Sosiale medier og brukernes behov
Noen oppfatter det kanskje slik at vi som jobber mye med sosiale medier konstruerer problemer slik at vi kan «løse dem» ved hjelp av sosiale medier. Grunnen er kanskje at det fremdeles er komplisert å dokumentere at folk har behov for at annonsører engasjerer dem via sosiale medier. Dette gir ofte en del interessante diskusjoner i prosjektene våre…
Buzz… viral spredning… embedding….
Her er en fullstendig fiktiv samtale mellom en konsulent innen sosiale medier og en informasjonsarkitekt. De skal løse en konkret utfordring i sammenheng med en kampanje:
Informasjonsarkitekten
- Hvordan skal vi presentere faktainformasjonen om produktet og annonsøren?
Sos.med-konsulent
- Hva med å sette opp en Facebookside der kundene kan interagere med annonsøren? Da vil de få informasjonen på en personlig måte, samtidig som de engasjerer seg og sprer den positive opplevelsen av annonsører til andre i sine nettverk.
Informasjonsarkitekten
- Men hva med dem som ikke er på Facebook? Skal ikke deres behov dekkes? Eller hva med de som er på Facebook men ikke så engasjerte at de tar seg bryet med å drive å spørre og greier?
Sos.med-konsulent
- De er så lite i tiden at annonsøren ikke vil ha dem som kunder likevel, hehe… Neida, fra alvor til spøk: jeg ser poenget ditt, men jeg tror at kampanjen blir så heftig at den virale spredningen av denne kampanjen gjør at vi kommer til å få plenty med buzz. Og hvis vi ikke får mange kunder, har kunden vår i det minste vist seg fram som nytenkende og kul. Det står jo i kommunikasjonsdokumentet deres at det er viktig at de fremstår som nytenkende.
Informasjonsarkitekten
- Nå er ikke det målsettingen med denne kampanjen. Og målgruppeanalysen viser jo at målgruppen vår er riktignok på Facebook, men de bruker denne plattformen til underholdning. Hva om vi heller legger ei side på nettstedet som lister opp informasjonen på en ordentlig og ryddig måte? Da får jo målgruppen dekket sine behov!
Sos.med-konsulenten
– Ja, eller vi legge faktainformasjonen på Wikipedia og så embedde den og dialogen fra Facebook inn på nettstedet. Nettstedet blir en eneste stor hub!
Informasjonsarkitekten
- Eller vi kan ha faktainfo’en på nettstedet slik at alle kan enkelt finne den uten mye tjas og mas med dialog.
Sos.med-konsulenten
- Hmmm…. Det var en interessant tanke. Altså… informasjon.. på… nettstedet. Nesten som man gjorde…. i fjor?
Informasjonsarkitekten
- Akkurat som vi gjorde i fjor, i forifjor og årene før det igjen. Det vet vi at målgruppen klarer å forholde seg til.
Sos.med-konsulenten
- Det er jo så retro at det er kult. La oss gå for det! Vi bruker WordPress som plattform, da – det er mest kostnadseffektivt og passe fleksibelt…. Eller for trafikkens skyld, kanskje vi bør vurdere blogg.no eller vg.blogg.
Hvilke av brukernes behov kan egentlig løses med bruk av sosiale medier? Og hvilke problemer kan definitivt ikke løses med sosiale medier?
8 kommentarer
Kjersti Stølan
25.03.2010 | 13:18
Deling av erfaringer med et produkt eller en tjeneste – på godt eller vondt – er naturligvis veldig godt egnet for sosiale medier. Kanskje til og med bedre å ha i sosiale medier enn på et tradisjonelt nettsted?
Henriette
25.03.2010 | 13:24
hmmm … har du overvåket diskusjonen innen på puterommet i dag, eller? *ler*
Almir
25.03.2010 | 13:27
Hvilke av brukernes behov kan egentlig løses med bruk av sosiale medier?
Å være tilgjengelig på brukernes permisser, dialog, = hygiene faktor
Handling svare på henvendelser og imøtekomme – bedre troverdighet
….
Og hvilke problemer kan definitivt ikke løses med sosiale medier?
Kommer ann på på problemstilling. Du kan bruke hammer å slå in en spiker med du kan bruke en sag til å gjøre det samme
Ingebjørg Øra
25.03.2010 | 13:39
Samspillet mellom sosiale medier og nettstedet er vel det optimale. For å f.eks. få en komplett oversikt over produkter som tilbys vil det være naturlig å bruke det avsenderstyrte innholdet på nettstedet, mens for å finne ut hvor bra produktene er, vil brukergenerert innhold være nyttig.
Jørgen Helland
25.03.2010 | 13:51
Det begynner vel å utkrystallisere seg noen områder der de fleste av oss tenker at riktig bruk av sosiale medier vil egne seg best. Alt som dreier seg om deling av erfaringer, involvering av kunder og visse elementer av kundeservice faller vel inn under dette.
Men når det kommer til å finne noen områder hvor sosiale medier ikke egner seg, blir det vanskeligere. Er ikke det et tankekors? På samme måte som erkjennelsene over sier at dialog, involvering og deling ikke egner seg i et tradisjonelt nettstedsperspektiv, burde det vel være det samme for sosiale medier. Kan man si at det er kategorisk feil å formidle streit faktainformasjon i sosiale medier?
Knut Skaarberg
25.03.2010 | 13:56
Jeg synes dette er en veldig interessant problemstilling, og det finnes ingen dagaktuell fasit. Til og med innenfor nyhetsformidling, som tradisjonelt har vært ekstremt redaktørstyrt, viser det seg at sosiale medier finner mange gode nisjer.
I eksempelet over er det sett på et markedsføringscase. Det er liten tvil om at sosiale medier har spist seg innpå kampanjenettstedenes domene, og med god grunn. Forbrukere fester mye større tillitt til andre kunders utsagn enn tradisjonelle «reklametekster». Samtidig vil det fortsatt være behov for brukerveiledninger, prismatriser og mye annen informasjon som må kvalitetssikres godt. Mye av dette kan sikkert også publiseres på eksterne nettsteder, men det kan bli vanskelig å holde styr på alt innholdet hvis det ligger spredt.
linda
25.03.2010 | 14:41
hahaha! men fra alvor til spøk:
ref vår diskusjon rundt sosiale medier, brand awareness og leads-generering: poster denne lenken til et blogg-innlegg om noe jeg har savnet formulert før – nemlig forskjellen mellom salg og markedsføring, og hvor sosiale medier havner oppi det her :
http://www.sales-lead-insights.com/2009/is-social-media-lead-generation/
Han snakker riktignok om B2B-marketing her, men tror de gjelder for B2C-marketing også.
Lars Berge
26.03.2010 | 00:05
Problemene er vel i størst grad knyttet til dem som ikke er skikkelig tilstede i dialogen.