Har IT- eller kommunikasjonsavdelingen bestemt seg for at nå skal alle dele drive med kunnskapsdeling på jobben din?

Dream on. Det trengs mer enn en IT-løsning.

Facebook vs jobben

Facebook sin styrke er at du selv har kontroll over hvem som er dine venner. Du står fritt til enhver tid å «defriende» folk som du ikke ønsker skal få innsyn i ditt digitale liv. Denne kontrollen gjør deg trygg på at du kan ha tillit til nettvennene dine. Dermed tør mange av oss å dele smått og stort på Facebook.

Facebook preges av krake søker make. Det vil si at vi blir nettvenner med folk som likner oss selv. Situasjonen er en helt annen i mange virksomheter. Der handler kanskje hverdagen din mer om å få jobben gjort og mindre om å sosialisere andre online. Dessuten er det ikke gitt at du ønsker å dele kreti og pleti med kolleger og sjefen.

Tillit tar tid

Når en virksomhet velger å åpne for at medarbeidere skal spille hverandre gode på intranettet eller via andre digitale verktøy starter en gjerne i feil ende: med teknologien. Det er ofte klokere å starte med menneskene. Hva trenger de for å samarbeide bra?

Alt koker ned til tillit:

• Tør folk gi av seg selv på jobb?
• Finnes det ledere som støtter eksperimentering og risikotaking?
• Preges selskapskulturen av at medarbeidere gir hverandre ros og konstruktiv feedback?

Hvordan finner du ut hva dere trenger? Det er flere innfallsvinkler til dette:

• Identifisere ildsjelene for deling hos dere. Gi disse rom for å ekperimentere.
• Inkludere noen spørsmål om deling i den årlige medarbeiderundersøkelsen.
• Involvere de mest kritiske personene tidlig i prosessen for å snu skepsis til engasjement

BI-professoren Bård Kuvaas skrev nylig glitrende om hvordan ledere kan legge til rette for at medarbeidere skal oppleve mestring. En feil mange ledere gjør er å fokusere mer på resultatene enn på prosessen forut for disse. Folk trenger nemlig vel så mye trygghet for å feile underveis i arbeidet som et klaps på skuldra ved veis ende.

Kuvaas demonstrerer at det å legge til rette for mestring er både lønnsomt for bedriften og motiverende for medarbeiderne.

Hvordan legge til rette for digital tillit på jobb?

Heldigvis finnes det enkle, tekniske grep for å støtte opp om ros og feedback i en virksomhet. La deg inspirere av nettuniverset generelt. Her er noen eksempler:

• «Like»-funksjonen i Facebook er den som flest kjenner. Det at en av dine venner trykker «like» medfører at denne rosen dukker opp flere steder: Mottakeren av «like» får det opp i sin nyhetsstrøm. Avsenderens venner ser det i sin nyhetsstrøm. Og sikkert andre steder også som jeg ikke kommer på i farta. Men det aller viktigste aspektet ved «Like»-funksjonalitet er at terskelen for å klikke er svært lav.

• Twitter-brukere kan markere andre sine tweets som favoritter. Det trigger en mail som sendes til tweet-eierens mailadresse. Mottakeren får kjennskap til hvilken tweet som likes og hvem som gjør det.

• Origo er et nettsamfunn i Norge. Der kan en trykke på «Bra!»-knappen på et innlegg skrevet av andre, uavhengig om du er venn med dem eller ei. Jeg har selv opplevd gleden ved å motta autogenererte mailer med «bra!». Det funker.

• Bruk åpne, Google Docs til nettdugnad på spissede problemstillinger. Det er en enkel måte å skape forankring blant kolleger og interesserte. Du demonstrerer åpenhet og eksperimenteringsvilje ved å vise halvferdige konsepter eller resonnement. Andre vier deg noe av sin tid for å spille deg god. Se kollega Jørgen Helland sitt eksempel på digital dugnad om internettets historie i Norge. Innspillene strømmet på.
• LinkedIn benytter en framdriftsbar som viser hvor mye som gjenstår før en har fyllt ut 100 prosent av profilen sin. Dette er et mildt innslag av gamification. Leik og moro, vettu.
• Gi bonus på vinlotteriet til de som bidrar i den digitale sfæren. Ha en ekstra vinflaske på til månedens største bidragsyter, beste videreutvikler av andres innspill, etc.

All ros er rørende, synes jeg. Men jeg er en enkel sjel. Det er kanskje dine kolleger også? Hva tror du skal til for å skape digital tillit på jobb?

