Forutsetningen for lønnsomme nettsteder
En av verdens ledende på innholdsstrategier for nettsteder, Kristina Halvorson, forklarer i et intervju med Kommunikasjon.no 
hvorfor det er så mye dårlig innhold på nettsteder. Temaet er også omtalt i Aftenposten i dag , og det overrasker meg at Eidar Grande Vollan i Netlife ikke nevner den egentlige årsaken til mange ubrukelige nettsteder.
Kristina Halvorson sier at en av årsakene til problemet med dårlig innhold er at «lederne ikke bryr seg om nettstedet ditt men er mer opptatt av forretningsmålene». Jeg er helt enig. Hva i all verden skal du med et nettsted som ikke bygger oppunder selskapets forretningsmål!? Halvorson mener at webredaktøren må bli flinkere til å knytte innhold opp mot konkrete forretningsmål om det skal bli tatt mer alvorlig. Jeg tror vi må gå mye lenger …
Webredaktørens hovedoppgave er at nettstedet og dets innhold skal bygge opp under forretningsmålene. Noe annet er meningsløst.
Likevel er virkeligheten slik Halvorson beskriver den. Jeg tror årsaken er en kombinasjon av:
- for mange webredaksjoner uten strategisk og taktisk forretningsmessig forståelse og gjennomslagskraft
- for mange ledere uten forståelse for nettstedets betydning og potensiale
For mange webredaksjoner uten riktig kompetanse og personlighet
La meg først si at bedrifter er svært ulikt organisert mht web. Enkelte steder gjør webredaktøren ALT, andre steder har hun/han et team med ulike ansvarsomårder. Web som fag er STORT. Det er derfor uforsvarlig å ha en webredaksjon bestående av en person, og samtidig forvente at man tar i bruk internettes fulle potensiale.
I dag sitter det mange webredaktører rundt om i virksomheter som ikke har den kompetansen eller personligheten som kreves for å sikre at nettstedet bygger oppunder forretningsmålene. En webredaksjon må derfor inneholde folk som har :
- Svært god forretningsforståelse og kjenne virksomhetens marked, strategier og konkurransesituasjon
- Nese for hvordan internett kan og bør benyttes til ulike formål, og premisser for påvirkning
- Innsikt i nettstedets faktiske betydning og potensiale versus andre kanaler
- Full kontroll på nettstedets KPI’er og måloppnåelse
- Dybdekunnskap om de viktigste målgruppenes adferd på nettstedet, og i digitale kanaler for øvrig
- Dybdekunnskap om hvordan skape brukervennlige nettsteder
En webredaksjon som ikke har erfaring, interesse og/eller evnen til å leverer det ovennevnte, vil aldri kunne få innpass i rommene hvor planene legges og beslutningene tas. Det er en forutsetning for å ha et nettsted som leverer ihht potensialet.
For mange ledere uten forståelse for nettstedets betydning og potensiale
Kunnskap og interessen om internetts muligheter og begrensninger er overraskende lavt hos ledere. Derfor slipper ikke webredaktørene automatisk inn på ledermøtene. Halvorsen beskriver det godt når hun at ledelsen er fornøyd når ”designet understøtter organisasjonens nye visuelle profil, og nettstedet er elegant og behagelig for øyet”. Med de sosiale mediene er noe i ferd med å endre seg, og jeg mistenker at den nærmest ikke-eksisterende teknologiske barrieren er årsaken. Det er grunn til å tro at den teknologiske barrieren er en av årsakene til den lave interessen fra ledelseshold. Den andre årsaken kan være manglende dokumentasjon på nettstedets faktiske funksjon og effekter.
Konsulentbransjen har også en finger med i spillet
En av forklaringene på gapet mellom ledere og webredaktører kan også forklares ved at deres eksterne sparringspartnere og alliansepartnere sitter på sine respektive tuer.
- Lederen bruker tradisjonelle av konsulent- og reklamebyråer som sparringspartnere. Disse har sjelden kunnskap om premisser for lønnsomhet og påvirkning i digitale kanaler
- Webredaktørens allierte er internettbyråer og teknologileverandører. Det er kun et fåtall av internettbyråene og teknologileverandørene som har tilstrekkelig strategisk forretningsforståelse
Øk statusen til webredaktøren!
I motsetning til Kristina Halvorson tror jeg ikke det holder å be en leder »se på dette innholdet…» for å bevise at det er dårlig og motivere til å gi mer ressurser til innholdsproduksjon. Dette vil bare slite ut enhver webredaktør – og resultatet vil aldri bli optimalt.
Internett blir mer forretningskritisk for de fleste virksomheter, og webredaktørens rolle må reflektere dette – både i form av hvem som besitter rollen, vedkommendes gjennomslagskraft, posisjon i organisasjonen og budsjettrammer.
Tradisjonelt er webredaktørens rolle å ha ansvaret for selskapets nettsted. Med sosiale medier og andre digitale plattformer er det foreløpig stor forvirring rundt hvem som bør ”eie” de ulike kanalene. Jeg har bevisst holdt den problemstillingen utenfor her, og men deler noen tanker om det senere.
