Vel fremme på jobb tok det ikke lang tid før Android-tilhengerne kunne vise oss Applebrukere  hvordan kampanjen fungerte. Som kjent har Viking jobbet tungt med innovasjon og utvikling av nye produkter de siste årene, dagens løsning for Android brukere forsterker denne følelsen. Løsning er fin, god flyt i navigasjonen, men vi skulle gjerne også fått prøvd den på våre Apple produkter.

What`s new?

AR er for så vidt ikke noe nytt, men det er helt klart en løsning som nå er anvendbar med den raske utviklingen og bruk av smarttelefoner. Jo, det er litt knot å laste ned en app for å se en løsning, men samtidig så har slike kampanjer enormt potensial ved å kunne engasjere kunden over en lenger periode om det gjøres riktig.

AR to Longtail?

Første gang jeg fikk se et eksempel på AR tenkte jeg at dette er teknikk for teknikkens skyld, heldigvis utvikler verden seg og dagens løsning fra Viking har flotte bilder og god grafikk. AR gir store muligheter både for spennende brukeropplevelse og mulighetsrom for kommersiell bruk. Har du først klart å engasjere publikum til å laste ned app`en for kampanjen din og treffer målgruppen med budskap og løsning så har man som annonsør gode muligheter for å holde kontakten med målgruppen over en lengre periode.

Utfordringen…

En konstant utfordring for bruk av ny teknologi i kreative kommersielle konsepter er usikkerheten man har før lansering. Kombinerer man printannonser til dette er risken enda større da trykkpressen ikke lar seg stoppe sånn helt uten videre.  Nå er jo andelen som har Android telefoner økende og i kommersiell sammenheng er det ikke tvil om at en slik plattform er å foretrekke foran de mer rigide systemene som Apple har. Dagens låsning av konseptet for Viking i Appstore er et typisk eksempel på forhåndsregler man må ta hensyn til i slike prosjekter.

Man lærer av å feile!

Uansett om dagens løsning for Viking ikke fungerte på alle plattformer så er det ingen tvil om at slike konsepter til bruk i reklamesammenheng er et steg i riktig retning for mange annonsører. Mobilen er med oss hele døgnet og smarttelefonene har endret vårt bruksmønster i en retning som uten tvil er liv laga. Det koster å feile og prøve seg frem, men det gir også fortrinn som man kan kapitalisere på i fremtidige satsninger.

Er det flere enn meg som har testet denne kampanjen fra Viking i dag?

Merkevarebygging tilbake til start

I diskusjonen om merkevarebygging har det blitt klart at den sleivete bruken  av merkevarbygging, som all markedsføring som ikke er direkte salgsutløsende (eller kan måles for den saks skyld) er «merkevarebygging». For oss som er hekta på analyse er det godt å endelig få etablere tanken om at markedsføringen og kommunikasjon skal ha konkrete målsettinger og at disse alltid til syvende og sist skal dreie seg om å løse de store oppgavene: selge, forbedre kundetilfredsheten eller å redusere kostnader. Dette gjelder også den sagnomsuste merkevarebygging.

Mytene om sosiale medier

Gallups undersøkelse tilbyr en herlig empirisk inngangsvinkel til dette komplekse bildet. Deres funn tyder på at jo mer følelsesmessig tilknyttet du er til en merkevare, jo større sannsynlighet er det for at du rasjonelt eller følelsesmessig, velger den ene merkevaren over den andre.

Dette er ikke overraskende for alle som har et fnugg av innsikt i kjøpsadferd og man tenker umiddelbart at her kan sosiale medier spille en rolle nettopp fordi bedrifter kan bruke disse kanalene til å bygge følelsesmessig tilknytning. Hvis styrken i denne relasjonen når symbolsk selvrealisering, altså når en tjeneste eller merkevare blir en del av den du er, er du merkevarebyggernes sterkeste våpen: en engasjert merkevareambassadør.

Engasjerte kunder = gode ting

Nesten uansett nivå av følelsesmessig tilknytning til en merkevare handler det om å gjøre inaktive kunder til aktive spredere av din merkevare. Vi ønsker altså at kundene våre skal være engasjerte. Men hva er egentlig engasjerte kunder? Det må vi nesten komme tilbake til i et annet innlegg, men det er klart at engasjement dyrkes fram over tid og gjøres via mange kanaler – inkludert sosiale medier.