Sosiale medier oppleves som dårlige

Resultater fra en stor internasjonal undersøkelse fra i sommer viser at bare rundt en fjerdedel av ansatte vurderer sine interne sosiale medier som gode. Det er faktisk flere som vurderer verktøyene som dårlige eller veldig dårlige. Det sier seg selv at bruken blir deretter. (”The Social Intranet Study” utført av Prescient Digital Media i samarbeid med IABC Research Foundation).

Dette er på tross av at det å finne kompetanse og personer er den viktigste funksjonaliteten på et hvert intranett. Hvorfor er det sånn? Har ikke sosiale medier livets rett i intranett, eller er det for prematurt å innføre sosiale medier i arbeidslivet?

Teknologi fremfor organisasjonsutvikling

Mange implementerer ny teknologi ukritisk, og har mindre fokus på hvordan dette skal innføres  i organisasjonen. Ofte ser vi at IT er pådriver og innkjøper av nytt intranett. For at ny teknologi skal fungere må både ansatte og interne prosesser følge. Teknologi gir nye muligheter, men driver ikke organisasjonsutvikling av seg selv. Heller ikke endrer ny teknologi alene måten det jobbes på.

Sosiale medier i intranett vil bare fungere om organisasjonen får opplæring, det kommuniseres godt rundt hensikt og de støtter forretningsmål. Dessverre skjer heller ikke dette av seg selv.

Kanskje er det sånn at ansatte som liker sosiale medier ikke synes jobbverktøyene fungerer like godt som facebook, mens de som ikke liker sosiale medier synes jobbverktøyene er for like de som brukes privat?

Store forskjeller blant våre kunder

Hos våre kunder ser vi store forskjeller på integrering av sosiale verktøy i intranettene og hvordan de blir tatt i mot av de ansatte.

Noen har valgt å gå langt, og gi de ansatte stor frihet med tanke på hva som publiseres i løsningen, og hva man som ansatt kan kommunisere eller kommentere på. Likevel tar det tid før ansatte benytter seg av denne  muligheten. Kanskje man faktisk ikke belønnes for å være synlig på intranettet, men heller for å gjøre jobben sin i det stille? Her ser vi også store kulturelle forskjeller. Asiatiske ansatte er langt mer tilbøyelig til å kommentere saker på intranettet, og gjerne skryte uhemmet av ledelsen. Dette ser vi lite av blant norske ansatte, men også her kan engasjementet i kommentarfeltet være stort på aktuelle saker.

På internett er det problem med kommentarer som ikke er stuerene. All erfaring viser at på arbeidsplassen holder ansatte seg innenfor normene for akseptabel oppførsel, her er man ikke anonym.

Det at alle kan se din tilstedeværelse, kan kanskje opplevelse som påtrengende? Men det er også noe som gjør at man effektivt kan få kontakt med kolleger en trenger å samarbeide med.

Morgendagens intranett

I noen organisasjoner vi jobber med har ledelsen gått foran med et ønske om å være 2.0, mens brukerne ikke ønsker dette i sin arbeidshverdag. Kanskje det er et generasjonsskifte her? Morgendagens ansatte har vokst opp med sosiale medier, og har dette under huden. Fremtidens intranett er sosiale, og lar ansatte jobbe sammen effektivt. Dette krever at de interne verktøyene holder samme kvalitet som de ansatte bruker privat på fritiden, og at nye verktøy innføres i organisasjonen på en god måte.

Jobber du med intranett? Her er noen tips for sosiale intranett.

Både vi i Halogen og mange andre bruker mye tid på å lage store intranett som daglig blir brukt i arbeidet til mange mennesker. Det som gjerne finnes på intranett er innhold av typen nyheter, arbeidsstøtte, organisasjonsoversikt, profilsider, arbeidsrom og annen samhandling. Målet er gjerne å gjøre de ansattes arbeidshverdag mer effektiv og muliggjøre samarbeid mellom personer som jobber med de samme tingene.

Og det er jo kjempefint.

Men hva med den følelsen man får når man besøker en god nettside, eller bruker et interaktivt produkt, hvor man rett og slett blir glad over at man har oppdaget den nettsiden eller produktet, hvor er den følelsen når det gjelder dagens intranett?

Brukeropplevelse

Det er selvsagt fullt mulig at Marta som jobber med innkjøp hos Offentlig selskap X blir kjempeglad for at hun på det nye intranettet deres lettere kan finne skjemaet for å bestille nye penner, men hva med den overordnede brukeropplevelsen?

