynkroniserende organisasjon. Sender dere vår modell, og jeg syntes hvertfall det er interessant å tenke på hvordan disse kunne ha utfylt hverandre.

http://mkamphaug.blogg.no/1265288300_informasjonsstyringsp.html

Svar

Når det gjelder ‘Share’ biten dere diskuterer har vi jobbet tett med sosial antropologer for å identifisere ett sett med insentiv og i noen tilfeller sanksjoner, som kan være med å fremme dette. Endre Sjøvold (http://www.endresjovold.no/) har skrevet doktorgrad om dette ved NTNU (j benyttet den i min hovedoppgave også) og har laget en spgr (http://www.spgr.no/SPGR_metode/index.php?hovedside=esntnu&hovedsprak=no) modell og verktøy hvor man går inn i en bedrift å måler det kulturelle klimaet for innovasjon og deling. Viktige parametre er sjefens lederstil, kontroll, omsorg, opposisjon, avhengighet etc. Man kan så lage en norm for bedrifter som har et godt klima, og etter analyse av egen org, jobbe med forbedring av nødvendige parametre. http://www.spgr.no/Nedlasting/SPGR_perspektiver.pdf

I forsvaret har vi i tilegg laget en policy for informasjonsdeling, som ikke er ment som et regelverk å tre ned over hodene på de ansatte, men som er utgangspunkt for trening og kuturell endring for ulike roller. Brukerene og beslutnikstakerne er en viktig gruppe, utviklere av informasjonssystemer en annen. I utvikling av systemer må man sette informasjonen i sentrum ved å la seg veilede av policy punktene.

1. Informasjonsstyring er et lederansvar
Informasjon må betraktes og håndteres som en viktig ressurs som det er arbeidskrevende å generere. Derfor må informasjonsbehovet prioriteres og legitimeres. Ledere har ansvar for klart og tydelig å uttrykke målsetning med organisasjonens virksomhet som igjen legitimerer informasjonsbehovet. Dette gjøres ved å formulere intensjon og andre retningsgivende element som for eksempel CCIR (sjefens/commanders critical information requirements). Informasjonsstyring er å anse som en operativ kapasitet og som en kritisk muliggjører for effektiv militær planlegging og operasjoner.
‟Mangel på en klar CCIR bygget rundt sjefens intensjon, medfører et for vagt og vidt fokus, hvilket medfører at kritiske individer, elementer, grupper og organisasjoner jobber i forskjellig retning. Vi tolker oppgaver på forskjellige måter og man pålegger seg selv og organisasjonen merarbeid. Mange i organisasjonen får derav et kunstig informasjonsbehov‟.

2. Informasjonen er en felleseid virksomhetsressurs som forvaltes og kvalitetssikres
Praktisk eierskap og vedlikehold betyr at effektiv informasjonsstyring oppnåes når informasjonen eies og forvaltes på en strukturert måte. Organisasjonen må til enhver tid gjøre informasjonen lett tilgjengelig og med god kvalitet. Organisasjonens medarbeidere bidrar aktivt til denne funksjonen innenfor gitte rammer. Forvaltning av informasjon må sees på på samme måte, som den forsvarlige forvaltning Forsvaret også har rundt andre typer kapital som materiell, personell og penger.‟Håndtering av ulik type kapital er avhengig av god kvalitetssikring gjennom hele livsløpet. Information Quality Management (IQM) (Det Norske Veritas) er eksempel på et viktig område som setter nødvendige kvalitetskrav for at Forsvaret skal kunne oppnå nødvendig tillitt til informasjonen den benytter‟.

3. Informasjonsdelingsansvar
En endring av holdning er nødvendig og vil flytte fokus vekk fra å skjerme informasjonen til å dele den. Prinsipielt skal informasjonen deles, der hvor det er mulig. Informasjon betraktes som en fellesressurs. Den enkelte opplever en plikt til å publisere informasjonen, også på et uferdig stadium. Organisasjonen belønner informasjonsdeling, som bidrar til synergier for å realisere en målsetning. [Nevn sikkerhet oppi dette]
‟Vilje og evne til å dele er knyttet til en rekke ulike faktorer. Lederen bør råde over ulike insentiv og sanksjonmekanismer for å fremme deling. Systemet må i tillegg støtte den som deler informasjonen med mekanismer som gir tillitt i form av feks. versjonsmerking (merke produkter som er delt tidlig som uferdig) og delvis informasjonsforvrenging (feks. små forsinkelser av egen posisjon rapportert oppover for å unngå å bli kompromitert av fienden)‟.

