De siste dagers engasjement rundt #wimpgate hvor en ansatt i Telenor, som er en partner i 
utviklingen av musikktjenesten WIMP, gikk under et nickname i flere forum og kritiserte kritikere som hadde anmeldt tjenesten, vil ingen ende ta. Sosiale medierentusiaster i mitt eget nettverk har omtalt dette som en stor krise. Dette er ingen stor krise for hverken Telenor, WIMP, Aspiro eller Platekompaniet. Det er tydelig at dette ikke er et bestillingsverk fra noen av partene. Jeg er også uenig når denne saken sammenlignes med “warner meets drittungen” fra i fjor, som inneholdt et maktelement som ukens WIMP case ikke har. Dette er rett og slett en personlig krise for han det gjelder, og en påminnelse om at bedrifter trenger retningslinjer for sine ansatte.
Dette er også et et bevis på selvjustisen som er i sosiale medier. Her forventes det at man er ærlig og redelig, og at man sier hvem man er. Den stakkers telenoransatte ble så til de grader tatt med buksa nede. Enhver som har vært ute en vinterdag før vet hvor vanskelig det er å legge seg flat ved første slag. Jeg synes vi skal tilgi ham. Han kommer ikke til å gjøre det igjen, og mange med ham.
Behovet for tydelige retningslinjer presser på
Dette er også et eksempel på viktigheten av å lage retningslinjer som implementeres i bedriften.
Netcoms retningslinjer ble av Advokat Kristine Madsen i advokatfirmaet Bull & Co betegnet som “best practice” i et foredrag hun holdt på et frokostmøte i regi av Dataforeningen i forrige uke.
Alle ansatte bør ha et bevisst forhold til mekanismene i sosiale medier. Alle ansatte bør vite hva hvem som sier hva når. Alle ansatte bør vite hva man bør og ikke bør engasjere seg i. I NetComs tilfelle er det få ting de ansatte ikke kan gjøre, men uansett hva de gjør skal de være åpne om hvem de er og hvor de jobber. Om det er en ting man skal henge opp på veggen i alle rom er det nettopp det;
Vær åpen om hvem du er og hvor du jobber
I følge Kristine Madsen bør ett hvert sett av retningslinjer bestå av følgende (mine tilleggskommentarer i kursiv – med forbehold om feiltolkning
- Hva er formålet – hvorfor er vi i sosiale medier og hva gjør vi her
- Tone of voice – hvordan snakker vi i sosiale medier
- Lojalitetsplikten – hvilke hensyn er du som ansatt forpliktet til å ta
- Hvem skal representere virksomheten – det er forskjell på offisielle og uoffisielle talsmenn for selskapet
- Hva kan man kommunisere om? – eller hva skal man ikke uttale seg om?
- Hvordan forholde man seg i ulike situasjoner? - hvem svarer på hva
- Konsekvensen av å gi uriktig / uheldig informasjon – hva bør du gjøre når du gjør en feil, og hvilke konsekvenser får det?
- Krisehåndtering
Ansatte er ikke vant med å representere sitt eget selskap
Å være i sosiale medier handler om å bygge tillitt og lojalititet. Dette gjør du bare ved å være autentisk. Tidligere i år holdt jeg et foredrag i regi av BI og Oslo Handelskammer, og brukte eksemplet om Samsungs byrå, The Viral Company, som ble tatt med buksa nede i et forum da de engasjere seg under falsk identitet i forbindelse med en produktlansering. Det ble stille i salen da jeg stilte spørsmålet om den eneste feilen Samsung og byrået gjorde var å bli tatt. ..
Mitt inntrykk er at mange annonsører i liten grad har sett verdien av å selv engasjere seg i dialoger om egen merkevare. De har tidligere kjent en verden der tilstedeværelse i medier er noe man kjøper. Enten via mediabyrået eller gjennom PR-byrået. Men i sosiale medier er det ingen som kan “bygge merkevaren” uten å være genuint til stede selv og mange norske bedrifter sliter nok med å komme til denne erkjennelsen.
