Twitter har vokst seg stort og for mange av oss er det en helt essensiell del av både jobb og fritid. Likevel er det noen ting som jeg finner ganske så irriterende.
5. God morgen!
Jeg setter pris på at folk hilser når de møter meg. Jeg gjør det samme med dem. Men på Twitter blir det irrelevant og unødvendig. Så med mindre du er Truman Burbank fra The Truman Show: slutt å kringkaste morgenhilsenen din.
(Jeg er ikke morgengretten. Neiiiiiida…..)
4. #meningsløsehashtags
Emneord, eller hashtags som de også kalles, bør forbeholdes ting som er verdt å dele. #atjegsynesatdeterkaldtidag er ikke deleverdig. Det som gjør dette så irriterende er at noen ganger ser emneordene relevante og spennende ut. Og så klikker jeg på dem i håp om å få opp et eller annet spennende tema, informasjon fra et seminar eller en eller annen folkelig aksjon.
Det tar tid å bruke Twitter og emneord uten mening skaper en illusjon av noe å samles om. Og så er det ikke der.
3. Meningsløse bilder
En annen irriterende ting er meningsløse bilder. Hvorfor jeg trenger å se bilder av kaffekopper og neddsnødde biler skjønner jeg ikke. Det er jo faktisk ikke mulig å vite at det er et kjedelig bilde utifra URL’en jeg klikker på. Det er skikkelig nedtur å sitte på iPhonen og vente på et bilde fra det kjempekule seminaret noen er på, bare for å se et bilde av ei halvspist brødskive med gulost og paprika.
2. Hvem møter hvem, når og hvor
Den nest mest irriterende tingen er de som forteller deg hvem de skal møte og så takker hverandre for møtet etterpå. Har dere ikke takka hverandre når dere skiltes? Hvorfor trenger jeg å vite dette? Er det bare for å fortelle meg at du er spennende og skal møte andre spennende mennesker?
Jeg innrømmer likevel at det kan ha en viss profesjonell interesse å vite hvem som møter hvem, men for at det skal gi noen mening må jeg tegne opp et gedigent relasjonskart over folk i nettverket mitt.
Men det litt tilfredstillende når noen jeg har møtt skryter av det i offentlighet etterpå.
1. «Jeg er på Gardermoen flyplass – klikk på lenka og jeg viser deg nøyaktig hvor det er på et kart»
Den aller, aller mest irriterende tingen på Twitter i Norge i dag er folk som på død og liv skal fortelle deg hvor de er til en hver tid. Jeg er ikke i nærheten og hvis du ville møte meg hadde jeg satt pris på om du sendte meg en SMS, ringte meg, sendte en DM eller brukte en eller annen form for kommunikasjon som foregår uten tilskuere.
Og nok en gang er tidsaspektet viktig. Det tar tid å lese meldingen og tid å klikke på lenka. Og det gjør det ikke bedre at jeg har absolutt ingen interesse av informasjonen.
Twitter er viktig
Twitter har etter hvert blitt veldig viktig for meg. Dere som jeg følger er en kilde til personlig og profesjonell inspirasjon, underholdning, dialog og givende pludder. Og jeg er svært takknemlig for det.
Men jeg innrømmer at jeg ikke er et fullblods sos-med-hode og at disse tingene irriterer meg illustrerer nok det. Noen synes kanskje at disse tingene er gøy og givende, men for meg blir det støy. Og det er jo egentlig litt skuffende at folk som har så mye glupt å komme gjør seg selv mindre relevante ved å fylle opp strømmen sin med 80% meningsløshet. Ja, jeg kan trykke på unfollow, men da går jeg glipp av 20% med verdifull innsikt.
Jeg har selv problemer med å sende ut lenker til innlegg, følge opp diskusjoner og rett og slett «dele». Det prøver jeg å bli flinkere til, men jeg er livredd for å gjøre noe som jeg selv ville oppfattet som irrelevant, selv om jeg garantert har gjort det mange ganger allerede.
Senere skal jeg skrive de topp 5 mest givende tingene på Twitter.
Hva synes du er irriterende på Twitter?