Det er for øvrig viktig at man i lesingen av amerikanske undersøkelser har for seg at det er kulturelle forskjeller i hvordan mennesker forholder seg til merkevarer og hva som kan betegnes som engasjerte kunder. Jeg vil tro at amerikanere generelt har et litt annerledes forhold til merkevarer enn det vi har. Det er også viktig å bemerke at volumene i amerkansk markedsføring tilsier at de befinner seg i en litt annen virkelighet når det kommer til sosiale medier.

Funnene til Gallup tyder likevel på at:

• engasjerte kunder er mer positive og mer sannsynlige til å agere på merkevarens vegne i egne nettverk
• 74% av de mest engasjerte kundene gjør positivt sosialt engasjement på bedriftens vegne og bare 1% gjør negativt sosialt engasjement. De bruker naturligvis også sosiale medier til dette.

Og her kommer selve rosinen i salgspølsa:

• Potensielle kunder har mye større sannsynlighet for å bli kunder eller å agere på merkevarens vegne hvis de hører positive ting fra en engasjert kunde.

Dermed er det tydelig, som både vi og mange andre profeter, guruer, predikanter og bruktbilselgere har sagt lenge: bruk de som allerede er glad i dere til å spre budskapet. Og grunnen er det mange av de samme forståsegpåerne ser ut til å glemme:

- det er langt mindre sjans for å tiltrekke seg nye kunder direkte via sosiale medier. Det er gjennom engasjerte kunder man tiltrekker seg nye.

Les mer om undersøkelsen til Gallup

(NB: selv om undersøkelsen virker solid er selve innlegget skrudd sammen til å dreie seg om «mytene» om sosiale medier. Disse mytene kjenner vi oss ikke igjen i, men det gjør lite siden funnene i undersøkelsen er relevante.)

Det nytter sjelden å gå til sjefen og si at vi vil sette i gang et tiltak  fordi «vi vil bygge sosial kapital».

Markedstiltak må resultere i salg

Det er hvert fall det mange vil ha oss til å tro. Og det til tross for at markedsavdelinger bruker millioner på tiltak som er langt fra salgsutløsende hver eneste dag. Det er bare slik ting blir gjort fordi organisasjonskulturen til bedriften og spesielt markedsavdelingen har blitt oppdratt til å tro at det gir effekt.

Tallene taler mot deg

Ildsjelen i markedsavdelingen, «hun med facebooksida», blir ofte konfrontert med «tallenes tale» og de sier at AdWordskampanjen generer mye mer salg enn facebooksida og at bannerne på VG.no vises for mer nordmenn enn det finnes på planeten (og det inkluderer de 8 millionene lutefiskfanatikerne i Minnesota). De 3000 tilhengerne på facebooksida blir da så inderlig få.

Ironien er helt åpenbar for dem som vil se den: merkevareannonsering er sjelden direkte salgsutløsende. Men det er der de store pengene virkelig brukes og da føles det så forferdelig smålig når sjefen sier at «du får ta den facebooksida på kveldstid».

Kommunikasjonstiltak må resultere i… noe

I motsatt ende ser vi at kommunikasjonsmedarbeidere ofte har helt andre parametre å jobbe ut fra. Der er 3000 tilhengere på Facebook strålende. Der kan de kommunisere til ledelsen at de har 3000 mennesker som er «virkelig gode venner» – at det er som å spille golf med 3000 journalister!

Jeg tipper at kommunikasjonsfolka i Aker Solutions tar forrige ukes PR-stunt, med påfølgende økning i antallet followers på Twitter, som et klart tegn på suksess Og det til tross for at både budskap og mottakelse er av det mer tvetydige slaget. Og selv om det ikke blir helt riktig det heller, mener jeg at kommunikasjonsfolk ofte er bedre i stand til å se verdien av sosial kapital fordi de daglig ser resultatene av relasjoner.

Ulempen er at det er bare det at deres sjefer ofte blir skuffa når de sammenlikner oppslag i DN med omtale i tre blogger.