NetCom er i så måte et hederlig unntak. De deltar i dialog både på Twitter, Facebook og forum som f.eks Amobil. De legger i disse sammenhengene aldri skjul på hvem de er og hvilken agenda de har. Eksempler som Samsung og wimpgate vil bidra til å øke bevisstheten rundt dette, og jeg håper selvjustisen i de sosiale mediene tvinger frem en mer genuin tilstedeværelse fra bedrifter.
23 kommentarer
Jeg har holdt meg unna hetsen rundt #wimpgate og latt være å hive meg på twitterstormen. Delvis skyldes det en viss sympati for han som begikk feilen og delvis fordi jeg er enig med deg i at dette har lite å si for Wimp, Aspiro og Platekompaniet. Derimot syns jeg det setter Telenor i et ganske dårlig lys.
Feil kan skje i alle bedrifter, men her er det snakk om, en i sammenhengen, ganske sentral person i Telenor som sitter nært tjenesten Wimp. Det at han i sin posisjon velger å seile under falsk flagg ikke bare denne ene gangen men har gjort det systematisk over lang tid er pinlig. Selvsagt er det først og fremst ille for han som person, men det er også dårlig for Telenor. Enten har de ikke retningslinjer for sosiale medier eller også brytes disse systematisk av Telenors ansatte. Hva som er verst kommer nok an på øyet som ser.
Skadene av #wimpgate for tjenesten Wimp vil selvsagt være begrenset. Dette vil for de fleste være glemt i løpet av noen uker men leve videre som en anekdote og eksempel for alle som driver opplæring i og holder foredrag om sosiale medier.
Er #wimpgate like alvorlig som #drittunge? Sikkert ikke for selskapene som er involvert. For den aktuelle personen kan det sikkert være like tungt, men når han først har valgt å beklage så mener jeg han også bør bli tilgitt. Selvjustisen i de sosiale medier fungerer som du sier, men hetsen rundt saken har fortsatt gjennom hele helgen og er nå snart inne på sitt tredje døgn. Nå er det kanskje på tide at vi alle tar lærdom og ser inn i egne bedrifter for å vurdere om noe lignende kunne skjedd hos oss og hvordan vi isåfall skal forebygge at det skjer.
Vi gjør alle feil. Det er hvordan vi lærer av disse feilene som avgjør om vi står på seierspallen til slutt.
Bra innlegg, Henriette. Jeg tror du har rett i at saken – på Twitter – er overdimensjonert, ikke minst er det et stykke fra Watergate til Wimpgate – wimpfail ville nok vært tilstrekkelig i massevis. Når det er sagt, synes jeg nok også at warner/drittunge-saken ble til de grader overdrevet hva konsekvenser angår.
Den fikk store (positive) konsekvenser for Even S Roland, det er så, men for Warner? Et av verdens største musikkselskaper? Jeg har til gode å se dokumentert at dette førte til dropp i platesalg eller på andre måter fikk økonomiske konsekvenser for Warner.
Snarere tror jeg Warnerfail – som du påpeker om Wimpfail – var aller verst for den ansatte som dummet seg ut.
Ellers merker jeg meg at både Wimp og du omtaler personen dette gjelder som “en ansatt i Telenor”. Det er i og for seg riktig, men dersom den innrømmelsen han til slutt ga av egen rolle er sann, er han altså spill- og musikkansvarlig i Telenor – altså ikke bare en hvilken som helst ansatt. Sitat: “Ja, det stemmer at jeg er spill og musikkansvarlig i Telenor og i den forbindelse har jobbet tett med de som har laget WiMP.”
Fortsatt er kritikken overdreven, men stillingen denne personen har gjør kanskje saken noe mer alvorlig enn den ville vært om han bare hadde vært “en ansatt”.
Jeg er delvis enig i din konklusjon, Henriette, men har noen tilleggskommentarer.
“Prudent”, som er ansatt hos Telenor, blir avslørt som en uærlig mulvarp i #Wimpgate-saken. Dette vitner om for dårlig rutiner hos Telenor. Når @mrkolby klarte å spore opp “Prudent” sin bakgrunn på få timer, burde vel Telenor og Aspiro ha identifisert og håndtert denne saken for et halvt år siden.
Dette forteller meg en av to ting:
1. Telenor har dårlige rutiner for overvåkning av vareprat i sosiale medier.
eller:
2. Telenor ser gjennom fingrene at ansatte driver spekulativ geriljavirksomhet.
Jeg vil ikke kalle det en omdømmekrise, men et digitalt bremsespor for Telenor.