Hva er egentlig brukeropplevelse? Det finnes mange definisjoner på hva brukeropplevelse er, Donald Norman introduserte begrepet brukeropplevelse for oss, og jeg liker det han sier i ”Emotional design: why we love (or hate) everyday things”, at vi synes produkter er lettere å bruke når de får oss til å føle oss bedre. Får intranettet ditt brukerne til å føle seg bedre?

Når vi lager prosjektrom i den fysiske verden, passer vi på at det er gode pulter og stoler, fine bilder på veggene, at luften og kaffen er god for at kreativiteten og effektiviteten skal være på topp, gjøres det tilsvarende grep når det lages samhandlingsrom på intranett også?

Teknologiske rammebetingelser

Jeg tror at alt for mange av intranettene som finnes i dag er ”safe”,  de gir brukerne det de trenger og det som kan være kjekt å ha, men de gir gjerne ikke brukerne det lille ekstra, og her er det viktig det Vegard sier, at dette forutsetter at både leverandører og kunder våger å eksperimentere og ta risikoen.

På intranett opplever vi i større grad at kundene har gått til anskaffelse av en teknologisk plattform før man har begynt å tenke på brukeropplevelsen. Dette legger rammer på hva man kan få til når det gjelder løsninger for morgendagens intranett. Design with constraints er bra, men for strenge rammer kan kvele kreativiteten.

Stig og Stein ville her sagt at bruksanvisningen kommer i veien for kreativiteten i innovasjonssirkelen, altså at man henger seg for mye opp i regler til at man kan bli skikkelig kreative.

Hva kan man gjøre for å gi intranettbrukerne en super brukeropplevelse?

For det første bør man slutte å snakke om morgendagens intranett og heller gjøre noe med det. Noen ting man kan gjøre i den forbindelse er for eksempel:

• Mer interaksjon og lek på en måte som gir gevinst for brukerne
• Gjøre intranettet mobilt
• Infographics og dashboards for å vise den nyttige informasjonen istedenfor å tvinge brukeren til å lese lange tekster
• Bruke elementer fra spill, f.eks for å fylle ut personprofiler
• Personalisering av intranettet for forskjellige brukere, på en så bra måte at brukerne faktisk tar dette i bruk

Har du andre forslag til hva som kan gjøre intranett gøy? Eller vet du hvorfor så mange fortsetter å lage kjedelige intranett nå når det er fullt mulig å heller lage fremtidens intranett?

Vel fremme på jobb tok det ikke lang tid før Android-tilhengerne kunne vise oss Applebrukere  hvordan kampanjen fungerte. Som kjent har Viking jobbet tungt med innovasjon og utvikling av nye produkter de siste årene, dagens løsning for Android brukere forsterker denne følelsen. Løsning er fin, god flyt i navigasjonen, men vi skulle gjerne også fått prøvd den på våre Apple produkter.

What`s new?

AR er for så vidt ikke noe nytt, men det er helt klart en løsning som nå er anvendbar med den raske utviklingen og bruk av smarttelefoner. Jo, det er litt knot å laste ned en app for å se en løsning, men samtidig så har slike kampanjer enormt potensial ved å kunne engasjere kunden over en lenger periode om det gjøres riktig.

AR to Longtail?

Første gang jeg fikk se et eksempel på AR tenkte jeg at dette er teknikk for teknikkens skyld, heldigvis utvikler verden seg og dagens løsning fra Viking har flotte bilder og god grafikk. AR gir store muligheter både for spennende brukeropplevelse og mulighetsrom for kommersiell bruk. Har du først klart å engasjere publikum til å laste ned app`en for kampanjen din og treffer målgruppen med budskap og løsning så har man som annonsør gode muligheter for å holde kontakten med målgruppen over en lengre periode.

Utfordringen…

En konstant utfordring for bruk av ny teknologi i kreative kommersielle konsepter er usikkerheten man har før lansering. Kombinerer man printannonser til dette er risken enda større da trykkpressen ikke lar seg stoppe sånn helt uten videre.  Nå er jo andelen som har Android telefoner økende og i kommersiell sammenheng er det ikke tvil om at en slik plattform er å foretrekke foran de mer rigide systemene som Apple har. Dagens låsning av konseptet for Viking i Appstore er et typisk eksempel på forhåndsregler man må ta hensyn til i slike prosjekter.

Man lærer av å feile!