I går skrev VG.no en artikkel om at veldig mange av meldingene på Twitter blir ignorert. Kanskje er det fordi de er så irriterende? ( 18.10.2010)



27 kommentarer
Beate Sørum
12.02.2010 | 12:36
Her er det både ting jeg er enig i, og ting jeg er uenig i:)
Det er ganske interessant at du beskriver alt annet enn faglige oppdateringer som støy – det er jo det DU (og jeg) vil lese på twitter. Det er ikke dermed gitt at det samme gjelder for alle andre. Ingen kan si at twitter er forbeholdt det ene eller det andre temaet, og det som er støy for deg kan være mening for andre. Samtidig synes jeg at mange av de isolert sett meningsløse tweetsene er det som gir personlighet til tvitreren, det er det som gjør at jeg synes vedkommende er verdt å høre på og som gjør at jeg klikker på lenkene når vedkommende legger ut noe faglig.
Din topp-plasserte; automatiske updates om hvor du befinner deg, er jeg vanvittig enig i – det er utrolig irrelevant og ikke en god måte å bruke geotagging på. Hvis noen twitrer OM en restaurant er det interessant med en geolenke, men det at man bare ER der er ikke interessant i seg selv. Det blir som å si «jeg baker». Sleng med en lenke til oppskriften så er det straks bedre:)
Når det gjelder bruken av hashtags synes jeg faktisk det er noe av det mest givende med twitter. Hastags er ikke lenger bare søkbare emneord for meg, det er blir en måte å beskrive tweeten – du kan tillegge mye underforstått mening med kreativ hashtag-bruk. En hypotetisk tweet «Har levert søksmål mot gårdeier» får mye mer mening hvis man legger til hashtagsene #IsPåFortau og #Lårhalsbrudd. Jeg liker hashtags:)
Forøvrig synes jeg Tony H., CEO i Zappos har en utrolig god beskrivelse av hvordan Twitter påvirker hverdagen hans: http://bit.ly/twitterbetter. Jeg liker spesielt punkt 2 om hvordan en i utgangspunktet kjip situasjon blir morsom når du kan dele den med andre via twitter. Da en gammel mann på trikken tolket min vide kåpe dithen at jeg var gravid og dermed reiste seg for meg (!), kunne jeg enten bli sur, eller dele det på twitter og le av det;) http://twitter.com/BeateSorum/status/8592366740
Cecilie Staude
12.02.2010 | 12:47
Hei – og fint og høyst relevant innlegg. For å være ærlig kom du meg i forkjøpet – hadde store planer om å skrive noe tilsvarende på min relativt nye blogg som leses i stor skala blant studentene på BI. Dine innspill skal jeg videreformidle til dem, og skriver kanskje noe om disse tingene selv også etterhvert. Jeg kom forøvrig over en artikkel fra NRK Holdaland i går, http://bit.ly/avnl49,. Ikke alt som er like spennende men jeg synes et viktig poeng fra forskeren som uttaler seg er at bedrifter som skaffer seg tilhengere gjennom sosiale mediene også har et ansvar: nettopp å ikke pepre folk med usakelig og konstant informasjon, noe vi helt klart ser en tendens til hos mange. Slik jeg ser det er bruk av sosiale medier et eget fag som krever både helhetsforståelse og prosessforståelse og ikke minst helt konkrete ferdigheter. Det handler i først omgang om å forstå hvordan samtaler på internett kan påvirke din virksomhet og hva som skal gjøres for å håndtere disse lønnsomt og forsvarlig. I så måte blir jo dette med å ha en klar strategi relevant, og ikke minst skille mellom jobb og privatliv. Selv skriver og deler jeg kun informasjon knyttet til temaer som er viktige og relevante i jobben min. Mener flere burde gjort det samme.
God helg!
Jon Gunnar Wold
12.02.2010 | 13:33
Jeg synes det mest irriterende er twitterpolitiet som dukker opp og skriver bloggposter om alle ting man kan, bør og definitivt IKKE må finne på å gjøre på Twitter. De er enda mer irriterende enn de som «ønsker tilbakemeldinger slik at de kan bli bedre». Twittersnobber.
Paal Harald
12.02.2010 | 13:36
Mangler en ting på listen synes jeg:
Folk som på død og liv skal fortelle hvor mange tweets de har skrevet. «Dette er min tweet nummer 1000, tenk på det!»
Henriette Hedløv
12.02.2010 | 13:37
Arg.. jeg klarer ikke å dy meg. Må kommentere.
Jørgen, jeg skjønner at du irriterer deg. Det har jeg nesten sluttet med, men i den store sammenhenger er ikke det så viktig. Alle på Twitter og andre sosiale medier har ulike preferanser og bruker dem av ulike årsaker.