Når det gjelder Wimp som merkevare er jeg mer usikker. Dette er en relativt ny tjeneste, som har henvendt seg aktivt til opinionslederne i sosiale medier. Bakgrunnen for noe av veksten til tjenesten, er nettopp fordi relasjonen mellom opinionslederne og Wimp har vært god. Betakoder og invites har vært en etterspurt valuta. Derfor kan det være svært uheldig for Wimp at de har ødelagt en del av denne tilliten.
Så kan man selvfølgelig isolere problemet til privatpersonen bak “Prudent”, og legge seg flat. Men denne atferden har jo foregått lenge, og systematisk. Jeg forventer at en tjeneste som Wimp forstår mekanismene og normene i sosiale medier. Dette er som de selv sier; uakseptabel oppførsel. Men hva er konsekvensen? De har til gode å håndtere denne saken på en god og forventet måte i sosiale medier på nåværende tidspunkt.
Wimp har nå alle muligheter til å lære av sine feil; For ja, selv om de har vært uvitende om denne saken, så har de et ansvar. Nå bør Wimp, med Telenor og Aspiro i spissen, ta en snuoperasjon. De må vise at de ønsker å være tilstede på ordentlig vis, gjennom å hjelpe målgruppen sin og ta i mot innspill. Kun på den måten vil de vinne tilbake tilliten fra mange skuffede kunder.
(Til slutt et lite aber; Synes for øvrig at det hadde vært ryddig å nevne i innlegget at Telenor er kunde av dere)
Enig. På ingen måte noen *gate, men en liten *fail. Tatt med buksa nede, og kanskje noe pinlig for både WIMP, Telenor – og selvsagt også Prudent i egen person.
Sosiale medier handler i disse dager mye om prøving og feiling, og dette er åpenbart et tilfelle av det siste. At bedrifter bør ha retningslinjer for sosiale medier er vel egentlig allerede et faktum, men slike hendelser som dette fører til at det settes litt mer lys på saken – i alle fall blant folk som jobber med sosiale medier.
Dette var imidlertid en filleting av en litt ivrig arbeidstaker — noe jeg er 110 % sikker på foregår i langt flere fora, men at folk er flinkere til å skjule sin identitet og ikke gjøre generaltabber som å linke til sin egen side samt også sitere seg selv. Det er ikke nødvendigvis fordi de sprer feilinformasjon og fører en geriljastrategi, men fordi arbeidstakerne kanskje brenner veldig for de plattformer/selskap/applikasjoner/etc de jobber med/for og ønsker å forsvare det. Man kan bli blendet på sin egen subjektivtet – noe jeg selv ofte tar meg selv i å gjøre når jeg snakker om favorittlaget mitt i fotball.
Å forvente at WIMP har full kontroll fordi de har slått seg opp via sosiale medier blir kanskje litt feil. De forstår dynamikken, men som alle andre med begresede ressurser må de velge ut hva de ønsker å monitorere – og også hva de ønsker å følge opp og se i dybden på.
For øvrig slenger jeg meg på aberet – det hadde vært ryddig å nevne at både Telenor og Netcom er kunder av Halogen.
Takk for gode kommentarer. Det er ingen tvil om at Prudent har gått langt over grensen. Hans rolle som musikkansvarlig i Telenor forsterker selvsagt dette.
Jeg vet ikke hvilke rutiner Telenor har for overvåking av vareprat og i hvilken grad de sjekker identiteten de folk som engasjerer seg (det burde kanskje – særlig når det er en som er så til de grader WIMP-fan som Prudent?).
Det jeg er mest opptatt av er at Telenor enten ikke har retningslinjer, eller at disse tydeligvis ikke er implementert på en skikkelig måte. Et bevisst forhold til sosiale medier skal være med på å eliminere slike ting.
At Telenor ser gjennom fingrene at ansatte driver spekulativ geriljavirksomhet, er vel å ta litt i. Jeg tror ikke det er tilfellet. For å være helt ærlig tror jeg ikke de har fulgt med i timen.