Uansett om dagens løsning for Viking ikke fungerte på alle plattformer så er det ingen tvil om at slike konsepter til bruk i reklamesammenheng er et steg i riktig retning for mange annonsører. Mobilen er med oss hele døgnet og smarttelefonene har endret vårt bruksmønster i en retning som uten tvil er liv laga. Det koster å feile og prøve seg frem, men det gir også fortrinn som man kan kapitalisere på i fremtidige satsninger.

Er det flere enn meg som har testet denne kampanjen fra Viking i dag?

Postens årsrapport vant gull for beste årsrapport på nett i årets Farmandprisutdeling. Hvordan jobbet prosjektet for å nå dette målet?

Godt utgangspunkt

Posten kjenner godt målgruppene sine, og hadde tydelige målsetninger med både nettsatsningen sin, og hva som er viktig å rapportere i årsrapporten.

Årsrapporten har ikke et stort antall brukere, men vi snakker mange tusen besøkende i løpet av året, og de viktigste interessentene leser hele rapporten fra perm til perm (eller fra web-side til webside). Her snakker vi kvalitetsbrukere!

Brukerbehov

Målgruppene til årsrapporten på web kunne bidra med nyttig informasjon om hva de etterspør i en årsrapport på nett. Vi intervjuet viktige interessenter både innen finans, eiersiden i Samferdselsdepartmentet, og fra tilsynssiden. Analytikere følger ofte mange selskap, og vet hva som fungerer og hva som er god funksjonalitet.

God kjennskap til målgruppene gir god bakgrunn for kvalifiserte designvalg og ikke minst engasjement for løsningen i prosjektet.

Innholdskonsept

Posten selv skriver alt innholdet til årsrapporten, og kommunikasjonsdirektøren selv leser igjennom alt for å kvalitetssikre at alle delene henger sammen. Dette sikrer eierskap, høy kvalitet og en rød tråd gjennom hele rapporteringen. Med godt innhold er man på sikker vei til et godt resultat.

Kontinuerlig forbedring

Årets tema for rapporteringen var kontinuerlig forbedring og det fantes mange suksesshistorier om forbedringscase fra Posten og Brings virksomhet. Eksempel er suksessfulle tiltak som har ført til redusert sykefravær eller bedre resultat presentert av Posten-ansatte selv. Dette er gode og positive historier å videreformidle, både gjennom tekst, videoklipp og bilder.

Kontinuerlig forbedring på nett også

Også for årsrapporten var målet å forbedre fjorårets løsning. Rapporten for 2009 var første gang Posten presenterte resultatene sine digitalt. Den løsningen vant sølv i Farmand, og tilbakemeldingene fra juryen var motiverende input til årets løsning. Ideer og funksjonalitet som ikke ble gjennomført da, ble tatt frem igjen og videreutviklet.

Fokus – less is more

På forsiden ble det valgt å ha tydelig fokus på de viktigste elementene. Både hovedmeny og innhold er sterkt prioritert, basert på Postens målsetninger og hva brukerne etterspør. Designet støtter dette. Juryen sier at blant annet at den gjennomgående horisontale navigasjonen til å gi intuitiv tilgang på rapportens hovedemner.

Infographics – visualisering av tall og resultater

De som tror at design av årsrapporter er kjedelig må tro om igjen. Her er det et vel av tall og fakta som egner seg godt for å presentere visuelt. Posten valgte å bruke infographics for å visualisere nøkkeltall og relevant informasjon. Fremover kan dette gjøres mer dynamisk og interaktivt for en enda mer spenstig brukeropplevelse.

Visuelt design

I årsrapporten valgte Posten å ta ut profilen på en annen måte enn det som gjøres på de øvrige nettstedene. ”Rapporten oser av estetisk finesse, flott bildebruk og overbevisende historiefortelling. Dette er også et meget godt eksempel på hvordan en digital årsrapport kan benyttes til å integrere en virksomhets profil på en lekker og funksjonell måte. Bidraget viser på mange måter at «less is more».”

Vi gratulerer Posten!

Her er juryen om Postens årsrapport: ”Dette er en bunnsolid, elegant og brukervennlig rapport som fremstår som gjennomarbeidet ned til minste detalj. Den glimrende åpningssiden gjør det lett å få oversikt – og nøkkeltall og finansiell informasjon presenteres på en meget bra måte.”

Vi er glade og stolte, og gratulerer Posten! De har jobbet knallhardt, levert kvalitet og vunnet gull!

Ta en titt selv:

Postens årsrapport

Juryens begrunnelse

Presentasjonsverktøy i designprosessen

Kva behov har designarar når dei nyttar eit presentasjonsverktøy? For min eigen del har eg eit stort behov for å vise fram og diskutere skisser i møter med kundar. Presentasjon av skisser og idear er ein viktig del av designprosessen.

