Her er fem områder jeg gjerne skulle sett et løft på. Det finnes sikkert andre, så kom gjerne med dine innspill!

1. Gi de ansatte mer kontroll over egen tid

Det er ingen mangel på kommunikasjonskanaler i moderne virksomheter. Personprofilsider utformes gjerne ut fra at terskelen for å ta kontakt skal være så lav som mulig. Det betyr ikke at overarbeidede kunnskapsarbeidere skal være fritt vilt. Mange studier viser at kontroll over egen tid er essensielt for trivsel.

Legg inn mekanismer som gir de ansatte mulighet til å angi hvor stor arbeidsbelastning de har, hvordan de ønsker å bli kontaktet, og hva de har mulighet til å avsette av tid til kunnskapsdeling. For du vil vel ikke at dine mest verdifulle ansatte skal forsvinne pga overarbeid?

2. Integrer sosiale verktøy bedre i andre arbeidsprosesser

Mange organisasjoner har heldigvis forstått nytten av sosiale verktøy som mikroblogging - muligheten til å kaste ut spørsmål og få svar, kanskje fra uventet hold. Utfordringen er at mikrobloggen blir en frittstående strøm, der nyttig informasjon »forsvinner» etter et par dager. For hvor ofte har du bladd deg tilbake en uke for å se hva som ble diskutert?

Neste skritt må være å koble mikrobloggen til andre samarbeidsverktøy, for eksempel ved å poste mikroinnlegg direkte i dokumenter, slik at kommentarene blir satt inn i en kontekst (hører dere, Microsoft?).

3. Forvalt innholdet direkte fra løsningen

Har man mye utdatert innhold går det drastisk ut over kvaliteten både på søk og navigering. Det er derfor hyggelig å se at flere virksomheter nå har en innholdsstrategi på plass. Men virkeligheten er at det ofte forblir et «dokument i skuffen». 

Gi de ansatte mulighet til å «konfrontere» det utdaterte innholdet direkte. Et eksempel er å kunne slette dokumenter fra indeksen direkte fra søkeresultatsiden. Et annet (billigere) tiltak er å automatisk fjerne innhold etter en gitt tid (hvis ikke innholdseieren aktivt forlenger levetiden).

4. Effektiviser kunnskapsdelingen

Mennesker har alltid lært ved å observere og kopiere andres atferd. En fin ting med læring ved observasjon er at det er få kostnader knyttet til kunnskapsoverføringen. Samhandlingsteknologi har foreløpig liten støtte for dette. Vi kan riktignok følge aktivitetene til andre ansatte, men jeg savner mer sofistikerte måter å automatisk logge det som skjer av kunnskapsproduksjon hos mine kolleger.

5. Lag mobil versjon

Sist men ikke minst – de mest lavthengende fruktene finnes antakelig innenfor det mobile domenet. Øverst på manges ønskeliste står et godt ansattsøk, enkel tilgang til mikrobloggen og de mest brukte dokumentmappene. Mange ansatte begynner å bli utålmodige – ofte er det mangler ved infrastrukturen, eviglange diskusjoner rundt sikkerhet og et mylder av ulike telefoner/operativsystemer som står i veien.

Ok, det var mine 5 cents. Har du innspill på hvordan intranett bør forbedres i 2012?

Følg meg på Twitter:

@JorgenDalen

Gi folk spillerom

- Det har vært en markant og økning i kontakt og relevant samarbeid på tvers av bedriftene våre. Jeg er overbevist om at dette påvirker lønnsomheten positivt, mener organisasjonsdirektøren.

Hålien gir mye av æren for den positive utviklingen til et redesign av lederkonferansen i 2008. Arrangementet gikk da fra å være en klassisk konferanse der noen få hadde taletid, det vil si toppledelsen, til økt involvering av deltakerne.

Nå brukes halvparten av den to dagers lederkonferansen til å dele suksesscase og beste praksis. Deltakerne står i sentrum. Toppledelsen lytter og diskuterer på lik linje med de andre.

Resultater:

• vellykkede satsinger har blitt kopiert fra ett marked til et annet
• økt lønnsomhet på grunn av lavere utviklingskostnader
• bedre nettverk fordi folk stoler mer på hverandre
• stolte medarbeidere fordi de blir verdsatt utenfor deres daglige arena

FINN.no bidro til svensk suksess

Aftonbladet er Sveriges største avis og eies også av Schibsted. På lederkonferansen i 2008 hørte representanter fra Aftonbladet en av lederne i FINN.no fortelle hvordan de hadde utviklet reiseportalen sin, finn.no/reise. Ett år seinere stod Aftonbladet på scenen og fortalte hvordan de hadde kopiert, tilpasset og lansert sitt eget nettsted for kjøp av reiser på rekordtid i det svenske markedet: Destination.se.

