
De aller fleste tiltak i sosiale medier bør forankres oppover, innover og sidelengs.
Da har du bedre sjanser for å oppnå suksess.
Dette er et innlegg i serien om organisasjonskultur og sosiale medier.
Forankring er felles forståelse og enighet
Med forankring mener jeg at ansvarlige personer i organisasjonen får felles forståelse om målsettinger, hvordan målsettingene skal oppnås (dette inkluderer altså budsjett- og ressursbruk) og hvordan de samsvarer med bedriftens verdier.
Forankring er naturligvis en prosess som foregår mens tiltakene utvikles og settes i gang, men det er viktig å ha en forståelse av hva som skal forankres når. Og det helst før dere setter i gang med Facebooksider og Twitterkontoer.
Noen av farene ved å ikke ha forankring:
- Siden ledelsen ikke står bak prosjektet behandles det for lett og mister budsjettet ved første korsvei
- De som skal gjøre jobben føler seg overkjørt og gjør ikke det som trengs
- Prosjektet mislykkes fordi det er stort spenn mellom hva bedriften ønsker å gjennomføre og hva som er de reelle verdiene i bedriften
Reell forankring krever erkjennelser
Tradisjonelle markedstiltak gjøres noen ganger uten å reflektere over bedriftens verdier.
Men i motsetning til tradisjonelle markedstiltak må tiltak i sosiale medier forankres i de verdiene som bedriften faktisk består av, ikke bare de verdiene som den ønsker å ha. Dere må erkjenne hva som lurer seg bak de fagre ordene i kommunikasjonsmålsettingene og finne ut hva organisasjonskulturen faktisk består. Å si at dere skal yte «ypperlig kundeservice» på Facebook er ikke realistisk hvis kundeservice ellers drives ut fra prinsippet om at hver telefonsamtale er en utgiftspost.
Forankring oppover – ledelsen må være med
Det er viktig å få ledelsen til å støtte tiltakene og forstå hvorfor tiltakene iverksettes. Hvis du har mye tillit og goodwill hos ledelsen, eller sitter i styrende organer selv, blir det naturligvis lettere å få dem med. Men hvis ikke må du gå gjennom et internt innsalg. Her er noen tips:
- Først må de være enige i at sosiale medier noe som bedriften kan tjene på. Begynn med forklare hva sosiale medier faktisk dreier seg om hvordan bedriftens omgivelser er i endring. Bruk så mange relevante eksempler som mulig
- Skap et mulighetsrom – vis hvordan bedriftens strategiske- og kommunikasjonsmessige målsettinger knyttes til eventuelle tiltak
- Gi mulige løsninger på problemer – vis hvilke verdier som kan utnyttes til å skape gode tiltak.
Forankring innover – verdiene må spille på lag
En organisasjons verdier er ikke det samme som målsettinger. I eksempelet med kundeservice kan målsettingene fint være «å gi optimal kundeservice til alle», mens de reelle verdiene er «gi så god kundeservice som mulig innenfor kortest mulig tid». Den første kommuniseres gjerne utad og er en viktig del av målsettingene for kundeservice, mens den andre er slik ting faktisk gjøres.
Forankring innover tilsier at tiltakene må bygges på bedriftens reelle verdier – ikke en hårete målsetting som dere jobber mot. Dere må selvfølgelig ha målsettinger, men for å oppnå suksess så må de være realistiske. Og ledelsen må ha forståelse for at det forskjell på en hit og langvarig suksess. Musikkhistorien har vist at absolutt hvem som helst kan få en hit. Det skyldes flaks. Og det bør dere ikke basere deres tilstedeværelse i sosiale medier på.
Organisasjoner har gjerne mange ulike verdier, til og med konkurrerende verdier. Da handler det om å plukke fram de verdiene og menneskene som er mest i tråd med målsettingene og best forenelige med sosiale medier.
Sidelengs forankring – involvering og respekt
Med mindre dere kjøper kampanjer og hyrer noen til å fake et genuint engasjement, skal folk i deres egen organisasjon gjøre jobben. For at de skal kunne gjennomføre på en god måte, mener jeg at det er avgjørende at de tas med i prosessen med å utvikle tiltakene.