Før projektorane si tid var det vanleg at designarar lagde store plansjar eller hengte opp store mengder skisser på veggen. På den måten fikk ein oversikt over alt materialet, samtidig som ein lett kunne gå nærare for å studere enkelte skisser i detalj. Med PowerPoint og Keynote mister ein dette oversiktsbiletet, og vert låst til ein sekvensiell ’bilde-for-bilde’ struktur som minner mest om ei gamaldags lysbilde-framsyning. Rett nok går det greitt så lenge ein skal vise fram nokre få trådskisser, men med mange skisser, detaljerte illustrasjonar og video vert det fort kluss.

PowerPoint og Keynote nyttar lysbilde-metafor. På tide å kome seg vidare? (Niikesch/Flickr)

I Halogen har vi mange prosjekt der vi designar komplekse og innovative applikasjonar for profesjonelle brukarar, og vi må raskt skisse ut ulike typar funksjonalitet og interaksjonsformer. Til dette formålet lagar eg ofte ’videoskisser’ – korte videosnuttar som demonstrerer korleis brukaren utfører ei handling, og viser korleis noko forandrar seg på skjermen. Sjølv om ein video ikkje er like effektivt som ein fungerande prototype for å få ei kjensla av korleis applikasjonen opplevast i bruk, kjem ein svært nært på relativt kort tid. Men video og PowerPoint passar dårleg saman.

Prezi

Tanken bak Prezi er enkel nok: legg bilete, tekst, PDF-filer og video på eit stort lerret, og la tilskodaren bevege seg rundt på dette lerretet. Ein kan bevege seg fritt fram og tilbake, zoome inn og ut, og rotere lerretet (eller kameraet, alt etter korleis ein ser på det). På førehand kan det lagast ein sti som tilskodaren vert ført gjennom, basert på spesifikke bildeutsnitt. Vanlegvis lagar ein presentasjonen på www.prezi.com, og kan deretter sjå det ferdige resultatet via nettet eller laste ned filene for å vise presentasjonen lokalt utan å vere avhengig av nett.

Grunna konfidensialitet kan eg dessverre ikkje vise presentasjonar eg har gjort for kundar. Difor har eg laga ein kort presentasjon av eit eksperiment eg gjorde på tampen av fjordåret.

Sjå gjerne presentasjonen i fullskjerm. Dei tre videoskissene er omlag 10 sekund lange og startar av seg sjølve.

Er det vanskelig å lage ein Prezi-presentasjon?

Ja og nei. Grensesnittet til Prezi er rett nok svært utradisjonelt, så ein må rekne med å bruke litt tid på å lære seg korleis det fungerer. Men i utganspunktet er det minst like enkelt å lage ein Prezi-presentasjon som det er å lage ein PowerPoint-presentasjon. Derimot kan det ta litt tid dersom ein vil eksperimentere litt og lage ein flott presentasjon; arbeidet kan på mange måtar samanliknast med å lage ein stor plakat. Dette krev også læring og trening.

Kreativ formidling

Ein av dei fremste fordelane med Prezi er at ein enkelt og tydeleg kan flytte seg mellom oversiktsbilete og detaljvisningar, og visuelt vise relasjonar mellom ulike element. Eit visuelt hierarki kan skapast ved å gruppere ting som heng saman og zoome inn på undergrupper og detaljar. Ein unngår problemet med at ein går tom for plass på ein slide: her kan ein alltid kan utvide bildeutsnittet. Der PowerPoint tviheld på sin lysbildemetafor, nyttar Prezi navigasjon som vi elles kjenner frå kart-applikasjonar og film. Brukt på rett måte opnar dette for ein meir logisk og oversiktleg presentasjon. I tillegg er det ikkje til å feie under ein stol at wow-faktoren – enn så lenge – er relativt stor.

Prezi sin verktøypalett.

Vidare er det enkelt å inkludere alt frå tekst, video og bilete til PDF-filer og YouTube-klipp, og ein slepp å frykte gigantiske epost-vedlegg – ei lenke er nok. Fleire personar kan arbeide på den same presentasjonen, og ein kan kopiere element frå eit dokument til eit anna. Presentasjonane kan deretter delast på nettsider og bloggar.

Kan det bli betre?

Sjølv om Prezi er befriande på mange måtar har det som alle andre verktøy også sine avgrensingar og ulemper.