I samarbeid med Finn.no utviklet Aftonbladet nemlig reiseportalen med kortere utviklingstid og lavere kostnader simpelthen fordi de slapp å finne opp hjulet på nytt. Få måneder etter lanseringen i 2009 hadde nettstedet blitt markedsleder i Sverige.

Design

Schibsteds arena for deling er døpt “Schibsted Fair”. Der deles beste praksis og suksesser.

Årets seanse gikk av stabelen i oktober. Da kunne ca 300 deltakere velge mellom 28 korte foredrag om hvordan datterselskapene har lykkes med å adressere avgjørende utfordringer.

Konferansedesign:

• 300 ledere og nøkkelpersoner
• 28 foredrag à 15 min
• Presentasjon og påfølgende diskusjon i mindre grupper (ca 25 personer per foredrag)
• Foredragene følger tett i tett, folk beveger seg mellom ulike rom og tema

Det er enklere sagt enn gjort å skape en kultur for å dele. Men med Schibsted Fair knekte de koden. I løpet av et par år befestet konsernet et konsept som nå har spredt seg til nye arenaer internt: I dag har blant annet salgsmiljøet etablert en liknende initiativ.

Eksperimenteringen har med andre ord gitt resultater og mersmak på å teste ut nye samarbeidsformer.

Tillit utgjør grunnsteinen

På forsommeren møttes de 50 øverste lederne i konsernet for et par dagers jobbing med konsernets strategi. Der brukte de noe tid på å dele uferdige prosjekter og utfordringer de strevde med i sine lokale markeder. Dette ble gjort i mindre grupper, men med folk de ellers aldri ville diskutere problemstillingene med. Den dialogen ville ikke funnet sted noen år tilbake, i følge organisasjonsdirektøren.

- Jeg ønsker mest mulig organisasjonsuavhengig samarbeid i vårt konsern. For å trigge dette må folk erfare at det er trygt å dele. Det krever tillit, hevder Hålien. Han understreker at ofte er HR- og organisasjonsutviklerne best rustet til å tilrettelegge for arenaer som engasjerer og skaper tillit blant folk. Den muligheten bør de gripe.

Sosialt intranett neste?

Schibsted ønsker å legge til rette for bedre deling internt også utenfor arenaer som foregår ansikt til ansikt. Han sier det er naturlig å betrakte intranettet som neste steg.

- Formålet er å få opp utviklingshastigheten. Time to market må ned. Å få gode løsninger ut på intranettet er en quick win, avslutter han.

Hva mener du?

Hvordan kan virksomheter stimulere til deling? Har du erfart noe liknende som Schibsted sitt initiativ? Fortell gjerne hva som fungerte (eller ikke fungerte).

Sosiale medier oppleves som dårlige

Resultater fra en stor internasjonal undersøkelse fra i sommer viser at bare rundt en fjerdedel av ansatte vurderer sine interne sosiale medier som gode. Det er faktisk flere som vurderer verktøyene som dårlige eller veldig dårlige. Det sier seg selv at bruken blir deretter. (”The Social Intranet Study” utført av Prescient Digital Media i samarbeid med IABC Research Foundation).

Dette er på tross av at det å finne kompetanse og personer er den viktigste funksjonaliteten på et hvert intranett. Hvorfor er det sånn? Har ikke sosiale medier livets rett i intranett, eller er det for prematurt å innføre sosiale medier i arbeidslivet?

Teknologi fremfor organisasjonsutvikling

Mange implementerer ny teknologi ukritisk, og har mindre fokus på hvordan dette skal innføres  i organisasjonen. Ofte ser vi at IT er pådriver og innkjøper av nytt intranett. For at ny teknologi skal fungere må både ansatte og interne prosesser følge. Teknologi gir nye muligheter, men driver ikke organisasjonsutvikling av seg selv. Heller ikke endrer ny teknologi alene måten det jobbes på.

Sosiale medier i intranett vil bare fungere om organisasjonen får opplæring, det kommuniseres godt rundt hensikt og de støtter forretningsmål. Dessverre skjer heller ikke dette av seg selv.

Kanskje er det sånn at ansatte som liker sosiale medier ikke synes jobbverktøyene fungerer like godt som facebook, mens de som ikke liker sosiale medier synes jobbverktøyene er for like de som brukes privat?