Marked- og kommunikasjon bygger sosial kapital

Gjennom massekommunikasjon, merkevareannonsering, PR og annet kommunikasjonsarbeid, bygger bedrifter sosial kapital ved at de skaper mange (tynne) relasjoner. Men relasjonene de skaper med denne måten blir mindre og mindre viktige for mottakerne.

Nettverkene, eller antallet mennesker som kjenner til merkevarene, blir riktignok mange. Men forholdet mellom bedrift og mottaker bygges ikke en erkjennelse om at «vi har et forhold». Bedriften får «bare» salg av produkter igjen og forbrukeren får, forhåpentligvis, en god bruksopplevelse. Både mottaker og bedrift går glipp av store fordeler ved sosial kapital.

Alle organisasjoner bygger sosial kapital helt bevisst, både rettet mot omverdenen og seg selv. Tenk bare på hvor mye som brukes på kick-off’er, teambuilding, intranett, kundefester osv. Dette er tiltak som utelukkende er satt i gang for å bygge og videreutvikle relasjoner. Dette har blitt gjort siden tidenes morgen og er dypt forankret i sjela til bedriftene.

Sosial kapital omsatt i riktig valuta

Noe av løsningen er å sørge for skikkelig forankring og så må dere sørge for å sette sosiale medier i et lys som finnes både tar for seg salg, marked, kommunikasjon og kundeservice.

Dere må klare å sammenstille tiltakene, eller målsettingene med tiltaken, med den herskende valutaen i organisasjonen. Er medieoppslag viktig – finn en måte å bevise hvor mange du egentlig når gjennom blogger og facebook. Er salg det som ruler – fokuser på salgsutløsende elementer ved kommunikasjonen (altså ikke bare tracking av hvor mange salg som kommer via lenka fra facebooksida).

Jeg anbefaler for øvrig at du leser Matias L’Abee-Lunds innlegg om hvor mye en facebooktilhenger egentlig er verdt.

Jeg har skrevet om denne saken tidligere, der jeg kritiserte Nestlés håndtering av krisen: deres forsøk på å sensurere brukernes kommentarer fra Faceboook og fjerne Greenpeace sin anti-Nestlé video fra YouTube. Det resulterte i enda mer negativ oppmerksomhet fra diverse medier, fra Twitter til personlige blogger og presse.

Nestlés sosial mediekrise har lært oss flere ting, men den viktigste lærdommen var vel at det er brukerne som eier merkevarer i sosiale medier og at organisasjoner må være forberedt på organisert motstand.

I disse dager skjer det tilsvarende på L’Oréal sin Julekalender event på Facebook i Norge. Over 80 000 brukere har hittil blitt invitert til å delta i L’Oréals julekampanje i år. Tusenvis flere ble i tillegg eksponert for eventen via deres Facebook venner. Med så mange brukerne samlet på et sted er det rimelig å forvente mange forskjellige reaksjoner. Men var L’Oréal forberedt på at deres julestunt skulle bli  gjenstanden for en aksjon mot L’Oréals dyretesting?

For hver dag som går melder flere og flere brukere sin avstand fra L’Oréal, publiserer fakta om dyremishandlig med emosjonelle bilder og videoer på L’Oréals Julekalender på Facebook. Det ser ut som om brukerne har splittet seg i to leire, og over 36 000 brukere har valgt å ikke delta i kampanjen så langt. Negative reaksjoner har så vidt begynte å spre seg over til noen private blogger.

L’Oréal har hittil ikke respondert på Facebook (eller andre steder utifra det jeg kan se), men jeg registrerer at det ikke er mulig å skrive på veggen på den offisielle Facebook siden til L’Oréal i Norge, kun kommentere på L’Oréal sine oppdateringer.

På mange måter har L’Oréal valgt riktig tilnærming i at de ikke prøver å krangle med brukerne, eller, enda verre, slette ubehagelige kommentarer fra veggen til Julekalender. De bruker foreløpig en forvaringsstrategi, og mest sannsynlig avventer at reaksjonene dør av seg selv. Det gjenstår å se om dette er en riktig holdning i det kortsiktige perspektivet, men etisk sett og omdømmemessig begår L’Oréal en tabbe med ikke å åpne for dialogen om dette problematiske og kontroversielle tema.