Jeg bruker Twitter primært i jobbsammenheng, og er derfor relativt målrettet i hva jeg ser etter (fagkunnskap, inspirasjon, noen jeg kan hjelpe etc. men også morsomme folk som gir av seg selv på helt andre områder), og har etterhvert sluttet å irritere meg over 8 av 10 meldinger jeg kommer over
Jeg har akseptert at det er slik.
Av hensyn til Halogen, mine kollegaer, de som følger meg og ikke minst meg selv, er jeg bevisst på hva jeg skriver om og «utleverer». Det er kanskje kjedelig i twittersammenheng men alle må finne sin personlige form, og sette sine egne grenser for hvor personlig eller privat man ønsker å være.
Hvordan vi opptrer på Twitter sier mye om oss og arbeidsgiveren vår (om vi også er der i jobbsammenheng). Man skal jo være personlig i sosiale medier, og å dele enkelte hendelser/bilder og annet fra privatlivet er helt greit.
Noen ganger kan det likevel være klokt å tenke på hvilke signaleffekter det gir.
God helg!
Ludvik
12.02.2010 | 14:12
Hei Jørgen!
Jepp twitter er teit!
(men gøy likevel)
Jeg har forøvrig kost meg litt med buzz i går og i dag, og jeg anbefaler alle å ta en kikk på dette så snart som mulig, buzz har ikke vært hypet (som Wave), men jeg tror buzz har mye større potensiale. Funskjonalitetsmessig parkerer buzz twitter fullstendig, men buzz ser ikke ut, og har en del igjen på brukervennlighet.
Så ta en titt i gmail innboksen etter buzz-ikon på venstre side!
Ludvik
Eivind Lund
12.02.2010 | 14:14
1. Det er sjelden lurt å blogge i affekt.
2. Folk som lever av blant annet å gi råd om sosiale medier, må forstå forskjellen på sosiale medier og en fagkonferanse.
3. Det finnes allerede en kanal for streng linkutveksling. Den heter delicious.
4. De fleste synes fest er morsommere uten politi. Unntatt politiet, altså.
Joakim Larsen
12.02.2010 | 14:23
Jeg elsker deg!
Aslak Gausen
12.02.2010 | 14:38
Jeg slenger meg på samtalen – dette er spennende!
Jeg er på mange punkter enig med deg, Jørgen. Meldinger som kun dreier seg om akkurat hvor man er, akkurat hva man gjør, hvem man har møtt osv. er i det lange løp ikke nødvendigvis de mest interessante. Det hender seg likevel at også slike meldinger «treffer» meg. De treffer meg fordi hvor de er, det de gjør eller hvem de møter også har en viss interesse eller relevans for min egen del. Men, dette forder som Beate bemerker, at man gjerne slenger på noe mer i tweeten, noe mer enn bare en statisk geotagging.
Jeg mener at det ikke kan forventes at «alle» bruker Twitter med samme hensikt. Bruken av verktøyet er avhengig av hvilke rolle man har som bruker. For min egen del, som student, representerer ikke jeg andre enn meg selv. Jeg kan derfor tillate meg å være både privat, personlig og profesjonell, avhengig av hva jeg har på hjertet, hva jeg ønsker å dele med dere, og hva jeg ønsker å få tilbakemeldinger på. Jeg er imidlertid oppmerksom på at Twitter ikke er en privat kanal, og at det å være privat på Twitter uten tvil er underordnet det å være personlig og profesjonell.
For tvitrere som representerer en arbeidsgiver, selv om de i biografien har en disclaimer som presiserer at deres ytringer er deres egne og ikke arbeidsgivers, vil likevel bruken av Twitter, etter min mening, til en viss grad bli knyttet til arbeidsgiveren. Jeg støtter Henriette i at man derfor har et visst ansvar, og at dette krever en viss profesjonell opptreden – Twitter er tross alt en offentlig arena.
Ønsker man å skille på å være privatperson og representant for en bedrift, bør man heller opprette to profiler. Dette vil jo også gjøre samtalen på Twitter mer interessant for flere – de som ønsker å følge privatpersonen Ola eller Kari kan gjøre det, uten å høre på alt det kjedelige snakket om jobb. Og vice versa…
Thomas
12.02.2010 | 14:55
Hehe, ikke overraskende at en slik artikkel kom fra deg Jørgen
Som mange nevner over her så blir det litt feil å skrive «slik skal alle gjøre det på twitter», da alle får forskjellige ting ut av twitter. Det er DET som gjør det genialt – du skreddersyr din strøm av tweets.
Når det gjelder punktene ser jeg noen av poengene dine, men mange jeg ikke er enig i.
