3 klisjéer om sosiale medier

Vi som jobber mye med sosiale medier gjentar oss selv ganske ofte. Vi strør om oss med noen  formuleringer og utsagn  som allerede må sies å være klisjéer. Skal fagfeltet hevde seg må vi passe på at klisjéne ikke får dominere vår kommunikasjon. Hvis vi er upresise, bruker overdrivelser som ikke er relevante eller uttaler oss i floskler og selvfølgeligheter kommer folk til å slutte å lytte. Her er noen av klisjéne jeg vil til livs.

«Sosial medier er verdens største fokusgruppe»

Jeg tror selv på at folk oppfører seg mye mer ærlig og oppriktig i sosiale medier enn de gjør i en fokusgruppesammenheng. De ytrer seg i arenaer som føles trygge for dem. De pludrer om det de liker og ikke liker med venner og bekjente. Kanskje nevner de deg, kanskje snakker de om konkurrenten din.

Hans Bauge i kjent stil på Holmgang

Sosiale medier har den ulempen at folk faktisk må ytre seg for at du skal vite hva de synes. De må si noe. I fokusgrupper kan du spørre dem direkte. Og i mange tilfeller vil de gi deg oppriktige svar .

Det kan du riktignok spørre i sosiale medier også, det er nok av eksempler på at det er nyttig for både målgruppen og selskapet.

Desverre blir ofte ytringer i sosiale medier svært polariserte, altså preget av de som er veldig for eller veldig mot. Da kan du gjøre en fatal feil ved å legge ytterpunktene for mye mening. Tenk om du skulle høre på Hans Bauge for å finne ut hva folk flest mener om deg?

Ved å overvåke sosiale medier vil du få en type innsikt. Den kan brukes til mye. Ved å arrangere fokusgruppeundersøkelser får du annen type innsikt. Bruk dem begge vel!

«Sosiale medier som fokusgruppe» er rett og slett en svært upresis beskrivelse. Det yter hverken fokusgrupper eller lytteøvelser og overvåking i sosiale medier rettferdighet.

«Hopp uti»

Det later til at mange konsulenter og rådgivere anbefaler kundene sine å bare hoppe uti sosiale medier. Det man lærer av å hoppe uti er å hoppe.  Hvordan det er å være i fritt fall. Og at det sjelden gjør skikkelig vondt.

Bilde av Mike Young

Men poenget er jo ikke å bli verdensmester i hopping, men å bli bedre til å svømme. Langt fra alle har en positiv første svømmeopplevelse med å hoppe uti på dypt vann. Noen får til og med alvorlig problemer på sin første svømmetur. Et godt eksempel på dette er Norsk Transportarbeiderforbund som hadde en nær-drukningsdødenopplevelse da Facebook slettet profilen deres. De har riktignok gulpet ut saltvannet, fått pulsen i gang og opprettet en skikkelig side. Men at de skulle vært foruten alt det saltvannet i magesekken er åpenbart.

Transportarbeiderne kommer likevel til å klare seg, for de har bygget gode relasjoner. Og det er først og fremst relasjonene som er poenget med sosiale medier, ikke på hvilken plattform relasjonene er eller om de formelt sett er knyttet til deg eller ikke. Slutter du å være kompis fordi du mister telefonnummeret?

Det er ingen grunn til at bedrifter skal gjøre de samme feilene som mange før dem. Vi er ikke barn, vi kan se at når noen drukner ved at de hopper fra ti’ern uten å kunne svømme så er det en god idé å lære seg å svømme før vi hopper. Du bør skaffe deg grunnkunnskaper, for eksempel om du skal opprette en side, gruppe eller profil på Facebook, før du setter i gang.

Skal du lære å svømme er kontrollert prøving og feiling viktig for en god læreprosess. Og det er en mye mer presis formulering enn å bare «hoppe uti».

Det største problemet med å hoppe uti er likevel ikke drukningsdøden. Det er at er at det sjelden fører til læring om hvordan sosiale medier faktisk kan fungere for din bedrift. Det du derimot raskt lærer er hvordan bedriften din er skodd for å gjennomføre tiltakene. Om dere har en organisasjonskultur som egner seg for denne typen kommunikasjon eller ikke.

Noen tiltak, for eksempel en blogg, krever ofte mye av en organisasjon. Ikke bare i forhold til ressursbruk, men også i forhold til å dele ting dere tidligere holdt for hemmelig. Et eksempel på et blogghopp som ikke har resultert i stødig butterfly i havet av sosiale medier er GK Forum, bloggen til kommunikasjonstraverne i Geelmyuden Kiese.  De hoppet, riktignok bare fra brygga, men ser ikke ut til å ha lagt nok i læringskurven til at det blir et forsøk på å lage en relevant blogg. Deres lærekurve handler ikke om bloggens fortreffeligheter som kommunikasjonsform, men om at det tar tid og at den tiden har de ikke. Mulig er jeg for steng siden forventningene mine var store, men det ser ikke ut til at de har lært seg å svømme enda. For øvrig er det et ganske talende kulturelt utrykk at GK Forum kaller sine bloggere for «nerder».

Husk at klisjéer ofte er sanne og i tilfellet med «Hopp uti» er det mye riktig. Det er først og fremst begrepsbruken som allerede er utslitt. Og for mange bedrifter er det å hoppe uti sosiale medier uten en viss plan forbundet med stor risiko. Det er ikke det samme for Bygda Bilvask og UDI å sette opp en Facebookside.

«Alle er i sosiale medier»

Det er de ikke. Punktum.