37 kommentarer
Caspar M Lund
08.03.2010 | 16:24
Jeg er helt enig med Krisitina Halvorson, og Henriette oppsummerer veldig godt i denne artikkel det som irriterer meg mest; nettsider uten mål og mening. Alt en virksomhet gjør er basert på å nå sine målsetninger. Om det er en offentlig opplysningstjeneste, avis eller en produksjonsbedrift. Det som ledelsen i virksomheter skal fokusere på er nå sine mål, og det er også det de blir målt på. Mange tenker da kun på finansielle målsetninger. Tenker man på balansert målstyring så er det 4 måleområder; finansielt, prosess, kunde og medarbeider/kompetanse. Hvordan skal nettsiden bistå med å nå virksomhetens mål innen disse områdene? Hvordan kan man lage gode KPI’er på nettsiden (utover konverteringsrater og sidevisninger)? Hvordan kan man så påvise effekter på andre måltall?
Jeg ser frem til at det kommer mer håndfaste modeller og filosofier rundt dette. Det som brukes i dag på tradisjonell marketing og kommunikasjon er ikke godt nok for det som skjer på nett (nettsider, sosiale medier etc)
Kent Barwin
08.03.2010 | 16:59
Veldig bra Henriette! Svært enig i alt du skriver. Savner samtidig enkelte ekstra punkter i debatten (ikke bare i denne posten).
Nettstedet må speile identitet og personlighet
De fleste nettsteder er kjønnsløse og tannløse hierarkier av uendelig graving i informasjon. Dermed opplever man ingen «kjemi» med nettstedet slik man ville hvis man møtte nettstedseier personlig – hverken i positiv eller negativ forstand.
Nettstedet må snakke et språk brukerne forstår
Stadig ser vi til og med store virksomheter som bruker enkelt og tydelig språk i tradisjonelle kanaler, men med en gang man oppsøker nettstedet blir man møtt med informasjonshierarker bestående av mer eller mindre abstrakte ord og begreper som betyr mye og er korrekte for vertskap, men ofte helt i det blå for besøkende. (Det klassiske eksempelet her er energiselskapet som vil selge deg energi eller kraft. Fint for bedriftskunder, men privatkundene kom egentlig for å kjøpe strøm).
Nettsteder må (nesten uten unntak) selge (ikke les e-handel)
Det betyr faktisk at brukeren kan ha én motivasjon med besøket, vertskapet har en helt annen motivasjon. Det betyr at salgsteknikker faktisk er viktige. Vi må bli flinkere til å servere brukerne svar på spørsmålene deres, men vi må også stille de riktige spørsmålene selv, og vi må vite i hvilke øyeblikk vi skal «close» eller «delclose» (fantastisk norsk ord…). I Online Media Group stopper vi derfor sjelden med kartleggingen av brukerens behov, vi fokuserer vel så mye på selskapets salgsbehov. Vi tegner sjelden hierarkiene først, men jobber med flyten i «salgsprosessen». Dette fungerer sannelig fint også når vi jobber med rene «informasjonsnettsteder».
Eller, ja. Du og de andre er jo helt sikkert inne på mye av dette ovenfor. Men viktig å poengtere allikevel, synes nå jeg.
)
@Caspar Vi i OMG mener nå vi har en del håndfaste modeller både for nettsider og sosiale medier, da. Det mener sikkert mange andre også, inkludert bloggens eier
Erik Eskedal
08.03.2010 | 19:31
Veldig godt skrevet Henriette.
Jeg tror også det er viktig å få fram mangelen på webredaksjoner. Som du skriver gjør ofte webredaktøren ALT.
Jeg tror ofte at webansvaret ligger som en av mange arbeidsoppgaver til en som sitter i markedsavdelingen. I tillegg til web har denne ofte ansvaret for seminarer, reklame, intranett og CRM. Webredaktør roller får derfor lite fokus og lederne sitter som du sier og stort sett bare ser på siden som en info tavle og så lenge den samsvarer med selskapets design og at tallene som presenteres stemmer er de fornøy. Fokus må ligge som Henriette skriver på det at websidene skal bygge oppunder forretningsmålene.
Jeg støtter meg også til Barwins påstand om at sidene må snakke lesernes språk og ikke bedriftens interne.
Almir
08.03.2010 | 20:52
Var faktisk litt forundret da jeg leste artikkel men det stemmer faktisk med innhold på en gjennomsnittlige hjemmeside.
Mye unytting, utdatert, irellevant og ikke minst dårlig skrevet.
Enig med det både Henriette og Kristina.
Erik Eskedal
08.03.2010 | 22:50
Har nå skrevet et litt mer utfyllende kommentar om hvordan man kan tette gapet her:
http://eskedal.wordpress.com/2010/03/08/hvordan-tette-gapet-mellom-websidene-og-forretningstrategien/
Knut Skaarberg
09.03.2010 | 10:28
Nettstedet er verdiløst for virksomheten dersom det ikke bidrar til å realisere virksomhetsmålene. Den modellen som Henriette beskriver (med en mye mer forretningsorientert webredaksjon) har mange gode momenter ved seg, men jeg tror ikke nødvendigvis det er en løsning som passer for alle. Diskusjonen blir vanskeliggjort av at «nettstedet» ikke er én ting, men kan være så mangt, f.eks. e-handel, selvbetjeningsløsning, markedsføringsløsning, investor relations løsning, formidlingsløsning, osv. Dermed stilles det også svært ulike krav til webredaktøren.
