Bilde av PinkStock Photos

Bilde av PinkStock Photos

En rekke analytikere og eksperter har påpekt at verdien på Facebook, LinkedIn, Groupon og andre sosiale nettverkstjenester rett og slett er for høy. Det diskuteres høylydt om atter ei boble er på vei til å sprekke og for å begrunne hvorfor verdien er så høy peker mange på undersøkelser som viser at folk faktisk ikke er så fornøyd med de sosiale tjenestene vi bruker timevis på hver dag.

Er 100 milliarder en grei pris?

Vel, jeg synes halvliterpriser opp mot hundrelappen er hinsides, så jeg bør egentlig bare mumle noe om tilbud og etterspørsel og la det være med det. Likevel er det klart at børssnakket treffer mange mennesker, mennesker med beslutningsmyndighet. Og Facebook og de andre tjenestenes omdømme preges av denne diskusjonen i mange beslutningstakeres øyne. Det senker kanskje motivasjonen for å gi seg i kast med et SoMe-prosjekt. Og det til tross for at det er lite som tyder på at kunder og potensielle kunder flykter fra Facebook fordi selskapet blir verdsatt for høyt. Inntrykket mange sitter igjen med er nok likevel at her er det en boble som er på vei til å sprekke og man må vokte seg for å ikke tape penger.

Uansett utfall av børseriet har Facebook og de andre tjenestene en vanvittig verdi for oss som legger livene våre der. Det er det liten tvil om. Hvorfor er det da slik at Facebook og de andre scorer så lavt på scorer så lavt på kundetilfredshet? Har det noe å si for norske bedrifter?

Vi er ikke kunder

Det er noe som skurrer med «kundetilfredshet» og sosiale nettverkstjenester. Det er ikke tjenester vi betaler for med annet enn tid og et halvt blikk på noen mindre påtrengende annonser. Vi er ikke kunder. Det i seg selv skulle nok gjøre at Facebook scoret høyt på kundetilfredshet, vi får jo hele moroa gratis! Tilfredsheten henger sammen med våre forventninger og det er da rimelig å anta at mange mennesker faktisk har høye forventninger til hva Facebook og de andre skal gjøre for oss.

Dette skyldes kanskje at Facebook for mange er sosial infrastruktur, og på samme måte som vi fint kan være misfornøyd med Telenors sviktende mobilnett, hater vi ikke konseptet telefon av den grunn. Vi slutter ikke å bruke telefonen når nettverkene bryter ned og vi bytter ikke sosialt nettverk selv når det viser seg at vi rettt og slett ikke kan stå inne for personvernpolicyen til nettverket. Jeg er altså ikke sikker på kundetilfredshet er et riktig mål på vår opplevelse av tjenestene. Opplevelsen på Facebook er jo vel så mye preget av hva våre venner foretar seg, selv om funksjonalitet, design etc. også har mye å si. For øvrig håper jeg at noen med mer kunnskap om hvordan slike undersøkelser gjennomføres kan utdype både metoden og konklusjonene som kan trekkes ut fra dem.

Bedriftene og kunnskapshullet

Det har derimot noe å si for dere som jobber i bedrifter som enten har tilstedeværelse i sosiale medier eller vurderer å sette i gang. Det sier jo likevel noe om folks inntrykk av tjenenstene selv om de ikke nødvendigvis slutter å bruke dem eller bytter til Google+ (mer om det i et annet innlegg).

Min erfaring er at de fleste bedrifter i dag er rimelig fokusert på det viktigste når det kommer til tilstedeværelse i sosiale medier: har vi noe å tjene? Og står kostnaden ved tilstedeværelsen i stil med det vi forventer å tjene?

Likevel er det kunnskapshull for bedriftene. For mange finnes det for lite empiri for å svare selv på de enkleste businesscase-spørsmålene. Til nå har veksten i bransjen vært drevet av en voldsom optimisme på vegne av sosiale medier. Det er optimismen som blåser opp bobla, både på børsen og i markedsmøtene. Og akkurat den tror jeg svekkes når et mål som kundetilfredshet senkes sakte ned i kunnskapshullet.