Store forskjeller blant våre kunder

Hos våre kunder ser vi store forskjeller på integrering av sosiale verktøy i intranettene og hvordan de blir tatt i mot av de ansatte.

Noen har valgt å gå langt, og gi de ansatte stor frihet med tanke på hva som publiseres i løsningen, og hva man som ansatt kan kommunisere eller kommentere på. Likevel tar det tid før ansatte benytter seg av denne  muligheten. Kanskje man faktisk ikke belønnes for å være synlig på intranettet, men heller for å gjøre jobben sin i det stille? Her ser vi også store kulturelle forskjeller. Asiatiske ansatte er langt mer tilbøyelig til å kommentere saker på intranettet, og gjerne skryte uhemmet av ledelsen. Dette ser vi lite av blant norske ansatte, men også her kan engasjementet i kommentarfeltet være stort på aktuelle saker.

På internett er det problem med kommentarer som ikke er stuerene. All erfaring viser at på arbeidsplassen holder ansatte seg innenfor normene for akseptabel oppførsel, her er man ikke anonym.

Det at alle kan se din tilstedeværelse, kan kanskje opplevelse som påtrengende? Men det er også noe som gjør at man effektivt kan få kontakt med kolleger en trenger å samarbeide med.

Morgendagens intranett

I noen organisasjoner vi jobber med har ledelsen gått foran med et ønske om å være 2.0, mens brukerne ikke ønsker dette i sin arbeidshverdag. Kanskje det er et generasjonsskifte her? Morgendagens ansatte har vokst opp med sosiale medier, og har dette under huden. Fremtidens intranett er sosiale, og lar ansatte jobbe sammen effektivt. Dette krever at de interne verktøyene holder samme kvalitet som de ansatte bruker privat på fritiden, og at nye verktøy innføres i organisasjonen på en god måte.

Jobber du med intranett? Her er noen tips for sosiale intranett.

Både vi i Halogen og mange andre bruker mye tid på å lage store intranett som daglig blir brukt i arbeidet til mange mennesker. Det som gjerne finnes på intranett er innhold av typen nyheter, arbeidsstøtte, organisasjonsoversikt, profilsider, arbeidsrom og annen samhandling. Målet er gjerne å gjøre de ansattes arbeidshverdag mer effektiv og muliggjøre samarbeid mellom personer som jobber med de samme tingene.

Og det er jo kjempefint.

Men hva med den følelsen man får når man besøker en god nettside, eller bruker et interaktivt produkt, hvor man rett og slett blir glad over at man har oppdaget den nettsiden eller produktet, hvor er den følelsen når det gjelder dagens intranett?

Brukeropplevelse

Det er selvsagt fullt mulig at Marta som jobber med innkjøp hos Offentlig selskap X blir kjempeglad for at hun på det nye intranettet deres lettere kan finne skjemaet for å bestille nye penner, men hva med den overordnede brukeropplevelsen?

Hva er egentlig brukeropplevelse? Det finnes mange definisjoner på hva brukeropplevelse er, Donald Norman introduserte begrepet brukeropplevelse for oss, og jeg liker det han sier i ”Emotional design: why we love (or hate) everyday things”, at vi synes produkter er lettere å bruke når de får oss til å føle oss bedre. Får intranettet ditt brukerne til å føle seg bedre?

Når vi lager prosjektrom i den fysiske verden, passer vi på at det er gode pulter og stoler, fine bilder på veggene, at luften og kaffen er god for at kreativiteten og effektiviteten skal være på topp, gjøres det tilsvarende grep når det lages samhandlingsrom på intranett også?

Teknologiske rammebetingelser

Jeg tror at alt for mange av intranettene som finnes i dag er ”safe”,  de gir brukerne det de trenger og det som kan være kjekt å ha, men de gir gjerne ikke brukerne det lille ekstra, og her er det viktig det Vegard sier, at dette forutsetter at både leverandører og kunder våger å eksperimentere og ta risikoen.

På intranett opplever vi i større grad at kundene har gått til anskaffelse av en teknologisk plattform før man har begynt å tenke på brukeropplevelsen. Dette legger rammer på hva man kan få til når det gjelder løsninger for morgendagens intranett. Design with constraints er bra, men for strenge rammer kan kvele kreativiteten.

Stig og Stein ville her sagt at bruksanvisningen kommer i veien for kreativiteten i innovasjonssirkelen, altså at man henger seg for mye opp i regler til at man kan bli skikkelig kreative.