En alternativ tilnærming er plassere eierskapet til de ulike delene av nettløsningen hos de enkelte avdelingene, slik jeg har skissert i dette innlegget: http://www.kjokkenfesten.no/2010/03/03/eierskap-og-kundeorientering-i-de-nye-inter-og-intranettl%c3%b8sningene/
Dermed blir webredaktørens rolle ikke å være ekspert på alle de ulike forretningsområdene, men å sikre en helhetlig brukeropplevelse på tvers av alle de ulike forretningsområdene/avdelingene.
Eidar Grande Vollan
09.03.2010 | 13:13
Hei Henriette, og takk for fint innlegg og engasjement.
Det burde egentlig ikke være så overraskende for deg at jeg også mener at forretningsmålene er viktige for nettsidene:-) Nettsider blir ikke brukervennlige og korrekte dersom man ikke fokuserer på å ha en god forretningsstrategi og innholdsstrategi.
Les mer av svarkommentaren min på http://www.iallenkelhet.no :
http://www.iallenkelhet.no/fokus-pa-brukeropplevelse-er-ikke-nok-for-lykkes/comment-page-1#comment-174959
Henriette
09.03.2010 | 23:52
@Einar (denne kommentaren er også lagt inn på iallenkelhet.no)
La meg først si at jeg er helt enig med Kristina Halvorson i det meste. Når vi begrenser temaet til å dreie seg om en virksomhets nettsider, hun har et overblikk som få andre har. Hun setter også fingeren på helt essensielle problemstillinger.
Nettopp derfor savner jeg at Netlife, som formidlere av Kristina Halvorsons teorier i Norge, snakker om det jeg opplever som vanskeligst og faktisk viktigst å gjøre noe med: Systemet og det faktum at det må bygges broer mellom dem som er betalt for å skape gode brukeropplevelser, og dem som er betalt for å drive en lønnsom virksomhet.
Årsaken til at det finnes så mange dårlige nettsteder i dag er at denne brobyggeren ikke finnes. Det er også en vanskelig rolle å fylle men jeg mener at vi som rådgivere vi har mulighet til å bidra i å påvirke i riktig retning.
I mitt innlegg på Kjøkkenfesten forsøker jeg altså å sette fingeren på situasjonen slik den er. Innlegget er ment som et utgangspunkt for en god debatt.
Jeg tror vi må være enige om hvor skoen trykker for å komme til kjernen av problemet og være i stand til å løse det.
Internett blir viktigere og viktigere for folk og dermed også for virksomheter. Dette får positive konsekvenser for satsinger i digitale kanaler fremover i form av mer fokus og mer penger. Det vi må regne med, derimot, er at andre ønsker å ta mer eierskap til nettsidene rundt om i bedriften. Dette engasjementet må vi ønske velkommen selv om det betyr at de også vil bry seg om hva som skal ligge på førstesiden osv.
Vi kan ikke forvente at de skal føle eierskap til noe de ikke får lov til å mene noe om eller ta beslutninger rundt. Vår jobb er å få dem til å bry seg om det som ligger litt under førstesiden, og gi dem et fornuftig grunnlag å ta beslutninger ut i fra.
@Knut
Jeg er heller ikke overbevist om at eierskapet og ansvaret for en bedrifts digitale tilstedeværelse bør ligge hos webredaksjonen. Like lite som er jeg er overbevist om at et økonomisystem bør eies av IT-avdelingen. Eierskapet bør kanskje ligge hos de som er ansvarlig for forretningsområdet. F.eks bør sjefen for kundeservice være ansvarlig for at nettsidene og andre digitale kundeserviceløsninger bidrar til en reduksjon av telefonhenvendelser med XX % .
Webredaksjonens rolle bør altså, gjennom sin unike ekspertise, bidra med å se muligheter og tydeliggjøre premissene for suksess. Vi skal hjelpe kundeservicesjefen med å nå sine mål. En forutsetning for å få dette til, er at personen som er bindeleddet (webredaktøren) har forståelse for begge verdener.
Dette betyr å argumentere med et språk som sjefen for kundeservice forstår og forholder seg til. Argumentene bør være noe sånn som ”Knappen bør være rød og beholde plasseringen midt på siden fordi tester viser en konverteringsgrad på 20 % mer enn den sorte knappen. Dette betyr 3 000 færre manuelle henvendelser per uke” fremfor ”knappen bør av designmessige hensyn være rød, og eyetracking viser at øyet hviler midt på siden derfor bør den plasseres der”.
Når jeg sier at det er uforsvarlig at en webredaksjon kun består av en person mener jeg det. Ikke fordi personen gjør en dårlig jobb – for guds skyld! Jeg er stum av beundring over den innsatsen som legges inn og hva som utrettes. Problemet er at denne personen verken vil ha kapasitet til utnytte nettets potensiale, til å følge opp effektmål på en tilfredsstillende måte og i tillegg fungere som det viktige bindeleddet jeg etterlyser.
Arbeidsoppgavene er for mange allerede.