For meg er det viktig å være litt personlig på twitter også. Så jeg tvitrer gjerne god morgen, forteller om hva jeg opplever iløpet av dagen og gjerne deler et bilde i ny og ne. Alle disse tingene er for meg viktig for å dele av meg selv, og jeg får gode tilbakemeldinger på at mange liker når jeg gjør det.
Når jeg tenker meg om så er det kun meningsløse hashtags som jeg er ganske så enig i.
I verste fall kan man jo bare la vær og følge de som «plager» deg på twitter
Hans Petter
12.02.2010 | 15:00
Diskusjonen rundt hva som er irriterende og ikke på mikrobloggingstjenester som Twitter – og andre såkalte sosiale medier for den saks skyld – er når alt kommer til alt, kun snakk om personlig smak og egne preferanser. Twitter er jo en salig miks av faglig nytte, nye og gamle bekjentskaper, moro, underholdning og meningsløst vas. Det jeg synes er meningsløst vas, synes kanskje du er morsomt eller nyttig. Og slik går no dagan. Og derfor liker vi Twitter:)
Det går med andre ord ikke an å si noe generelt om dette temaet (heller). Personlig er jeg forsåvidt enig med dine punkter 1, 2, 3 og 5, men punkt 4 representerer definitivt en del av moroa på Twitter. Hvis du f.eks. skriver tweeten «skrev en sarkastisk e-post om xx, sendte den til alle på huset i stedet for bare til yy. #jørgenfail», så er det morsom twitternerdehumor – ikke en måte å ødelegge det «egentlige» målet med hashtags.
@hanspfo
Nikki Schei
12.02.2010 | 15:29
Jørgen, bra at du skriver det du gjør, men jeg er dypt uenig. Twitter har etterhvert blitt en eneste stor, morsom,spennende,irriterende, avhengig, kaotisk, levende røre av mengder med kunnskap fra masse folk som inimellom uttrykker seg både rart og uintelligent. Altså, slik vi mennesker er! Derfor synes jeg at du henger deg opp i detaljer på en/et verktøy/kanal, når det er og kan være så mye mer. God helg!
VamPus
12.02.2010 | 15:37
Er det bare meg som bruker avfølg-knappen aktivt? Folk som stort sett ikke gjør annet enn å fortelle hvor de er og hvem de er møtt, eller at de drikker kaffe og det er godt, avfølger jeg. Skulle de komme med noe interessant antar jeg at andre, mer tålmodige sjeler, plukker det opp og deler videre.
aslaugok
12.02.2010 | 16:06
Alltid interessant å lese slike hva-som-bra/ikke-bra-med-twitter-lister. Men interessant betyr ikke nødvendigivs at det gir noen innsikt i hva som hverken bra / ikke bra med Twitter.
For som mange nevner ovenfor. Er dette i stor grad basert på personlige smak og forventninger til hva twitter er / skal / burde være. Både for en selv som tvitrer og for alle andre. Og det fine er jo. At twitter er Alt. Både informasjonskanal. Nyheter. Pludring. Annonsør. Humor. Musikk. Filter. Samtale. Meingsbærende og Meningsløst.
Og hvor gudsjammerlig kjedelig hadde ikke twitter vært om alt der skulle ha en mening? Et innhold. Noe pre-definert berikende. Samtidig som det finnes forbausende mye mening i det helt meningsløse.
Så tror jammen ikke jeg er enig et eneste av de ovenstående punktene. I hvert fall ikke hver dag. For hva som irriterer, er jo når alt kommer til alt gjerne like varierende som tvitterstrømmen.
Jørgen Helland
12.02.2010 | 16:27
Ja, dette var tydeligvis noe som fikk fredagspraten i gang:)
Twitter er det man gjør det til selv. Og selv om innlegget kanskje kan leses slik er det naturligvis ikke slik at jeg går rundt å irriterer meg hele dagen. Innlegget er på ingen måter et forsøk på å få folk til oppføre seg annerledes enn det de allerede gjør. Jeg ville bare belyse noen ting jeg synes det er verdt å tenke over.
Jeg deler ditt syn, Nikki, om at Twitter er «en eneste stor, morsom,spennende,irriterende, avhengig, kaotisk, levende røre av mengder med kunnskap fra masse folk som inimellom uttrykker seg både rart og uintelligent. Altså, slik vi mennesker er!» Godt sagt!
