De olympiske sommerlekene er over for denne gang. Vi har vært vitne til fantastiske idrettsprestasjoner, og både rørende og inspirerende øyeblikk. Og en visuell identitet som har engasjert og hisset på seg både sports- og designentusiaster.
Grusom eller banebrytende?
Noen synes den er “latterlig dårlig”, “uløst”, “grusom” og “stygg”, mens andre beskriver den som “fin”, “original” og “banebrytende”. Det er deilig med følelser og engasjement, for det er et tegn på at folk bryr seg. Men hva er egentlig tankene bak profilen “London 2012”? Hva gjør den enten god eller dårlig? Og hva er det som skal til for å skape en god visuell identitet på denne skalaen?
OL-profilen “London 2012” er designet av det anerkjente byrået Wolff Olins, som også designet logoen til sommerlekene i Athen i 2004. London-logoen ble designet allerede i 2007. Designerne ville bruke den Londonske kulturen og temperaturen, og leke med ytterpunkter for å få frem byens personlighet i en logo. I tillegg ville de lage noe som skulle kunne vokse seg inn i interaktive flater og både leve med og inspirere kommende teknologi.
Målet var å inspirere de yngre generasjonene, samt å vise at Londons inkluderende syn og kontroversielle kultur er viktige suksessfaktorer.
4 verdier for de unge generasjonene
Formspråket er basert på fire verdiene “energetic”, “spirited”, “bright” og “youthful”; verdier som designbyrået fyller høyden av de olympiske lekene, i vår tid og med London som avsender og vert.
Slik forklarer designbyrået WolffOlins merkevaren London-OL:
These Olympics were going to be much more engaging, existing everywhere and for everyone. On that foundation we worked with LOCOG (the organizing body) to encourage unprecedented levels of participation. We would position them “off the podium, onto the street.” That was the basis of the brand.
Lite assosiasjoner til sport
Mange av de som hisser seg opp over hvordan logoen ser ut mener den er for stygg og har for lite iboende assossiasjoner til verdens idrettselite, mens mange som eropptatt av design setter pris på det vågale formspråket, og måten den skiller seg fra andre olympiske profiler vi har sett før.
Wolff Olins har selv har ønsket å få frem følelsen av det ubalanserte, det vågale for kommunisere Londons sjel og kultur. Formene i logoen er årstallet i satt under hverandre i tykke, geometriske former. De ville lage den slik at den kunne fylles med ulike mønstre og motiver for å skape et større eierskap til formen. De forklarer at det er første gang i historien en slik logo bruker det samme merket fylt på ulike vis for både de olympiske og de paraolympiske lekene. Designerene bak mener dette skaper en god sammenheng og tilhørighet ved at formene kan fylles med ulikt visuelt innhold. Kanskje det er nettopp dette som blir problematisk og vanskelig å ta inn. Det blir for komplekst og tar for mye oppmerksomhet fra innholdet i selve lekene.
Et tydelig utsagn i designrasjonalen er hvordan de ønsker ubalanse, uro. Kanskje dette forteller oss hvem London er. I tilfelle er kanskje spørsmålet:
Hvor mye skal stedets personlighet eller sjel vektlegges i forhold til det sportslige ved lekene? Hva skal egentlig til for å lage en vellykket god visuell profil på dette nivået?
En god identiteter tydelig
En identitet skal være enkel, tydelig og ha en god fortelling, som på en konsistent måte blir gjenkjent og fortalt. En god identitet får frem personligheten, prisgir verdiene og kommuniserer sjelen til det den skal jobbe for. Samtidig er det viktig å se på potensiale i å utvikle en god visuell identitet som vinder historien sammen. Som både er åpen for å bygge på og skape den røde tråden og gjenkjenneligheten i identiteten. Med andre ord det er en stor og viktig jobb, ikke for amatører.
Resten av den visuelle identiteten som er en massiv jobb gjort av Futurebrand med kreativ leder Matt Buckhurst i spissen. De har hatt ansvaret for identitetssystemet gjennom alle touchpoints fra medaljebånd til profilering av arenaene. Gjennom de energiske strålene som er tegnet ut fra logoen har de skapt et mosaikk av farger og flater som enten om den er brukt som et grid på enorme flater som arenaen eller i en vignett ser du formene som skaper dynamikk og bevegelighet på en sammenhengende måte.
Kanskje du liker den eller hater du den? Det designerne bak den visuelle identiteten til London-OL skal ha, er å ha baller til å tørre og bryte et mønster, skape dialog og sette følelser i sving. Jeg må innrømme at jo mer jeg ser på identiteten, jo mer vokser den også på meg.
Men ikke alle er enige med meg. Som en kollega av men uttrykte: “De som liker sport digger ikke logoen. Ferdig prata”.
Hva mener du om OL-logoen? Og hva tror du er avgjørende for å lykkes med en visuell identitet?
Hans-Petter Nygå...
