Trenger man menyer?

Av 20.01.2011

65

Statoil menyDet raser en debatt for tiden om navigasjon på nettsteder. Flere har gått så langt som til å hevde at man nesten ikke trenger menyer. “Brukere kommer ikke til et nettsted for å navigere”, er vel en oppsummering av blant annet Are Hallands ståsted her. Om enn noe retorisk sagt, så har han et poeng. Du drar ikke på Rema for å se på butikkhyllene heller. Men det betyr ikke at butikkhyller er unyttige.

For lite og for mye navigasjon er like ille

Det har faktisk blitt forsket mye på sammenhengen mellom navigasjon og prestasjon. Resultatene er ganske entydige: for lite eller for mye navigasjon går ut over prestasjonen (se figur i bunn av innlegget).

Har du for få muligheter til å navigere videre bruker du for mye oppmerksomhet på en for liten del av innholdet. Har du for mange muligheter bruker du for mye oppmerksomhet på selve navigasjonen (sekundæroppgaven).

Som å se på TV

Det blir litt som å se på TV: ser du kun på en kanal får du ikke med deg godbitene på andre kanaler. Zapper du som en gal så er det heller ikke bra. Det beste er en mellomting. Men en fjernkontroll trenger du definitivt.

Balansen mellom innhold og navigasjon

Det er riktig at navigasjon er en sekundæroppgave som ikke må ta fokus bort fra primæroppgaven (konsumere innholdet). Det er like riktig at mangel på navigasjonselementer går ut over oppgaveløsningen. Designerens oppgave er å finne den riktige balansen mellom innhold og navigasjon. Å hevde at man kan klare seg uten gode navigasjonselementer er rett og slett ikke riktig.

Sammenhengen mellom navigasjon og prestasjon

Sammenhengen mellom navigasjon og prestasjon

Jørgen Dalen

Innlegg

65 Kommentarer

  1. Eirik Hafver Rønjum

    20.01.2011 kl 23:13

    Ingen… altså, ingen, sier vi klarer oss uten navigasjon.

    Are sa:

    - Ingen er på et nettsted for å navigere
    - Overforbruk av menyer fører til navigasjonsoverlast
    - Overforbruk av menyer går på bekostning av plass til innhold
    - Å bruke menyer som primærnavigasjon er sovepute for dårlig innhold
    - Brukerne fokuserer i innholdsfeltet. Menyer og søk er krykke når innholdet ikke har gode handlingsdrivere
    - Brukerne har sjelden behov for å kryssnavigere
    - Brukerne driter i hvor de er i en abstrakt struktur så lenge de får løst oppgave

    Funker teori? Tja. Eksempel fra Are ga dobling av salg på telenor.no. Eksempel fra Jon i dagbladet.no bl.a. ingen flere telefoner om “hvor finner jeg xxx”.

    Amen og god natt:)

  2. Eirik Hafver Rønjum

    20.01.2011 kl 23:20

    En ting til: zappe-metaforen kjøper jeg rett og slett ikke. Djiiz, mann. Ække på telenor.no, nav.no eller oslo.kommune.no for “å få med meg godbitene”.

    Få gjort det jeg skal og raskest mulig vekk!

  3. technopaal

    20.01.2011 kl 23:36

    Godt innspill.

    Er debatten mest ment som en provokasjon for å få ned navigeringsområdene på en side og rydde plass for innhold? Noe form for navigering må man ha, det er nesten for opplagt. En knapp med “Alt innhold” er fortsatt navigasjon. Klikk på logo tilbake til forsiden er det samme.

    Jeg tror kunsten ligger i hvordan du balanserer core bussines opp i mot organisasjonell eksponering. Dette gjelder både i navigering og i innholdsdisponering.

  4. Det er ikke kun brukerne som har behov på en nettside. Jeg syns debatten mangler at organisasjonen/bedriften også har et behov/mål/mening med nettsiden f eks mersalg gjenom krysslenking. Allt man designer på en nettside er ikke kun sprunget utifra brukerens behov, även om brukerens hovedbehov selvsagt alltid skal prioriteres høyest.

  5. Ikke overraskende så er jeg enig med Eirik og Are. Overfokus på menyer gir dårligere resultater og dårligere brukeropplevelser. Selvfølgelig skal man komme seg videre til relevante (ikke bare relaterte) andre steder. Det er ikke poenget. Enkeltsider skal ikke leve som isolerte øyer. @technopaal: Du har rett. Kutt ned på navigeringsområder – få bedre plass til det folk er ute etter. Forstår ikke helt hva du mener med organisasjonell eksponering, men det høres skummelt ut ;)

    @jørgen Med all respekt, figuren er bare rar. Dette er da vitterligen ingen sammenheng. Bruker navigerer lite og da er prestasjonen dårlig? Du kommer inn på et nettsted, finner det du trenger umiddelbart og ved hjelp av et par klikk har du løst oppgaven din = dårlig prestasjon? Du søker på Google, kommer rett til en kjerneside og bestiller produktet du trenger = dårlig prestasjon. Du kommer til nettstedet med verdens mest komplekse innhold, så det er svært vanskelig å få redusert navigasjonen nok, men i god Spool og Krug ånd er alle klikk åpenbare og du kommer frem til det du skulle etter 23 klikk. Så løser du oppgaven din. Dette = begrenset tilgang mentale ressurser? Problemet med figuren er at den ikke tar hensyn til at navigasjon som regel bare er noe du må gjennom for å komme frem til der du egentlig skulle og får løst oppgaven din. Modellen kan til nøds benyttes for en bruker som skal researche Wikileaks databasen til Aftenposten og plukker opp en snutt med info her og der (såkalt Berry picking), men dette er heldigvis ikke slik oppgaveløsningen er eller bør være på de fleste nettsted/intranett/applikasjoner.

