Når skal Gulltaggens priser ha mer fokus på brukvennlighet, brukeropplevelse og tilgjengelighet? Bransjen må fokusere på å lage nyskapende løsninger som også er brukervennlige og tilgjengelige for alle.
Overraskende vinner årets nettsted
Gulltagen er over for denne gang. Det faglige programmet har vært fremdragende, og deltagerne har kommet inspirert og motivert tilbake til arbeidsplassene sine. I ettertid har det vært både spennende og morsomt å følge debatten i sosiale medier. På twitter har debatten rast. Mange er sjokkerte og overrasket over at Anti-sweden vant prisen for Beste nettsted.
Anti-Sweden er våre naboer på Tullinløkka, men jeg kan ikke annet enn å stemme i. Dette er jo ikke brukervennlig! At man må forklare hvordan man skal navigere på nettstedet holder jo ikke mål overhodet! Uansett hvem målgruppa skal være, finnes det vel ingen som liker å måtte se en lang intro før man kommer til innholdet, lære seg en my måte å navigere på eller måtte lete etter varene man skal handle i butikken.
Tar man et raskt søk påTwitter #antisweden kommer et hav av kommentarer.
Stort engasjement i sosiale medier
Det er ikke bare på twitter debatten har rast. Debatten har gått på facebook, webforum og i blogger. Vinnerne blir av mange anklaget for å ikke ha hatt fokus på tilgjenglighet for alle og universell utforming. Dessverre stemmer dette.
På bloggen til Fredrik Nilsen har innlegget ”Gulltaggen og imna sover i timen” vakt et stort engasjement. Nilsen har fokus på manglende tilgjengelighet for vinnerne av flere kategorier i Gulltaggen, mens mange av de 110 (hundreogti! – i skrivende stund) som har kommentert hiver seg på og fokuserer også på brukervennligheten til nettstedet som vant.
Hva bør Gulltaggen premiere?
Hvorfor velger Gulltaggen-utdelingen velger å premiere nettsteder som ikke er brukervennlige eller tilgjengelige? INMA og gulltaggen ønsker å fremme innovasjon, inspirasjon og utvikling. Hurra for det! Men la det ikke gå på bekostning av alt det andre som er viktig på web. Nettet er en kanal som har andre krav og muligheter enn tradisjonelle kanaler. Brukervennlige og tilgjengelige nettsteder trenger ikke å være konforme, tradisjonelle og kjedelige. Det må være en utfordring til hele bransjen å bidra til å skape innovative nettsteder som gir brukeren en god opplevelse og i tillegg er brukervennlig og universelt utformet. Det er mulig! Det krever bare litt mer innsats og kompetanse.
Hva må til for å lykkes på nett?
Nettstedet må være så brukervennlig at brukerne får til og ønsker å bruke det. Konkurrentene er bare et tastetrykk – eller googlesøk – unna. Stikker kundene er nettstedet dødt.
Egentlig sparker jeg inn åpne dører, men det trengs visst!



15 kommentarer
Jens Fredrik Allworthy
03.05.2010 | 14:39
Brukervennlighet og tilgjengelighet bør så absolutt være et viktig moment under produksjonen av ett hvert nettsted, ingen kan si noe mot det – men det er også mange andre faktorer som spiller inn i om en nettsiden er god eller dårlig.
For meg, som webdesigner, er et godt og strategisk nettsted/kampanje en sammensetning av en rekke elementer, som sammen skal kommunisere et ønsket budskap til en definert målgruppe. Uansett prosjekt så vil de samme faktorer være på plass, heriblant også brukervennlighet og tilgjengelighet, men det er sammensetningen, balansen og vektleggingen mellom disse elementene som til slutt vil definere det endelige designet.
Kanskje burde brukervennlighet og tilgjengelighet vektlegges mer? Kanskje vil dette bli mer vektlagt fremover?
For meg (og kundene) handler det til slutt om at sluttresultatet når målgruppen og mottageren oppfatter den slik vi ønsker.
Noen vil definitivt ikke se på den ferdige websiden som noe bra, brukevennlig eller estetisk vakkert, sånn er det bare, men så lenge den mottas riktig av de den er ment for og så lenge den oppnår det vi i satt som mål, er denne løsningen i mine øyne en bra løsning.
Uansett, så er dette et meget interessant tema og jeg tror det er mange nettsteder der ute som hadde tjent på å legge enda mer vekt på brukervennlighet og tilgjengelighet. God brukervennlighet vil alltid være viktig med tanke på å skape en bra brukeropplevelse uansett målgruppe og uansett prosjekt.