Edgar Valdmanis
Anne Sofie
Eivind Savio
Gretelill Svendsen
Kamaza Designs, Interiør arkitketk/produktdesigner Karina Kallstrøm
16.08.2012 kl 12:29
Logoen er på flere måter kritikkverdig av enkle grunner. Den er nærmest uleselig og utydelig, med en fargebruk som er ja, ikke direkte assosieres med eliteutøvere i toppidretten.
2 gylne grunnregler innen design og formspråk er at utrykket skal kunne være lett å tyde/leselighet for de svaksynte som andre, og funksjonell som bygger under det konseptet man jobber under. Det er ikke alltid verken like heldig eller hensiktsmessig og bryte med tradisjoner, som i toppidrett er det en sterk symbolikk gjennom den arbeidsinnsatts som ligger bak de imponerende fysiske prestasjoner. Og ofte tror jeg designbyråer glemmer å skaffe seg inngående kjennskap til det publikum de skal formidle budskapet til, derunder den kundegruppe med den demografien det innebærer- dvs hensyn til deltakeren i denne sammenheng. Der kan også oppdragsgiver være med på å bruke den tradisjonelle fokusgruppen for å komme frem til gode designløsninger.
OL er en flott begivenhet, som bygger relasjoner på kryss og tvers av kulturer og landegrenser. Arrangøren i London gav nok de besøkende såvel som publikum som fulgte det hele fra sofakroken en fantastisk opplevelse også denne gang.
Det ligger enormt mye arbeid bak en event av en slik størrelsesorden som OL, mye kan gå galt, og stort sett alltid går det feilfritt – det skal vi ikke glemme.
Janne Flusund
16.08.2012 kl 13:56
For meg er nullen et isfjell, ikke helt passende til sommer-ol, særlig når den står i lyseblått. Det er veldig stort fokus på årstallet, og teksten inni bokstavene blir for små og de fungerer ikke. Det fungerer også dårlig å legge ringene bittesmå inni isfjellet.
På den annen side er det en dynamisk og sprek form med bevegelse, friske og energiske farger, noe som passer godt til sommer-ol. Bare jeg kommer over følelsen av at det er papir som er klippet ut med en saks, så liker jeg formspråket i logoen i seg selv. Og formen kan nok fungere fint i interaktiv grafikk uten tekst inni bokstavene.
Jonathan Romm
16.08.2012 kl 15:06
Jeg er av de som syns OL-logoen fungerte bra. Jeg syns for eksempel at det var morsomt at en måtte bruke litt tid på å avlese selve logoen.
Fargevalget kunne etter min mening ha vært mer raffinert og nedtonet. Ellers syns jeg i grunnen at OL-logoen utrykker dynamikk, og avspeiler de mange arenaene som OL består av. Som et puslespill av arkitektoniske rom, sportsgrener og utøvere som sammen utgjør en helhet. Jeg syns egentlig også at OL-symbolet fungerer bra på den flaten som 0-tallet utgjør. Skyggeeffekten gir mulighet for bruk av utsnitt i både store og små flater og at den kan brukes som relieff.
Som grafisk element syns jeg at logoen fungerer best i svart hvit med fargete ringer: http://www.purehdwallpaper.com/wallpapers/london-2012-logo-tm-olympic-1920×1080.jpg
Jørgen Helland
16.08.2012 kl 17:23
Jeg irriterte meg skikkelig på logoen. Profilen generelt er grei, men logoen, som det ene elementet som definerer lekene, er ikke bra.
Først og fremst kommer det av at jeg er uenig i premissene som er gitt. London er ikke viktigere enn de olympiske idealene, et kaotisk bybilde er ikke mer inspirerende og deltakende enn flere tusen idrettsutøvere som gir sitt beste. Logoen hadde fungert akkurat like bra for en kulturfestival, en BMX-klubb eller en barnehage (uten ringene, selvfølgelig)
Marianne Stokke
16.08.2012 kl 21:09
@Kamaza Designs, Interiør arkitketk/produktdesigner Karina Kallstrøm: @Kamaza Designs, Interiør arkitketk/produktdesigner Karina Kallstrøm:
Hei Karina. Takk for dine tanker.
Tipper at det har vært bra trøkk og høy stemning i London den siste tiden og folk på pallen og ute i gatene har fått minnesrike opplevelser.
Du skriver at det er to gyldne regler innen design og formspråk: leselighet og at det du skaper er funksjonelt for brukeren. Jeg er helt enig at dette er viktige faktorer generelt innen design, for eksempel i design av en webside eller andre steder du skal ta inn informasjon. Jeg mener derimot at det langt mer til en prosess rundt en logo og en visuell identitet som skal leve på denne skalaen.
Om logoen er et symbol som her så, handler det om en historie gjenfortalt i stiliserte former og skape et spennende uttrykk som bærer budskapets ånd og vekker oppmerksomhet. Jeg synes nettopp da at det pirrer nyskjerrigheten min at jeg kan se på London 2012 og oppdage nytt ved å studere den.
