Vi som jobber mye med sosiale medier gjentar oss selv ganske ofte. Vi strør om oss med noen formuleringer og utsagn som allerede må sies å være klisjéer. Skal fagfeltet hevde seg må vi passe på at klisjéne ikke får dominere vår kommunikasjon. Hvis vi er upresise, bruker overdrivelser som ikke er relevante eller uttaler oss i floskler og selvfølgeligheter kommer folk til å slutte å lytte. Her er noen av klisjéne jeg vil til livs.
«Sosial medier er verdens største fokusgruppe»
Jeg tror selv på at folk oppfører seg mye mer ærlig og oppriktig i sosiale medier enn de gjør i en fokusgruppesammenheng. De ytrer seg i arenaer som føles trygge for dem. De pludrer om det de liker og ikke liker med venner og bekjente. Kanskje nevner de deg, kanskje snakker de om konkurrenten din.
Sosiale medier har den ulempen at folk faktisk må ytre seg for at du skal vite hva de synes. De må si noe. I fokusgrupper kan du spørre dem direkte. Og i mange tilfeller vil de gi deg oppriktige svar .
Det kan du riktignok spørre i sosiale medier også, det er nok av eksempler på at det er nyttig for både målgruppen og selskapet.
Desverre blir ofte ytringer i sosiale medier svært polariserte, altså preget av de som er veldig for eller veldig mot. Da kan du gjøre en fatal feil ved å legge ytterpunktene for mye mening. Tenk om du skulle høre på Hans Bauge for å finne ut hva folk flest mener om deg?
Ved å overvåke sosiale medier vil du få en type innsikt. Den kan brukes til mye. Ved å arrangere fokusgruppeundersøkelser får du annen type innsikt. Bruk dem begge vel!
«Sosiale medier som fokusgruppe» er rett og slett en svært upresis beskrivelse. Det yter hverken fokusgrupper eller lytteøvelser og overvåking i sosiale medier rettferdighet.
«Hopp uti»
Det later til at mange konsulenter og rådgivere anbefaler kundene sine å bare hoppe uti sosiale medier. Det man lærer av å hoppe uti er å hoppe. Hvordan det er å være i fritt fall. Og at det sjelden gjør skikkelig vondt.

Bilde av Mike Young
Men poenget er jo ikke å bli verdensmester i hopping, men å bli bedre til å svømme. Langt fra alle har en positiv første svømmeopplevelse med å hoppe uti på dypt vann. Noen får til og med alvorlig problemer på sin første svømmetur. Et godt eksempel på dette er Norsk Transportarbeiderforbund som hadde en nær-drukningsdødenopplevelse da Facebook slettet profilen deres. De har riktignok gulpet ut saltvannet, fått pulsen i gang og opprettet en skikkelig side. Men at de skulle vært foruten alt det saltvannet i magesekken er åpenbart.
Transportarbeiderne kommer likevel til å klare seg, for de har bygget gode relasjoner. Og det er først og fremst relasjonene som er poenget med sosiale medier, ikke på hvilken plattform relasjonene er eller om de formelt sett er knyttet til deg eller ikke. Slutter du å være kompis fordi du mister telefonnummeret?
Det er ingen grunn til at bedrifter skal gjøre de samme feilene som mange før dem. Vi er ikke barn, vi kan se at når noen drukner ved at de hopper fra ti’ern uten å kunne svømme så er det en god idé å lære seg å svømme før vi hopper. Du bør skaffe deg grunnkunnskaper, for eksempel om du skal opprette en side, gruppe eller profil på Facebook, før du setter i gang.
Skal du lære å svømme er kontrollert prøving og feiling viktig for en god læreprosess. Og det er en mye mer presis formulering enn å bare «hoppe uti».
Det største problemet med å hoppe uti er likevel ikke drukningsdøden. Det er at er at det sjelden fører til læring om hvordan sosiale medier faktisk kan fungere for din bedrift. Det du derimot raskt lærer er hvordan bedriften din er skodd for å gjennomføre tiltakene. Om dere har en organisasjonskultur som egner seg for denne typen kommunikasjon eller ikke.
