Fredrik E. Nilsen har på sin blogg skrevet et innlegg som påpeker at Universitetet i Oslos kampanjenettsted ikke er tilgjengelig for alle brukergrupper. I følge ham er dette et brudd på Diskriminering- og tilgjengelighetsloven.
Tilgjengelighet i digitale kanaler handler om noe langt viktigere enn hva lovteksten sier eller når den trer i kraft. Det handler om at alle mennesker, inkludert de med ulike funksjonshemninger, skal kunne ta del i det digitale livet.
Tilgjengelighet har lenge vært et fokusområde for oss og så sent som 18. februar holdt vi et frokostseminar som omhandlet nettopp følgene av tilgjengelighetsloven. Mye har skjedd innen området siden UiOs kampanjenettsted ble laget høsten 2008 og ønsker å ta del i den faglige diskusjonen om hvordan digitale kanaler kan best mulig tilgjengeliggjøres for alle.
Vi har et ansvar for alle brukere av nettjenester
Vi som jobber med å utforme nettjenester har et ansvar for å sørge for at flest mulig kan delta. Dette innebærer både å veilede kunder mot å ta de riktige valgene og å sørge for at vi, og underleverandører, lager løsninger som fungerer godt for alle.
I tilfellet med kampanjenettstedet for UiO har vi i så måte feilet og vi beklager at nettstedet ikke oppfyller kravene som ligger i den nye loven.
Prosjektet vi gjorde for UiO høsten 2008 var som de fleste andre prosjekter preget av visjoner for kampanjen og et ønske om å lage en løsning som kombinerer det informative med det estetiske, innen for tids- og budsjettrammen, og samtidig ivareta kravene til tilgjengelighet. I denne sammenhengen vil vi gjerne berømme UiO, som gjennom hele prosjektet var tydelige på at tilgjengelighetskravene skulle ivaretas. Som et resultat av dette ble det laget en HTML-versjon av nettstedet som var ment å dekke behovet til brukere med funksjonshemninger. Dessverre viser det seg at den versjonen som nå ligger ute har enkelte feil, bl.a. slår ikke denne slår ikke HTML-versjonen inn i alle tilfellene den skal. Dette vil bli rettet i løpet av de nærmeste dagene.
Ikke snakk om lovbrudd
Bare for å ha det helt klart: UiO eller Halogen har ikke brutt loven. Loven har enda ikke trådt i kraft. Nilsen henviser til §9, mens vi tolker det slik at det er §11 som er relevant for nettsteder. Grunnen er enkel: §9 omtaler ”de fysiske forholdene” mens §11 omtaler ”IKT-løsninger”. Kampanjenettstedet kan heller ikke regnes for å være en ”hovedløsning” slik begge paragrafene legger vekt på. (Les lovteksten her)
Om §11 kan vi lese på Difis nettsted: ”Difi er ansvarleg for handheving av §11 (universell utforming av IKT) i den nye Diskrimininerings- og tilgjengelegheitslova. Denne delen av lova trer i kraft frå 1. juli 2011, og vi skal utarbeide IKT-forskrifter for universell utforming innan 1. juli 2010.” Dette nettstedet ble laget høsten 2008 og lansert i januar 2009.
Hvordan kan vi bidra til økt tilgjengelighet?
Som nevnt har vi et ansvar overfor nettbrukere til å lage tilgjengelige nettløsninger. Og i de ulike fagmiljøene (designere, informasjonsarkitekter, tekniske utviklere og nettstedseiere etc), bør ligge på hvordan vi hever det generelle tilgjengelighetsnivået på norske nettløsninger. Vi har i så måte liten tro på en linje preget av konfrontasjon. Da vil nettet raskt lukke seg rundt debatten og resultatene uteblir.
Vi vet at det finnes mange fagfolk der ute som liksom vi brenner for tilgjengelighet og ønsker å bidra til gode retningslinjer, teknikker og allmen opplysning. Kanskje Difi kan ta et initiativ til å involvere noen av oss for å sørge for at vi raskere kommer frem til mer tilgjengelige nettløsninger for alle.
God helg!



4 kommentarer
Fredrik E. Nilsen
19.02.2010 | 17:25
Hei,
Flott at dere tar opp dette også i denne sammenhengen. Det er poenget mitt med å fremheve de nettstedene som ikke fungerer for alle brukergrupper, og særlig der det har stor betydning for de aktuelle brukerne.
Når det gjelder forholdet mellom § 9 og § 11 er dette gjort tydelig i forarbeidene til DTL. Der er det gjort klart at IKT også omfattes av § 9. Jeg har fått Likestillings- og diskrimineringsombudet til å gjøre en vurdering av dette når det gjaldt de politiske partienes nettsider til valget. LDO uttalte da følgende i brev til meg:
«Derimot er det krav om universell utforming i henhold til § 9 dersom informasjonen er IKT-basert. Dette innebærer for eksempel at et politisk parti som har nettsider, har plikt etter § 9 til å sikre at denne informasjonen er tilgjengelig.»
Jeg har blogget om det tidligere:
http://fenilsen.wordpress.com/2009/12/03/informasjon-skal-v%c3%a6re-tilgjengelig-for-alle/
Jeg er klar over at dere har fokus på dette og kjenner godt til de presentasjonene dere har gjort. Derfor er det synd å se når det ikke følges opp i praksis. Å kalle det «linje preget av konfrontasjon» når dette blir påpekt synes jeg er litt drøyt. Jeg ønsker resultater og en av metodene er å si fra når profilerte aktører ikke gjør god nok jobb. Til orientering er jeg også stadig ute i ulike sammenhenger og har innlegg om dette, nettopp for å bevisstgjøre og finne gode løsninger for alle.
Fredrik E. Nilsen
04.03.2010 | 20:16
Presiseringen om at § 9 også gjelder IKT vil nå bli tatt inn i Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven:
«I lov 6. juni 2008 nr. 42 om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) skal § 9 andre ledd lyde:
Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, herunder informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig.»
http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/regpubl/prop/2009-2010/prop-16-l-2009-2010/3.html?id=579233
Marius Vikene
05.03.2010 | 13:17
Takk Fredrik, dette var en viktig presisering fra departementet. Difi har som kjent forvaltningsansvaret for §11, og det blir interessant å se hvordan §9 kan kobles sammen med Difis ansvar. Kommer det til å bli et delt ansvar mellom LDO og Difi?
Som du sikkert har fått med holder Difi seminar om universell utforming i neste uke. Her blir det spennende å høre om hvordan forskriftsarbeidet går fremover. Det er en del juridiske avklaringer/definisjoner som må på plass for at loven skal bli operativ. Jeg er spent på hvordan forskriften definerer «hovedløsning» og hvor tett opp til WCAG 2.0 forskriften legger seg.
Fredrik E. Nilsen
05.03.2010 | 14:02
Det er ikke godt å si ennå men jeg regner med at Difi kan avklare noe rundt dette. Uansett vil det komme en ny, felles diskrimineringslov etterhvert og det vil da bli endringer.
Jeg har tenkt meg på seminaret til Difi så slår gjerne av en prat der om noen av dere skal dit.