4. Informasjonstilgang på tvers av systemer og sikkerhetsdomener
All informasjon skal kunne oppdages og være gripbar i en tilsynelatende fri informasjonsflyt uten grenser, kun styrt av brukerens identitet, rolle og autorisasjon. Informasjonstilgang ivaretaes på tvers av separerte systemer, med ulik gradering gjennom tekniske løsninger som for eksempel singel sign on, datapumper og diodeløsninger, men også gjennom prosesser og organisering som fremmer tillitt.
‟Forsvaret skal kunne tilrettelegge for informasjonssikkerhet selv om atskilte systemer med ulike graderingsnivå er sammenkoblet, og da sammenkoblet samtidig. Man skal ideelt få tilgang til informasjonen etter behov. Dersom man er autorisert skal det da ikke være fysiske sikkerhetshinder. Informasjonssikkerhetsmekanismer/pumper må ikke stå i veien for en enkel distribusjon mellom systemer. Brukeren skal ideelt sett ikke trenge å tenke på å flytte informasjonen manuelt. Tilgang gis på tvers av separate systemer. Rettigheter gies med hensyn til flere nivåer som identitet, rolle og community of interest. Det settes imidlertid høye krav til dem som administrerer rettigheter. Rollene må være fleksible, for eksempel bør all relevant mission critical og mission essential informasjon være tilgjengelige for brukerne med behov. Visjonen er en felles semantisk og tjenesteorientert dataflate hvor all informasjon i organisasjonen i utgangspunktet er gripbar‟.

5. Standardisering
Standardisering av informasjonsstyring på prosesser, organisasjon, teknologi og informasjon gjennom hele Forsvaret og i samsvar med NATO sikrer gjenfinning av informasjonen og raskere informasjonstilgang. Dette betyr felles standardiserte fil og utvekslingsformater, metadata og presentasjonsmåter, samt gjenkjennbare rutiner, funksjoner og tjenester som sikrer hurtig informasjonstilgang og gir tillitt.
‟Forsvaret vil etablere en semantisk og tjenesteorientert INI gjennom et godt standardiseringsregime hvor beslutningstakerne gis standardiserte måter for lettvint å knytte sammen basis informasjon til ny og mer meningsbærende informasjon tilpasset beslutningstakers behov. Portaler og informasjonselement må presenteres enhetlig og gjennomgående i Forsvaret. Dette forenkler hverdagen for den enkelte medarbeider,
sikrer gjenkjennbarhet og raskere informasjonstilgang

Svar

Morten og Jørgen,
Dette reflekterer mye interessant og verdifullt arbeid som jeg tror kan være veldig nyttig for bedrifter som ønsker å skape en bedre arbeidsplass for kunnskapsarbeideren. Dette med å måle en bedrifts/organisasjons beredthet til å innføre type E2.0 samhandling, med korrektive verktøy, veldig nyttig og nødvendig. Jeg hadde jo noen tanker /drømmerier om dette med mer ideelle verktøy/miljø for kunnskapsarbeideren her: http://wp.me/PJ7ba-R).
Men det jeg også tenkte på – SM tools tenderer til person-sentrisk (følge den og den), KM tools tenderer til innhold/dokument-sentrisk (hele artikler, etc.). Men er det ikke slik at vi lever i en verden av «Information Items», der det kvitres litt her og der, små snutter herfra og derfra som danner det innholdet vi trenger akkuratt nå. Se på denne vinklingen som ser verden fra den personifiserte «Information Item» verdenen («The life of an Information Item»: http://bit.ly/4nwB65) – som i seg selv er en liten Information Item bit som kan brukes/utvides, etc.), som også gjør et oppgjør med den dårlige behandlingen stakkaren har fått til nå. Men disse folka som Vannevar Bush («As We May Think» (1945)), Doug Engelbart (1968) vision of augmenting a team’s collective IQ og selvfølgelig Tim Berners-Lee tenkte jo sånn fra begynnelsen de (http://bit.ly/ay6PJt). Det var det Internet og Hypertext system egentlig var laget for – samhandling, interaktivitet og håndtere Informasjons-enheter. Microsoft Office og tidlig Web 1.0 statisk/read-only/publiserende html sider har forvirret oss helt til nå. La oss komme tilbake til gode Information Item handling systemer, som gjør utvikling/samling av relevant informasjon enkelt og morsomt som dere nevner i artikkelen over, Jørgen: «verktøyene må støtte brukerne i alle fasene av syklusen».

Svar

Dette var en interessant modell for Intranett i kunnskapsorganisasjoner. Har dere gjort noen tanker på hvordan man kan måle effektiviteten av et Intranett basert på modellen?

Det som umiddelbart slo meg var at hvis man ser på sharing som et konverteringspunkt og stegene i forkant som en trakt så kan man gjøre undersøkelser som viser på hvilket steg i trakten hvor dine ansatte ikke kommer videre. På den måten kan man måle effektiviteten til Intranettet i å dele kunnskap og målrettet forbedre Intranettet i forhold til de fasene som blir svakest støttet. For å illustrere dette lagde jeg en trakt på http://revang.name/Downloads/collaboration_cycle_funnel.png

Som man ser av trakten vil det være frafall av brukere på hvert steg. Man finner ikke personen, man får ikke kontakt, samhandlingen feiler eller man velger å ikke dele det man finner ut. Hvordan man skal måle suksess på de forskjellige stegene i syklusen/trakten blir jo en diskusjon for seg selv – og om det i det hele tatt går.

Svar

Hvor har det forresten fått tak i den flotte rekka av delingsbokmerker? Lekker sak!

Svar

Rolf,

har lest de artiklene du referer til med stor interesse og har allerede benyttet flere av ‘information item requirement’ene’ i prosjektet jeg jobber med. Her er det bare å jobbe hardt for å bringe web3.0 og E2.0 inn i utgangspunktet litt gammeldagse organisasjon, så fort som mulig.

Svar