Jeg holder en del kurs om blogging for bedrifter og jeg underviser på BI i kurset Sosiale medier. Mange av dere som deltar skal begynne å blogge eller er allerede i gang. Og det er ofte en del kneiker som skal bestiges når dere skal gå fra facebookpludrere og memoforfattere til aktive publisenter i fag- og forretningsverden. Dette innlegget er til alle dere som sliter med å få tankene ut gjennom tastaturet.
Selvlagt høy list
Bedriftene har et ansvar for bloggerne for å legge til rette for blogging. Både strukturelt og kulturelt. Men i de fleste tilfeller er det bloggerne selv som legger lista altfor høyt. Her er noen av måtene å få lista opp på Patrick Sjøberg-nivå:
- «Innlegget må være perfekt» – Nei, det trenger det ikke og du kommer ikke til å bli hjemsøkt av fremtidige arbeidsgivere for kommafeil eller halvtygde faglige resonnementet. Skriv innleggene og få dem ut. Det er viktigere å publisere, og dermed lære, enn å lulle seg inn i et tankesett om at «godt nok» faktisk ikke er godt nok.
- «Jeg kan ikke skrive noe som jeg eller noen andre har skrevet før» – Jo, det kan du så lenge du tilfører noe nytt eller gir saken en ny vinkel. Leserne har hukommelse, men de setter også pris på å få bekreftet noe de allerede vet og å få litt påfyll. Kopiering og oversetting av innlegg fra inn- og utland er selvsagt fy-fy. Men inspirasjon fra dem, kommentarer til dem, formidling av tankegodset deres og generell god karmaspredning, er derimot akkurat det vi lesere vil ha.
- «Jeg vet ikke hva jeg skal skrive om» – Kanskje burde du ikke blogge? Har du ingenting å formidle blir det nemlig vanskelig. Men sannheten er at de aller fleste har mange temaer de er interessert i og kan formulere vettuge setninger om. Disse setningene kan settes sammen til en tekst og den kan du publisere.
- «Det blir altfor langt/kort/formelt/flåsete/dumt/kjedelig» – Sannsynligheten for at det du skriver er en av disse tingene er veldig liten (bortsett fra «formell» …). Den eneste måten du kommer over dem er å skrive, publisere, få innspill og kommentarer. Og så må du slutte med å a) ta deg selv for høytidelig, eller b) tro at du ikke kan skrive.
Så, hvordan gjør jeg det?
Vill gjetning sier at jeg er en av de mest aktive businessbloggerne i kongeriket. Men jeg har ingen fast rutine for å skrive blogginnlegg. Mer skrivekyndige folk enn meg ville nok kunne legge en metodikk for hvordan de går fram, men her er nå det jeg mener er en grei vei å gå for veldig mange bloggere.
- Tenk på et tema – hva er interessant å lese om for deg? Jeg skriver blogginnlegg jeg gjerne vil lese selv og siden skriveprosessen krever at du putter tanker i tekst, er det også viktig en læreprosess. Hvilket tema har du lyst å lære mer om? Da er du nok inne på noe som kan gi et godt blogginnlegg.
En litt annen inngang til temavalg er «hva folk snakker om» – til det er Twitter og tradisjonelle medier helt avgjørende inspirasjonskilder.
- Hva har jeg lyst til å si om dette temaet? Skal jeg ta et standpunkt på motsatt ende av konkurrenten din? Skal jeg øse av min kunnskapsbrønn og lære leseren noe han ikke vet? Skal jeg skrive om hva jeg og min bedrift synes, eller skal jeg konsentrere meg om behovene til leseren? Noter ned noen nøkkelord, prøv kanskje å formulere en overskrift eller en sexy ingress, men ikke tenk at du nå skriver du selve blogginnlegget. Du setter i gang tankeprosessen og ser at det er ulike veier å gå for å få fram poenget ditt.
- Hvem skriver jeg for? Jeg vet at mange gode skribenter har helt konkrete framgangsmåter på dette. Noen setter opp et bilde av noen som representerer målgruppen og så tenker de «hvordan skal jeg få Innkjøpssjef Ivar til å forstå hva jeg skriver». Men, jeg prøver vanligvis å skrive for de jeg omgås gjennom jobben. Og jeg tror det kan være er en ganske god start for de aller fleste.
