Tilgjengelige nettsteder – til besvær eller glede?

Fra juli 2011 skal alle nye nettsteder være tilgjengelig for mennesker med funksjonsnedsettelser. Det stiller krav til alle som jobber med utvikling av nettsteder. Men det er ofte et tungt arbeid. Hvordan motiverer vi de involverte til å jobbe med tilgjengelighet?

”Tilgjengelighet er dyrt og vanskelig, det legger en demper på kreativiteten og nettstedet blir lite spennende og stygt”.

Dette er holdninger man kan møte når man diskuterer hvorvidt man skal lage et nettsted tilgjengelig eller ikke, og som kan bidra til at alle gode intensjoner svinner hen.

Men: Diskrimineringslovens § 11 slår fast at fra juli 2011 skal alle nye nettsteder være tilgjengelig for mennesker med funksjonsnedsettelser – enten de er blinde, svaksynte, døve, har bevegelseshemming eller problemer med læring og hukommelse.

I løpet av sommeren blir det klart hvor tilgjengelige norske nettsteder skal være for at man holder seg innenfor loven. Dette vil stille krav til oss som har vårt daglige arbeid med å lage nettsteder – og ikke minst til kundene våre.

Det siste året har jeg brukt en del tid på å diskutere hvordan vi på best mulig måte kan bake inn tilgjengelighetsperspektivet i alle prosjekter vi i Halogen jobber med.

Pisk og gulrøtter

Det er vesentlig at arbeidet med tilgjengelige nettsteder oppleves som motiverende. Personlig er jeg veldig positiv til lovgivning på dette feltet, siden det er et kraftig signal om at Norge skal være et inkluderende samfunn – også på nett. Men – en lov kan av mange først og fremst oppleves som en pisk, og pisking er lite motiverende.

Så hvilke gulrøtter kan man tilby? For våre kunder kan det være at arbeidet de gjør med å få nettstedene sine tilgjengelig bringer heder og ære og godt omdømme. I enkelte tilfeller kunne man også kanskje søke om å få en form for tilgjengelighetsstøtte – i form av tilgang på kunnskap eller penger?

Her har etter min mening lovgiverne et ansvar– men også kundene selv og fagmiljøene kan bidra aktivt med forslag og innspill og kanskje selv ta initiativer.

Hva motiverer fagmiljøene?

God tilgjengelighet krever flere ting av fagmiljøene. Man må sette seg inn i feltet og forstå hva som påvirker hvor tilgjengelig et nettsted blir. Min foreløpige oppsummering er:

  • God organisering av prosjekter og forvaltningsorganisasjon – hvor noen eier og prioriterer kravene til tilgjengelighet og sikrer at de blir implementert og forvaltet
  • Riktig teknologi og god koding – drivende gode teknologer er en forutsetning
  • Riktig design – dette innebærer at man kjenner godt til brukernes forutsetninger, og at man lager en god struktur, interaksjon og grafisk design.
  • Riktig innhold og funksjonalitet– at man sørger for at det viktigste innholdet er i en slik form at alle har tilgang. Dette kan innebære at man må tilrettelegge flere versjoner at innholdet – for eksempel lettleste versjoner.

Å forstå alle sider ved tilgjengelighet kan være en utfordring. Dette kan både virke motiverende og demotiverende – litt avhengig av hvilket utgangspunkt man har. Opplæring er viktig, det samme er en mulighet for å dele erfaringer og se på gode eksempler.

I tillegg krever tilgjengelighet at man er kreativ innenfor noen rammer. Enkelte krav skal oppfylles. Dette kan oppleves både som en begrensning og en befrielse. Noen ganger er det morsomt å jobbe innenfor rammer, andre ganger skulle man ønske at man kunne være helt ”fri”.

Så spørsmålet mitt er – hvordan motiverer man best mulig for å jobbe med tilgjengelighet?

PS: 18 februar holder jeg et frokostseminar om tilgjengelighet.