For å lage og sjå Prezi-presentasjonar må Flash vere installert. Dette er sjølvsagt ein ulempe, spesielt når det gjeld deling på nett og bruk av nettbrett.

Mange vil nok sakne muligheiter for å lage enkle animasjonar. I Prezi kan ein berre flytte kameraet eller heile lerretet; ein kan ikkje flytte bilete eller tekst, og heller ikkje la nye element dukke opp undervegs. På den andre sida unngår ein på denne måten bruk av usmakelege PowerPoint-effektar..

Prezi tillèt heller ikkje interaktivitet ut over å bevege seg rundt på lerretet og navigere i videoar. Her hadde det vore spennande om ein kunne legge til meir funksjonalitet, som t.d. å nytte knappar og sliders for å manipulere innhaldet i presentasjonen. Rett nok kan ein importere interaktive Flash-filer, men det krev at brukaren har koda desse i ActionScript3, og dermed er terskelen relativt høg.

Prezi-tips

Akkurat som PowerPoint vert misbrukt av mange, kan også Prezi misbrukast. Ein berg-og-dal-bane-presentasjon kan i verste fall resultere i svimmelhet, og dra fokus vekk frå bodskapen i presentasjonen. Eg har sett mange eksempel på uoversiktlege Prezi-presentasjonar som ikkje utnytter dei positive muligheitene, men snarare øydelegg for formidlinga. Her er nokre tips på tampen:

• Planlegg og teikn nokre skisser på papir før du lagar presentasjonen
• Finn fram til ei logisk organisering av innhaldet som passar til historia du vil fortelle
• Skap eit visuelt hierarki ved å skalere innhald og overskrifter. Grupper innhald som naturleg høyrer saman. Zoom inn for å snakke om detaljar, zoom ut for å snakke om heilskapen
• Bruk visuelle verkemiddel som piler, strekar og grafikk for å forklare relasjonar, prosessar og retning
• Avgrens bruk av bevegelse, zoom og rotasjon. Det er fort gjort å dette av lasset, eller i verste fall bli svimmel, og tilskodarane vil sette pris på å vite kvar i presentasjonen dei er.

Kva synest DU om Prezi? Er det eit verdig alternativ til PowerPoint? Er det på tide å legge frå seg lysbildemetaforen?

Google har vendt blikket bakover i tid for å finne passende metaforer for hvordan ditt sosiale liv kan organiseres.”Circles” skal være en mer intuitiv variant av Facebooks gruppefunksjonalitet. »Sparks» tilbyr en bedre gruppering av innhold i forhold til dine interesser. Google tar altså tak i både organisering av brukere og innhold i sin nye løsning for å gjøre søket mer personsentrisk.

Suksesskriterer

Hva skal til for at Google+ blir ”allemannseie”? Her er hva jeg tror blir mest utslagsgivende:

Man har lært av feilene med Wave

«Må man ha Gmail-konto for å bruke Wave? Hva skal man bruke det til? Hvordan får jeg egentlig skrevet inn noe tekst?» I all entusiasmen rundt lanseringen glemte man de grunnleggende tingene brukere ofte lurer på. Jeg aner noen av de samme tendensene i denne soft-launchen, der man forteller entusiastisk om de nye funksjonene, men glemmer litt hvordan brukere skal komme i gang.

Skillet mellom offentlig og privat er krystallklart

Vil du egentlig dele dine søkeord med svigermor? Og tenk om vennesirklene til Trond Giske ble offentliggjort ved en glipp? Sortering av mennesker er et sensitivt tema – det blir gøy å se diskusjonene hvis dette blir et fenomen i stor skala.

Tilgang til den sosiale grafen

Som man vet fra gruppefunksjonaliten i Facebook – det å dele inn venner i grupper er ingen garanti for relevans. «Circles» løser problemer med tilgangsstyring, men trenger mye mer data om brukerne for få ned støynivået. Her ligger også kanskje det største usikkerhetsmomentet: vet Google+ nok om deg og meg for å bli relevant nok?

Flere personer blir aktive bidragsytere

Google har mange brukere for å si det mildt – så blir dette en kjempedugnad som kommer til å løfte kvaliteten på innhold og søkeresultater? Til tross for at terskelen for å dele har blitt lav i mange verktøy gjelder fortsatt regelen om at det er mindretallet som bidrar. Blir terskelen for bruk for høy kan Google se langt etter kjempedugnaden sin.