Når du har bestemt deg for hvem du skriver for, gir vinkel seg gjerne selv siden du tenker mer over hvem du har lyst å nå fram til. Men valget av vinkel bør strengt tatt være taktisk betinget, det bør altså henge sammen med hvilke målsettinger du har for innlegget og bloggen generelt (les gjerne om taktikkmatrisen for inspirasjon til valg av vinkel). Skriveprosessen er likevel ofte ganske dynamisk og dermed er det helt greit å skifte vinkling underveis.
- Skriv! Det viktigste er at du raskt kommer i gang med skrivinga. Jeg hører til stadighet at «jeg har så mange blogginnlegg liggende i bakhodet». Vel, der gjør de ingen nytte bortsett fra å blåse på de allerede ulmende glørne til «bålet av dårlig samvittighet». I tillegg blir jeg skuffa for jeg har jo lyst til å lese det du har å komme med.
- Kutt! De aller fleste skriver for lange innlegg. Og skriver du for korte innlegg (innlegg som er under 150 ord) er du enten Dronninga av Twitter eller så mangler innlegget ditt noe viktig. Lange innlegg blir ofte lange fordi vi har så inderlig mye å formidle. Jeg skriver alltid innleggene helt ut, og så kutter jeg rått og brutalt både setninger, innskutt småsnakk og avsnitt som ikke er helt på linje.
Som bloggredaktør vet jeg at dette er en smertefull prosess for mange av dere. Dere brukte kanskje en time på bare å formulere det megafantastiske setningsinfernoet av et avsnitt, men det gir faktisk leseren blaffen i. Basert å statistikk kan jeg si med stor sikkerhet at veldig lange innlegg leses mindre.
Hvordan får man det kort nok? En gyllen regel er at gode blogginnlegg omhandler bare ett tema og har bare en vinkel. Skriver du et debattinnlegg bør du ikke bry deg med å skrive noe voldsomt nyttig i tillegg – der har du allerede en ide til ett oppfølgingsinnlegg.Men, det er egentlig ingen regler i blogging – det illustreres godt ved at dette innlegget faktisk omhandler to temaer. Haha!
- Trykk knappen! – eller før du trykker på knappen er det lurt å lese gjennom en gang eller to, gjerne med en times mellomrom mellom hver gjennomlesning. Ikke fall for fristelsen å begynne å pirke, men luk ut skrivefeil og tvetydige formuleringer. Er du i tvil om dette er bra stoff – send det til en kollega (hvis du er denne kollegaen som blir tilsendt et blogginnlegg – ikke vær for kritisk – ikke sett opp en langtekkelig diskusjon om «er det strategisk riktig om å publisere dette nå», det er med mindre at bloggeren skriver et personlig angrep på konkurrents adm.dir.)
- Selg innlegget – bit negler – feiring for første kommentar. Legg ut lenke til blogginnlegget ditt i relevante fora. Publisere det på Facebooksida deres. Legg det ut på nettstedet. Pimp det ut på Twitter. Rop til verden at du har verpet et velskapt bloggvidunder! Det er nemlig avgjørende for at folk skal få lese, kommentere, spre, hate eller elske blogginnlegget ditt.
Så følger du med på statistikken. Hvis du bruker bit.ly til å forkorte lenkene dine kan du få statistikk fra minutt til minutt for hvor mange som går inn på innlegget ditt. Den første timen etter publisering er alltid neglebitende spennende. Noen ganger kommer det ikke kommentarer. Noen ganger kommer de med en gang og noen ganger kommer de etter ei uke. I alle tilfeller er den første kommentaren inderlig viktig og du skal prise Jehova for at noen tar seg bryet med å gi deg feedback. En god regel er alltid å svare på kommentarer.
- Ta en velfortjent powernap på laurbærene.
- Begynn på neste innlegg. En god blogger fortsetter alltid å skrive.
Har du noen gode tips til hvordan andre kan komme i gang og skrive gode blogginnlegg?



15 kommentarer
Thomas Moen
24.06.2011 | 12:21
Gode tips Jørgen!
Johan Høgåsen-Hallesby
24.06.2011 | 13:09
Veldig, veldig bra!
Jeg synes riktignok du underspiller det å alliere seg med en kollega (eller andre). Nå er det gjemt under punkt 6, men kunne med fordel vært et eget punkt -> Så får du en 10-punkts liste også
Så vel som et nyttig korrektiv før publisering, kan det være forløsende å ha en sparringspartner på en tidlig blogpostskisse. Eller et 15 minutters «redaksjonsmøte» med andre over kaffe så man kan «teste» ideene sine og få innspill til kilder, vinkler og formuleringer.