Av det jeg forstår av London 2012 designprosess så står det ikke på folk med meninger og innspill, fokusgrupper og research . Jeg mener jeg leste et sted at Futurebrand hadde over 600 individer involvert i designprosessen, bare det krever at man har tunga rett i munn.
Å bryte tradisjoner eller ikke?
WolffOlins hadde en fremtidsrettet rasjonal rundt Londons OL profil, logoen var tross alt sluppet for ganske mange år siden Den skal rette seg mot de unge, være rettet mot det kulturelle såvel som sport, og bære et liv med seg etter lekene. De har ikke behov for å bruke de olympiske lekene til å plassere Londons som en metropol på kartet, slik som andre steder. London er allerede en verdensmetropol og de kan begi seg inn en dypere mening med
lekene, hvor de tar for seg å inspirere fremtidige generasjoner. Nettopp derfor har de valgt å lage symbolet ut av årstallet, de ønsker at merket skal ha et liv etter lekene har tatt slutt. London og OL ringene er derfor plassert sekundært i logoen.
Det er tre kategorier for logodesignet
1. Den offisielle, brukt av lekene og sponsorene.
2. Festival versjonen, uten ringer for de kulturelle begivenhetene.
3. ‘Inspire’ versjonen som er laget til det genrelle folket som en oppfordring å lage egne
versjoner inn i formen.
Det interessante er jo hva det krever av OL komiteen og gjennomføre et slikt konsept, slik jeg forstår det har de ikke turt å slippe den løs slik designet var tenkt utnyttet.
Marianne Stokke
16.08.2012 kl 21:19
@Janne Flusund:
@Janne Flusund:
hei Janne
Formene skaper definitivt assossiasjoner til både klipp og isfjell, men også en stilisert streetkultur tenker jeg. Første gang jeg så logoen reagerte jeg på fargesammensetningene, ønsket meg liksom noen vakrere nyanser. Når jeg skjønner mer av bakgrunnen til designrasjonalen og verdiene det er jobbet rundt, tenker jeg at flere av fargene beskriver dette. Med så mange kulturelle og symbolske normer og regler å ta stilling til som i en slik logo, er i alle fall fargevalget et sprekt valg. Kanskje noe av utfordringen er antall farger og antall sterke farger sammen?
Marianne Stokke
16.08.2012 kl 21:29
@Jonathan Romm:
Hei Jonathan
Jeg er enig med deg rundt helheten de har klart å skape i rom og flater med puslespillet av flater satt sammen. Tenker at der hvor valører av samme farge er satt sammen klarer de å skape bevegelse og liv i stillestående flater. Se noe av designet her http://www.designboom.com/weblog/cat/8/view/22593/london-olympics-2012-the-look-of-the-games.html. Dette fungerer jo også flott i interaktive flater: vignetter og filmer. De underlige er hvor statisk og tomt de har laget den offisielle nettsiden. http://www.london2012.com/
Edgar Valdmanis
17.08.2012 kl 08:41
Jeg tenker at dette egentlig er uvesentlig. OL har oppmerksomhet i 14dgr+ og det er det hele. Visuell identitet er viktig for en virksomhet som lever lenger enn det, for OL i London, Sotchi eller Rio (de to neste), er det lite å bruke energi på.
Aftenposten hadde i sommer et oppslag med tyve tidligere OL-by-logoer, jeg tror jeg klarte å plassere halvparten.
Det eneste jeg ser et poeng i er å få laget en logo som kunne følge fra by til by. Eventuelt da én sommer- og én vinter-logo.
Martin Bekkelund
17.08.2012 kl 10:19
Logoen er velkjent for å se ut som Lisa Simpson gjør obskure ting. Og har man god fantasi ser man flere positurer.
Marianne Stokke
20.08.2012 kl 09:55
@Edgar Valdmanis:
@Edgar Valdmanis:
Hei Edgar
Takk for dine synspunkter. Jeg lurer på om LOCOG har noen gang vurdert å sette standard for bruk av ringene? De olympiske lekene er jo et enormt arrangement, økonomisk og kommunikasjonsmessig. Det å være vertssted for de olympiske leker er en mulighet å vise frem sin egen fortelling, det viktigste stedet har å by på. Historien blir fortalt gjennom den visuelle identiteten. For et arrangement av denne størrelsen er det naturlig å legge rikelig med ressurser ned i dette arbeidet.
Det jeg synes hadde vært interessant å vite er hvordan denne ‘inspire’ versjonen av logoen, fylt av folk og tiltak rundt om er brukt og hvordan de unge generasjonene utenfor elitemiljøene responderer til det.
Marianne Stokke
20.08.2012 kl 09:57
@Martin Bekkelund:
Hei Martin
God fantasti har sjelden vært en dårlig egenskap. Det skaper jo ofte dialog. Kanskje ikke det dummeste utgangspunktet.