(U)personlige P-pille Pia
P-pille Pia er som andre attenåringer. Hun prøver å finne sin plass her i verden og tenker mye på kjærligheten og forholdet til kjæresten Thomas. Men P-pille Pia er ikke virkelig. Hun er et resultat av Legemiddelverkets fantasi for å drive informasjon om p-piller. Derfor har hun en blogg og ei Facebookside slik attenåringer har nå til dags.
Å nå ut til målgruppene gjennom en blogg og ei facebookside er i 2010 en god idé. Legemiddelverket viser her en tankegang rundt for målgruppen som blir en stadig viktigere av det generelle folkeopplysningsarbeidet. Det er også en viktig sak.
Uavklart kobling mellom fiktiv person og offentlig instans
P-pille Pia er altså en helt fiktiv attenåring som eksemplifiserer mange av problemstillingene rundt P-piller, sex og kjærlighet. Bloggen og til dels facebooksida er kledd i en passende rosa språkdrakt og handler i stor grad om hennes eget liv, selv om det jo ikke eksisterer. Det utrolige er jo at noen faktisk ser ut til å engasjere seg i Pias liv. Har de ikke fått med seg at Pia er en pappfigur?
Jeg vet ikke om det er at målgruppen lar seg så lett lure eller at de ikke bryr seg om at Pia ikke finnes som er det mest oppsiktsvekkende (kanskje ingen av delene). Men det viser at det kanskje ikke er så viktig at folk er oppriktig til stede i sosiale medier når man snakker med visse målgrupper.
For meg blir blandingen av avsendere komisk når Legemiddelverket, som rett og rimelig er, forteller at Pia ikke er en virkelig person på «Hvem er Pia«, for så å få kritiske kommentarer som igjen besvares av en personlig Pia. Vi har jo nettopp blitt fortalt at du ikke finnes, Pia!
P-pille Pia på Blogg.no
Det er forståelig at Legemiddelverket lager en figur og putter den inn i tenåringsuniverset Blogg.no. Det er tross alt et sted der de vet målgruppen befinner seg og et språk målgruppen føler seg komfortabel med å bruke.
Men, det er noen kameler man som ikke-privat avsender må svelge med Blogg.no. Som for eksempel den ganske uelegante integrasjonen av googleannonser. Ikke bare er de veldig «i trynet» med en gang man kommer inn på bloggene, det er også umulig å kontrollere hvilke annonser som vises på siden. Det samme gjelder for også for Facebook.
Når Legemiddelverket er avsender kan det være uheldig med tilfeldige annonser for eggløsningstester og slankemidler på en tjeneste som snakker om prevensjon? Nå er kanskje ikke akkurat disse annonsene de mest upassende og jeg tviler på at brukerne reagerer på det. Men det skal ikke mindre til enn at en journalist plukker noe som ikke er helt bra og så får Legemiddelverket unødvendige negative oppslag.
Nyttig tjeneste på Facebook
Facebooksida ser ut til å fungere veldig godt. Folk legger inn spørsmål og får gode og velformulerte svar. Men det skurrer litt for meg nå «Legemiddelverket» svarer på spørsmålene. Pia forstår jeg jo at ikke har den nødvendige faglige kompetansen til å svare, men forholdet mellom den personlige, men fiktive Pia og det statlige og upersonlige Legemiddelverket, kan umulig være optimal. Men brukerne av sida får svar og det er jo tross alt det viktigste.
Noen vil kanskje også reagere på at Legemiddelverket står som avsender på en side der norsk ungdom legger ut svært privat informasjon i full offentlighet. Det sier riktignok mer om målgruppen enn kanalen Facebook eller kampanjen i seg selv. Jeg er likevel sikker på at noen tror at de er i en privat sfære når de slettes ikke er det. Man skal være ganske dreven for å se forskjell på en personlig facebookprofil og en (upersonlig) facebookside.
Jeg lurer likevel på hva som skjer med sida når kampanjeperioden er over. Hvis sida legges død er det bare leit og en kald skulder til dem som har vært inne og engasjert seg.
Unødvendig blanding av nyttig tjeneste og markedskampanje
Facebooksida viser at det er et behov for informasjon rundt bruken av p-piller. Og dette behov dekkes ypperlig gjennom en tjeneste i sosiale medier. Og det er kanskje det som er det viktigste lærdommen med denne kampanjen: er du nyttig og relevant, får du engasjement.
6 kommentarer
Ole Emil Johnsen
26.05.2010 | 16:44
Bra konklusjon, Jørgen.
Jeg tror helt klart at Legemiddelverket kunne gjort mye annerledes, men jeg tror kanskje at nettopp dette konseptet og formen gjorde at de turte å prøve. Da synes jeg det er helt greit.
Selvfølgelig kan man problematisere mye opp og i mente, men først og fremst er det målgruppen man skal nå med kampanjen. De verken ser eller bryr seg om Google annonsene, tror jeg, fordi ellers ville det vært et mye større tema på blogg.no enn det er. Hvis en journalist ikke har vett til å vite at Legemiddelverket ikke kan styre Google annonser, så vil jeg tro at vedkommende får høre det på Twitter rimelig raskt. Likevel er det et vesentlig poeng, som er med på å skape en viss grad av støy for budskapene.