  6. Håvard Sjøvoll

    21.01.2011 kl 08:41

    Interessant debatt, – både her og på twitter. Noen har gått i skyttergraven, men det gjør det jo bare enda mer interessant.

    Jeg er litt enig med Technopaal, men balanseringsutfordringen gjelder jo ikke alle nettsider. Det finnes plenty av eksempler på null organisasjonell eksponering (tilsynelatende) – men likevel håpløs navigasjon. Skandiabanken.no er ett eksempel.

    Er ikke drøye menystrukturer egentlig et symptom på dårlig IA og manglende fokus og brukerfokus for nettstedet? Dersom nettstedet ditt skal løse og fortelle det meste, ja da trenger du et heftig menyhierarki (les: slike nettsteder trenger vi ikke – vi har google). Er det oppgavefokusert er det vel rimelig greit. Er det et informasjonsnettsted – ja da må du tenke på hvordan du strukturerer informasjonen din og hvordan brukerne tenker.

    Forøvrig er jeg enig med Eirik om TV-analogien. Blir lissom ikke helt riktig å sammenligne TV-titting med nettbruk. Ikke enda ihvertfall.

  7. Eirik Hafver Rønjum

    21.01.2011 kl 08:51

    @klara: oj. Må jeg gnåle om push/pull igjen?:)

  8. Hva mener dere om den nye nettsiden til DnB NOR, hvor et søkefelt står sentralt og er navigeringen og menynavigeringen er et sekundærvalg ? Søkeresultatene er gode og treffsikre. For meg er dette brukervennlig.

  9. Takk for innspill til et interessant tema.

    Finnes det linker til noen av forskningsresultatene du nevner? Hadde vært interessant å lest litt mer detaljert om det.

    Når det gjelder figuren som illustrerer forholdet mellom navigasjon og prestasjon så vil det vel være avgjørende hvordan undersøkelser har vært gjennomført? Hvis testing er gjort kun ved å fjerne og legge til navigasjon uten å tilpasse innhold med handlingsdrivere, så vil vel det favorisere menyene?

  10. @jostein: figuren virker litt feilskrudd, det burde vel snarere stått “bruker har få navigeringsmuligheter” og “bruker har mange navigeringsmuligheter”. Når det gjelder organisasjonell eksponering tenker jeg på alle store organisasjoner som føler behov for å lage store nettsteder, dette skyldes ofte at hver enkelt lille enhet føler behov for å eksponere sitt innhold og tjenester. Prosjektdeltagere må “get the U out of user”.

  11. @eirik Jeg ser ikke at noe av det jeg sa argumenterer mot push/pull snarare det motsatte.

  12. For uinnvidde lesarar: denne debatten kjem opp no grunna eit møte arrangert av Dataforeninga i går (20.jan) :
    “På tide å kvitte seg med den tradisjonelle navigasjonsmenyen?”
    http://www.dataforeningen.no/paa-tide-aa-kvitte-seg-med-den-tradisjonelle-navigasjonsmenyen.4863535-134274.html

    Eit poeng som ikkje kjem fram her, men som var interessant på møtet, er kva konsekvensar den nye diskriminerings- og tilgjengelighetslova har for navigasjon. Fredrik Eide Nilsen gav gode eksempel på korleis for masse navigasjon (f.eks. http://www.vg.no sin venstremeny) OG for lite navigasjon (www.dagbladet.no) kan gjere ein nettstad vanskeleg å bruke for brukarar med spesielle behov.

    Eg er for så vidt einig i at ingen kjem til ein nettstad for å navigere. Samtidig er det mange som undervurderer mulighetene for å gjere navigasjonen i seg sjølv til ei positiv oppleving for brukaren – jamfør t.d. Apple sine sofistikerte transisjonar når ein navigerer i menyar på iPhone/iPad.

  13. Gyrd Skraaning jr.

    21.01.2011 kl 10:03

    Vi anta at figuren sier noe om forholdet mellom navigasjon og prestasjon FOR EN GITT OPPGAVE. Altså hva som skjer med ytelsen hvis du må navigere mye eller lite for å få utført den samme oppgaven. At oppgaver som krever lite navigasjon utføres mer effektivt enn oppgaver som krever mye navigasjon regner jeg med at det er generell enighet om! Det er vel også sannsynlig at sammenhengen er mest relevant for mer komplekse oppgaver der navigasjon er en nødvendighet (prosesskontroll, bestille flybilletter, browse produkt-reviews osv.).

  14. Gyrd Skraaning jr.

    21.01.2011 kl 10:04

    Vil anta at figuren sier noe om forholdet mellom navigasjon og prestasjon FOR EN GITT OPPGAVE. Altså hva som skjer med ytelsen hvis du må navigere mye eller lite for å få utført den samme oppgaven. At oppgaver som krever lite navigasjon utføres mer effektivt enn oppgaver som krever mye navigasjon regner jeg med at det er generell enighet om! Det er vel også sannsynlig at sammenhengen er mest relevant for mer komplekse oppgaver der navigasjon er en nødvendighet (prosesskontroll, bestille flybilletter, browse produkt-reviews osv.).

  15. @Jostein: nå var det ikke navigasjon og søk vi skulle sammenligne :)
    Og jo, det ER en sammenheng mellom navigasjon og prestasjon for en gitt oppgave (som Gyrd presiserer).

    Hvis man har en brukertest så vil man for en gitt oppgave kunne se at de brukerne som har klikket færrest ganger og de som har klikket flest ganger er de som sannsynligvis har størst problemer.