Men, om alle nettsider måtte basere seg på ett sett med regler om tilgjengelighet og brukervennlighet og være tilrettelagt svaksynte, fargeblinde, bevegelseshemmede, eldre osv (slik Fredrik mener i bloggen sin), så ville dette lagt så sterke føringer for meg og drept all form for kreativitet at all glød i meg som webdesigner mest sannsynlig sluknet.
Jørgen Helland
03.05.2010 | 15:52
Det som slår meg etter å ha gått gjennom deler av debatten rundt antisweden.no er at juryen i Gulltaggen har belønnet noe de selv synes var fett, uten å ta hensyn til tilgjengelighet eller brukervennlighet. De har forholdt seg til at målgruppen er svært smal og at syn-, hørsel og bevegelseshemmede slettes ikke skal gå i svarte jeans fra Anti Sweden. Og det synes jeg egentlig er ok siden Gulltaggen er en kreativ konkurranse og alt det der fjaset.
Men kan de være sikre på at nettstedet fungerer så bra for målgruppen, da? Det er i det minste ingenting i teksten om bidraget som skulle tilsi at Anti Sweden har truffet målgruppen med noe som helst. Her sitter det altså en gjeng med reklamefolk, som mest sannsynlig ikke er svartmetallere og sier at dette nettstedet er bra for svartmetallere. Er det slik at svartmetallere ikke setter pris på at et nettsted skal kunne brukes?
Nå må jeg si at jeg liker veldig godt Anti Swedens grafiske uttrykk og jeg har svarte, trange jeans i garderoben min (riktignok ikke med gule knapper). Men, det slår meg også at hvis jeg kan like dette, jeg som egentlig digger mest hip-hop og fotball, så kan ikke Anti Sweden bli et hjertebarn for svartmetallere. Og det får meg til å tro at mange i målgruppen vil se dette som et kleint reklameopplegg. Jeg tror ikke at dette oppfattes som autentisk og jeg tror dermed at målgruppen er mye videre enn det Anti hevder og at juryen har latt seg lede til å tro det. Så, bra opplegg fra Antisweden. Slett arbeid av juryen.
tone terum
03.05.2010 | 16:01
Hei Jens Fredrik!Takk for konstruktivt innlegg. Du har mange gode poeng. Jeg tror mange tenker på brukervennlighet som en hygienefaktor som må være til stede i bunnen av en løsning. Brukeropplevelse blir neste utfordring. Det som er krevende og utfordrende for oss som jobber m design er å lage spennende løsninger som også er tilgjengelige.
Fredrik E. Nilsen
03.05.2010 | 16:10
God oppsummering fra Tone Terum og veldig bra å se at debatten sprer seg. Det nyter alle godt av, ikke minst brukerne som det til syvende og sist handler om.
@Jens Fredrik
Det er ikke korrekt det du skriver om hva jeg mener. Det er ikke noe mål at alle sider skal være «basert på ett sett regler» på alle områder. Det som er et mål er at utviklere må være bevisst på at at deres løsning skal fungere også for blinde, svaksynte, bevegelseshemmede osv. Det er fullt mulig uten at det betyr at alle må følge akkurat samme formel som alle andre.
Det legger noen begrensninger for hva du kan gjøre men det er fullt mulig å gjøre det aller meste godt tilgjengelig med små tilpasninger og godt håndtverk. Det er en (seiglivet) myte at tilgjengelighet = ensformighet og kjedelige standardiserte løsninger.
tone terum
03.05.2010 | 16:15
Jørgen har helt rett i at gulltaggen ikke er en brukervennlighetspris, men fokuserer på innovasjon og kreativet. Det er her hygienefaktoren kommer inn i bildet. Jeg er som ole bruum og sier ja takk begge deler.
Erik Sontum
03.05.2010 | 16:43
Ja, reklamebransjen er stappfull av konkurranser som belønner kreativitet. Det er vel bare Stella-konkurransen – såvidt jeg vet – som vurderer kampanjer etter dokumenterte resultater.
Men jeg synes det blir litt feil å bare angripe reklamebransjen for dette. Jeg mener at kundesiden ikke har vært flinke nok til å etterspørre dokumentasjon, at foreninger ikke har vært nok på banen i opprettelsen og utformingen av konkurranser osv. osv.
Så lenge kundene heller vil ha noe kult enn noe som gir direkte dokumenterbart mersalg, så er det jo opp til dem. Nettsteder kan jo gjerne ha andre kriterier for suksess: bygge kjennskap til merkevare, bygge en spesifikk image m.m.