Sverre Ole Drønen
10.03.2010 | 12:48
Helt enig i det Henriette skriver. Som freelancejournalist har jeg forholdt meg til ymse avisredaksjoner, og det som forbløffer meg er hvor lite nytenkning det er for å bruke nye plattformer for å få ut innhold og det å utnytte krysningen mellom gammelt og nytt. Fryktelig mye papirnostalgi blant norske avisredaktører og altfor lite fokus på de interessante krysningspunktene som er i ferd med å oppstå mellom bl.a. journalistikk/reklame og journalistikk/sosiale medier.
Ref sistnevnte, så retweetet Henriette en sak jeg plukket opp i American Journalism Review og som sikkert flere av dere vil være interessert i: http://www.ajr.org/Article.asp?id=4860
Eidar Grande Vollan
10.03.2010 | 19:31
Hei igjen Henriette,
Først en liten presisering. Jeg heter Eidar ikke Einar. Veldig vanlig å ta feil av dette, så jeg bærer ikke nag, men rett skal være rett:-)
Jeg lover deg at vi i NetLife Research skal snakke om systemet og det å bygge broer framover, akkurat som jeg mener vi har gjort det tidligere. Vi har mange gode budskap å komme med og det er jo hyggelig at du vil høre mer om hva vi er opptatt av. Jeg synes det er interessant diskusjon og er glad for at det er blitt en god debatt ut av dette. Så til svaret mitt..
Et av poengene som Kristina har og som vi har videreformidlet er at man må holde oversikt over innholdet, og man bør skape bevissthet omkring hva som ligger på nettsidene. Å gjøre en kartlegging av innholdet og å presentere denne for bedriften vil skape en bevissthet om kvaliteten på innholdet. Dette er en måte å nå fram til sjefene om at de ikke tar vare på nettsidene sine.
Eirik Rønjum har blant annet beskrevet metoden på en utmerket måte i denne bloggdiskusjonen: http://www.iallenkelhet.no/vi-drukner-i-innhold
Kristina beskriver dette some «content audit» i boken hennes (se kap. 4). Hun starter den delen med å skrive: «thinking about skipping this chapter? Don’t.» Hvorfor skal vi gjennomgå innholdet? Kristina skiver at etter du ha gjort en innholdsgjennomgang har du oppnådd mye: «These things will likely make you a hero, or at least they will get people’s attention. And once you have people’s attention, you have the opportunity to present a business case for your web project or initiative».
Det er klart at en innholdsgjennomgang ikke er det samme som at du har en innholdsstrategi, men det gir et godt utgangspunkt. Neste kapittel i boka tar for seg en rekke andre analyser man bør gjøre for å få lederne til å forstå utgangspunktet ens. Og når man endelig har gjort en god analyse kan man gå i gang med å lage en god strategi.
At flere og flere engasjerer seg i nettsider og internett er absolutt noe vi bør ønske velkommen. Helt enig. At det da vil være mange meninger om nettsidene er en naturlig konsekvens, og det er viktig å snakke til lederne og forklare de problemene. Absolutt.
Men dette dreier seg som du vet om mer enn design av knapper (knapper er også viktige, for all del). Det kan for eksempel dreie seg støtteinformasjon underveis i bestillingsprosessen ikke er forståelig for folk flest og at de derfor detter av lasset. Eller at beskrivelsen av selve produktet er vanskelig å forstå fordi det er dårlig beskrevet. Resulatet blir at sjefen for kundeservice får flere henvendelser i fanget, og bedriften når ikke det overordnede målet om økt salg.
Jeg er heller ikke av den mening om at ansvaret for nettsidene skal ligge på webredaksjonen, men webredaksjonen har en viktig rolle å spille, og noen må ha ansvaret for at det som ligger på nettsidene har den nødvendige kvaliteten det bør ha. Kristina skriver om de ulike deltakerne i prosessen ved å lage innhold:
- De som etterspør innhold
- Leverandørene til innholdet
- De som skaper nytt innhold
- De som ser gjennom innholdet før publisering
- De som godkjenner eller underkjenner innholdet
- De som legger innholdet ut
Skal sjefen for kundeservice ha ansvaret for at god nok informasjon ligger ute på kundeservicesidene så må han ta eierskap til kvaliteten på nettsidene. Han må ta eierskap til og godkjenne innholdet. Det er mer enn velkomment at han gjør det. Det er nødvendig. Men han vil trenge hjelp for at kvaliteten skal bli god.
Henriette Hedløv
10.03.2010 | 21:45
Hei Eidar. Beklager – det var en ren stavefeil. Jeg vet jo godt hva du heter
Netlife og Halogen er Norges beste på brukervennlige nettløsninger. Det hersker ingen tvil om det (i alle fall ikke i min verden). Den kompetansen som miljøene våre, og svært mange webredaktører/webmastere rundt omkring besitter er avgjørende for å lage gode løsninger.
Denne spisskompetansen blir helt avgjørende også i tiden som kommer.
Bruk av digitale medier er i endring – i disse dager drevet frem av nettbrukerne selv. Dette stiller andre krav til hvordan man bygger, forvalter og organiserer den digitale tilstedeværelsen. Her har vi alt å vinne på å bane veien fremover sammen, og sørge for at kundene våre er i stand til å henge med – og gjerne ligge i forkant av utviklingen når det er nødvendig.
Derfor er dette en viktig debatt.