    Kommer tilbake med referanse!

  16. Det kan godt hende at det ideelle nettstedet, det som er knallhardt redigert ned til å inneholde kun det brukerne har aller mest bruk for og som har så lite innhold at webredaktøren har stålkontroll på alle tekster, klarer seg utmerket uten menyer. Særlig hvis vi snakker om en organisasjonsstruktur der toppsjefen rapporterer til webredaktøren, som har et marginalt mindre omfattende mandat enn Gud.
    For oss som prøver å gjøre det beste ut av store, komplekse nettsteder eid av store, komplekse organisasjoner, blir debatten litt som å diskutere om luftslottet skal males rosa eller lilla. Men kos dere :-)

  17. @Eivind: du ba om det. Trenger vi ventremenyen her? http://www.vegvesen.no/Kjoretoy/Yrkestransport/Kjore+og+hviletid

    Fjern for-guds-skyld parantesene med “lenke”. Må dere forklare at det er lenke, har dere et design-issue:)

  18. Søk er vel også navigasjon, men det kan vi ta en annen gang :) Tror årsaken til at dette virker rart er at det ikke skilles mellom navigasjonselementer som menyer osv. og navigasjon som en handling. For å overføre til butikkhyller:

    Gitt at et studie viser at de som finner melken fortest ikke er de som tror at alt er i første og best butikkhylle eller de som leter rundt i hele butikken, men de som leter middels mye. Kan man da konkludere med at et akkurat passe antall butikkhyller er det beste?

    1. Vi gir folk en oppgave på et nettsted
    2. De som navigerer middels mye har best oppgaveløsning
    3. Ergo er det beste å ha middels mye navigasjonselementer på nettstedet

    Holder den argumentasjonen?

    Som Gyrd påpeker må jo det beste være at brukeren finner det de er ute etter uten å navigere noe særlig i det hele tatt, hvis ikke reisen er det morsomme slik som på Danskebåten!

  19. @Eirik Hafver Rønjum: Nei, selvfølgelig gjør vi ikke det. Og ja, vi har et designissue med lenkene. Vi fikser det om ikke så lenge. Og på dette nivået er diskusjonen verdifull for sånne som meg: Hvorfor det er en fordel å redusere antallet menypunkter, og i hvilke tilfeller man kan fjerne undermenyer uten tap, osv. Det som oppleves lite nyttig, er når man skisserer idealer på en slik måte at man umiddelbart tenker at idealet aldri kan nås.

  20. @Eivind: Knallgodt poeng. Derfor har vi nominert deg til foredragsholder på Webdagene 2011. For å lære oss tåkefyrster av konsulenter om “den Virkelige Virkeligheten”:)

    Husker? Gleder meg til å høre!

  21. @Eirik Hafver Rønjum: Har dere? Jøss. Det ante jeg ikke. Har ikke sendt inn paper. Men bidrar gjerne!

  22. Lill K. Syversen

    21.01.2011 kl 12:38

    Holder også gjerne foredrag: “Den Virkelige Virkeligheten for oss som lever av annonser på intarwebzen og har løpende innholdsproduksjon som grunnlag for vårt levebrød” :D

  23. @Eivind: Jess, we have. Navnet ditt henger på stor, fin lapp på veggen her. Skal stramme opp programkomiteen

  24. @Jostein: forutsetningen for modellen er at de oppgavene som skal gjøres alltid vil forutsette en viss grad av navigering (altså oppgaver med en viss kompleksitet).

    Det virker som om du snakker mer om oppgaver som potensielt sett kan løses UTEN at man navigerer, altså at man kan fjerne “den unødvendige navigasjonen” helt. I mer komplekse oppgaver er det ikke mulig å unngå navigering, og for sånne oppgaver er det best hvis oppmerksomheten deles mellom innholdskonsum og navigering.

    Og tilbake til butikkmetaforen: mener dere at det er best at varene ligger i en stor haug, fordi varen du skal ha har en spesiell lukt at brukeren finner likevel?

  25. @Eivind & @Eirik: Jeg lurer på om det kanskje er min skyld at navnet ditt henger på en lapp. Jeg skrøt av Confex Intranett-foredraget ditt på Twitter (for det var knallbra og inspirerende!), og så snappet en fra NetLife som var med i samtalen opp det (husker ikke helt hvem).

    Sorry.
    Evt., you’re welcome.
    Evt., du kan gi meg to tette og ei badehette neste gang vi møtes (be gentle, I bruise easily).

    *Sorry for off topic*

  26. Eivind Lund

    21.01.2011 kl 13:34

    Eirik: Kult og skummelt. Lars: Takker veldig pent!

    (Dere andre: Beklager off topic, ferdig nå)

  27. technopaal

    21.01.2011 kl 14:45

    Her er betaversjon av yr: http://beta.yr.no/
    Hvor ble det av venstre meny? Jo den er lagt i bunn av siden. Jeg antar at yr har funnet ut at den knapt ble brukt og dermed ryddet vekk til fordel for innhold som gir driekte mening til brukeren. Akkurat på samme måte som Dagbladet har ryddet opp og tross alt har en toppmeny. Men menyene er der for de som måtte ha behov for det.

  28. Jørgen, jeg synes modellen din er god. Noe navigasjon er enkelt og greit påkrevd i 99% av løsningene som lages.

    Et nettsted totalt uten navigasjon vil enten måtte ha kun ett enkelt budskap eller så vil det være vanskelig å bruke.

    Eksempel på det sistnevnte finner en her: http://www.arngren.net/. Her vil jeg opplagt klamre meg til all den navigasjonen jeg kan finne, og berømme den som insisterte på å beholde litt navigasjon på venstre side.