Ole Emil Johnsen
03.05.2010 | 17:11
Hvis man ser på stemmegivningen til juryen under Gulltaggen, så ser vi at André Nymoen, fra BEKK, var den største forkjemperen for Anti Sweden.
Nymoen ga høyeste karakter i samtlige stemmerunder, mens Ramleth og Lien satt Anti Sweden på topp etter andre runde. Victoria Karlson, fra Virtual Garden Screenplay, er det eneste jurymedlemmet som senker poenget fra 3 til 1 etter runde 2. Henrik Haugan, fra Rayon Visual Consepts, går fra 1 til 7 på samme runde, men det er mulig han har misforstått skalaen. Det må ha vært spennende å være flue på veggen i denne diskusjonen.
Selv var jeg jurymedlem i Åpen klasse, hvor Anti Sweden vant diplom. Også her hadde bidraget sterke supportere. Jeg skal ikke gå inn på diskusjonene, men også i denne kategorien synes jeg at «nettbutikken» kom til kort. Jeg fikk få gode argumenter for hvorfor dette bidraget skulle vinne noe, så det var tydelig at det var noe jeg ikke forsto. Derfor er det også spennende å følge denne diskusjonen i etterkant, hvor jeg ser at jeg ikke er alene i akkurat dette.
Ole Emil Johnsen
03.05.2010 | 17:29
Når det er sagt, så må Anti Sweden ha gjort noe veldig riktig til å få så mye støtte som de har fått under Gulltaggen.
Tone Terum
04.05.2010 | 09:23
Du har rett, Ole Emil. Vinneren må ha gjort mye riktig som skaper så stor blest og har så mange fans! Morsomt å høre fra juryarbeidet.
Og – Erik. Gulltaggen er jo en pris som belønner kreativitet. Det er kundene som må bli bevisst på hva de ønsker. Men siden det har skapt mye debatt at et mindre brukervennlig nettsted vant, tenker jeg at brukervennlighet er noe folk forventer – i tillegg til innovasjon og kreativitet.
Christian Spidsberg
04.05.2010 | 11:19
Det mest positive når man ser stemmegivningen, er at man lett ser hvilke bedrifter man bør holde seg unna i fremtidige utviklingsoppgaver:)
Andreas Andersen
04.05.2010 | 12:04
Jeg har problemer med å forstå hvorfor WAI skal være så betent for designere. Som informasjonsrådgiver representerer jeg kundesiden, og finner det vanskelig å tro at en kunde tilsvarende meg selv ønsker å betale for utvikling av en løsning som åpent diskriminerer minoriteter. For en større aktør enn AntiSweden ville det kunne gjort ubotelig skade på omdømmet. Et omdømme tar veldig lang tid å bygge, men kan rives ned på sekunder. Min vurdering er at det er uansvarlig å neglisjere omdømmerisikoen ved ikke å følge WAI for fremtidige nettløsninger.
Når det i tillegg er mange som rapporterer om utfordringer med funksjonaliteten i nettbutikken går det trolig ut over salget til kunden også. I AntiSwedens tilfelle kan sikkert butikkeieren/byrået diskontere lite nettsalg/lav søkemotorsynlighet med høy oppmerksomhet om byråets design. Men andre potensielle kunder av Anti kan det ikke…
Jens Fredrik Allworthy skriver:
«Men, om alle nettsider måtte basere seg på ett sett med regler om tilgjengelighet og brukervennlighet og være tilrettelagt svaksynte, fargeblinde, bevegelseshemmede, eldre osv (slik Fredrik mener i bloggen sin), så ville dette lagt så sterke føringer for meg og drept all form for kreativitet at all glød i meg som webdesigner mest sannsynlig sluknet.»
Se det i lys av Bente Meens spørsmål fra 15. april på denne bloggen:
«Hvorfor må blinde fortsatt gå i banken for å betale regninger når vi andre har hatt nettbank i årevis? Hvorfor blir mennesker med konsentrasjonsvansker så slitne av enkelte billettbestillingssider at ikke klarer å gjennomføre kjøpet? Hvorfor kan ikke en bevegelseshemmet bestille varer hjem til seg fra enkelte nettbutikker fordi det ikke er mulig å bruke tastatur til navigasjon? Hvorfor må døve lure på om de går glipp av viktig informasjon i lyd- eller videoklipp fordi det ikke finnes en god tekstlig beskrivelse av innholdet i klippet?»