Muligens er grunnlaget for L’Oréals taushet preget av komplekse organisatoriske faktorer, der all kommunikasjon utad er sentraltstyrt. Det er tross alt en av de mest vanlige bremsene for åpenhet i internasjonale selskaper. Kanskje er L’Oréal redd for at brukere skal stille etiske spørsmål til andre merkevarer til L’Oréal (The Bodyshop, Ralph Lauren, Kerastase, osv). Men mest sannsynlig svarer ikke L’Oréal på kritikken fordi de er redd å forverre situasjonen.

Hva synes dere om L’Oréals håndtering (eller mangel på sådan) av denne foreløpige minikrisen, og hva ville dere ha gjort i deres sted?

Med hjelp fra blant andre twittervenner, har jeg utformet en rekke spørsmål som jeg håper kan gi verdi publikum. Jeg er i alle fall veldig spent.

Som innledning til intervjuet har jeg laget denne oppsummeringen av Stormbergs aktiviteter i sosiale medier.

Jeg konkluderer i  innledningen med at aktivitetene i sosiale medier i første omgang er verktøy for å nå en del av virksomhetsmålet om å «inspirere andre til å drive mer bærekraftig», og til å «gjøre verden til et litt bedre sted» gjennom å være en aktiv og samfunnsengasjert næringslivsaktør.

Foreløbig er min hypotese at Steinars sosiale medieaktiviteter så langt ikke har bidratt til betydelig økt salg men at det har gjort noe med omdømmet og påvirkningskraften hans. Hva tror du?

Spørsmålene

Å gjøre verden til et litt bedre sted «the Stormberg way» består primært i å være åpen – veldig åpen. Mine første spørsmål dreier seg derfor om viktigheten og konsekvensene av denne åpenheten

• Hvorfor denne åpenheten?
• Hva er risikoen ved å være så åpen
• Hva er gevinsten?
• Hva har åpenheten gjort med deg som leder?
• Hva har livet i offentligheten gjort med organisasjonen og kulturen i selskapet? Er åpenheten i sosiale medier formet kulturen, eller har kulturen alltid vært preget av åpenhet og deling?

Jeg er også nysgjerrig på Steinars refleksjoner rundt sin egen rolle som frontfigur og de øvrige ansattes rolle i sosiale medier;

• Er det noen risiko forbundet med at du selv er så til de grader knyttet opp til Stormberg?
  • hva skjer om du går på en smell?
• Ville det være naturlig å skille mer mellom rollene om du ikke selv hadde eid selskapet?
• Hvor dypt går engasjementet i sosiale medier i bedriften? Fire andre Stormbergere er aktive i sosiale medier. Hvor viktig er det?

Steinar blir brukt som eksempel i samtlige foredrag om sosiale medier, men er han et reelt forbilde næringslivsledere bør se opp til eller sammenligne seg med?

• Bør alle virksomheter være aktive i sosiale medier?
• Vil du anbefale andre bedriftsledere å gå den samme veien som deg? I så fall, hva mener du er forutsetningene for å lykkes? Hvilke forhåndsregler bør man ta?
• Er man avhengig av å ha en sterk frontfigur for å lykkes?

Også var det denne effekten, da. Hvordan måler de effekten av all den tid han og  andre i Stormberg bruker i sosiale medier

• Hvor mye tid bruker du og dine kollegaer på å blogge/svare på spørsmål både på Twitter, bloggen og Facebook?
• Hvordan måler dere effekten av de ulike aktivitetene?
• Hvilke av aktivitetene mener du selv har gitt mest effekt ihht ulike mål? (salgsmål og virksomhetsmål)

Jeg ønsker også noen betraktninger om fremtiden

• I hvilken grad mener du Stormbergs aktive og synlige samfunnsansvar vil slå ut på virksomhetenes omdømme og salg i årene fremover
  • Hva er erfaringen så langt?
• Hvordan bør vi fornye dialogen med kundene i løpet av de nærmeste årene?
• Hvillke fordeler bør vi tilby?
• Hva blir viktig for å skape troverdighet og tillitt?
• Hvilken kompetanse må vi som bedrift tiltrekke oss i fremtiden for å lykkes i stadig mer krevende kundedialoger?
• Hvilke markeds- og kommunikasjonskanaler satser Stormberg på fremover ?