  29. Ang. misforståelsen om at det ikke skal være navigering på nettsted – se Eiriks første kommentar. Poenget er fortsatt at argumentasjonen ikke henger på greip. Man kan ikke slutte hvordan butikker eller nettsteder bør utformes med bakgrunn i et studie som viser at middels mye navigasjon eller leting gir raskest oppgaveløsning.

    Kan du gi noen eksempler på konsekvensene av modellen? Middels mye menyer? Middels dype strukturer?

  30. Poenget mitt var ikkje nei til navigasjon, men nei til informasjonsarkitektenes tradisjonelle, hierarkiske strukturonani-menyer, som i praksis resulterer i koloss-nettsteder med dårlig, uprioritert innhold.

    Mindre, meir fokuserte nettstader med færre menyar og flatare struktur er best for alle, inkludert funksjonshemmede.

    Her er forøvrig innlegget mitt fra i går:
    http://www.slideshare.net/aregh/navigasjon-5-myter-og-et-paradigmeskifte

  31. Jostein: Jeg synes Jørgen forklarer dette godt i det opprinnelige posten sin. Og argumentet hans henger definitivt på greip. En som kun blir stirrende på forsiden av en nettbutikk uten å navigere vil neppe finne det vedkommende leter etter. Og om navigasjonen tar for mye oppmerksomhet så vil vedkommende også slite.

    Overført til butikkhyllene: Om kundene bare blir stirrende på første og beste hylle se ser rett innenfor døra på Rimi så vil de neppe finne alle ingrediensene de trenger til middagsmaten. Men fysiske butikker kan også ha for mye navigasjon. IKEA er vel et godt eksempel her.

  32. Morsom debatt!

    Noen spørsmål som umiddelbart dukker opp er:
    * Hvordan ser jeg om en bruker lider av “navigasjonsoverlast”?
    * Hvis jeg putter all navigasjon under en tab som heter “all navigasjon”. Er ikke det “mystery meat” navigation som vi er enige om å ikke drive med? (ok, den var retorisk).
    * Hvem bruker navigasjonsmenyer som “primærnavigasjon”, er det fordi den står stille at dere kaller den for primærnavigasjon eller antyder dere at folk klikker seg gjennom menyen for å finne noe?
    * Har jeg aldri behov for å kryssnavigere?
    **Eksempel: http://www.komplett.no/k/ki.aspx?sku=608162#accessories – nei kanskje jeg ikke har behov for det, men et par øretelefoner hadde kanskje vært fint allikevel?

    @Eirik (og Are): påstanden om at brukeren driter i en abstrakt navigasjon er nok riktig, men hvis du har et nettsted som er inndelt i 5 seksjoner og du klarer å få brukeren til å velge riktig område på første klikk så har du redusert informasjonsmengden personen må forholde seg til med 4/5 deler. Er ikke det fint å tenke på? :)

    @Jostein @Eirik En ting jeg stusser på er at dere fritt sammenligner offentlige nettsteder, nettbutikker, hjemmesider til private organisasjoner OG nettaviser(?!) og tjenester (yr.no) uten å skille på at brukerne vil ha forskjellige behov for både navigasjon, søk og f.eks. krysslinkingfunksjonalitet for å få gjort det de skal på nettstedet på en skikkelig måte.

    MEN for å avslutte på en positiv måte er vi 100% enige om en ting:
    “Brukerne fokuserer i innholdsfeltet. Menyer og søk er krykke når innholdet ikke har gode handlingsdrivere”.

    Alle må jobbe hardere med handlingsdrivere!
    * Har et ferskt eksempel fra siste brukertest hvor vi fikk brukere til å finne ut hvor de skulle ta kontakt hvis snømåkingen i gata der de bodde var for dårlig. Brukerne fant en artikkel om snømåking, men INGEN handlingsvalg (ikke telefonnummer, ikke e-post, null og niks). Hva skal man med en beskrivende artikkel av snømåking? :D

  33. Klara Vatn

    21.01.2011 kl 16:44

    @Eirik Hafver Rønjum: Det å svare med en enkeltside på et nettsted som svar på en generell kommentar syns jeg er dårlig argumentasjon. Vi har alle laget nettsteder der det finnes enkeltsider vi ikke er stolte over, eller?

  34. @Lars Helgeland: IKEA er et fint eksempel på å illustrere forskjellen på fysisk og virtuelt. IKEA selger masse mer ved å true deg til å gå igjennom hele butikken på vei til kassa, tror ikke det er en strategi å anbefale på nett. :)

    (Selv om mange nettbutikker har litt vel mye oppsalg i handlekurven).

  35. @Klara Vatn: Uttrykte meg dårlig. Var ment som godt eksempel på navigasjon i innholdsflyten funker. Unødvendig å gjenta seg selv i venstremeny.

    Tror Eivind kætsja, selv om klønete skrevet.

  36. @Haakon Halvorsen: “Hvordan ser jeg om en bruker lider av “navigasjonsoverlast”?”

    Du kan fornemme på aura og energistråling. Kanskje samme sak. Hva veit jeg?

    Nå gidder ikke mer. Kommer ingen vei. Helg. Snakkes, bror!:)

  37. Martin Gjesdal

    21.01.2011 kl 20:09

    Jeg synes Haakon har en del gode poenger her. Det kokes sammen en haug med eksempler fra forskjellige bransjer som skal treffe forskjellige målgrupper på forskjellig måte. Noen av dem vil definitivt kunne trengt en barbering av navigasjonen sin, mens andre kan vurdere det motsatte.

