Det blir gitt mange motstridende råd om hvordan man skal lykkes med sosiale medier internt i organisasjoner (Enterprise 2.0). Enkelte hevder at verktøy som mikroblogging og kunnskapsnettverk bør tas i bruk uten alt for mye styring, mens andre påstår at det krever store endringer av organisasjon og ledelse for å kunne lykkes. Hvem har rett?

Som i så mange andre tilfeller: ”it depends”. 

De sprikende anbefalingene skyldes at sosiale medier fortsatt er ganske nytt, men en vel så viktig forklaring er at ingen organisasjoner er like. I enkelte virksomheter ligger veien åpen for å kunne ta i bruk sosiale medier uten noen større grep, mens det for andre krever tiltak på mange ulike nivåer for å lykkes.

Det hjelper for eksempel ikke at ansatte synes sosiale medier er nyttig i en jobbkontekst hvis ledelsen ikke ser nytteverdien og forbyr det.

Siden utgangspunktet er så ulikt fra sted til sted er det risikabelt å tro at ”one size fits all”. For å unngå dette bør man i det innledende strategiarbeidet være føre var og anta at implementeringen vil stille krav til både ledelse, hver enkelt ansatt, organisasjonskulturen og selvsagt verktøyene i seg selv (figuren over).

En enkel teknikk vi har anvendt i strategiprosessen er rett og slett å ta utgangspunkt i det man ønsker å oppnå med løsningen, og deretter kartlegge hva det vil kreves av hver enkelt av disse for å lykkes. Her er et eksempel:

Ingen organisasjoner er identiske – hva som fungerer et sted vil ikke nødvendigvis fungere et annet. For å lykkes med å innføre sosiale medier internt må du vite hva du ønsker å oppnå, og kartlegge hva som skal til for å oppnå det.

Neste skritt: forståelse av organisasjoner
En av de største utfordringene man møter som konsulent er å forstå den interne kulturen i organisasjoner. Jobber man med sosiale medier er dette viktigere enn noen sinne.

Er det noen som har jobbet med kartlegging av organisasjoner i forbindelse med sosiale medier? Vi vil gjerne høre om dine erfaringer!