Hva kan man gjøre for å gi intranettbrukerne en super brukeropplevelse?

For det første bør man slutte å snakke om morgendagens intranett og heller gjøre noe med det. Noen ting man kan gjøre i den forbindelse er for eksempel:

• Mer interaksjon og lek på en måte som gir gevinst for brukerne
• Gjøre intranettet mobilt
• Infographics og dashboards for å vise den nyttige informasjonen istedenfor å tvinge brukeren til å lese lange tekster
• Bruke elementer fra spill, f.eks for å fylle ut personprofiler
• Personalisering av intranettet for forskjellige brukere, på en så bra måte at brukerne faktisk tar dette i bruk

Har du andre forslag til hva som kan gjøre intranett gøy? Eller vet du hvorfor så mange fortsetter å lage kjedelige intranett nå når det er fullt mulig å heller lage fremtidens intranett?

Hva om intranettet ble erstattet av apps?

Knut Rolland (Steria it-konsulentbyrå) proklamerte nylig intranettets snarlige død på Kunnskapstinget (der også kollega Jørgen Dalen hadde et innlegg). Det var selvsagt en spissformulering. Men påstanden har mye for seg. For det gjengse intranett er nemlig skapt for

• rutiner
• timelister
• reiseregninger
• enveis kommunikasjon
• hvordan håndtere kjente og kjære problemstillinger

Aiai! Så artig, dere!

Arbeidshverdagen handler derimot først og fremst om å håndtere hverdagen, så som å lande en kontrakt, produsere et dokument (gjerne med kolleger), motivere andre til ekstra innsats, dra organisasjonen i en ny retning, finne fram til rett person, etc. Til den slags utfordringer trengs det verktøy som evner å støtte opp rundt det Rolland kalte kunnskapsarbeideres behov for å improvisere i hverdagen.

Gjør det enkelt

Smarttelefoner har åpnet et nytt univers av enkelhet og brukerfryd. Hva om intranettet kunne by på den samme opplevelsen? Det er som om både oppdragsgivere og leverandører av intranett har gitt opp troen på at intranett kan være annet enn strevsomme og uinspirerende. Slik trenger det absolutt ikke være.

Kan sosiale medier fikse intranettet?

Det er faktisk lys i tunnelen. Sosiale medier kan inspirere nye måter å tenke intranett på. Her er et eksempel fra virkeligheten.

Forleden fikk jeg en melding fra en bekjent av meg på Facebook. Hun ba meg ta en titt på startsiden til en nettavis. Rent instinktivt, var det noe jeg ville endret? spurte hun. Hun ba meg foreslå inntil tre endringer.  Her er forslagene jeg tastet tilbake:

• det er for mange valg i nettavisens toppmeny
• bare 2/3 av skjermbredden er i bruk, hvorfor det?
• bildebruken er slapp

Dagen etter sjekket jeg med vedkommende om hvor mye respons hun hadde fått via Facebook. Intet mindre enn 50 personer i Facebook-nettverket hadde respondert. Alt skjedde i løpet av et par kveldstimer. Vi som svarte gjorde det på fritida vår. Jeg var neppe den eneste som kjente fryden over å turnere en slik utfordring via mobilen på noen raske minutter.

Hva skjedde så? Min kontakt brukte innspillene på et møte i nettavisen morgenen etter for å få gjennomslag for at nettavisen hadde forbedringspotensial. Hun kunne vise til ærlige innspill fra 50 personer utenfor organisasjonen.

Nå tenker du kanskje at det ikke lar seg gjøre å erstatte intranett med apps.  Nei, kanskje ikke per i dag. Men organisasjoner har behov for å få jobben gjort. Noen ganger ved hjelp av interne krefter. Andre ganger via nettverket utenfor jobbens brannmur.

Hva skal bli intranettets iTunes?

Internettet har demonstrert at det kan transformere industrier: Apple sin musikkbutikk iTunes har gjort platebutikker overflødige i Norge. Nettbokhandelen Amazon bidrar til at bokhandlere går konkurs i USA og får norske forlag til å skjelve i buksene.

Javisst kan vi sørge for at virksomheter får til

• bedre digital arbeidsflyt ved bruk av gode, online arbeidsrom
• chat internt i virksomheten
• levende intranett

Men det forutsetter at både leverandører og kunder våge å eksperimentere og å ta risiko.