En videreutvikling av dagens sosiale verktøy

Jeg blir litt bekymret når jeg ser metaforene Google bruker. «Sirkler»? Er ikke det litt salongaktig? Er det ikke et poeng at sosiale medier for alltid har forandret måten vi omgås hverandre på? Enn så mye jeg liker det intuitive grensesnittet til «Circles» er jeg ikke helt overbevist om at dette er en reell videreføring av dagens sosiale medier.

Kan Google virkelig være sosiale?

Vi har tidligere skrevet om hvordan Google har skuslet bort mulighetene. Med «halve kloden» som Gmailbrukere satt de i sin tid på en gullgruve, men benyttet ikke muligheten til å gjøre Gmail sosial. Istedet kom Facebook på banen og tok med seg alle brukerne. Mange har da også kommentert at det ikke ligger i Google sin natur å bli sosiale.

Kanskje er det TechCrunch som oppsummerer det best:

The reality is that Google is in a better position to organize all of the social signals we broadcast online rather than to organize all of the individuals making those signals.

Følg meg på Twitter:  @JorgenDalen

Bilde hentet fra vivagoal.com

Kunnskapsformidling: www.ted.com

TED har skjønt at video ofte er den mest effektive måten å formidle på. De tar hensyn til brukerens læringsmodus med ulike kategorier («inspiring», «funny», «informative») og tilbyr både smakebiter og utdyping av det samme innholdet. Når også brukermedvirkning, søk og grafisk design sitter som en kule må resultatet bli bra.

Flerkanal: www.lonelyplanet.com

Lonely Planet svarer på spørsmålene dine på Twitter. Ikke bare det – de stiller engasjerende spørsmål tilbake også. Tips fra lojale brukere utgjør en stadig større del av guidebøkene. De er ikke bare informative – å lese artiklene på nettsidene er (nesten) like underholdende som selve reisen. De får det til å svinge på mobilen også.

Nyheter: www.dagbladet.no

Glem de søvndyssende lederne til Andreas Hompland eller det krampaktige fredagsbilaget – på nett gjør Dagbladet det meste riktig. Der VG blir for kaotisk og Dagsavisen for stram har Dagbladet funnet the sweet spot med designet sitt.

Sosialt nettsted: www.cafemom.com

Her kunne jeg svart Facebook, men det hadde jo blitt kjedelig. I stedet vil jeg trekke frem denne virtuelle kafeen for nybakte mødre. Ikke la deg lure av det litt 90-tallsaktige designet – her er det en fin miks av chat, fakta og diskusjoner. Og akkurat så mye reklame at det ikke rekker å bli irriterende.

Nettbutikk: www.backcountry.com

Er du storforbruker av friluftlivgadgets kommer du før eller siden borti denne. Ikke den mest glossy, men definitivt blant de mest vellagde nettbutikkene. I bunn ligger en veldig gjennomtenkt kategorisering av produktene. Du kommer kjapt frem til varene. Bildene av produktene vises med stadig økende størrelse når du nærmer deg målet – og alle fargevariantene vises SAMTIDIG.

Jeg regner ikke med at noen satte kaffen i halsen på grunn av disse forslagene – men vi hører gjerne fra deg for det! Hva er dine nettfavoritter?

Følg meg på twitter: @JorgenDalen

Bilde fra Universitetbiblioteket i Bergen

Jeg har vært flue på veggen i mange norske virksomheter. Her har du min personlige vurdering av den norske kunnskapsarbeideren:

Vi er produktive

Effektiviteten vår har blitt forklart med automatisering, teknologibruk og høye råvarepriser, men man kommer ikke utenom at vi er et flittig folkeferd som sjelden innvilger oss pauser, og som kjenner et kollektivt ubehag ved å å delta på unødvendige møter. Protestanten i oss tror fortsatt det blir en dårlig sommer om april har vært for varm.

…men vi produserer for mange dokumenter!

Det er kjent at Norge produserer mye olje og fisk – men gud bedre så mange dokumenter vi lager! I mange prosjekter skrives det så mange dokumenter at deltakerne ikke får med seg de aller viktigste. Spesielt i det offentlige – der beslutningsprosesser ofte kveles av mengden dokumentasjon.

Vi er demokratiske

Alle skal med. Høringer. Fagforeninger. Forankring. Referansegrupper. Prøver man seg med snarveier i norske organisasjoner får man det som regel i fleisen etterpå. En ingeniør skal dessuten ikke fortelle en snekker hvordan ting skal gjøres – i Tyskland er det ingeniøren som bestemmer.

…men vi er for opptatt av å være enige!

I Norge er ofte diskusjonen viktigere enn avgjørelsen. En viss enighet er en forutsetning for samhandling, samtidig gjør utsetting av beslutninger at prosesser stopper opp. Går konsensuskulturen også på bekostning av evnen til å være innovativ?