Noen tiltak, for eksempel en blogg, krever ofte mye av en organisasjon. Ikke bare i forhold til ressursbruk, men også i forhold til å dele ting dere tidligere holdt for hemmelig. Et eksempel på et blogghopp som ikke har resultert i stødig butterfly i havet av sosiale medier er GK Forum, bloggen til kommunikasjonstraverne i Geelmyuden Kiese. De hoppet, riktignok bare fra brygga, men ser ikke ut til å ha lagt nok i læringskurven til at det blir et forsøk på å lage en relevant blogg. Deres lærekurve handler ikke om bloggens fortreffeligheter som kommunikasjonsform, men om at det tar tid og at den tiden har de ikke. Mulig er jeg for steng siden forventningene mine var store, men det ser ikke ut til at de har lært seg å svømme enda. For øvrig er det et ganske talende kulturelt utrykk at GK Forum kaller sine bloggere for «nerder».
Husk at klisjéer ofte er sanne og i tilfellet med «Hopp uti» er det mye riktig. Det er først og fremst begrepsbruken som allerede er utslitt. Og for mange bedrifter er det å hoppe uti sosiale medier uten en viss plan forbundet med stor risiko. Det er ikke det samme for Bygda Bilvask og UDI å sette opp en Facebookside.
«Alle er i sosiale medier»
Det er de ikke. Punktum.




16 kommentarer
Magnusfs
28.01.2011 | 11:26
Dette var meget presist og fornøyelig. Kunne ikke vært mer enig. Flere klisjeer fins og jeg gleder meg til å lese om dem her!
Torstein Helleve
28.01.2011 | 12:06
Framveksten av sosiale medier minnar ein god del om framveksten av internett for 10-15 år sidan: «Vi må på nett! Vi må på nett». Eit par år seinare: «Umm, vi er på nett – kva no?»
Med andre ord ein situasjon som den som er beskriven i punkt to. Vi vil nok sjå (og ser) ei utvikling der hypen flatar ut og sosiale medier vert betrakta som kommunikasjonskanalar blant andre kommunikasjonskanalar. Kva kanal(ar) som er det riktige valet vil vera avhengig av bodskap, målgruppe osv.
gstene
28.01.2011 | 12:37
Nikker dette er bra – men jeg savner det viktigste.
Det er heller ingen klisje, men altfor ofte glemt. «Hvorfor?» Hvorfor skal en gitt virksomhet være på sosiale medier (eller aktiv i relasjonell kommunikasjon som jeg liker å definere det som) Dersom man ikke vet hvor man skal – er det vanskelig å komme dit! (for å leke litt med flere klisjeer
Mange av oss kaller slike spørsmål for strategi. Strategi er viktig for mårettet å arbeide for å oppnå to ting: Gevinst og/ eller Besparelse.Punktum.
Altså hva skal virksomheeten tjene / spare på aktivitetene? Jeg har ikke tall på de gangene jeg har kommet inn hos kunder, hvor dette ikke er besvart overhode. Først når dette er besvart kommer neste spørsmål: Hvilke fordeler skal målgruppene få ved den gitte virksomhetens aktivitet i relasjonell kommunikasjon (sos. medier++). Det er på langt nok presist nok å «bare» definere målgrupper, for så å se hvordan man kan gi dem det de vil ha. Her synder mange av oss fagfolk!
og undertegner veldig på Torstein Helleves kommentar
Jørgen Helland
28.01.2011 | 14:08
@Magnus: Haha! Jeg har jo redigert ned dette innlegget litt. Noen av de jeg kutta var «Vi trenger ikke nettsteder», «Folk er ikke interessert i hva du sier om deg selv» og «Alt du sier i sosiale medier havner i Google». Min favoritt av de utelatte er likevel «Vi må være der folk er» og så setter de opp en Facebook-profil og «er der folk er».