Mennesker er ikke maskiner

Derimot er det fort gjort å glemme at arbeidslivet først og fremst dreier seg om relasjoner. Tillit er essensielt for å få gjennomslag og få ting gjort. Kjennskap og vennskap kan være avgjørende for å dra i land drømmejobben. Å gjennomføre møter ansikt til ansikt er regelen heller enn unntaket.

Jobblivet handler blant annet om tilhørighet, identitet og følelser. Vi kan alle kjenne på stoltheten ved å skape noe i hverdagen. Kolleger eller ledere nyter respekt når de gjør vei i vellinga. Følelsene som trigges på jobb kan være heftige greier.

I lykkerusen over nettets velsignelser er det derfor betimelig å minne om betydningen av nettopp disse følelsene og hva de betyr for deg og meg i arbeidshverdagen. Kjenner du deg igjen i punktene nedenfor?

• På jobb blir jeg sett og bekreftet
• Jeg har anledning til å bidra med min innsikt
• Det er sammenheng mellom det jeg gjør og virksomhetens formål
• Min leder og kolleger stoler på meg og spiller meg god

En organisasjon som ikke lever opp til dette vil neppe bli en bedre (eller verre) arbeidsplass ved innføring av digitale løsninger så som intranett.

Arbeidslivet 2.0

Halogen lever blant annet av å selge intranett til virksomheter. Vi kaller det samhandlingsløsninger. Det vil si tekniske løsninger for å få folk til å samarbeide bedre via digitale verktøy. Det er fascinerende hvordan våre kunder har lansert teknologi som knytter folk tettere til hverandre og som smører organisasjonen.

Skal din virksomhet investere i digitale løsninger? Bruk anledningen til å se på hvordan dere jobber sammen. Det kan lønne seg.

Illustrasjon fra parentingpress.com

Et av de største hindrene for god samhandling i offentlige virksomheter er frykten for å dele innhold som ikke er helt ferdig. Alt for ofte ser jeg prosjekter med mange avhengigheter som ikke utveksler informasjon før de er HELT ferdige. Og da kan det ofte være for sent.

The beauty of the half-made

Det er lettere å gi innspill på noe som oppleves som uferdig enn budskap som er trykt på glanset papir med alle offisielle stemper på. Alle mulige gevinster til tross; motforestillingene mot å dele kladder med andre er mange – frykten for å bli feiltolket eller kritisert er nok blant de vanligste.

Respekten for det skrevne ord

Offentlig ansatte er ikke mindre åpne enn de som jobber i privat virksomhet – når det gjelder muntlig kommunikasjon. Samtalen rundt vanndispenseren kan være like frisk som i et hvilket som helst kreativt byrå. Det er når det kommer til skriftlig kommunikasjon at samhandlingen ofte stopper opp.

Fører det til kaos?

Det er på en side flott med den disiplinen man finner blant offentlig ansatte når det gjelder offisielt lovverk. Kanskje er det den samme disiplinen som gjør at man ikke ønsker å hverken motta eller dele utkast og forslag. For det er jo ikke bra hvis det oppstår tvil om hva som er gjeldende retningslinjer, eller?

Ledelsen må gå foran

Det er imidlertid mye arbeid i offentlige virksomheter som ikke dreier seg om lovforslag og retningslinjer, som fint kunne tålt større dialog og samhandling. For å bli kvitt frykten for å dele er det helt essensielt at ledelsen går foran med å dele sine ideer før de hugges i stein.

I noen organisasjoner kan spranget opp til «fri flyt av kladder» være for stort – da kan det være en ide å øke bruken av kommunikasjonsverktøy som ikke genererer «høytidlige dokumenter» på samme måte, som mikroblogging og lynmeldinger.

Følg meg på twitter: @JorgenDalen

(Av Flickr-bruker pasukaru76, med Creative Commons-lisens)

Før vi setter i gang tenkte vi å ta et tilbakeblikk på hva vi spådde i fjor. Presentasjonen vil la ut på Slideshare (lenke) har blitt lest nesten 22.000 ganger og var noen uker verdens mest omtalte på Twitter, noe vi selvsagt syntes var stas!

Ok, med både bukker og havresekker i mente – her er vår egen vurdering av våre 9 spådommer for året vi snart har lagt bak oss. Kom gjerne med dine egne bedømmelser i kommentarfeltet!

1. Social media fatigue

Her føler vi at vi traff en nerve. Bruken av sosiale medier har slettes ikke gått ned, men spenningen er ikke helt den samme. Nå zapper vi Facebook på bussen med samme entusiasme som man zapper TV-en når du egentlig skulle ha lagt deg.