Prudents’ dobbeltrolle er uansett graverende. Jeg fatter ikke hva han tenkte på!? Jeg mener likevel at dette sverter ham mer enn Telenor i den store sammenhengen. Hva Telenor velger å gjøre med saken, er også interessant.
Jeg håper alle lærer noe av denne saken, og som jeg skrev i innlegget, håper jeg at selskaper som begir seg ut i sosiale medier gjør det med hjertet og hodet. Det finnes ingen short cuts i sosiale medier.
Angående Halogens kundeforhold til Telenor :
Vi har mer enn 50 kunder og Telenor er en av dem. Det kan man lese på nettsidene våre http://www.halogen.no.
Vi har hatt Telenor Group som kunde i mange år. Blant annet har vi jobbet med det nye intranettet WoW, vi har laget konsernnettstedet http://www.telenor.com, vi har laget nettsteder og markedsføringskonsepter for Telenors tidligere globale traineeprogram.
For Telenor Norge har vi har nettopp lansert http://www.telenortrainee.no som er et nytt norsk traineeprogram for masterutdannede ingeniører, og vi holdt nylig et kurs i hvordan skrive sosiale medier.
Dessverre har vi ikke hatt noe med Telenors satsing i sosiale medier å gjøre utover det:)
NetCom er for ordens skyld ikke kunde av Halogen
En liten oppdatering, ref. dette med “en Telenor-ansatt”: Saken ligger nå på nrk.no: http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7076909 . Der er vår venn blitt til Telenor-sjef…
Gode innspill her. Jeg tror nok også at det er #1 i min “liste” som er gjeldende. Telenor og Wimp har nok vært sløve her. Fordi sosiale medier har vært en viktig satsing for markedsføringen av Wimp, mener jeg at de absolutt burde hatt systemer for å lytte til varepraten. Dette er ikke store investeringen, som jeg hadde forventet at Telenor hadde på plass.
At de ikke går i dybden på alt, er for så vidt greit, men det er tydelig at Prudent burde vært identifisert som en ambassadør for Wimp – en aktør som Wimp og Telenor burde lagt merke til, og burde ønsket å vite mer om.
Henger meg for øvrig på Arnstein sin kommentar og håper de bruker anledningen til å ta lærdom av denne saken.
Regner med at du bare glemte å nevne Telenor som kunde, Henriette. Det ble bare litt paradoksalt i en diskusjon som også bla. handler om åpenhet rundt arbeidsforhold, selv om det er langt fra hemmelig at Halogen jobber med Telenor.
Jeg vil ikke akkurat si at det er snakk om storm i vannglass, men noen “gate” er jeg enig i at det ikke er. Hvem som vinner de største markedsandelene av Wimp og Spotify avhenger hovedsakelig av hvem som på sikt leverer de beste produktene og tjensetene (og hvordan de markedsfører dem) – og i denne sammenhengen er dette bare for ei fartsdump å regne.
Jeg vil tro at “Prudent” enkelt og greit tenkte at han også var berettiget å ha en “privat” mening om mobile plattformer, applikasjoner, etc., og ville bruke sitt etablerte nick for å ytre seg “som privatperson”. Det er to ting som for meg er oppsiktsvekkende med dette:
Det første er at Prudent ikke skjønner at som en såpass involvert medarbeider i Telenor ikke kan skille sin “private” mening fra hans offisielle rolle som Telenor-leder. (Han burde skjønne at han har investert så mye i prosjektet Wimp at han ikke har noen mulighet til å mene noe “objektivt” om Wimp vs Spotify.) Her er det altså sjølinnsikten det skorter på.
Det andre er at når han uansett velger å seile under falsk flagg, ikke tenker litt lenger framover. Det er ganske naivt å tro at en “privat” Wimp-kampanje vil gå ubemerket hen (tydeligvis), og Prudent burde skjønne at de som er sterkt opptatt av slike tema er relativt tech savvy. Han burde så klart ha opprettet en ny identitet som det ikke var bare å google seg fram til opphavet for.
I sum er jo det egentlig en god ting; Prudent har nok ikke hatt en sleip plan bak dette, men har derimot vært korttenkt og naiv (på et etisk gyngende grunnlag). Ikke noe å æreskjelle noen for, men heller til å rødme og riste på hodet over. Dette er mest pinlig.