Til slutt

• Hva er den viktigste lærdommen du har gjort deg ved å være tilstede i sosiale medier – på godt og vondt?

Siden ryktene om nettstedets død har vist seg å være en smule overdrevet ønsker jeg nå å få innspill på en problemstilling som har holdt mer enn en kommunikasjonsrådgiver søvnløs. Og som har blitt forbausende lite diskutert.

Site-struktur

I Halogen kaller vi det site-struktur. Den beskriver altså ikke strukturen på hvert enkelt nettsted, men heller hvordan funksjoner og innhold distribueres i ulike løsninger, hvilke interessenter de skal betjene, hvordan brukerne navigerer mellom dem, hvor et eksternt søk vil lede og så videre.

Alt på et sted?

Det har vært et slags mantra i bransjen at ”brukeren skal finne alt hun trenger på et sted”. Hvis det stedet er veldig stort så minsker sjansen for at hun finner det. Hvis det brukeren trenger er distribuert på mange ulike løsninger er det heller ikke bra. Så hva skal man velge?

Fordeler og ulemper

Som så ofte ellers: it depends. Min erfaring er at spørsmålet ikke kan løses på et strategisk nivå alene, fordi det ofte finnes like gode a priori argumenter for begge tilnærmingene.

Se bare her:

Fordeler med flere mindre løsninger:

• skreddersydd innhold øker relevansen
• mindre innhold gjør det lettere for brukeren å utføre oppgavene
• lettere å søkemotoroptimalisere

Ulemper med flere mindre løsninger:

• mer komplisert mental modell for brukere som må bruke flere av løsningene
• lett at site-strukturen gjenspeiler organisasjonen
• man må markedsføre mange nettsteder
• det kan bli intern konkurranse om ressurser til de ulike løsningene

Er brukerbehov nøkkelen?

Som UX-mann er jeg ikke helt objektiv her, men jeg mener oppriktig at svaret ligger i behovsundersøkelsene dine (for det har du vel gjort?)

Interessenter med overlappende behov kan best betjenes med samme løsning. Interessenter som har behov som er helt unike kan best betjenes med en separat løsning.

Case closed. Eller?

Nei, det dreier seg om strategi, kultur og deres egen merkevare. Det er det vi skal snakke om i dette kurset.

Onsdag 8 september holder Henriette Hedløv, Helena Makhotlova og meg Halogens bidrag på ANFO-kurset Sosiale medier for viderekomne. I tillegg vil Aina L. L Kristensen fra PR-Operatørene vise tall fra ANFOs siste undersøkelse om hvor langt norske annonsører kommet i sosiale medier. Aina skal også presentere et case. Vi får også et dypdykk i strategien bak tiltakene til Opera Software gjør? i sosiale medier. Dette blir en fin-fin dag!

Integrasjon med virksomhetsstrategi

De aller fleste vellykkede langsiktige satsinger i sosiale medier er forankret i bedriftenes visjon og verdier. Disse finner man mest tydelig, og best forankret, i bedriftens strategidokumenter. Disse sier noe om i hvilken retning bedriften ønsker å gå, hvilke formål og ambisjonsnivå den har og hva kjennertegner dens identitet . Har en organisasjon først valgt å gå i en retning, blir tiltak i sosiale medier ofte mer vellykket for både de ansatte og publikum hvis all kommunikasjon henger sammen på et vis.

Les mer om hvordan vi ser på utfordringene med forankring og gjerne også om hvordan strategien må justeres i møte med sosiale medier.

Passende organisasjonskultur

Svært mange tiltak i sosiale medier tilsier at bedriftens ansatte må gjøre jobben selv. Hvis en bedrift har vært oppdratt til å kjøpe all kommunikasjon med omverdenen, er det klart at det blir en viss endring når  bedrifter må svare direkte på spørsmål og henvendelser fra brukere i sosiale medier.

Hvis det gjelder å delta i en genuin dialog med interessenter eller å finne på engasjerende konspeter for sine målgrupper – er det viktig å sikre at interne prosesser i en organisasjon er tilpasset den nye medieverdagen. Organisasjonskulturen må rett og slett tilpasses, bevisst eller organisk, for å gripe økte muligheter og håndtere eventuelle utfordringer.