Jeg håper som deg at Legemiddelverket viderefører arbeidet sitt i sosiale medier. Med få justeringer og langsiktig jobbing kan P-pille Pia (og eventuelt i fremtiden Kondom Kåre) bli en verdifulle arenaer, hvor ungdom henvender seg for å få profesjonelle råd, slik Juntafil har vært i en årrekke.
Jørgen Helland
26.05.2010 | 17:02
Ganske så enig med deg, Ole Emil.
Legemiddelverket skal ha for forsøket og problemstillingen er kjent for alle som jobber med organisasjoners tilstedeværelse i sosiale medier: hvordan skal man kunne «være sosial» når det ikke er noen person der å være sosial med? Jeg tror ikke at Legemiddelverket traff 100% denne gangen, men mange av alternativene er langt verre.
Nå var ikke tanken å problematisere for mye rundt kampanjen, men heller se litt undrende på valgene som er tatt, nettopp fordi det er en ny vri på et velkjent problem.
Og det er, enten vi vil det eller ei, litt andre spilleregler for statlige organisasjoner når de kommuniserer på offentlige og gjerne kommersielle plattformer. Da blir spørsmål som annonser og brukernes deling av privat informasjon viktig å forholde seg til.
Ole Emil Johnsen
26.05.2010 | 17:41
Ikke uenig i det.
Ved Facebook er det også et annet poeng, jeg jo kan nevne. Der er man ikke anonym, og innmarsjen av foreldre, tanter og onkler, kan være med på å sette demper for interaksjonen. Da er jo bloggen en god kanal, hvor man kan velge selv. Der ser jeg også at Legemiddelverket svarer som Legemiddelverket og ikke som P-pille Pia der det er «faglige» spørsmål.
Faglig sett er P-pille Pia det vi kan kalle et social object, altså en fellesnevner noen kan samles rundt og snakke om. Det er likevel kleint når diskusjonen mellom den fiktive og «ekte mennesker» blir personlig, og som du sier – hvem har ansvaret hvis noen blir litt for personlige. Dette er selvfølgelig en risiko Legemiddelverket tar, men ved å ta risiko ligger det også læring – både for Legemiddelverket og andre aktører med liknende problemstillinger.
Elisabeth Giil
01.06.2010 | 23:57
Hei
Takk for betraktninger rundt kampanjen til Legemiddelverket. Kampanjen er nå avsluttet og vi mener selv vi har truffet bra. Ideen til kampanjen er Legemiddelverkets egen og kampanjen har vært drevet av ansatte i Legemiddelverket, med bidrag av eksterne til annonsering. For oss som statlig etat er det viktig å være til stede der en stor målgruppe befinner seg. Derfor valgte vi blogg og Facebookside til informasjonskampanjen vår.
Hva som skjer nå? Ikke vær redd. Bloggen er nå inaktiv, men vi fortsetter med Facebooksiden. Bloggen har generert dobbelt så mange spørsmål som Facbook og mulighet for anonymitet er nok årsaken.
Hilsen Elisabeth Giil
Kommunikasjonsrådgiver i Legemiddelverket
Jørgen Helland
02.06.2010 | 07:38
Hei Elisabeth
Takk for at du utdyper litt rundt kampanjen. Jeg tror også dere har truffet svært godt med en nyttig tjeneste på steder der målgruppene er.
Det er interessant det du sier om at bloggen har generert dobbelt så mange spørsmål som Facebook. Jeg deler din vurdering rundt anonymitet som hovedårsaken til det. Jeg antar at det er de innleggene som handler mer konkret om bruk av p-piller og graviditet som fører til flest spørsmål. Har dere gjort dere noen refleksjoner om bruken av de personlige, men mindre relevante, historiene fra Pia? For å være enda mer konkret: hadde dere fått like mange spørsmål hvis dere ikke hadde brukt Pia på denne måten?
Elisabeth
03.06.2010 | 23:12
Hei igjen,
Ja, vi gjorde mange vurderinger i forkant og også refleksjoner underveis. Vi ønsket å følge en p-pillebruker over en periode, med alle de spørsmål som dukker opp. Vi ønsket å skape en personlig ramme ved at Pia fortalte om sitt liv. Å lage en tradisjonell spørsmål- og svartjeneste finnes det flere av allerede. Vi ville gjøre noe som ingen hadde gjort før, i nye kanaler og dermed få mer oppmerksomhet. Vi hadde et viktig budskap. Målet var å sette fokus på p-piller og bivirkninger og viktigheten av å kjenne symptomer for å kunne komme fort til lege. Suksess regnes ikke bare i antall spørsmål vi fikk, men også i den oppmerksomhet vi har fått på blogger, på TV/radio, riks-og lokalaviser, topp-plassering på vg.no og henvendelser fra inn- og utland om kampanjen. Kampanjen genererte mange redaksjonelle oppslag som er verdt mye. Det hadde vi ikke fått med en en vanlig spørsmålstjeneste.
Det vi reflekterer mye over er det engasjementet jentene viste ved å samtale med en jente de visste ikke var ekte, også om helt andre ting enn p-piller. Vi lurte underveis om de hadde forstått «spillet». Da bloggen opphørte brått, kom det ikke en negativ tilbakemelding, så denne verden var nok forstått.