Digitale selvmord er fortsatt heldigvis et marginalt fenomen, til tross for dystre spådommer fra BIs Trond Blindheim og Cecilie Staude. Folk har begynt å stille krav til innholdet i sosiale nettverk. Når du følger 2000 mennesker på Twitter og har 500 venner på Facebook blir det fort veldig langt mellom høydepunktene. På Twitter har «unfollow» blitt nesten like vanlig som «follow». Et sunnhetstegn, spør du oss.

(Fjorårets spådom kan du lese her)

2. Sanntidssøk og sosialt søk – søk 2.5?

Søk nærmer seg sanntid og nyttiggjør seg sosiale nettverk, påstod vi. Så hva skjedde her?

Google kjøpte opp Ångströ, et svensk selskap som har spesialisert seg på søk i sosiale nettverk. Personsøk har lenge vært en akilleshæl for Google – det blir spennende å se hva de får til her. I tillegg lanserte de nylig Google Instant, som ikke bare foreslår søkefraser mens du skriver, men også oppdaterer selve søkeresultatet underveis, noe som visstnok skal barbere ytterligere millisekunder av tiden det tar å finne det du er ute etter.

Microsoft lanserte i juni søkegrensesnittet Bing Social, som søker i sosiale medier og viser trending topics. De har også så smått fått på plass tett integrasjon mot Facebook, og benytter seg av dine venners «like»-aktivitet rundt omkring på internett for å gi deg mer relevante treff.

Vi mistenker likevel at det gjenstår mye arbeid med den semantiske delen av teknologien før den sosiale grafen blir det dominerende prinsippet innen søk. For ikke å snakke om personvern (men der pleier folk å gi etter om det ikke skjer noen store skandaler).

(Fjorårets spådom kan du lese her)

3. Intranettets død (slik vi kjenner det)

Vi har sett tendensen hos mange av våre kunder – eksterne partnere og konsulenter inkluderes i større og tettere grad, både i virksomheten og i arbeidsverktøyene. Erfaringer med sosiale medier gjør at stadig flere kunnskapsarbeidere oppdager at det er av konkurrentene man har mest å lære.

Trenden med å åpne opp «intranettet» tror vi bare kommer til å forsterke seg, men vårt postulat om dets død var nok noe overdrevet.

(Fjorårets spådom kan du lese her)

4. Innhold mister sitt hjem

Konsumet av tradisjonelle nettsteder fortsatte å falle i 2010, som det gjorde i foregående år.  Mange virksomheter har bevisst satset på distribuerte modeller for å øke besøkstallene totalt sett. Frykten for «tap av kontekst» viste seg litt overdrevet, det samme med at man skulle «miste kontroll over innholdet». Denne trenden tror vi bare vil forsterkes, ikke minst  etterhvert som sky-tjenester blir mer dagligdags.

(Fjorårets spådom kan du lese her)

5. Augmented Reality (AR)

Det har ikke vært en eksplosjon av AR-baserte tjenester i 2010. Teknologien begynner å imponere, men foreløpig er det mest som et leketøy å regne. Vi har fortsatt trua,  men det kan virke som om «killer-appen» fortsatt lar vente på seg. Kanskje i 2011?

(Fjorårets spådom kan du lese her)

6. Streaming og service on demand

Denne tok vel ikke av helt så mye som vi trodde i 2010. Den amerikanske musikkbransjen sitter fortsatt på gjerdet, og Spotify har brukt hele året på å lansere i USA «snart». Streaming av film, som svenske Voddler og flere andre, har ikke helt fått samme hype som musikktjenestene – trolig fordi man konsumerer film på en annen måte enn musikk, og at de lovlige tjenestene ikke gir merverdi over ulovlige varianter på samme måte som Spotify eller WiMP.

Innen både musikk, film og annen underholdning finnes ikke de helt gode kalkylene som kan garantere at dette vil demme opp for de siste årenes tap av inntekter. Men ettersom streaming fortsatt ser ut til å være den eneste gjedda som vaker i sivet, tror vi fortsatt det vil skje ting her, og før snarere enn siden.

Vi kan allerede røpe at vi skal se nærmere på hva som skjer på TV-fronten når vi for alvor dykker inn i krystallkula. Kan 2011 bli året?