Henning Karlsen
11.03.2010 | 09:48
Essensen i denne diskusjonen er typisk, og langt fra ny. Denne erfaringen har reklamebransjen gjort i flere tiår. «Åh, vi veit hva som skal til, men de ignorante lederne (de som sitter på pengesekken og kan betale oss for å hjelpe dem å tjene enda mer penger) har ikke skjønt hva som er viktig og vil ikke høre på oss. Hva skal vi gjøre for å nå fram?»
En del webkommunikatører og webstrateger, i alle fall de som viser seg offentlig, er veldig opptatt av å distansere seg fra de reklamefaglige miljøene. Det er heller ikke noe nytt. Mange emergerende «fagmiljøer» bruker mye energi på å fortelle hvilken kompetanse andre ikke har for å tydeliggjøre egne bidrag og kompetanser. Men jeg ville anta at det er mye å lære på å lese historie og lære av andre bransjers erfaringer.
Da med mindre webkommunikatørene mener at verden ser helt annerledes ut nå, at Internett og sosiale medier har forandret absolutt alt, og at historisk læring i beste fall er irrelevant? Den fortellingen er heller ikke ny. Trendforskerne var for 10-15 år sia viktige kaosprofitører og premissleverandører i en kvasidiskusjon om hva næringslivet burde være opptatt av. Nå er trendforskerne mest brukt som kvasivitenskapelige alibier i livsstilsjournalistikken. De er blitt kolleger med Jan Thomas.
Vi får håpe det går bedre med webkommunikatørene? Å lytte til næringslivet er en forutsetning for å bli noe annet enn en parantes.
Caspar M Lund
11.03.2010 | 09:54
@henning Helt enig med deg. Ikke rop «se så flinke vi er», men vær ydmyk og si «la oss sammen finne ut hvordan vi kan skape suksess».
Henriette Hedløv
11.03.2010 | 10:24
Jeg tror samarbeid mellom ulike fagmiljøer er nødvendig både internt og eksternt. Jeg tør påstå at det er en forutsetning for å lage internettløsinger som er noe annet enn strukturfine oppslagsverk eller fancy reklameplakater (satt litt på spissen).
En av grunnene til at mange webkommunikatører og webstrateger har distanserert noe seg fra de reklamefaglige miljøene, og via versa, er at de i mange tilfeller har vært opptatt av hver sine ytterpunkter. Tiden er definitivt inne for å tenke helt nytt – sammen
Eidar Grande Vollan
11.03.2010 | 14:59
Enig. Tror det vil bli enda mer fokus på å skape resultater med nettsatsinger framover, og da trenger man å tenke tverrfaglig. Samtidig er jeg også enig i at man vil trenge spisskompetanse, og man trenger diskusjoner omkring hva som kreves for å lykkes:-)
Knut Skaarberg
12.03.2010 | 09:44
Morsomt å følge diskusjonen her!
For å skru opp temperaturen et hakk vil jeg gjerne utfordre dere til å tenke enda mer «business value». F.eks. når du skriver Eidar at «Å gjøre en kartlegging av innholdet og å presentere denne for bedriften vil skape en bevissthet om kvaliteten på innholdet» så tror jeg ikke det er en tilnærming som passer for alle. Alt arbeid som gjøres koster penger (alternativt kunne tiden vært brukt til å øke inntektene eller redusere kostnadene), og hvis det er en stor jobb å kartlegge innholdet så er det kanskje ikke riktig ressursbruk. For noen er det bedre å begynne med blanke ark og se på hvilken verdi nettløsningen(e) kan bidra med. Og da må kost/nytte være avgjørende.
Med fare for å fornærme noen i fagmiljøet så vil jeg også påstå at ledelsens manglende interesse for web noen ganger kan skyldes at vi som jobber med det ikke har vært flinke nok til å levere forretningsverdi. Hvis vi evner å levere betydelige strategiske fortrinn så vil nok både management attention og budsjetter øke. Jeg tror at de dyktigste som regel vil klare å nå frem.
Erik Eskedal
12.03.2010 | 09:55
@Knut
Jeg er helt enig med deg, jeg tror at webansvarlige (meg selv inkludert) skal ta på seg mye av skylden i å ikke være flink til å lever og vise forretningsverdi. Mye ligger nok i det at webinnhold har vært bare eid av marketing hvor holdning har vært «informer om oss og «selg» oss».
Men jeg tror tiden vi er inne i nå er riktig tid for å koble sammen forretningsstrategi og web. Med inntog av sosiale medier og at «alle» ser at de må være tilstede så må websidene følge forretningstrategien. Sosiale medier og blogg skal generere trafikk til websidene som skal være utløsende for salg ved å konvertere dem fra lesere til handlere.
Jeg tror derfor at i diskusjonene om sosiale medier må det taes opp hvilke funksjoner de ulike elementene skal ha. Twitter, FB ++ og blogg og tilslutt web.Selv fikk jeg erfare dette da jeg startet arbeidet med en blogg for så å få beskjeden om at den var en konkurrent til websiden. (les mer her: http://ow.ly/1hPqN ) Etter jeg skrev dette inlegget, ser jeg at problemet er ikke konkurransen mellom blogg og websider, men at heller websiden ikke var klar for å motta trafikk fra bloggen, da den ikke var konverterende nok. (Jobbes med nå)
Så jeg mener at det er nå webansvarlige, marked og forretningsledelse har en gyllen mulighet til å sette forretningsmålene inn i websidene og diskutere hvilken verdi man skal gi hvor. Jeg tror det er her business value kommer inn, fordi i en slik sammenheng er business value veldig nærme den verdi man ønsker å gi kunden.