Jeg vet det er usaklig, men i lys av de til tider uoverstigelige utfordringene funksjonshemmede møter i hverdagen ble jeg så trist av denne slengbemerkningen fra Allworthy at jeg faktisk felte en tåre her jeg satt og leste den. Kreativiteten dør om man må ta hensyn til folk som har en funksjonshemming? Jeg blir målløs.
En ting er holdningen, i tillegg kommer realiteten: Maleren Piet Mondrian påtvang seg selv ekstreme begrensninger i utformingen av sine malerier og skapte noe helt unikt. Kreativitetens fremste adelsmerke er jo at den hjelper oss å overkomme begrensninger.
En ting er at man kan kjenne irritasjon over at andre påpeker at ens løsninger kan bli bedre. Det koster lite å kritisere. Alt kan bli bedre. Lag noe bedre selv, liksom. Det er en menneskelig og forståelig reaksjon.
Noe helt annet er det når man erklærer at hensyntagen til de som har det vanskelig nok fra før ikke er aktuelt fordi det legger for store begrensninger på en selv. Jeg tror webdesignere gjør lurt i å erkjenne at de har alt å tape og intet å vinne på motstand mot WAI, både i debatt og arbeidspraksis.
Som markedsfører kan man spisse et budskap og en visuell profil mot en målgruppe, men man kan ikke med vitende og vilje ekskludere minoriteter (eller majoriteter for den del) fra å benytte seg av et åpent tilbud. Det er diskriminering. Ingen gråsoner der, er jeg redd, bare mangel på ressurser til å ta opp kampen med alle de sjokkerende eksemplene på diskriminering vi opplever rundt oss hele tiden.
I praksis vil det alltid være utfordringer i å oppnå tilgjengelighet i eksisterende løsninger, både på nettet og ellers. Men det betyr ikke at man kan fraskrive seg ansvaret. Dersom man (dessverre) har manglende tilgjengelighet i sine løsninger så er den eneste gangbare responsen etter mitt skjønn å beklage på det sterkeste, og deretter se om man kan få til noe som løser utfordringen.
Tilgjengelighet er ikke en «add-on». Det er i stigende grad en «must-have». Lovendringer kombinert med holdningsendringer kommer til å hamre dette inn hos alle store byråkunder fremover. De byråene som ikke har forberedt seg på dette tror jeg kommer til å møte tiltakende motbør.
Håvard Pedersen
04.05.2010 | 14:19
Tror ikke Jens Fredrik Allworthy har jobbet så mye med tilgjengelighet på web, fordi det er omtrent ikke en eneste ting man IKKE kan gjøre og samtidig følge WAI’s retningslinjer.
Det er absolutt ikke umulig å lage en side identisk med Antisweden som degraderer pent for skjermlesere og samtidig støtter tastaturnavigering. Det er absolutt ingenting med WAI som behøver å legge noen som helst begrensning i designet av et nettsted. Implementasjonen i HTML derimot, det er noe helt annet. Der må man holde tungen rett i munnen når man følger WAI.
Men WAI gjør man ikke i Photoshop. På det kreative stadiet trenger man ikke la seg begrense av WAI.
Jens Fredrik Allworthy
04.05.2010 | 14:52
Du har helt klart rett Andreas i det du skriver, og jeg ser jo nå i etterkant at jeg ikke var tydelig nok i mine formuleringer. Jeg setter stor pris på kommentaren din og jeg syns det er meget interessant lesning. Jeg skjønner også godt at min kommentar kan virke lite sympatisk, kynisk og støtende – noe som absolutt ikke var hensikten og for dette tar jeg selvkritikk.
Jeg tror kanskje at grunnen til at mange ble provosert i bloggen til Fredrik (meg selv inkluder), ikke nødvendigvis var hans innspill på tilgjengelig og universell utforming , men hans kommentarer som kunne virke unyanserte og selvmotsigende og med sterkt behov for å arrestere debattanter, prisvinnere og Gulltaggen som arrangement. Dette har etter min mening dessverre kastet et negativt lys på et tema som så absolutt burde vært positivt og opplysende.
Jeg syns det er litt synd er at det har dukket opp så mye i kjølevannet av dette som har tatt litt av fokuset vekk fra essensen i saken – som i bunn og grunn handler om WAI.