På punkt 4 ville jeg også oppfordret til å bruke kladd-funksjonen i bloggverktøyet som et aktivt mellomstadium mellom ‘bak i hodet’ og publisert. Det er en fin mulighet til å «tømme» hodet, så kan man formulere det ferdig senere hvis ideen viste seg å være god.
Yngve Mo
24.06.2011 | 13:30
Gode tips Jørgen, og kanskje det som skal til for at jeg selv får fingeren ut av …..
Jørgen Helland
24.06.2011 | 14:09
Takk for det, Thomas!
Og jeg håper at fingeren er på vei ut, Yngve!
@Johan: Ja, du har nok rett der. Det er klart mye støtte, inspirasjon og konstruktiv kritikk å hente hos kollegaer. Viktig poeng! Kladd-funksjonen bruker jeg heftig og jeg prøver å få alle bloggere jeg trener til å legge inn så mye som mulig, så tidlig som mulig i Kladd. Det forplikter litt, men det hjelper også meg med å planlegge publiseringen av de ulike innleggene og begrense mailstrømmen som kommer med en skriveprosess. Jeg fikk derimot tilbakemelding på at mange følte seg ukomfortable med å operere inne i WordPress. De var rett og slett redde for å trykke på publisering før de var klar. Løsning = de mistet retten til å publisere.
Erlend Hovgaard
24.06.2011 | 19:55
Veldig bra innlegg!
Jeg tror også at det kan være klokt å tenke en del på hva jeg eller hva vår bedrift kan tilby av differensierende informasjon og innsikter, for eksempel ha en lokal kontekst på innholdet. Slik at man ikke konkurrerer for direkte med andre (og kanskje mer ressurssterke) innholdsskapere på nett. Dette henger sammen med å klart definere en målgruppe, definere den smalt nok, og ha deres interesser i sentrum.
Jørgen Helland
25.06.2011 | 16:03
@Erlend: Viktig innspill! Hvis du som blogger er rimelig godt drilla i selskapets strategi og dermed målgrupper, er det en klar fordel å se på hva som skiller dere og hva dere har som er unikt. Men jeg vet også at for mange som blogger på vegne av bedriften blir dette litt stort og jeg forsøker alltid å få bloggerne til å forstå hvordan de kan oppnå sine målsettinger. De er ikke alltid fullstendig overlappende med selskapets.
Marte Kjørstad
26.06.2011 | 15:33
Godt innlegg! For dei av dykk som treng litt inspirasjon har eg samla linkar til over 70 norske bedriftsbloggar her: http://ele3707.bi.no/martekjorstad/2011/06/08/skal-du-starte-bedriftsblogg-norske-bedriftsbloggar-a-hente-inspirasjon-fra/
Forslag til oppfølgingsinnlegg – hadde vore fint om nokon ville utdjupe kvar grensene går når det gjeld kopiering/plagiat og det å hente inspirasjon og tilføre noko eige av ny verdi i bloggverdenen.
Du skriv at «Kopiering og oversetting av innlegg fra inn- og utland er selvsagt fy-fy.»
Eg ser at enkelte rett og slett tar copy-paste av andre sine innlegg og publiserer dei som sine eigne på nettsider eller blogg. Fy-fy! Dette har eg også opplevd fleire gonger sjølv, temmeleg irriterande når eg har brukt tid på eit innlegg. Men er oversetting også fy-fy, – viss ein forenklar/forkortar/illustrerer eller på andre måtar omformar det opprinnelege innlegget? Det er jo ein måte å tilføre ny verdi på og tilpasse innhaldet til ei ny målgruppe? Ifølge Wikipedia om opphavsrett vernar den «bare det som etter sin art er å anse som litterært eller kunstnerisk ved de vitenskapelige verkene. Vitenskapelige funn og resultater (kunnskap) er ikke vernet av opphavsrett.» Ser at nokre sosiale medier-ekspertar harselerer over det å t.d. oversette innlegg frå Mashable osv. Men er det plagiat av eit litterært eller kunstnerisk verk, eller er det deling av kunnskap? Meiner de at alt dette er fy-fy, uansett om ein oppgir kjelde og link og endrar/tilfører noko nytt av verdi? Det hadde vore supert med eit blogginnlegg som klargjer dette!