Eirik Hafver Rønjum
12.03.2010 | 10:23
Har fulgt debatten i stillhet. Tror vi egentlig er gjespende enige her:)
Poenget til Kristina og Eidar er vel strengt tatt enkelt: Vi fokuserer for lite på den viktigste enkeltkomponenten på nettstedet – innholdet.
Og, vær så snill, dere vet det stemmer. Vi tryner alle som en.
La oss slå opp i første Mosebok:
«Da sa Herren: «Finner jeg femti rettferdige i Sodoma, vil jeg spare hele byen for deres skyld.» Abraham tok atter til orde og sa: «Se, jeg har våget meg til å tale til Herren, enda jeg bare er støv og aske. Enn om det mangler fem på de femti rettferdige? Vil du ødelegge hele byen på grunn av de fem?» Han svarte: «Nei, finner jeg femogførti, skal jeg ikke ødelegge den.» Abraham fortsatte å tale til ham: «Om det finnes førti?» sa han. Han svarte: «For de førtis skyld skal jeg ikke gjøre det.» Da sa Abraham: «Herren må ikke bli harm om jeg taler! Enn om det finnes tretti der?» Han svarte: «Jeg skal ikke gjøre det så sant jeg finner tretti.» Abraham sa: «Se, jeg har våget meg til å tale til Herren. Enn om det finnes tyve der?» Han svarte: «For de tyves skyld skal jeg ikke ødelegge byen.» Da sa Abraham: «Herren må ikke bli harm om jeg taler én eneste gang til! Enn om det bare finnes ti?» Han svarte: «For de tis skyld skal jeg ikke ødelegge den.»»
Gi meg 10 norske nettsteder som har lykkes med nettinnhold, og min munn skal tie:)
Knut Skaarberg
12.03.2010 | 12:29
Hei Eirik, hyggelig å ha deg med i diskusjonen her!
Takk for bibelsitatet, det var underholdende. Poenget jeg forsøker å få fram her er at målet ikke bør være å ”lykkes med innholdet”, men å bruke nettet til å lykkes med virksomheten. Det er ingen vits i å bruke tid og penger til å lage høykvalitetsinnhold dersom det ikke gir positiv effekt på bunnlinjen.
For publikasjoner som f.eks. VG vil det være stor grad av samsvar mellom redaksjonelle kvalitetsmål (f.eks. at leserne forstår og liker innholdet) og virksomhetsmålene. Jeg synes at de lykkes godt med sitt innhold på vg.no.
For andre virksomheter kan det være en pragmatisk vurdering som ligger til grunn for at kvaliteten på innholdet ikke er den beste. Dersom f.eks. en bruker får treff på tre versjoner av det samme innholdet (hvorav to utdaterte versjoner), så kan det være at «skaden som er skjedd» er såpass beskjeden at det ikke er kostnadssvarende å rydde opp. En annen ting er at brukernes informasjonsbehov i en del slike tilfeller kunne vært dekket bedre på en helt annen måte, f.eks. ved å ha godt modererte brukerfora. Her kommer kost-/nyttevurderingene inn.
Eirik Hafver Rønjum
12.03.2010 | 12:53
… og for å lykkes med foretningsmålene, må vi lykkes med innholdet:) verre er det vel ikke?
Knut Skaarberg
12.03.2010 | 14:18
Eirik, jeg er enig i at det er bra å lykkes med innholdet, men det kan virke som vi har litt forskjellige oppfatninger av hva som ligger i det.
For å se litt i hva du legger i å lykkes med innholdet har jeg lest artikkelen din «Vi drukner i innhold» http://www.iallenkelhet.no/vi-drukner-i-innhold
Jeg synes du har flere gode poenger der, du har utvilsomt rett i at mange undervurderer både hvor mye innhold de har på nett og hvor mye jobb det er å holde det oppdatert. Hvis jeg forstår deg rett, så mener du at løsningen er å ha mindre innhold med høyere kvalitet.
Jeg tror at vi allerede er godt på vei mot en annen løsning; at man erstatter redaksjonelt styrt innhold med «sosialt innhold», dvs. blogger, fora, twitter feeds, osv. Innholdsmengden vil øke, men det redaksjonelt styrte innholdet vil bare dekke en liten del av kundenes behov (selv om også sosialt innhold koster penger, man må ha en moderator eller noen som følger med).
Så for å gå tilbake til den opprinnelige problemstillingen – om det er fornuftig å starte med innholdskartlegging og innholdsstrategi for å få ledelsesfokus – så blir svaret mitt at jeg tror det vanligvis er andre innfallsvinkler som gir tydeligere fokus på forretningsverdien.
Eksempler på innfallsvinkler kan være å ha web med som del av et kundelojalitetsprosjekt eller et verdikjedeintegrasjonsprosjekt.