@Beate
Hashtags som belyser hva tweeten handler om og setter det i kontekst er veldig bra. Men jeg føler at det mange ganger det glir ut i det fullstendig meningsløse. Men, som diskusjonen her viser: alle har ulike måter å bruke Twitter på og det en av grunnnene til at det er et så givende nettsamfunn.
Twitternerdehumoren Hans Petter beskriver under her synes jeg også er moro.
For øvrig mener jeg ikke at alt annet enn faglige oppdateringer er støy. Personlige tweets er med på å gi twitrerne en stil og identitet som man kan kjenner over tid og det gjør det hele mer interessant og morsomt.
@Thomas
Du jo du en av de mest interessante twitrerne som finnes der ute og takk for at du deler både faglige og personlige ting. Jeg vil jo ikke gå glipp av det gode du kommer med bare fordi du forteller meg at du er på Grønland Bussterminal. Unfollow på @thomasmoen er dermed uaktuelt.
Men, jeg skriver ikke at alle skal gjøre det ene eller det andre. Jeg skriver om hva som irriterer meg og det er langt mellom irriterende og plagsomt.
@Vampus
Ja, jeg tror faktisk du er en av de få jeg vet om som bruker avfølg-knappen aktivt. Et interessant poeng der er jo at du trykka på den på meg midt i twittervjuet jeg gjorde med med Martine Aurdal. Det lærte meg at man skal være forsiktig med å fyre på på Twitter. Takk for den brutale læringskurven;) Men poenget ditt med at ting verdt å få med seg blir delt videre, synes jeg er et veldig godt et.
linda
12.02.2010 | 16:30
hahaha!
som du provoserer.
jeg kjenner meg igjen fordi jeg bruker twitter til fag, og facebook til venner. har ikke flyttet min privat-sosiale sfære til twitter. Hvor mange gjør det? De som twittrer om teite menn på trikken, facer de om det og?
hvis ikke kan det jo også være fordi twitter er lettere tilgjengelig på mobile kanaler….kanskje?
Beate Sørum
12.02.2010 | 16:41
@Linda: Ja – vi som tvitrer om teite menn på trikken (http://twitter.com/BeateSorum/status/8592366740) skriver også om det på facebook:) Men da kanskje i etterkant av opplevelsen og mer en «oppsummering» av hendelsen, mens på twitter blir det live og man får tilbakemeldinger med en gang.
Jeg har heller ikke flyttet min privat-sosiale sfære inn på twitter, men jeg er blitt privat-sosial med mange av de jeg i utgangspunktet tvitrer med om fag. Jeg opplever at de som setter pris på mine faglige innlegg også setter pris på mine platte morsomheter – og omvendt. Jeg tror jeg hadde kjedet meg ihjel om twitter bare var faglig, det er jo miksen og krydderet som gjør det interessant i lengden:)
Vegard Storstad
12.02.2010 | 19:58
Kort hyllest herfra til deg for fyring til debatt.
Så en innrømmelse om at jeg rett før jeg leste denne posten vurderte å takke deg for sist i dag, at jeg plutselig oppdaget at min tweet #1000 (http://twitter.com/storstad/status/9001041910) var en melding som kommenterte nettopp at jeg skulle besøke @HalogenAS i dag, for så å sementere hele greia med en ubrukelig hashtag, kanskje som @EirikHafver lærte meg etter noen pils tidligere denne uka. Det ville blitt en herlig rekke med #vegardfail.
Jeg er delvis enig i innlegget ditt, Jørgen. Men føler meg mer hjemme i din egen kommentar (http://www.kjokkenfesten.no/2010/02/12/twitter-topp-5-irriterende-ting/#comment-382).
Forøvrig; min mest brukte grunn til å avfølge noen er om de twitrer ekstremt mye. Å følge noen time for time er svært sjelden stas, synes jeg. Men unntak finnes alltid for de av dere som er spesielt fengende.
Nå gleder jeg meg bare som en smågris til «topp 5 mest givende tingene på Twitter».
Av @JorgenHelland
God helg, folkens
Oppgitt
13.02.2010 | 00:57
Twitter er og bør forbli et metamedium. En arena for hvordan bruke twitter. Gjør sånn på twitter. Ikke gjør sånn på twitter.
Gleder meg til flere tips
Christian
13.02.2010 | 15:32
Folk som klager over ‘ubrukelige’ tweets i en offentlig og uredigert datastrøm ser etter noe i Twitter som ikke er der.
