Bildet under Creative Commons-lisens.
Rekk opp hånden den som ikke har opplevd at den digitale løsningen får problemer når det fiktive innholdet skal erstattes med det som til syvende og sist skal være der!
Men hvorfor blir det slik? Hvorfor venter så mange med å jobbe ut det faktiske innholdet, det være seg tekst, bilder, video eller hva som helst som utgjør budskapet du skal ut med? Jo senere man tar tak i det reelle innholdet, jo større er sjansen for at man går en både kostbar og tidkrevende sluttfase i møte.
Innholdet – en het potet
Det er jo innholdet som er grunnen til at brukeren oppsøker løsningen i det hele tatt, men likevel har det en tendens til å bli lavt prioritert.
Det kan være flere grunner til at innholdsproduksjonen havner nederst på to-do-listen:
- Det er ikke avklart hvem som skal gjøre hva
Skal innholdet produseres internt i bedriften eller av en ekstern leverandør? Jo lenger avgjørelsen utsettes, jo større blir innholdsproppen i systemet.
- Man har ikke tid
Bedriften beslutter å utvikle innholdet selv, men ingen har faktisk tid til å gjøre jobben. Dermed blir det lett å støtte seg på tanken om at deadline for innholdet er samme dag som løsningen skal gå live.
- Innholdet er ferdig. Trur eg.
Bedriften kjenner seg selv og vet hva innholdet skal bestå av, og tror dermed at det er ferdig. Men hva skjer når brosjyrer og gammelt materiell skal overføres til web? Kan det i det hele tatt brukes lenger?
- Det er slitsomt
Man kan mistenke at dette er den viktigste grunnen til at innholdsspørsmålet har en tendens til å skyves på. For med én gang man pirker litt i innholdsfasen reiser det seg et hav av spørsmål:
Hva slags innhold skal vi ha? Hvorfor? Hvordan? Når? Ikke minst – for hvem?
Dyr nedprioritering
Resultatet blir at mange utsetter innholdsjobben til det meste andre er på plass, og så tenker at innholdet kan ”fylles inn” i de blanke feltene.
Men så oppdager man altså at de blanke feltene er for små, for store, for mange, for få, er plasserte på feil steder eller ikke burde vært der i det hele tatt.
Når vi lager wireframes og design rundt tenkt innhold og blindtekst, legger vi egentlig bare opp til en problematisk videre prosess for oss selv.
Hvis vi ikke tar oss bryet med å snakke – svært detaljert – om hva slags innhold som skal med i løsningen, vil man før eller siden få en svært het potet i fanget.
Det kan kanskje føles som man sparer tid når man hopper bukk over innholdet med <heading her> og <innholdselement her>, men i realiteten skaper det merarbeid for alle parter, fordi løsningen uansett må justeres så elementene går opp på et eller annet tidspunkt.
Veien til bedre innhold
De aller fleste prosjekter vil derfor tjene på å sette inn innholdsressursene tidlig i prosjektet. Med innholdsressurser tenker jeg på alle de som skal bidra på innholdsfronten i prosjektet, og like viktig; en person som har ansvar for å se både innhold og interaksjon i løsningen som en helhet.
Fordeler:
- Designere og interaksjonsdesignere slipper å jobbe i blinde
- Løsningen trenger ikke gå gjennom samme justeringsprosess
- Kvoten hastverksarbeid i tolvte time med alt det medfører vil gå betraktelig ned
- Innholdet rekker å modnes, det blir gjennomtenkt og gjennomarbeidet
= en bedre løsning for absolutt alle parter
Skal vi si det sånn da, dere?
Anne Sofie
Eivind Savio
Gretelill Svendsen
Ingrid Elise Rekaa
Jorunn Frafjord
Hope Mears Østgaard
13.06.2012 kl 09:53
Takk for god påminnelse!
Jeg vet det jo så godt, men er lett og glemme av og til. Spesielt når man står plantet midt oppi et krevende utviklingsprosjekt. Innholdet er jo (nesten) ferdig og mye kan (nesten) gjenbrukes fra andre kanaler.
Innhold flyttes pronto oppover prioriteringslisten. Skal vi si det sånn da!
Kari Breidal
13.06.2012 kl 10:33
Så enig med deg – det er akkurat ordet ‘nesten’ som blir så skummelt i denne sammenhengen. Det koster jo noen flere krefter å ta en streng kikk på om det nesten ferdige innholdet holder mål, men er jo så til de grader verdt det. Veldig glad for å høre at innholdsprioriteringen rykker opp på listen – hurra!
Helena Makhotlova
13.06.2012 kl 10:14
Veldig bra skrevet, Kari! Jeg er helt enig med deg og kjenner meg igjen i problemstillingen.
Alt for ofte lager vi først vegger og vinduer, og maler inne for å så fylle «huset» med møbler. Men når det gjelder nettsider er det faktisk motsatt prosess som gjelder. Da er det møbler (innholdet) som er avgjørende for hvor vegger skal stå. Jeg er derfor helt enig med deg at innholdet bør defineres tidlig i prosessen slik at man slipper «å rive ned» i etterkant.