P.S. Apple har annonsert stort på sine nettsider at dagen i dag kun er nok en  –«vi aldri kommer til å glemme». Kan det virkelig være at de endelig gjør nytte av oppkjøpet av Lala, og lanserer streaming à la Spotify? Har Steve og Zuck blitt enige om betingelsene for Facebook-integrasjon i den foreløpig håpløse og usosiale Ping-tjenesten i iTunes? Wall Street Journal mener heller det er snakk om at Apple har blitt enige med Yoko Ono om å få selge Beatles-katalogen digitalt. Duh …

(Fjorårets spådom kan du lese her)

7. Brukervennlige samhandlingsverktøy

Google Wave ble lagt ned i 2010 etter et snaut år – det store flertallet skjønte aldri hva «verktøyet som kunne brukes til hva som helst» egentlig skulle brukes til (eller hvordan). Derimot elsker vi at listen over gode lavterskel-verktøy nærmest har eksplodert, og det virker som lav terskel for bruk er en forutsetning for å lykkes.

Vi tror at samhandling i nærmeste fremtid først og fremst kommer til å være såpass sporadisk og fragmentert at vi vil se mye spennende innovasjon fra mindre leverandører, og så kan heller Microsoft og Google sloss om å kjøpe de opp når tiden er mer moden.

I 2011 kan behovet raskt dreies til å klare å tilgjengeliggjøre verktøyene innenfor brannmurer og integrere de med andre løsninger, som ansattregistre og klassiske intranett.

(Fjorårets spådom kan du lese her)

8. Det nye grensesnittet

Denne var jo forhåndslekket fra Apple, så ingen overraskelser her. Nesten mer interessant enn produktene i seg selv er alle fagdiskusjonene som fulgte i kjølvannet: Hvordan utvikler rikere touchkonvensjoner seg? Hva er egentlig den ideelle størrelsen på skjermen? Kan man bruke det til noe nyttig, eller er det mest for underholdning? Blir brukere mer interessert i å betale for innholdet?

(Fjorårets spådom kan du lese her)

9. iPhone-killers

Vi spådde at 2011 ville bli året der konkurrentene endelig ville begynne å skape reell konkurranse for Apples iPhone, og det ser ut til å ha slått til. Salget av Google Android-baserte mobiltelefoner øker nå mer enn iPhone i 2010, og kan meget vel passere i totalt antall snart. Ryktene sier at Microsoft faktisk endelig begynner å få sving på sakene med deres Windows Mobile 7, og selv om Steve Ballmer trolig er den eneste i bransjen som dermed mener de er tidlig ute på smarttelefonmarkedet, trenger det ikke være for sent.

I tillegg til å være et godt operativsystem, er Googles raske vekst i stor grad drevet frem av Android.  I motsetning til Apples iOS kan Android benyttes av en mengde ulike telefonprodusenter og operatører, mens iOS kun finnes på Apples egne telefoner, og i flere markeder kun fra én operatør.

Men Googles styrke er samtidig deres svakhet – Android finnes nå på en mengde ulike telefonmodeller fra ulike produsenter, med variasjon i alt fra skjermstørrelse, tilgjengelige knapper og kraft under panseret. Disse telefonene kjører så en rekke ulike versjoner av selve operativsystemet, og ikke alle lar seg oppgradere. Dette gjør det mildt sagt krevende å utvikle applikasjoner for Android, og føle seg trygg på at det faktisk fungerer som forventet på mer enn halvparten av telefonene.

Som toppen av kransekaka kommer det faktum at Android, som et open source operativsystem, ironisk nok gir telefonselskapene mulighet til å fylle telefonen med meningsløse applikasjoner, slik de gjorde på gamle wap-telefoner.

Det blir vel litt som å lengte tilbake til før muren falt, men plutselig føltes Apples innelåste, system ganske befriende likevel. Men en ting får vi gi Steve Ballmer rett i, om vi tolker han med litt mer goodwill – Microsoft er kanskje ikke tidlig på banen, men vi er fortsatt tidlig i smarttelefonenes historie. Så her er nok ikke siste ord sagt.

(Fjorårets spådom kan du lese her)

Hva syns du?

Hva synes du: var det noe vi bommet på eller helt overså i 2010?

De fleste som skal innføre en samhandlingsløsning har et intranett fra før. Alle som har skaffet seg kjæledyr nummer to vet at det ikke alltid går fredelig for seg – men heldigvis finnes det gode råd!

Ganske umiddelbart reiser det seg noen grunnleggende spørsmål. Intranettet har jo fokus på offisiell informasjon. Er det da lurt å integrere det med samhandlingsverktøy med alle sine kladder, fragmenterte kommentarer og rotete dokumentstrukturer? Burde de ikke heller leve side om side?