    Jeg er dog hjertens enig med Are sitt kjernepoeng, nemlig at informasjonsarkitekter ikke må begynne med å strukturere hele nettsiden etter en hovedmeny. En er fastlåst i et mønster og det er vel det vi ønsker å komme utav. Hvorvidt en ender opp med en sentral hovedmeny eller ikke avhenger vel av den analysen som gjøres i forkant.

  38. Lene Pettersen

    22.01.2011 kl 00:43

    Skulle ønske jeg hadde vært på foredraget til Dataforeningen i går!

  39. Det er ikke uten grunn at Google tilbyr paginering (enkel navigering) i søkeresultatene. Det å klikke på pagineringsmenyen koster litt for brukeren – belønningen er at man kan kan konsumere innholdet i passe store biter. Google har antakelig funnet sweet spot mellom navigasjon og innhold – noe som gir den beste prestasjonen.

    Det samme gjelder også for lesing av lengre tekster – det er mindre belastende å lese en lang tekst på nett hvis den er deles opp og suppleres med en enkel meny for å paginere. Se for eksempel denne studien:
    http://www.standards-schmandards.com/2007/paged-or-scrolled/

    Det er mao en “trade-off” mellom navigasjon og innhold – invester litt energi i navigasjon og belønningen er at det blir enklere å prosessere innholdet. Det er uansett den totale arbeidsbelastningen som teller.

    Som modellen i innlegget viser er det viktig at man designer navigasjonselementet sånn at det ikke stjeler for mye mentale ressurser, enten ved at det er for mange valg, at det er knotete å bruke osv. Da tar man oppmerksomhet bort fra innholdet og gevinsten forsvinner (som Are Halland og andre helt riktig påpeker).

    Det er selvfølgelig mange andre ting i et grensesnitt som kan øke den kognitive lasten – rotete layout, uleslig font ol men det er en annen debatt…

    Når det gjelder måling av “kognitiv last” brukes ofte begrepet “mental workload” (søk i Google gir mange treff). En vanlig måte å måle på er med et testbatteri som heter NASA-TLX (subjektiv tilbakemelding via spørreskjema). Man har også med vekslende hell prøvd å finne fysiologiske mål, som endringer i øyebevegelser, hjertefrekvens ol (jeg jobbet med akkurat dette feltet på IFE i sin tid).

  40. @Jørgen Dalen: Tror ikke vi kan si at “navigasjonsoverlast” er beslektet med mental overload.

    Tipper det i snitt koster mer mental kapasitet å forstå innholdsnavigasjonen som må kokes opp for å beholde konsistens gjennom en løsning enn å forstå menyene.

    Så må si at jeg har litt vanskelig å forstå dette begrepet som Are har funnet på… navigasjonsoverlast…

  41. @Jørgen: Nå snakker vi:) Forskning gir godt grunnlag for debatt.

    Første funn, vi leser ikke på nett, er rett og slett feil.
    Oppfatningen stammer fra undersøkelse gjort av Jakob Nielsen i 1997:
    http://www.useit.com/alertbox/9710a.html

    Resultatet er kraftig tilbakevist, bl.a. i eyetracking-undersøkelsene
    til Poynter. Siste store undersøkelse, Eyetracking The news, viser at
    leseviljen er større på nett enn på papir. Når vi først har funnet det vi leter etter…

    Nielsens undersøkelsen har nemlig en stygg metodiske feil: Den målte gjennomsnitt lesning. Nielsen skilte altså ikke mellom transportsider (forsider, navigasjonssider osv) og kjernesider. 

    Fredrik Wackå gir en god oppsumering her: http://www.wpr.se/2008/05/jo-vi-laser-visst-pa-natet/

    Funn to, vi foretrekker at lange tekster er delt opp med navigasjon, er mer interessant. Instinktet mitt sier at også dette er feil. Dvs, studien skilte ikke på ulike innholdstyper. Men jeg har ikke funnet forskning som verken bekrefter eller avkrefter funnet.

    Hvis funnet er riktig, betyr det at nettaviser burde legge inn navigasjon i artiklene sine. Dette gjøres i stor grad i USA. Da for å eksponere leserne for flere annonser. Ville leserne satt pris på om vi adopterte denne trenden? Jeg tror ikke det.

    Da jeg viste kilden din til lederen for produktutvikling i A-pressen, Pål Nedregotten, svarte han slik:

    - Jeg liker å tro at vi har et så modent annonsemarket at paginering for sidevisningens del ikke er tema. Har aldri vært diskutert.

    Samtidig ser vi at flere går bort fra denne type navigasjon (pagination). Twitter, Google bildesøk osv. Se http://www.jamesmansfield.id.au/pagination-a-thing-of-the-past/

    Skal ikke være bombastisk, men tror kilden din tar feil også her. Skal gjøre mer research…:)

    Til slutt: En studie fra 2007 kan ikke kalles fersk. Men den lar vi ligge.

    Helt til slutt: Skrevet i all hast på iPad under kafébesøk. Se derfor i nåde på skrivefeil og slurv:)

    Ha en fortsatt fin søndag!

  42. Interessant hypotese, Eirik. Det jeg antar du mener er at det vil være lettere å lese en roman som er skrevet på en lang sammenhengende rull enn når den er delt opp i sider (nå ser vi ser bort fra de praktiske problemene med å holde rullen), fordi man slipper å bla om for hver side.

    En alternativ hypotese til din er at en lang sammenhengende tekst eller liste vil slite ut leseren mer enn om hun kan bla fra side til side (som den svenske undersøkelsen konkluderer). Kanskje man også kan at se dette i en eyetracking-test, fordi området øyet må scanne er av en mer udefinert størrelse.