All work and no play makes twitter a dull service
Lars Helgeland
15.02.2010 | 08:00
Ikke ha slik hastverk Jørgen
Husk at hovedingrediensen i mikroblogging, på samme måte som det meste av annen kommunikasjon, er ‘å kommunisere’. Treffer jeg noen fremmede på byen eller venner på bussen så prater jeg med dem uten egentlig å ha noe å si. Men folk blir ikke irriterte av den grunn. Sier jeg mye tull så finner de bare noen andre å prate med. De slutter jo ikke å kommunisere av den grunn. Det å kommunisere i seg selv er viktig og har mening for folk. Og i den sammenheng betyr det kanskje mer _hvordan_ man kommuniserer enn hva man kommuniserer om.
Husk at å kommunisere «god morgen» på twitter kanskje er meningsløst innhold for noen, men _at_ man kommuniserer kan bety mye i seg selv. (Jeg fikk en gang et postkort der det sto ’1234567′. Ikke noe mer. Ingen hemmelig kode. Helt meningsløst. Men likevel hyggelig.)
Mye av «reglene for kommunikasjon» er jo selvfølgeligheter når man bruker andre medier. De fleste «vet» de uskrevne reglene for hvordan man bruker telefon. Samme med radio og TV og fysiske brev og postkort fra fjerne himmelstrøk. Til og med fax har uskrevne regler. «Reglene» for SMS, facebook og twitter er ennå i støpeskjeen, og det vil nok ta lang tid før konvensjonene har satt seg.
Hvis noen hadde skrevet en artikkel eller bok for 100 år siden om hvordan man skal bruke telefonen så ville vi nok ledd bra om vi leste den i dag. På samme måte vil nok folk le når de om 100 år leser våre diskusjoner om sosiale medier.
Vi må nok være litt tålmodige og se hvordan dette utvikler seg. Og utviklingen av sosiale medier er noe som kommer av seg selv gjennom aktiv bruk. I dag er twitter for noen det samme som å ta small-talk ut i det offentlige rom. For andre er det en kilde til faglig stoff. Hvor dette ender er vanskelig å si, det eneste jeg er sikker på er at det vil ta tid.
Christian Nøkleby
17.02.2010 | 17:36
I sin enkelhet må Twitter få lov til å være det folk vil bruke det til. Det som er fint, er at det er opp til deg selv hvem du følger, og at du i så måte kan filtrere ut de som ikke følger dine «codes of conduct».
Personlig synes jeg det er mer interessant å lese om hva folk tenker enn hva de gjør eller hvor de er. Det er også en fordel (og en kunst) å kunne begrense sin kunnskap og ytringer til 140 tegn. Har man mer på hjertet enn det man klarer å formidle gjennom en Tweet bør man seriøst vurdere å anskaffe seg en blogg e.l. -Så kan man heller prøve å trekke folk fra Twitter inn på bloggen for en real diskusjon. Twitter og Facebook, for den saks skyld, fungerer utmerket som oppmerksomhetsfangere med mål om å lede folk tilbake til stedet der kilden er publisert i sin «fulle prakt».
Da jeg har sporet helt av og er inne på temaet markedsføring (av f.eks. en blogg) må det nevnes at siden relasjonene mellom mennesker på Twitter ofte er basert på på kunnskap og felles interesseområder er Twitter en kanal som har potensialet for høy konverteringsrate i kjeden fra anbefaling til kjøp. Utfordringen ved å kapitalisere på dette (f.eks ved bruk av affiliate markedsføring) er opprettholdelse av ens integritet, ekspertise og relasjon(er) uten at det farges av et økonomisk insentiv.
Her er et eksempel på In-Stream Advertising: http://ad.ly
Mia
22.02.2010 | 09:45
Og det er lite som irriterer meg mer enn folk som spyr ut lenker man bare måååå lese. Noen ganger må man anbefale ting, men ikke la oss glemme hva Twitter er til; Fortelle hva du driver med! Ikke se ned på de som bruker Twitter til det det opprinnelig var beregnet til
Henriette Hedløv
18.03.2010 | 19:00
Harvard Business Review tipser om hvordan Twitter bør brukes. Målgruppen er nok ledere. Her er et utdrag av den:
1.Don’t report banal details. Unless you’re observing a true breaking news event (and note: this term does not include what you or your child ate for lunch), skip it.
2.Do interpret your experiences. How do they make you feel? What do they mean to you?
3.Do share the oddities you observe. Look for things that seem unusual, out-of-place, surprising.
4.Do share things you love – quotes, phrases, descriptions of events that brought joy to your day.
Her er hele artikkelen http://bit.ly/9Rg5cb
Trackbacks
06.02.2012 | 13:42