Her får du tre mulige løsningsscenarier. Rent umiddelbart kan det virke som det første scenariet er det beste, men som vi skal se gjelder det ikke i alle tilfeller:

Det harmoniske ekteskapet

Samhandlingsdelen forsyner intranettet med nytt og verdifullt innhold. Det redaksjonelle innholdet brukes til å generere trafikk til debatter og dokumenter i arbeidsrommene.  Det er likevel lett å se hva som er offisiell informasjon og hva som er ”work in progress”.

Man bruker intranettet til å informere om ny funksjonalitet og å lære opp ansatte. På forsiden av intranettet gir man oppmerksomhet til de som har vært spesielt flink til å dele og kommentere. Man kan kontakte og samhandle direkte fra alle sidene i løsningen.

Det er tydelig hvilken funksjon de ulike arbeidsflatene har (startside, personlig side, arbeidsrom osv) sånn at konflikter ikke oppstår. 

Skilsmissen

De ulike arbeidsrommene lever sine egne liv. De ulike enhetene i organisasjonen begynner å utvikle sine egne praksiser, til glede for noen, men til fortvilelse for ledelsen som ser at den felles kulturen fragmenteres.

Det gamle intranettet fortsetter å informere som før, men merker at besøkstallene har dalt til fordel for arbeidsrommene til hver enhet.

Det konfliktfylte forholdet

Virksomheten bruker mye penger på å integrere klassisk intranett med en hel rekke ulike samhandlingsverktøy. Pga mye uenighet er det viktig at startsiden skal vise litt av alt i løsningen, med den følgen at den bruker en uendelighet å laste.

Det er vanskelig å skille offisiell og uoffisiell informasjon – viktige dokumenter drukner i mengden. Som en følge av det bygges arbeidsrommene opp som små intranett. Ledelsen prøver å ha en viss styring når nye funksjoner introduseres, men sliter med å få lært opp de ansatte.

Det ender med at noen enheter bruker løsningene, mens andre enheter faller helt i fra.

Er en integrert løsning alltid best?

En enhetlig løsning (ofte kalt unified communication and collaboration) har mange fordeler, men det betyr ikke at det alltid er den riktige løsningen. Er man usikker på hva man skal oppnå ved å gjøre det kan det fort være bortkastede penger å integrere.

En integrert løsning gir best effekter når prosjektet har som mål å endre måten de ansatte jobber på – for da blir god informasjonsstyring ekstra viktig. Har man ikke et klart bilde av dette, kan man likeså godt fristille samhandlingsverktøyene fra informasjonskanalen.

Ønsker man å benytte en ”prøve og feile”-tilnærming på et lavere budsjett er det også fornuftig og pilot-teste de enkelte samhandlingsverktøyene før man begynner å integrere.

Til slutt: I vår intranett-undersøkelse ønsker vi å se mer på hvilke effekter som kan hentes ut av integrerte løsninger.

Så vi ønsker å høre fra folk – enten de lever i harmoniske ekteskap, konfliktfylte forhold eller lykkelige skilsmisser!

Hvilke deler av intranettet er viktigst for at de ansatte skal jobbe effektivt?  Hvordan påvirkes intranettet av hvem som eier det i organisasjonen? Gir egentlig personalisering noen gevinster? Har små bedrifter også nytte av en samhandlingsløsning? Hva er effektene av å integrere klassisk intranett med samhandlingsløsning?

Dette er spørsmål vi ofte får fra kundene våre. Det er fortsatt mange hvite flekker igjen på intranettkartet – dette har vi lyst å gjøre noe med!

Halogen kommer derfor til å gjennomføre en større intranett-undersøkelse i løpet av 2010, nå ønsker vi innspill fra deg om problemstillinger vi kan ta med i undersøkelsen.

Mer om undersøkelsen

Undersøkelsen vil i hovedsak bli kvantitativ, og kommer til å ta for seg både klassiske intranett (med vekt på interninformasjon) og samhandlingsløsninger.

Det finnes andre gode intranett-undersøkelser der ute som beskriver utviklingstrekk og beste praksis, denne undersøkelsen vil se nærmere på sammenhenger mellom teknologiske løsninger og effekter på organisasjonen.

Målet med undersøkelsen er å bidra til at det skal bli enklere å lage et intranett som tar hensyn til hver enkelt virksomhet sine særtrekk.

 Vi kommer til å involvere en rekke norske organisasjoner – store som små – for å samle inn data. Vi ønsker derfor også å komme i kontakt med virksomheter som har lyst å være med.

Men i denne omgang altså: hvilke spørsmål har DU rundt intranett?