    Det er klart det finnes tilfeller der man kan klare seg helt uten navigering, for eksempel hvis det er en ganske kort liste, eller som i Twitter at det er begresent hvor langt ned man vil scrolle.

    Generaliseringer på tvers av løsninger og innholdstyper kan være risikabelt, men gode diskusjoner blir det jo :)

  43. Eirik Hafver Rønjum

    23.01.2011 kl 17:14

    @Jørgen: La oss være konkrete: Hva er tålegrensen din? Ett skjermbilde? To? Tre?

    Ps: Sorry ortografiske og grammatikalske skandaler i forrige post. Jeg gremmes:)

  44. Tone Terum

    23.01.2011 kl 20:37

    Jeg koser meg med denne navigasjonsdebatten. Så bra med engasjement!

    Men jeg savner nyansering, bør ikke navigasjonen tilpasses innhold og funksjonalitet på nettstedet? Det er stor forskjell på en nettavis, yr, et intranett, et konsernnettsteder eller en nettbutikk. Her finnes det jo ikke en fasit eller en allmenn sannhet, selv om venstrenavigasjon lenge har vært en konvensjon som kan utfordres.

    Yr har jo nettopp gjort det i betaversjonenen, og lagt det viktigste innholdet mest tilgjengelig. Det dymaniske innholdet – været der du er. Andre nettsteder med mer statisk innhold og ulike brukergrupper vil ikke i samme grad ha et toppelement som kan tilfredsstille de aller fleste.

    Et nettsted skal selvfølgelig ikke ha innhold for innholdets skyld. Og iallefall ikke for menyens skyld. Når man lager nettsteder så lager man vel struktur og navigasjon basert på innholdet? Men en nettbutikk f.eks vil ofte ønske å ha et sort varesortiment. Det vil trolig alltid finnes nettsteder med mye innhold.

    Er ikke hierarkiske strukturer en måte å prioritere innhold på? Fungerer det ikke på noen typer nettsteder? Og hva med flate strukturer? Alt innhold A-Å? Da prioriterer man jo ikke noe innhold?

    Så lurer jeg på det med at brukeren aldri har behov for relatert innhold. Min erfaring etter hundrevis av brukertester viser at avogtil har brukerne nytte og glede av det.

    Søk er selvfølgelig en viktig måte å navigere til innhold på. Men menyer har en funksjon i tillegg til at man kan navigere i de. De viser brukere som har søkt, hvordan siden de har funnet henger sammen med av innholdet, og hjelper brukeren å lage en mental modell om dette. Strukturen bidrar jo også til søkemotoroptimalisering.

    Så passe med navigasjon tilpasset type innhold på nettstedet tenker jeg er det riktige.

  45. Eirik Hafver Rønjum

    23.01.2011 kl 21:05

    @Tone: “Så passe med navigasjon tilpasset type innhold på nettstedet tenker jeg er det riktige.”

    Med all respekt: mulig å være uenig? Fordummer debatten.

    “Er ikke hierarkiske strukturer en måte å prioritere innhold på?”

    Jo, kan være. Reglen er likevel at kjernen ligger nederst i hierarkiet. Veldig abstrakt (forside) -> abstrakt (navigasjonsside) -> konkret (kjerneside). Siste i beste fall tredje nivå i ia. Prioritert? Nei.

    Til slutt: plz les tittel på post og min første kommentar.

    Ha fiiin arbeidsuke.

    *fine*

  46. @Eirik: Hvorfor fungerer en lang forside bedre på en nettavis enn en nettbutikk?

    I nettaviser er kronologi et viktigere prinsipp enn kategori. Vi forventer at det viktigste/nyeste kommer øverst, uavhengig av om det er utenriks eller innenriks.

    I nettaviser er det helt greit at vi gradvis mister konsentrasjonen jo lenger ned på forsiden vi kommer – dette passer fint med innholdets viktighet. Det samme gjelder den “uendelige” listen i Twitter – en lang side passer både med brukerens mentale modell og forventninger til hvordan innholdet skal være organisert.

    I tillegg vet vi at den kognitive lasten ved å navigere er større på lesebrett/mobil, som i seg selv er et argument for å ha mer innhold på hver side.

    Det er noe helt annet når man skal lese en roman – da skal vi beholde konsentrasjonen igjennom, ikke gradvis “falle av” underveis. En lang sammenhengende tekst fungerer da ikke så bra.

    I en nettbutikk er man gjerne ute etter en bestemt vare i en bestemt kategori, da fungerer det ikke å presentere alle varene hulter til bulter på forsiden (arngren.net).

  47. @Jørge og Gyrd – Så vidt jeg forstår så viser modellen hvordan brukerne faktisk navigerer, ikke hvordan et nettsted bør designes. Og hvis jeg tipper riktig er modellen hentet fra tesituasjoner med komplekse oppgaver. I den sammenheng er lite navigasjon nesten synonymt med passivitet eller at brukeren har gitt opp og for mye navigasjon et symptom på at brukeren nesten er desperate i å få løst oppgaven eller fullstendig på villspor. Ut fra hvordan jeg jobber med nettsider, så ville jeg tenkt at nettopp ved vanskelige komplekse oppgaver bør vi legge til rette for minst mulig navigasjon, designe for oppgaveorientering og ikke noe rundt et minstekrav til mengde navigasjon.

  48. Kjem litt seint til min eigen debatt her, ser eg:) Men here goes:

    @Technopaal Du tok poenget:) Innlegget var i utgangspunktet ein provokasjon for å kutte ned på navigasjonen og gi plass til prioritert, godt innhald. Poenget mitt var ikkje at vi skulle kutte ut hverken navigasjon eller menyar, men at vi må tenke nytt og treng mindre av begge deler.