Ofte er det slik at «jobben» i sosiale medier kommer i tillegg til de vanlige arbeidsoppgavene. Veldig få bedrifter har kommet så langt at de skriver blogging eller drift av Facebooksider og Twitterkontoer inn i stillingsbeskrivelsene. Derfor er det viktig at de ansatte har lyst og evne til å bidra. De må føle eierskap til tiltakene og støtte fra ledelse. De må involveres i hvordan tiltakene skal se ut. Men med mindre bedriften viser respekt for deres daglige virke, vil de ikke gå helhjertet inn for det.
Tiltakene være i overenstemmelse med deres oppfatning av omgivelsene og deres måter å gjøre ting på.



12 kommentarer
Ludvik
02.09.2010 | 09:31
Hei!
Er enig i hvert ord som skrives om forankring! Og viktig at man setter fokus på dette. For mange i større bedrifter er det imidlertid lite realistisk (og risikabelt, det kan jo mislykkes…) å involvere toppledelse direkte i dette. Derfor bestiller jeg herved tittelen på neste blogginnlegg:
«Hvordan starte opp i sosiale medier uten forankring hos toppledelsen».
Skriver du på bestilling??
Ludvik
Jørgen Helland
02.09.2010 | 09:40
Takk for viktig innspill, Ludvik!
Jeg vil henvise til definisjonen: «ansvarlige personer..» er ikke nødvendigvis det samme som Adm. dir. eller konsernsjef.
Men jeg ser helt klart poenget ditt og mener at man må utvise skjønn i hvor man søker forankring. Det er klart at tiltak som involverer store deler av organisasjonen må forankres høyt opp. Men mindre kampanjer og tiltak isolert til få mennesker trenger man kanskje ikke gå så høyt. Det er likevel viktig for alle involverte, ikke minst for ryggdekning hvis det skulle gå galt, at tiltakene har en tilknytning til bedriftens verdier.
Men, jeg tar utfordringen din! Se opp for et innlegg på en Kjøkkenfest nær deg!
Ludvik
02.09.2010 | 13:10
Gleder meg!
Problemstillingen er vel egentlig generell og dreier seg til syvende og sist om en bedrifts evne til innovasjon: I hvilken grad tør (og ikke minst gidder) den enkelte ansatte å starte opp med nye ting… Eller kanskje er jeg på viddene nå…
Jørgen Helland
02.09.2010 | 17:54
Du er definitivt ikke på viddene! Jeg vil tro at de bedriftene som er best skrudd sammen for innovasjon ofte også er flinke i sosiale medier. Ikke det at de nødvendigvis har de beste facebooksidene eller bloggene, men at de klarer å ta inn over seg endringene som kommer utenfra. Det vi snakker om er gjerne en typisk «lærende kultur». Mer om det en annen gang….
Christopher Johansen
07.09.2010 | 17:08
Bra artikkel.
Kan supplere med noen flere punkter:
Det er viktig at terskelen for å bidra, er nogenlunde lav. Det er fortsatt noe elitistisk å f eks twitre. Mao, ikke alle ansatte i en bedrift kjenner til sjargongen i de nye elektroniske kanalene. En intern opplæring må til.
I tillegg må ledelsen ha et langsiktig perspektiv på hva man vil få ut av å benytte sosiale medier. Å tro at dette området vil erstatte f eks markedsføring, med automatisk ROI, er urealistisk; se det heller som et tillegg til resten av marketing mix’en.
Og til slutt nevne et buzz-ord for 2010: ‘Co-creation’. Dvs, at dine kunder/samarbeidspartnere bidrar med gode innspill til hvordan styrke områder der man kan bli flinkere. Undersøkelser viser at det er få som klager direkte til bedriften, men heller til sin omgangskrets. Med et transparent nettsamfunn, er det fort gjort å opparbeide seg et slett rykte. Med bruk av sosiale medier kan man ta tak i problemene med en gang, og i en konstruktiv dialog med en ‘klager’, få vedkommende over på sin side.
Jørgen Helland
07.09.2010 | 17:42
Takk for fin og utdypende kommentar, Christopher! Og velkommen til Kjøkkenfesten!
Opplæring og trening på å håndtere de ulike plattformene er med på senke terskelen for ansatte til å bidra. De må lære seg å mestre Twitter, Facebook etc. Først da vil de få langvarige positive opplevelser. Jeg tror at dette gjøres bedre ved at ansatte inkluderes tidlig i utformingen av tiltakene.
Trackbacks
13.02.2012 | 15:49