Grunnen til at det ligger mye dårlig og utdatert innhold rundt om er at det kanskje ikke er lønnsomt å rydde opp, og da blir ikke innholdskartlegging riktig sted å begynne.
Eirik Hafver Rønjum
12.03.2010 | 15:44
Sosialt innhold krever stor brukermasse. Hvis ikke vil ikke filterne som Chris Anderson beskriver i The long tail fungere. Det krever dessuten et aktivt vertskap.
Min erfaring er at sosialt innhold er enda dyrere enn redaksjonelt innhold.
Så:
«Dersom f.eks. en bruker får treff på tre versjoner av det samme innholdet (hvorav to utdaterte versjoner), så kan det være at “skaden som er skjedd” er såpass beskjeden at det ikke er kostnadssvarende å rydde opp.»
Denne situasjonen har vi døpt til «disaster». Brukeren finner feil informasjon, tror den er korrekt og handler på bakgrunn av den. I motsetning til «failure», hvor brukeren ikke finner informasjonen what-so-ever.
Hva er verst?
Knut Skaarberg
12.03.2010 | 16:36
Du kaller en brukerfeil pga. dårlig innholdskvalitet for «disaster». Jeg synes det er litt vel kraftig ordbruk, særlig i disse tider. Alle organisasjoner jobber med å gi konsistente og gode svar til kundene sine, men ingen har 100% kvalitet i kundedialogen. Feil skjer.
Poenget er å finne et fornuftig ambisjonsnivå, og være pragmatisk nok til å se innholdskvaliteten som et virkemiddel, ikke et mål i seg selv.
God helg!
Eirik Hafver Rønjum
12.03.2010 | 17:28
Bla, bla, bla, forretningsmål, bla, bla, bla, forretningsmål, bla, bla, bla …
Herre Gud, mann – vi er helt enige. Innhold er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel. Det viktigste virkemiddelet. Jeg har aldri. Og jeg gjentar, aldri. Ikke i søvne… Ikke etter for meget drikke… Ikke i emosjonell ubalanse… Hevdet at godt innhold er et mål i seg selv.
Hvis du vil, kan du svare på spørsmålet mitt. Hva er verst: 1) at bruker ikke finner info, eller 2) finner info som han/hun tror er korrekt, men er feil.
Ellers er vi uenige om redaksjonelt innhold vs sosialt innhold. Stiller gjerne til debatt. Når som helst. Hvor som helst. Skal vi finne en anledning?
God helg:)
Siri Wanskapt
12.03.2010 | 17:35
Hvis det er dere som har laget den flash-siden til UiO, så er dere ikke eksperter i brukeropplevelse. Slutt å skryte av dere selv.
Knut Skaarberg
15.03.2010 | 08:11
@Eirik: Jeg skjønner du synes at jeg går på «repeat»
Det er selvfølgelig ikke ønskelig å ha innhold med dårlig kvalitet på nettstedet. Men hvis det er store mengder innhold kan det være dyrt å gå gjennom alt. Noen ganger kan det være bedre å starte helt på nytt. Samtidig kan det hende at også innhold med ujevn kvalitet kan være bedre enn ingenting for noen brukere.
Vi er nok enige om mye. Jeg håper ikke den freidige stilen min har gjort deg mindre lysten på å delta videre i dikusjonen her, for jeg setter stor pris på at du er med.
@Siri: Synd du ikke liker sidene. Jeg vet at de som har jobbet med den har fått mange positive tilbakemeldinger.
Eirik Hafver Rønjum
15.03.2010 | 08:46
@Knut synes ikke du er freidig, og har ikke mindre lyst. Såpass må vi tåle;)
Skal se om jeg får ryddet tid til et mer utdypende svar senere.
Siv Holen
23.03.2010 | 13:35
Hei folkens, kommer litt sent på banen…
Jeg tror, og har god erfaring med, at sentralisert publisering øker sannsynligheten for god kvalitet på nett. Ikke la alle slippe til – selv om de har fått opplæring. For å lykkes med sentralisert publisering er det viktig at disse webredaktørene har god dialog med fagfeltet – la dem gjerne være kontaktpersoner innenfor ulike felt og sørg for at de tar denne jobben seriøst for å fange opp behovene. Webredaksjonen kan jobbe strategisk i samarbeid med ledelsen. Ved å ha en plan for innholdproduksjon og vedlikehold sikrer de blant annet at nettstede ikke drukner i innhold.
Les mer om dette i mitt innlegg «Bruk ressursene riktig» på Making Waves sin blogg: http://blog.makingwaves.no/2010/03/bruk-ressursene-riktig-pa-web/
Der sammenligner jeg blant annet ressurser til innholdsproduksjon på web med trykksakproduksjoner…
Bjørn Bergslien
23.03.2010 | 14:15
Etter å ha skumlest, skannet og scrollet meg nedover blogginnlegget og kommentarene (er det ikke slik vi ”leser” web?) så oppfatter jeg at det er mye diskusjon rundt forretningsverdi og selvfølgeligheter som at innholdet (og nettstedet generelt) må ”støtte opp under bedriftens mål”.