    @Trond Nettopp:) DnBNOR har skjønt det.

    @Klara Utvilsomt har organisasjonen eit stort behov på nettsiden. Det er derfor vi må rydde opp i dei meiningslause hierarkiene og gi plass til prioriterte handlingsdrivarar i innholdet.

    @Jørgen & Lars Ang. butikkkmetaforen og navigasjon i nettbutikk: Som presisert i siste slide i foredraget mitt trengs det fortsatt ein del navigasjon i store, strukturerte informasjonsmengder der innholdet er ganske likestilt – som i nettbutikkar.

    @Evind Enig i at det er ein tøff jobb å renske f.eks. svære, statlige nettstader for menyer, men vi bør iallefall kunne ha som mål å kutte betraktelig i menyene, flata ut hierarikiene og legge til rette for prioritert navigasjon i innholdsfeltet. Ofte kan ein enkelt kutte veldig mykje kryssnavigasjon utan at nokon vil savne den.

    @Haakon
    * Navigasjonsoverlast-begrepet spiller på ein parallell til “information overload” (informasjonsoverlast). Parallellen at vi må forholde oss til langt fleire navigasjonselementer enn vi klarer å forholde oss til.
    * Ang. primærnavigasjon – problemet er at folk må bruke menyer som primærnavigasjon, når primærnavigasjon burde lagt i innholdet.
    * Ja, det er ulike behov for navigasjon på ulike nettsteder, men langt dei flest kunne klart seg med færre menyar.
    * Ja, kryssnavigasjon er meir aktuelt i nettbutikk, men fortsatt bør det være som ei funksjon av innholdet, ikkje som urelaterte menyer.

    @Jørgen – ang. paginering av søkeresultat: I praksis bruker ingen disse, og svaret bør uansett komme på første side.

    @Jørgen og Eirik – ang. sidelengde og navigering. Igjen er vel hovepoenget at vi i større grad kan utforme (iallefall oppgaveorientert info) så enkelt, kort og godt at ytterligere navigasjon er unødvendig. For “longform” innhald stiller saken seg annleis

    @Tone
    * tradisjonelt har vi faktisk laga innholdet basert på strukturen, det er eit av hovedproblema med tradisjonell IA-tenking.
    * Nei, eg synes ikkje hierarki er ein god måte å strukturere innhald på :)
    * Klart brukerne har behov for relatert innhold, men det være prioritert – og i innholdsfeltet.

    Forøvrig interessant at dei fleste debattantane ikkje var på foredraget mitt – mange mistydingar stammer nok derifra. Skal poste oppsummering av foredraget på iallenkelhet.no ved anledning.

  49. Idealet bør være at brukeren klarer seg med de lenkene han fortløpende forsynes med i innholdsfeltet. Men toppmenyen er fremdeles viktig å ha når brukeren står fast eller ønsker å kryssnavigere.

    Hovedutfordringen ligger dermed i å skape gode og oversiktelige innholdsfelt, hvor lenkene og valgmulighetene er godt synlige, samtidig som de er naturlig plassert i forhold til innholdsflyten.

    Dette krever ofte at tekst/innholdslayout må skreddersys for den enkelte side/sidetype. Men samtidig bør jo også nettstedet ha et gjennomgående og harmonisk uttrykk fra side til side. Å finne gode løsninger på dette krever god dynamikk mellom innholdsplanlegger og designer. Og her tror jeg mange prosjekter har en vei å gå. Grensen mellom innhold og design er snart utvisket, og det gjør at designeren og informasjonsarkitekten må lære hverandres fag bedre å kjenne, og ikke minst samarbeide bedre – og mer.

  50. Eirik Hafver Rønjum

    24.01.2011 kl 22:02

    @alle: Takk for debatten:)

    Skal vi sette sluttstrek og oppsummere hva vi er enige om?

  51. Thomas Aalerud

    25.01.2011 kl 08:51

    Morsom diskusjon :) Takk til Are for å belyse et viktig poeng!

    Føler at det er litt nye ord på gammel visdom – å forenkle, luke og fokusere har vært en oppskrift for suksess lenge. Less is, still, more.

    Are gir oss et verktøy for å komme i gang ved å si; “Dette kan dere se på og gjøre noe med”.
    Det trengs, min bedrift er ikke den eneste som i prosessen med å gjøre bedriftens ansatte lykkelige med internett, løser det følte informasjonsbehovet gjennom en overdetaljert navigering og massiv sideproduksjon.

    Min neste To Do liste skal inneholde sider jeg kan forenkle og fjerne og fokus på kjernen – for våre kunders beste.

  52. @ Merete Nettopp. Menyer er primært ein fallback-mekansime, når brukeren står fast og ikkje kjem lenger gjennom innhold og evt linker i innholdsfeltet. Og samarbeid er nøkkel – mellom IA, designere, innholdsfolk og utviklere. Den tradisjonelle “overleveringa” fra IA er sitemap (hierarki) og wireframe (meny-plassering) – fungerer i praksis som ansvarsfraskrivelse.

    @Thomas Takk for det:-)

  53. OK, prøver meg på en oppsummering:

    Så vi koker ned hele debatten til at vi er enige om:
    * Brukere er ikke på nettstedet for å navigere menyer.
    * Menyer er fallback mekanisme når man ikke finner fram i innholdet.
    * Ulike nettsteder og tjenester trenger ulik mengde og utforming av menyer og navigasjons(mengde).
    * IAer bør ikke la være å samarbeide med andre og overlevere hierarkiske menystrukturer og wireframes fordi dette er en klar ansvarsfraskrivelse.
    * Vi trenger kryssnavigering der man..um.. trenger det.
    * Søk er ikke det samme som menynavigasjon.
    * Jobb med handlingsdrivere (“call-to-action”) er det brukerne ofte er ute etter.