Organisasjonskultur og sosiale medier er et av områdene vi kommer til å omtale grundig i foredraget.

Merkevaren er ikke vår…

…den tilhører publikum. Dette er det viktig for bedrifter å forstå. Det prates, skrikes, ropes og raljeres over merkevaren deres til en hver tid. Det er ikke nytt. Det som derimot er nytt er at det spres raskere, lengre og dypere enn noen gang før.

En bedrift sitter med to valg. På den ene siden kan man velge å passivt observere hvordan en merkevare blir løftet, presset, anerkjent, rassert eller rett og slett glemt. På den andre siden, har sosiale medier åpnet for unike muligheter å håndtere det negative og fasilitere, omvafne og kanalisere det positive.  På kurset snakker vi om farer og muligheter ved å slippe sin egen merkevære løs på en kontrollert måte.

Er det noe du ønsker at vi snakker om på kurset?

Cookie vs. Panel

Den største endringen er selvsagt at man nå har et panel som man kan verifisere tallene fra i tillegg til TNS Scores. Tallene hentes inn ved at medlemmene logger seg på panelet hver gang de er på nett og programmet samler så inn data om bruksmønsteret deres.

Når man tidligere snakket om unike brukere (UV) fra et nettsted snakket man egentlig om unike datamaskiner. Nå måler man reelle personer og ikke bare maskiner. Cookie som har vært grunnlaget for innhenting av tidligere tall har som kjent en del feilmarginer i forhold til at de blir slettet og at data dermed forsvinner eller ikke blir registrert riktig.

Ingen store endringer

De første tallene fra NIP viser ingen stor forskjell i besøksmønsteret til norske internettbrukere, men på sikt vil vi nok kunne se noen endringer her.

Jobb – skole – hjem

Det som kanskje flest har gledet seg til er tall rundt internettbruken fordelt på jobb, skole og hjem. På sikt vil disse tallene kunne gi annonsørene større innsikt i trafikkmønsteret til brukerne og gi et bedre underlag for å kunne lage avansert kommunikasjon mot enkelte målgrupper.

Nye verktøy

Gallup leverer i tillegg til nye målinger også nye verktøy gjennom Infosys og Atlier. Disse verktøyene vil gi annonsørene og mediebyråene muligheten til å krysskjøre ulike medier, målgrupper og tidspunkt mot hverandre. Denne muligheten har man ikke hatt tidligere og vil kunne gi ekstra verdifull informasjon i kampanjeplanlegging og om internettbrukernes forbrukeradferd.

Vi vil komme tilbake med flere betraktninger rundt TNS Scores og NIP etter hvert. I mellomtiden kan du se på de nye tallene her.

Hva tror du om de nye målingene til TNS Gallup?

- få mer ut av medieinvesteringene dine!

Toppidrettsutøverne bruker siste resultat som grunnlag for å øke prestasjonene til neste dyst. Du kan bruke samme metode for å maksimere medieinvesteringene dine.  Ved å jobbe målrettet og effektivt mot definerte mål kan du oppnå gode resultater på relativt kort tid.

Etter et labert resultat i fjor er det hyggelig å lese at medieomsetningen er på vei opp igjen. Av annonsestatistikken til INMA for norske nettsteder, ser vi at medieomsetningen for mai, juni og juli er opp henholdsvis 20, 14 og 16 % fra samme periode i fjor.  En sterk økning, til tross for at prisene hos mange av aktørene i markedet er lavere enn tidligere.

Nå kan du få mer for mindre

For annonsører betyr det at de kan oppnå bedre eller like gode resultater med lavere medieinvesteringer enn tidligere, om strategi og kampanjeplanlegging er lagt smart opp.

Men hva er smart? Å jobbe med en strukturert tilnærming til definerte mål og målgrupper er smart. Hva gjør målgruppen din på nettet i dag? Hvor er de? Har du god nok kjennskap til de ulike digitale motorveiene og stiene hvor målgruppene dine ferdes? Vet du hvilke nettsted, blogger eller forum målgruppen din deler informasjon, tanker eller innsikt om dine produkter/tjenester på i dag?  Dette bør være obligatorisk informasjon for alle annonsører som grunnlag for utforming og valg av mediestrategi.