Litt av utfordringen med diskusjonen her er at den spriker litt i alle retninger. Handler innlegget til Henriette om webredaktørens (manglende) autoritet i organisasjonen? Eller om ledelsens manglende evne til å ta nettstedet seriøst? Eller om godt innhold som primærdriver for business på web? Jeg tror det handler litt om alt
Og det er en fin diskusjon å ta…
Jeg tror at webredaktøren og redaksjonen (i de tilfellene der en bedrift er så heldig å ha mer enn én person som gjør ALT) ofte sliter med autoritet og anseelse. Dette tror jeg gjelder markedsførings- og informasjonsavdelinger generelt. Selv om folk i disse stillingene ofte besitter enorm kompetanse, har gode relasjoner og kan strategien inn og ut – så blir ikke annonsekampanjene eller nettsidene alltid tatt like seriøst. Markedsføring, design og nettsider er liksom ”moro”; noe som blir gjort for å støtte opp under ”vår virkelige business”.
Når det gjelder innhold så mener jeg, som flere andre her, at dette er det viktigste elementet på enhver nettside. Uten godt innhold kommer man ingen vei. Jeg støtter Henriettes utsagn om at ledelsens interesse for nettstedet ofte stopper et sted langs ”visuell profil og layout”. Innhold blir dessverre nedprioritert eller gjort i en håndvending etter at et byrå først har lagt ned flere hundre timer og fakturert flere millioner kroner for en designmanual. Dette tror jeg imidlertid er i ferd med å endre seg. Folk (les: ledere og beslutningstagere) innser at innhold er minst like viktig for å lykkes på web.
Kjenner at jeg kunne ha skrevet avhandling om dette nå, men skal begrense meg
Camilla
26.10.2011 | 18:02
Jeg er et klassisk eksempel på en av not to do-punktene over. Jeg har alt ansvar for både internettsider, intranettsider, sosiale medier, markedsmateriell til trykk og eventuelle andre profileringsområder. Det er svært utfordrende for min del å gjøre jobben min, for jeg har ingen sparringspartnere. Jeg må sloss meg igjennom murvegger for å få igjennom viktige punkter hos ledelsen. Hver gang jeg prøver å forklare dem litt om det store potensialet, opplever jeg at jeg snakker til en vegg. Eller noen apekatter…
Det som er gøy er at jeg får veldig mye frihet til å skrive nøyaktig hva jeg vil, og lede hele firmaets kommunikasjon. Nå ser det ut som at jeg får mer forståelse, og en liten del av budsjettet blir øremerket mitt arbeid. Det er neimen ikke enkelt å få fagfolk som ser på «den derre datamaskinen» som et hinder for faglig utvikling til å åpne pengeposen altså!
Henriette Hedløv
26.10.2011 | 21:11
Hei Camilla
Heldigvis jobber tiden med deg. Etterhvert som digitale kanaler blir en viktigere del av alles liv, våkner også de som sitter med beslutningsmyndighet og pengesekken
Sakte men sikkert ser de også de kommersielle mulighetene.
Erik Eskedal
26.10.2011 | 21:33
Til Camilla,
Jeg håper deu ikke føler deg alene etter å ha lest denne diskusjonen. Jeg vet at det er mange som deg (har vært der selv), men gjennom Twitter og ulike blogger og fora kan du finne nettopp de sparringspartnerne du savner. Del dine erfaringer, frustrasjoner og vanskelig valg.
Spør høyt, da kan du finne de argumentene du trenger for å få tillatelse eller tilgivelse for det du har eller ønsker å gjøre.
Lykke til!
Erik
Camilla
26.10.2011 | 22:23
@Erik Eskedal: Jeg tror nesten aldri jeg har fått så mange gode svar fra en blogg i hele mitt liv. Utrolig glad jeg fant «Kjøkkenfesten», for her er det masse å hente! Endelig har jeg funnet et sted hvor jeg kan kommunisere med folk som skjønner hva jeg snakker om. Det er en utrolig lettelse!
Camilla
26.10.2011 | 22:26
@Henriette Hedløv: Jeg satser på at de ser det. Da jeg ville opprette en Facebook- og Twitterprofil i firmaets navn var det veldig mange som himlet med øynene over den lille, blonde jenta med alle de sprø ideene. I dag er spesielt Facebook en viktig kanal for store deler av vår kommunikasjon utad, og forumet på intranettet et populært sted for kunnskapsdeling innad
Det begynner å se lysere ut for «den lille, blonde jenta»!
Henriette Hedløv
26.10.2011 | 22:53
@Camilla Det høres ut som om du gjør en fabelaktig jobb! Det skal mye til for å komme så langt med bare en ildsjel i bedriften. Håper ledelsen vet å sette pris på «den lille, blonde jenta». Stå på videre!
Erik Eskedal
26.10.2011 | 23:01
Det gleder meg å høre andres ildsjel historier. Om ikke den lille blonde jenta med de sprø ideene så var jeg den lille halvfeite bergenseren med mye rart i hodet. Og her gjennom Kjøkkenfesten ble jeg inspirert og oppfordret til å fortelle min historie som som ildsjel: http://erikeskedal.com/2011/05/25/en-ildsjels-bekjennelser/
Min «berettelse» kom etter Jørgen Hellands post her på Kjøkkenfesten Ildjselen Blomstrer: http://erikeskedal.com/2011/05/25/en-ildsjels-bekjennelser/
Trackbacks
10.02.2012 | 13:40