Vi er samvittighetsfulle

Sykefraværet er oppadgående i Norge, men bak de fleste sykemeldingene jeg har sett har det vært overbelastning over tid som har vært årsaken.

…men vi har for liten tiltro til våre kolleger!

Jeg har en mistanke om at mange jobber ut i de små timer fordi de ikke helt stoler på at kollegaene vil gjøre sin del. Med økt tiltro mellom medarbeidere kunne nok flere ha senket skuldrene. Jeg tro det er denne mistroen som gjør at 60% av de spurte i en spørreundersøkelse synes at nordmenn har en fallende arbeidsmoral.

Vi er selvstendige

Nordmenn flest er selvstendige og trenger lite pisk for å levere varene. Vi har et skolesystem med lite kadaverdisiplin – de som kommer seg helskinnet gjennom systemet har allerede vist at de kan være selvgående.

…men vi stoler for lite på lederne våre!

Direktiver fra ledelsen blir ofte tatt som et interessant innspill i debatten. Stoler vi ikke helt på lederne våre? I Norge er ikke ledere rekruttert fra en selvsikker elite, men er ”en av oss”. Vi er alle snekkere.

Hva synes du?

Kanskje skyldes de delte oppfatningene at vi hver for oss ikke jobber så voldsomt mye, men at vi i sum er er produktive fordi samhandlingen er god.

Følg meg på Twitter: @JorgenDalen

Misjonering om brukertesting

Hovedbudskapet er at brukertesting er essensiell i all brukersentrert utvikling. Det at du lar reelle brukere teste det du utvikler før det lanseres og ferdigstilles, er avgjørende og viktig for den gode brukeropplevelsen. Å møte de som faktisk skal bruke løsningen, gir unike perspektiver som vil påvirke teamet. Dere vet hvor skoen trykker, og blir i stand til å ta beslutninger på bedre grunnlag enn egne meninger.

All brukertesting har verdi. Du trenger ikke å gjøre en omfattende test i en fancy lab med enveisspeil og eyetracking. Det går an å gjøre det enkelt og effektivt. Noe bruker-involvering er bedre enn ingenting.

Både for lekmann og lærd

Boka egner seg for alle som jobber med nettsteder og systemutvikling. Dette er et nyttig oppslagsverk for deg som skal gjøre din første brukertest. Selv om jeg har brukertestet i årevis, og bygget flere brukertestlaber, og hadde jeg stor glede av å lese boken. Jeg fant mange interessante innspill og oppdagelser, og justeringer på hvordan ting kan gjøres.

Analyse av resultatene

Særlig satte jeg pris på kapittelet om analyse av resultatene. Brukertesting er jo en kvalitativ metode, og her er det stor variasjon mellom praksis for ulike testteam. For oss i Halogen er jo kombinasjonen av brukertesting og webanalyse spesielt aktuell. En brukertest kan i stor grad hjelpe oss å tolke rapporter fra webanalyse ved å forstå hvorfor tallene er som de er.

Hva gjør andre?

Det var veldig interessant med sitater fra en rekke intervjuer med folk som har erfaring i brukersentrert utvikling. Det er spennende å lære av andres erfaringer og synspunkt. Dette var fornøyelig lesing. Her er et par gullkorn:

Vær forberedt på at brukertester vil endre måten du designer på for all fremtid.

Martina Schnell (intervju)

Brukertesting er det nærmeste du kommer en trylleformel for å forbedre bruekrvennlighet. Det er den raskeste måten jeg kjenner for å tilegne seg økt kompetanse som designer.

Laura Arlov

Løp og kjøp

Eli Toftøy Andersen og Jon Gunnar Wold har gitt ut en fengende bok om brukertesting. Språket er lett og fengende, og nytteverdien stor. Løp og kjøp! Brukertester du i dag, får du inspirasjon. Brukertester du ikke, så sett i gang!

Løp og test!

Vil du være med på boklanseringen?

Boka blir lansert med brask og bram torsdag 28. april kl 16:00-18:30 hos Cappelen Damm i Akersgaten 47-49. Dette er et åpent arrangement for alle som vil delta, og du får både sett live demo av brukertesting og vært med på bokbad.

Invitasjon til boklanseringen

Les mer om boken

Alt om boken Praktisk brukertesting

Forfatterne har tilgjengeliggjort maler som kan være nyttige for deg som skal brukerteste. De finner du her: Maler for brukertesting