    Ingen av disse ovenfor punktene er kanskje så veldig nytt eller spennende, men det er jo fint at vi kan skrive det ned et sted.

    Fremdeles uenige om:
    * Pagineringsdebatten mellom @eirik og @Jørgen synes jeg er et sidespor som krever en egen bloggpost, men i utgangspunktet ikke har så mye med navigasjonsmenyer å gjøre.
    * Mengdeforholdet i antall pixler i gjennomsnitt mellom innhold og navigasjon. Fordi det er det helt umulig å si noe generelt om uten å se på løsningen som skal lages individuelt!

    Fint om vi neste gang bruker begreper som:
    * Global navigasjon – elementer som er på alle sider i hele løsningen
    * Lokal navigasjon – elementer som finnes på et subsett av løsningen
    * Innholdsnavigasjon (også kalt Ad Hoc navigasjon) – innhold som ikke har menystruktur, men hvor man bygger opp navigasjon i innholdsfeltet.

    Så kan vi være enige om at #Netliferesearch ønsker mindre Global navigasjon og mindre lokal navigasjon og at innholdsnavigasjon er veien til (innholds)Nirvana.

    Mens f.eks. jeg ikke er redd for å bruke mye plass til navigasjon hvis jeg tror at dette faktisk gjør løsningen mer brukervennlig. Jeg er samtidig nervøs for å stole på at brukerne og innholdsfok klarer å forholde seg til innholdsnavigasjon alene.

    PS! Kan til og med hende at jeg smeller til med en “relatert info” boks om det skulle passe seg slik.

    Takk for fin debatt! Ser frem til å diskutere videre på neste fagsamling ;)

  54. Eirik Hafver Rønjum

    25.01.2011 kl 16:47

    Veldig bra, Haakon:) Slutter meg til enighet/uenighet.

    Debatten fortsetter i annet fora. Da med mer presis begrepsbruk.

    Takk for friskt ordskifte og til tider temperatur. Bra levert, folkens:)

Trackbacks og Pings:

  1. Tweets that mention Trenger man menyer? | Kjøkkenfesten -- Topsy.com - 20.01.2011

    [...] This post was mentioned on Twitter by Kristin Moe, Haakon Halvorsen, Julia Tavridou, Håvard Arntsen, Eivind Savio and others. Eivind Savio said: RT @JorgenDalen: om #Navigasjon på nettsteder på #Kjøkkenfesten http://tinyurl.com/6eepe3k [...]

  2. Tweets that mention Trenger man menyer? | Kjøkkenfesten -- Topsy.com - 21.01.2011

    [...] This post was mentioned on Twitter by Eirik Hafver Rønjum, Elise K. Frigstad. Elise K. Frigstad said: Gode innspill og interessant debatt på #kjokkenfesten om #navigasjon med bl.a @JorgenDalen @EirikHafver og @eivindl http://bit.ly/eu7BOD [...]

  3. Trenger vi strukturer, da ? | Kjøkkenfesten - 26.01.2011

    [...] vi strukturer, da ? Jørgen Helland | 26.01.2011 | Ingen kommentarer 0 Jeg liker dette! Okei, menydebatten tok av. Spennende, for det synliggjør det norske UX-miljøets ulike innfallsvinkler. Mangfold er bra, men [...]

  4. Navigasjon: 5 myter og 1 paradigmeskifte | IAllenkelhet - 09.02.2011

    [...] med ovanståande tittel forårsaka ein ganske heftig debatt på Kjøkkenfesten for ei tid [...]

  5. jflusund » Bort med menyene - 10.02.2011

    [...] Halogen har skrevet om samme foredraget hvorpå det ble en svulmende debatt [...]

  6. Heller liten og kjapp enn stor og slapp? | Kjøkkenfesten - 10.02.2011

    [...] for brukeropplevelsen enn hvordan man utformer menyer på hvert enkelt nettsted (se diskusjon  på vår egen blogg og på IAllenkelhet). Legger man for mange oppgaver innenfor samme løsning blir det mye [...]

  7. Navigasjon: 5 myter og 1 paradigmeskifte — iAllenkelhet - 01.03.2011

    [...] med ovanståande tittel forårsaka ein ganske heftig debatt på Kjøkkenfesten for ei tid [...]

  8. God gang på på kjøkkenet i 2011 | Kjøkkenfesten - 07.07.2011

    [...] mest leste og mest kommenterte innlegg til nå. Jørgen Dalens korte innspill i debatten om navigasjon på nettstedet fikk fart på tastetøyet til både konkurrenter og interessenter og andre som var hypp på en [...]

  9. Kjøkkenfestens Prisbonansa 2011 | Kjøkkenfesten - 28.11.2011

    [...]  ”Trenger man menyer” av Jørgen Dalen førte til en kommentarorgie vi aldri har sett maken til. Med hele 62 [...]

  10. Topp 10 på Iallenkelhet i 2011 — iAllenkelhet - 02.01.2012

    [...] går gjennom hovedpoenga fra debatt-innlegget som forårsaka ein ganske heftig debatt på Kjøkkenfesten for ei tid [...]

  11. Topp 10 på Iallenkelhet i 2011 — iAllenkelhet - 02.01.2012

    [...] går gjennom hovedpoenga fra debatt-innlegget som forårsaka ein ganske heftig debatt på Kjøkkenfesten for ei tid [...]

Leave a Reply

*

Text formatting is available via select HTML. <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>