@Torstein: Akkurat! Jeg har også jobbet i søkemotoroptimaliseringsbransjen og der var det også en del fraser og utsagn som gjentok seg. Jeg tror det gjør at noen ofte støter fagfeltet fra seg og gjerne latterligjør det, i stedet for å lytte til hva som egentlig blir sagt. Internettskeptikerne havnet nok litt i bakevja når de avviste nettet for fem-seks år siden.
@Geir Takk for at du tar opp det store «Hvorfor’et». Mange begrunner sine tiltak nettopp ved bruk av klisjéne beskrevet i innlegget. Den strategiske forankringen er det mange som tar senere – noen gjør det ikke i det hele tatt. Fagfolk er nok ofte med å gjøre det så enkelt og uungåelig for kundene at de ikke har noe valg. Og vips så står de der med en ubrukelig blogg og ei død Facebookside.
Tarjeiah
28.01.2011 | 15:36
Bra post!
Eit par kommentarar:
Vi treng bedrifter som hoppar uti. Viss ingen hoppar uti har vi heller ingen cases som vi seinare kan bruke til å legge strategiar. Sjølv om no rådgiving innan sosiale medier heldt på å bli profesjonalisert er feltet så nytt at faren for «snake-oil» er overhengane, akkurat som ved internetthysteriet rundt 2000. Viss du faktisk har noko å kommunisere kan det gå bra å hoppe uti, dersom du ikkje har noko å kommunisere er ikkje deltaking i sosiale medier ditt største problem uansett. Mange meiner Stormberg gjekk på trynet då han tweeta under forhandlingar med Nordisk Film om sponsing av Varg Veum, men han sjølv meiner ikkje det, og det har ikkje fått katastrofale følger.I sosiale medier, spesielt i «starten» av mediet som vi er i no, er det lov å feile, for å feile er menneskelig og det er menneskelig bedriftene vil framstå som i dei sosiale medier, for å oppnå kommunikasjon på like vilkår med kundene. For mindre bedrifter med meir å tape er det lurt å ikkje hoppe uti, men dei bør likevel vasse til godt over knea, kjenne på vatnet, sjå på dei andre som svømmer og flyt, altså må ein bruk tid i sosiale medier, ta inn over seg kommunikasjonsformen, sjå kva andre gjer og oppnår før ein kan setje opp ein strategi. Og, som nemnd tidlegare her, finne ut kva ein vil oppnå og kvifor ein bør lære å svømme.
Jørgen Helland
31.01.2011 | 07:41
Jeg synes du tar opp et veldig viktig poeng, Tarjei. Det må være vilje til å prøve og feile. Men jeg mener det er båder riktige og gale måter måter å gjøre det på. Det henger først og fremst sammen med at det er store interne forskjeller på selskaper, samt at de befinner seg i ulike sfærer i forhold til publikum.
cecilie staudr
31.01.2011 | 08:57
Interessante synspunkter og kommentarer. Jeg synes denne diskusjonen igjen bekrefter at det er på høy tid med økt fokus på en profesjonalisering av fagfeltet. Klisjeer eller ikke – det er innhold som avgjør suksess i sosiale medier, innhold som må oppleves relevant for dem du ønsker å nå – og helst så relevant at man ønsker å dele det med andre. Fokus må være på informasjonsfiltrering og skreddersøm av budskap, simpel as that. Det mener nå iallefal jeg (-:
Jørgen Helland
31.01.2011 | 15:54
@Cecilie: Ja, det er vel først og fremst den ønskede profesjonaliseringen som er grunnlag for innlegget. Jeg er litt usikker på hva du legger i «informasjonsfiltrering» men at bedriftene må bli flinkere til å tilpasse innhold til de ulike plattformene er helt sikker.
cecilie staude
01.02.2011 | 02:38
Med informasjonsfiltrering mener jeg at man må være mer selektiv og bevisst hvilke budskap man sender til hvem, større grad av skreddersøm. Det handler vel i stor grad om å oppleves relevant av dem man ønsker å nå.
Trackbacks
18.05.2012 | 00:36