(Når det er sagt, så tyder hendelsen også på at Telenor ikke har jobbet nok med retningslinjene sine, som Henriette påpeker.)
De står på http://www.halogen.no/referanser/ så jeg trodde åpenbart det. Hehe.
@Haakon: Vi HAR faktisk jobbet med NetCom en gang i tiden, men det var før det fantes såvel noe WiMP som noe Spotify eller for den del noen sosiale medier å #faile i.
Vi har ikke noe kundeforhold til NetCom i dag, i motsetning til Telenor, som Henriette redegjorde for, og da altså helt andre deler av Telenor enn der dette hadde sitt famøse utspring.
Hvis ikke “telenorsjefen” hadde vært så klønete at han lot sporene være så altfor tydelige, hadde ikke dette blitt avslørt. Jeg føler meg overbevist om at skjulte identiteter heller er normen enn unntaket når det kommer til ansattes deltakelse i ulike diskusjonsfora. Det er kanskje ikke det riktige å gjøre, men i mange diskusjonsfora er det uvanlig at folk står fram med fullt navn, ansatte eller ei.
Så spørsmålet Henriette stilte i forsamlingen om Samsung og The Viral Company (var den eneste feilen som ble gjort det å bli tatt?) blir da ganske så relevant. Noen av kommentarene over her bærer preg av at det er først og fremst er en personlig glipp, og jeg er vel enig siden Prudents herjinger virker både amatørmessige og personlig motiverte. Selvfølgelig er det pinlig for Telenor at ansatte ikke vet å oppføre seg i sosiale fora, og kanskje er det både mangel på opplæring og retningslinjer, men jeg er sikker på at svært mange bedrifter påvirker diskusjonsfora med anonyme profiler.I visse bransjer, de som lever med et fåtall opinionsbærere som kan være skillet mellom suksess og fiasko, kan fristelsen være for stor.
Heisann,
Takk for en interessant og viktig innlegg. Jeg synes at det er bra skrevet og fokus på hva kan man lære av det. Det er også mange bra kommentarer.
Jeg er en heavy user av både Spotify og Wimp. Jeg gleder meg til iphone app til WIMP. Etter min mening har begge to tjenester sine styrke og svakeheter. Telenor fikk her en fantastisk mulighet for å kunne gjøre noe med noen de påpekte svakheter til WIMP og ta det tilbake til deres produktutviklings avdeling. Brukerdrevet innovasjon er tingen i 2010.
Som kunder forventer jeg ærlige omtaler.
Øyvind Kvalnes i Se Gorillaen ! Etikk i arbeid skrev at
“hver ansatte, myndigheter og kunder forventer i stadig økende grad at aktørene i arbeidslivet, både private og offentlige, har et bevisst forhold til konsekvensene av handlingene sin. Aktiviteten bør tåle offentlighetens lys. Kontroversielle valg og beslutninger bør kunne begrunnes på en saklig måte. Det er blitt svært risikabelt å kalkulere med at ens handlinger vil forbli hemmelige.”
Det Prudent ( eller Telenor Business manager) gjorde var, etter min mening, rett og slett uetisk og har mer å gjøre med en eksempel på ukultur og uetisk handel enn om hvilke medie han velge å bruke. Dette handler ikke bare om dårlig håndtering av sosiale medier, det handler om dårlig etikk.
Jeg vil gjerne også siterer en omtalt bok i 2009 fra den amerikanske forfatteren Erik Qualman, Socialnomics.
“Effective companies and people relish critical feedback via social media. Customer comments that identify areas for improvement are invaluable.
Poor companies spend time attempting to obfuscate or manipulate negative comments within social media. Good companies spend time addressing and resolving customer complaints”.
Jeg antar at Apple har en bedre holding til feedback om sitt veldig omtalte produkte iPad enn Telenor viser her på vegne av Prudent, deres «Business Manager» for spill og musikk.
Jeg kan tenke meg at Apple vil mest sannsynligvis ta i mot både positiv og negativt omtaler for å gjøre produktet sitt enda bedre. Telenor har kansje noe av lære her.
Jeg håper også at Telenor snart kommer på banen, rydder opp i saken og viser at dette er en isolert sak, og at dette ikke er vanlig praksis i deres bedriftskultur.