Jørgen Helland
26.06.2011 | 18:52
@Marte: Ja, det var et godt forslag til oppfølgingsinnlegg! Men, det er et tema jeg ikke er durkdreven på. Så jussen i det hele må nesten noen andre ta seg av. Jeg går stort sett etter magefølelsen for å avgjøre om noe er i tråd med god bloggskikk eller ei. Dette sier min mage:
Kopiere andres innlegg og publisere i eget navn = tyveri og fy-fy på alle mulig måter.
Oversette innlegg fra f.eks Mashable uten å nevne at det er oversatt og ikke lenke = fy-fy og stor sannsynlighet for at leserne vet dette og dermed mister all tiltro. Med en lenke er det noe annet, for da kan leseren selv avgjøre om bloggeren tilfører noe ekstra eller ei. Jeg synes likevel at det slapt av bloggeren, selv om det kan være nyttig for mange.
Forenkle/forkorte/illustrere poenger fra et annet innlegg uten å kreditere originalen er også fy-fy i min mage. Krediterer man derimot, kan det klart ha noe for seg, nemlig ved å tilpasse budskapet til nye målgrupper.
Men, Marte… Har noen virkelig kopiert dine innlegg publisert dem som sine egne? Det synes jeg er ganske alvorlig. Nå vet jeg at det finnes ulike tjenester som samler inn innhold og spytter det ut på blogger mer eller mindre automatisk slik at det ser ut som hele innlegget er stjålet. Jeg husker ikke navnet i farten, men kan det hende at det er det som har skjedd med dine?
Marte Kjørstad
26.06.2011 | 20:19
Ja, dette har eg opplevd. Ikkje frå bloggen, riktignok, det er fordelen med å skrive på nynorsk (!), men frå nettsidene mine. Ser også at samme nettstad har kopiert frå andre nettsider. I alle fall er det ordrett samme innlegg som eg har sett publisert ein annan stad, og ettersom dei er datert er det lett å sjå kva som er originalen. Tenker du på kurator-tenester som paper.li og scoop.it? Det er ikkje slike eg siktar til. Der får både bidragsytaren (som har tvitra ein link til eit innlegg) og kjelda (som har publisert innlegget) «æra» for innhaldet, så det blir noko anna. Eg snakkar om regelrett kopiering.
Elles har du nok eit poeng i at jus er ein ting, god bloggskikk er noko anna. Så det hadde uansett vore interessant med ein debatt rundt dette, med eller utan jussen!
Jørgen Helland
27.06.2011 | 07:22
Det synes jeg du skal ta opp med de som driver siden, Marte. Uten å ha sett saken høres det ut som tyveri. Kanskje er det også et godt utgangspunkt for oppfølgingsinnlegget?
Bård Øien
27.06.2011 | 09:44
Veldig gode tips, Jørgen! Liker spesielt punkt 4, 5 og 6 (som jo også er hovedessensen). Har ikke tall på hvor mange ganger jeg har utelatt å lest noe kun fordi innlegget er for langt. Tror dette ofte kan ha en sammenheng med å la være å være for treg på avtrekkeren («Publiser innlegg»). Senker man ambisjonsnivået og bare fyrer løs, er det nok enklere å få publisert noe, heller enn å vente for lenge, og ende opp med en kjedelig og «feilfri» doktoravhandling.
Hope Mears Østgaard
27.06.2011 | 19:02
Så bra – takk for at du skrev listen med tips jeg ønsket meg! Dette skal deles med mine gode blogg-kollegaer på http://www.FriendsOfFeedback.com. Og etter en kjapp oversettelse til engelsk skal våre internasjonale bloggere få del i gleden også – selvfølgelig med behørig kreditering til deg
Hans-Petter Nygård-Hansen
04.07.2011 | 18:32
Som alltid Jørgen skriver du kort og lett – og jeg føler meg veldig truffet da jeg ofte skriver laaaaaange blog poster
Jørgen Helland
06.07.2011 | 10:08
@Bård: Jeg synes poenget ditt med å være treig på avtrekkeren er et viktig poeng. Mange av oss tenker litt for mye over hva som er galt med teksten, ikke hva som faktisk er bra. Og leserne i Norge er vennlig innstilt til det vi velger å dele.
@Hope: Ja, dere er faktisk mye av inspirasjonen bak innlegget. Veldig hyggelig at innlegget oppleves som nyttig.
@Hans-Petter: Damn straight! Det siste innlegget ditt om Privat vs business klokker jeg inn på 1589 ord. Det er ganske langt og egentlig er det vel tre innlegg i ett? I alle tilfeller er det fornøyelig lesning! Takk for innsikten!
Trackbacks
18.05.2012 | 01:01