I morgen, 11. mars, holder jeg frokostseminar om behovskartlegging, kalt ”Kjenn dine brukere”. Det viser seg at det er ganske stor interesse – seminaret er fulltegnet og med venteliste. Dette er tydeligvis et tema folk ønsker å høre mer om. Her er noen påstander jeg vil diskutere på seminaret.
Vi driver ikke med vitenskap
Glem etterprøvbarhet, representativitet og alt det der. Behovskartlegginger baserer seg riktignok på samfunnsvitenskapelig metode, men det er ikke derfor vi gjør dem. Vi skal skaffe oss et godt nok riss av brukernes behov i forhold til et eksisterende eller nytt nettsted, og det er mindre viktig om de representerer hele brukermassen så lenge vi får tak i de viktigste behovene. Det er også mindre viktig om funnene våre er ”sanne” så lenge de er nyttige.
Det er ikke nødvendig å kombinere alle mulige metoder
”Jeg er så usikker på hvor mye som egentlig er nok”, sa en kollega av meg. Hun var nervøs for at hun kom til å gå glipp av viktige funn hvis hun ikke gjorde en ”full 360” som hun kalte det (dvs dybdeintervjuer kombinert med survey kombinert med statistikk kombinert med fokusgrupper osv osv). Glem det sier jeg – du får uansett aldri vite alt om brukerne dine, og det er heller ikke nødvendig. Når det er sagt: Noen metoder kan det være bra å kombinere, og noen er det rett og slett dumt å kutte ut.
Surveys er ikke nok
Dette er det forhåpentligvis flere som er uenige i. Grunnen til at jeg syns de er problematiske er at de baserer seg på ”shit in – shit out”-prinsippet – eller: som du roper i skogen får du svar. Dette gjør at de har begrenset bruksverdi og stort sett bare funker i gitte settinger.
Dette skal jeg utdype mer i seminaret.
Er dere enige?
Én kommentar
Enig.
Gleder meg til å høre mer.