Wow, her er det mye bra innspill som er med på å verdiøke denne debatten. Takk!
Interessant artikkel og tilhørende kommentarer. Saken viser at når man kommuniserer med andre mennesker bør man opplyse hvem man er og hvilken hensikt man har. At det også gjelder sosiale medier er ikke overraskende.
Det som overrasker meg er at endel markedsføringsfolk (unnskyld for gruppestempling) ikke forstår hverken riskoen for å bli avslørt, eller skadevirkningene når publikum oppdager adferd som oftes blir oppfattet som uredelig.
Erland Flaten
Meget bra innleg og kommentarer. Har ikke komentert saken før men velger å gjøre det nå.
Det som utmerker seg i denne saken har en fellestrekk med andre saker både her i landet og internasjonalt. Selvjustis i SM straffer de som operer uetisk. Etikk er fortsatt en lite diskutert tema i bransjen selv om det har vært en del debatt i det siste halvåret. Det er mange eksempler men her er de fleste har hørt om:
Debatt i kjølvann av politikere som har gått til kommunikasjonsbyråer #polseHansen med flere. Manglende etikk der Nestle har prøvd å ta igjenn men bare dummet seg ut.
Etikk er et gjennomgående tema i de akademiske mijløer med virker som nedprioritert i det praktiske. Hvorfor kan har vi så vanskelig å lære at manglende kunnskap om etikk og praksiss av sådan straffer seg både på kort og lang sikt fordi den skader avsenders troverdighet og omdømme?
Jeg anbefaler på det sterkeste for alle interesserte i etikk for arbeidetslivet å lese boken til Øyvind Kvalnes
Se gorillaen! etikk for arbeidslivet
Boken beskriver og diskuterer etiske dillemaer i arbeidslivet. Den gir leseren begreper og metoder for hvordan den enkelte kan kjenne igjen og analysere egne etiske dillemaer. Boka har også relevante eksempler.
Takk for nyttig bloggpost Henriette! Har brukt elementer her til siste finpuss av strategien vår om sosiale medier som skal opp i ledermøte nå på våren. http://blogg.hibu.no/webredaktor/2010/02/26/gi-innspill-til-strategi-om-sosiale-medier/
Men en utfordring er jo at uansett hvor bra strategi man måtte ha, må den implementeres i organisasjonen. Det betyr at ikke bare må de ansatte vite om den. De må også finne den relevant og viktig nok til at de forholder seg til den i det daglige arbeidet. Min store utfordring ligger nettopp her.
Man kan ikke godt oppfordre virksomheter og ansatte til å bevege seg ut på og være aktive sosiale medier, og deretter lage store #fail-kampanjer hver eneste gang en enkeltperson driter seg ut eller gjør noe feil. Dette likner mer og mer på mobbens logikk, der de som klarer å organisere en #fail-kampanje alltid trekker det lengste og definerende strået.
Jeg klarer ikke for mitt bare liv å se behovet for “retningslinjer”, med mindre virksomheten ikke allerede har strategiske dokumenter som avklarer roller og myndighet. I så fall er det ikke manglende retningslinjer for sosiale medier som er hovedproblemet, men mangel på tanke og strategi i bunnen. Gi folket kunnskap og kompetanse, ikke flere regler.
I så måte synes jeg Telenor kommer godt fra det etter at en av selskapets 43.000 ansatte (10.000 i Norge) har gått på snørra digitalt.
Takk for super kommentar, Pål
Jeg er helt enig med deg når du sier at “Man kan ikke godt oppfordre virksomheter og ansatte til å bevege seg ut på og være aktive sosiale medier, og deretter lage store #fail-kampanjer hver eneste gang en enkeltperson driter seg ut eller gjør noe feil”
Uthenging er mer utberedt i sosiale medier enn jeg personlig har sansen for. Det er i disse dager en god dialog rundt dette på Linkedingruppa for sosiale medier http://bit.ly/cTReCC “hvordan håndtere personangrep i sosiale medier”.
Når det er sagt, er jeg uenig i at vi ikke trenger noen retningslinjer. Det handler nemlig ikke bare om etikk og moral, det handler i like stor grad om å ha ett sett med retningslinjer for å beskytte både selskapet og enkeltpersoner mot unødvendig problemer. Tradisjonelt har en bedrift vært toppstyrt med hensyn til ekstern kommunikasjon.