Kari Breidal
13.06.2012 kl 10:41
Takk for god husbygging/møblering-sammenligning, Helena. Kunne ikke sagt det bedre selv!
Wilhelm
13.06.2012 kl 22:07
Skriv noe sjikanøst der i stedet. Det bør gi incentiv til å få alt på plass før lansering.
Anders Ekkje Slettebø
18.06.2012 kl 09:23
Kjenner meg igjen, og dette er en velkjent problemstilling. «Innholdsproppen» var et godt begrep. Dette er egentlig en «høna og egget»-diskusjon. Det er veldig vanskelig å produsere innhold dersom man ikke har et mentalt eller visuelt bilde av hvordan nettstedet skal se ut. Det beste er, som du nevner, en person som evner å se sammenhengen mellom innhold, interaksjon og design. La innholds-, interaksjons-, og designfolkene samarbeide så tidlig som mulig!
Kari Breidal
18.06.2012 kl 10:37
Ikke sant? Det oppfattes nok dessverre som dyrt for mange oppdragsgivere å sette inn så mange ressurser tidlig i prosjektet, men sannheten er jo at fagkompetansen uansett må på saken før eller siden. Og får man anledning til å samarbeide om løsningen, blir jo resultatet mye bedre enn om man jobber på prosjektet i helt ulike faser.
Birger
30.06.2012 kl 12:23
Veldig bra og utrolig viktig innlegg! Det skal ganske mye modning til mener jeg før man klarer å gjennomføre dette i mellomstore og mindre bedrifter, enten ved egen kompetanse eller innleid sådan. Har gått på mange smeller (gjør det fortsatt ja..) grunnet uferdig innhold.
Noe som funker for oss er å kartlegge de viktigste kjerneområdene, og se hva som absolutt må være komplett ved en evt lansering, og sørge for at det er godt nok før vi begynner designprosessen. Utfordringen er gjerne å begrense scope hos kunder med mange kokker…
Ellers veldig enig med Wilhelm
I tillegg til Lorem Ipsum anbefales Google-søk på «sadsadf», «qweqwe»!
Marianne Stokke
01.07.2012 kl 22:23
For å skape nye løsninger trenger vi både tålmodighet til å se bitene falle på plass og kritisk sans for å stille de viktige spørsmålene underveis i prosessen.
Gjerne når man bygger et nettsted så er det mange spørsmål å ta stilling til, noen ganger litt for mange til at alt naturlig nok kan prioriteres samtidig. Det er selvfølgelig budsjetter knyttet opp mot løsning og forventede resultater. Ofte er disse låst til hva som skal skje når, mer enn hvilke krav prosjektets natur stiller.
Mange ting er viktig for å få en god prosess, men noe er helt sentralt:
Ha en dedikert prosjektgruppe som har beslutningsmyndighet.
De som deltar beslutter, de som ikke har tid til å delta i prosessen, er ikke med å beslutte. Vær sikre på at vi har forankret riktig utfordring helt til topps i bedriften før konseptet blir lagt.
Konseptet er helt sentralt. Det staker ut kursen på prosjektet. Det leverer på mål og behov og viser vei mot løsning. Det er et styringsverktøy å hente inspirasjon fra.
Og så:
Konseptet bør si noe om funksjon, form og innhold.
Dette vil gi grobunn til et helhetlig og ofte mer tydelig prosjektløp hvor, ja, flere kroner er brukt tidligere i prosessen, men det tar stilling til de viktige spørsmålene tidlig i prosessen og det vil være langt morsommere økonomisk og ikke minst kreativt og jobbe på denne måten.
‘Designthinking’ handler om å se og skape i riktig kontekst, involvere inn i prosessen, iterere og evaluere underveis. Det er en sunn og viktig måte å tenke på fordi ved å involvere kunder, brukere og andre viktige ressurser inn for å se, kommentere og kjenne på stadier av en prosess. Her vil det ofte oppstå magiske ‘aha’ øyeblikk hvor du får ny informasjon som kan lede til smarte grep på vei mot løsning.
Ved å stykke opp designprosessen i tydelige ‘ahajafser’ og tenke funksjon, form og innhold samlet som et knippe disipliner, vil en reell og spennende prosess utarte seg og du slipper den tunge, ensomme, dyre veien til å fylle inn hullene til slutt for å se at det du har jobbet på i ensomhet ikke passer inn i skallet du besluttet på måneder i forveien.
Kari Breidal
04.07.2012 kl 13:15
Gode innspill, Birger! Og smart å dele opp innholdsproduksjonen i ulike faser for å få bedre kontroll på prosessen.
Marianne: SÅ enig i at samarbeid mellom funksjon+form+innhold er suksessformelen for både en god prosess og et vellykket resultat:)!