Dette innlegget ble publisert i Brukeropplevelse og merket , . Bokmerk permalink. Skriv en kommentar eller legg igjen en trackback: Trackback-URL.

2 kommentarer

  1. Publisert 11.02.2010 kl. 11:04 | Permalink

    Motivasjon som har fungert bra for meg, er rett og slett at det går sport i å gjøre ting *riktig*. Jeg vil jo gjerne skrive skikkelig HTML som gjør en side lesbar for en blind person. Men jeg vil også vise andre webfolk at jeg vet hva jeg holder på med.

  2. Bente Skipenes Meen
    Publisert 12.02.2010 kl. 23:34 | Permalink

    Jeg tror at det finnes mange som deg, Elisabeth, som jobber profesjonelt, kan håndtverket, og som vil gjøre ting ordentlig. Tilgjengelighet blir en selvfølgelighet, og det er ikke sikkert at de skjønner spørsmålet mitt i det hele tatt.

    Det er også fint alltid fint med kred fra andre i bransjen.

    Selv motiveres jeg av saken i seg selv, og har vel en slags idealistisk tilnærming til det hele. I tillegg er det å jobbe med tilgjengelighet i tankene når man utarbeider informasjonsarkitektur og interaksjonsdesign er noe som bygger opp under brukervennlighet for alle brukere også såkalte “normalfungerende”, og sikrer kvalitet.

    Men jeg tror at tilgjengelighet av mange først og fremst oppfattes som en “teknisk” greie, som man ikke trenger å tenke så nøye på om man ikke er utvikler.

    Dessuten har man sjekklister, og man tenker kanskje at dersom “noen” følger disse etter punkt og prikke er tilgjengeligheten sikret.

    Teknologien er naturligvis en forutsetning. Og sjekklister er et godt hjelpemiddel. Men jeg mener at det gjøres så mange valg hele tiden når man utvikler nettløsninger, og etterpå i forvaltningen som påvirker tilgjengeligheten.

    Webredaktøren og andre som publiserer er etter min mening nøkkelpersoner – fordi de også må vite nok om tilgjengelighet for å ivareta den. For eksempel bruke publiseringsmalene riktig med overskriftsnivåer, legge inn riktige beskrivelser av bilder eller vite at man bør legge tekst på videoer slik at døve kan få utbytte av dem.

    Det er små vurderinger av innholdet som hele tiden må gjøres i det daglige arbeidet for å sikre tilgjengeligheten. Jeg vet det finnes mange flinke webredaktører som tar dette svært seriøst, det er ikke det. Men med dårlig støtte i systemene vil det fort kunne gå skeis, særlig for uerfarne publiserere.

    Dette krever jo også noe av de som gir ressurser – er man for eksempel villig til å betale for å lage gode publiseringsmaler som hjelper den som publiserer å gjøre dette riktig med en gang? Kommer man på, eller er man villig til å lage et business case på tilgjengelighet?

    Jeg vet godt at det har vært forsøkt med gulrøtter – myke sanksjoner – i lengre tid, særlig i det offentlige med kvalitetskriterier for nettsteder og utdeling av stjerner – og at det har vist seg at dette ikke er nok. Men er alle gulrøtter prøvd?

    Er det mulig å gjøre tilgjengelighet til noe spennende og motiverende for flere enn de som allerede er overbeviste, eller er dette et område som alltid vil lide av manglende appell hos de fleste?

    Eller er spørmålene irrelevante og uinteressante, fordi teknologien etter hver vil løse alle problemer?

Én trackback

  1. [...] enn 2 måneder siden Bente Skipenes Meen skrev et bra og informativt innlegg på kjokkenfesten.no, Tilgjengelige nettsteder – til besvær eller glede? . Da var det bare 2 stykker som kommenterte innlegget. Hvorfor var det ikke like mange som leste og [...]

Skriv en kommentar

Din epostadresse vil aldri bli publisert eller gitt videre. Obligatoriske felter er merket med *

*
*

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

Subscribe without commenting