Sosiale medier endrer premissene for kommunikasjon og markedsføring, og når alle blir talsmenn for en bedrift må man ha visse retningslinjer og strukturer å forholde seg til. Derfor synes jeg NetCom sine er gode. De oppfordrer til dialog, skaper trygghet med klare rammer og har en toleranse for at noen kan feile. Det aller viktigste er at de blir implementert på en god måte. Foreløbig ser det bra ut fra NetComs side. , da mener jeg det ikke nok med generelle etiske retningslinjer.
Du skriver: “Dette er rett og slett en personlig krise for han det gjelder, og en påminnelse om at bedrifter trenger retningslinjer for sine ansatte.” Men i denne konkrete saken så har Telenor slike retningslinjer for sine ansatte (http://twitter.com/TelenorN_presse/status/12150384066) men det hjelper jo fint lite med retningslinjer når de ikke blir fulgt.
@terje Ja, derfor er det en trist sak – som Telenor selv sier. Saken er også mer en personalsak for Telenor enn en sak å engasjere seg for mye i i offentligheten.
«Man kan ikke godt oppfordre virksomheter og ansatte til å bevege seg ut på og være aktive sosiale medier, og deretter lage store #fail-kampanjer hver eneste gang en enkeltperson driter seg ut eller gjør noe feil.»
Word, Pål, dette er jeg helt enig i. Jeg misliker sterkt tendensen i sosiale medier til å skulle hive seg over alle småfeil, og skulle blåse det opp til absurde proporsjoner, gjerne med ekstreme selvrettferdiggjørende utspill.
Så får å ta en liten digresjon fra akkurat dette med bedrifter som tryner i sosiale medier – etikk og moral i sosiale medier er både interessant og viktig i andre sammenhenger også. Et av mange eksempler på mobbeffekten på Twitter var møkkastormen som reiste seg til forsvar for den britiske komikeren Stephen Fry, som har vært en av de fremste kjendis-tvitrerne. En tilfeldig follower svarte en kompis, som uttalte at han ikke forstod Stephen Frys twitter-meldinger, med følgende: «@JimJamming I underdstand @stephenfry’s tweets but, much as I admire and adore the chap, they are a bit… boring…. (sorry Stephen)».
Ikke akkurat noe å hisse seg opp over, men en ekstremt morragretten Stephen Fry tok tydeligvis dette som en dyp personlig fornærmelse, og repliserte: «You’ve convinced me. I’m obviously not good enough. I retire from Twitter henceforward. Bye everyone.» Dermed fikk stakkaren, som antagelig egentlig først og fremst snakket om og ikke til Fry, himmel og helvete på nakken, i form av at mange av Stephen Frys 900.000 hengivne twitter-fans begynte å bombardere ham med hatmeldinger, trusler og det som verre var. Slike saker er for meg sosiale medier på sitt styggeste.
Fry, som for øvrig lenge har vært åpen om sin bipolare lidelse, unnskyldte seg siden for oppførselen. Mer om saken: http://news.bbc.co.uk/2/hi/entertainment/8336425.stm
4 trackback'er
[...] den andre siden står Henriette Vedløv fra Kjøkkenfesten, som mener at wimpgate er ingen krise: Dette er ingen stor krise for hverken Telenor, WIMP, Aspiro eller Platekompaniet. Det er tydelig [...]
[...] Strategien vår for sosiale medier vil bli lagt frem for ledermøte i HiBu før sommeren. Nå skjer en siste finpuss, der jeg blant annet ser på om elementer fra Netcoms retningslinjer for sosiale medier kan brukes i vår strategi. Det er også flere spennende poenger i dette blogginnlegget til Henriette Hedløv hos Halogen. [...]
[...] retningslinjer for sosiale medier . Blogginnlegg til Henriette Hedløv hos Halogen. Brian Solis – foredragsholder, blogger og forfatter, Scott Monty – direktør for digitale [...]
[...] skal ta sine forholdsregler mot tabber som den Telenor gikk på i forrige uke med WimpGate. Hvorfor gjør de ikke det, og hvorfor vil flere bedrifter gå i lignende feller det nærmeste året? Det er det selvfølgelig [...]