Når det gjelder min kommentar:
Men, om alle nettsider måtte basere seg på ett sett med regler om tilgjengelighet og brukervennlighet og være tilrettelagt svaksynte, fargeblinde, bevegelseshemmede, eldre osv (slik Fredrik mener i bloggen sin), så ville dette lagt så sterke føringer for meg og drept all form for kreativitet at all glød i meg som webdesigner mest sannsynlig sluknet.
Siden det nettopp er WAI som er essensen i debatten, blir både kommentaren min og følgende forklaring litt utenfor kontekst – men føler likevel for å forklare hva som er bakgrunnen for den.
Denne debatten har jo, som nevnt og som du sikkert har sett på bloggen til Fredrik, tatt ganske bra av.
Min kommentar er et resultat av debattens utvikling og handler mer om det at det generelt sett er flere elementer ved ett nettsted som gjør det bra eller dårlig, enn tilgjengelighet og brukervennlighet.
Det som for meg i år 2000 gjorde at jeg fikk lyst til å jobbe med web var mitt første møte med Flash. For første gang kunne jeg produsere noe med fullstendig frihet. Ingen streng HTML syntaks som fortalte meg hva jeg kunne eller ikke kunne, eller at jeg måtte bruke Verdana eller Arial som font etc.
Det var en unik frihetsfølelse som fortsatt er det som driver meg i dag.
Min kommentar baserer seg på at jeg stadig møter utviklere, CMS systemer eller tekniske plattformer som legger strenge føringer for hvordan en nettløsning skal bli. Mitt verste mareritt som designer er å måtte lage designløsninger i et teknisk rammeverk med forhåndsdefinerte toppbarer, satte venstremenyer og ”Apple-knapper” uten noen form for kreativ frihet. Med dette som utgangspunkt, mente jeg at ikke ALLE nettsider nødvendigvis oppnår sine mål eller når sine målgrupper ved å pakke det inn ett felles sett med regler. En nettside har sine målgrupper og om jeg skal lage en nettside som skal appellere til kvinner over 70, så vil den definitivt se helt annerledes ut enn om den var ment for jenter mellom 15-20. Dette betyr, at det gjøres beviste valg på hva som skal vektlegges eller ikke for å nå disse menneskene – og det er majoriteten av denne målgruppen designet, innhold og løsning tilpasses mot.
Det er også er viktig å understreke hvilke nettløsninger vi prater om her. Mitt eksempel tar utgangspunkt i en kampanje/nettsted rettet mot en liten nisje-målgruppe.
Du tar frem eksempler på nettsider for banker, billettbestillingssider etc. Her kunne jeg ikke vært mer enig med deg – her har vi MYE å hente. Men igjen, vi må holde oss til essensen av debatten, og den handler ikke om banker men om mainstream kommersielle løsninger, nettkampanjer og corporate siter.
Som jeg startet, jeg setter pris på kommentaren din.
Jeg beklager at min kommentar var støtende og jeg håper at du forstår at dette aldri var hensikten med den. Jeg håper denne debatten vil skape oppmerksomhet rundt tema, og at dette på sikt kan få større betydning både for juryen på Gulltaggen og andre nettpriser generelt, men for oss som er kunder, brukere og utvikler nettsider spesielt.
Andreas Andersen
04.05.2010 | 16:26
Hei Jens. Takk for hyggelig kommentar.
Jeg er helt enig med deg i at debatten rundt AntiSweden har fått i overkant høy temperatur. Jeg overreagerte, jeg også.
Det var interessant å lese litt om frustrasjonene dine med html og attraksjonene som ligger i flash. Jeg har stor respekt for designfaget og de vurderinger som designer gjør om brukeropplevelse og visuelt uttrykk, og kan godt forstå at W3C-standardene kan føles i overkant trange. I lys av denne frustrasjonen forstår jeg kommentaren din bedre, og det føles godt å få en slik oppklaring. Takk for det.
Det aller beste er jo at det virker som vi kan enes om behovet for å gi tilgjengelighet en plass på prioriteringslisten når nye prosjekter skal planlegges. I virkelighetens verden vil det kanskje aldri komme øverst på kundens dagsorden, men jeg håper virkelig at utviklingen går i retning av stadig bedre tilrettelegging – både hva gjelder store og små publikumstjenester.
Mine egne nettsteder er langtfra gode nok, og det er jeg ikke komfortabel med. Bedre WAI står på (den altfor lange) lista mi. Det er (trolig) mange av oss som har mye å ta tak i. Kanskje møtes vi på hver vår side av bordet i et prosjekt, og da kan vi sikkert få til noe ekstra bra i lys av den debatten vi nå har hatt.
Trackbacks
06.02.2012 | 09:55