Mulighetenes marked

Kjøp av dekning, segmentspesifikke plasseringer, behavioral targeting, web-tv, mobil markedsføring, apps, søk, nettverksmarkedsføring eller utvalgte medier kan alle hjelpe deg effektivt i å nå dine mål.

Antallet aktører som kan tilby ulike former for markedsføring på nett er voksende.  Sosiale medier gir i tillegg annonsørene en unik mulighet til å kommunisere direkte med sine målgrupper. Vær nøye med kombinasjonen av de ulike mediene du velger og sørg for å vekte strategien din slik at den gir en dynamisk flyt og tid til å foreta gode optimaliseringer og justeringer underveis.

Valg av riktig strategi er viktigere enn noen gang

Valg av riktig mediestrategi alene er ikke nok for å oppnå gode resultater. Nettsiden din er like viktig som budskapet du sender fra deg. Ofte er det her det syndes mest!

Noen tips for å omsette strategi til praksis er:

• Sørg for at landingssidene dine er korrekte og presentable når ivrige besøkende utforsker nettsiden din etter å ha blitt eksponert for ditt budskap.
• Sørg for å ha løpende evalueringer av call to action og bruk kundene så aktivt som mulig i disse prosessene. God konverteringsrate kan øke bestillingene dine betydelig!
• Retningslinjer for bruk av sosiale medier er viktig, ansatte er ofte de fremste representantene for verdiene av ditt merkevarenavn.
• Sett opp og implementer faste rutiner for håndtering av informasjon som kan påvirke ditt omdømme i negativ retning.
• Sørg for at nettstedet ditt er optimalisert på best mulig måte.  Systematiser innholdet, kategoriene og rydd urléne slik at nettstedet kan tappe all relevant trafikk fra søkemotorene på en effektiv måte.
• Sist, men ikke minst: Husk at kundene dine vil fortelle vennene sine om du har dårlig kundeservice. WOM er ofte sterkere enn du tror!

Citius, Altius og Fortius?

Tenk som en toppidrettsutøver når du jobber med de ulike delene av strategien din. Du trenger nødvendigvis ikke være raskest, hoppe høyest og trene hardest for å nå målene dine, men du må jobbe smart! Vær best på det du gjør og gjør det riktig når du gjør det.

Hva er status i dag og hva må du bli bedre på for å kunne hente ut en verdiøkning av valgene du tar? Det spiller nødvendigvis ikke noen rolle om det er søkeord, innhold, annonser eller hvilken plattform du jobber med. Det siste kundene dine har opplevd eller blitt eksponert for er det etterlatte inntrykket de husker til neste gang de besøker deg eller blir eksponert for ditt budskap på nytt. Skaff deg innsikt og kunnskap om målgruppens opplevelse av din kommunikasjon gjennom aktiv involvering og systematisk måling av resultatene med både før-og etter-testing av kampanjesider og kommunikasjon.

Vær realistisk

Er utfordringene for store til å kunne løses under ett, sett deg realistiske delmål og jobb konsekvent for å nå de. Bruk kundene og brukerne av nettstedet ditt for alt det er verdt. Direkte dialog med kunder og brukerundersøkelser på egne sider gir innsikt som kan løfte kundedialogen og øke byttekostnadene på sikt. Kundene som bryr seg om produktene eller selskapet ditt er ofte positive til å bli spurt om hva de mener når de kan påvirke en fremtidig kundedialog i positiv retning.

- Ikke minst, det er viktig å markere de seirene man har nådd! Uten engasjement og involvering faller ofte motivasjonen for å vinne neste løp.

I dag var jeg en av fire foredragsholdere/workshopledere på seminaret 4 steg til websuksess i regi av Dataforeningens webkommunikasjonsgruppe. Oppgaven var å drive frem en dialog rundt hvilken rolle den tradisjonelle hjemmesiden vil ha fremover. Vi tok utgangpunkt i deltakernes egne virksomheter og identifiserte servicekonsepter som ville egne seg bedre i sosiale medier eller som applikasjon enn et innholdselement på hjemmesiden vår.

Dette blogginnlegget er en oppsummering av dagens workshop, og avsluttes med spørsmålet om nettsider slik vi kjenner dem i dag, er døde om 5 – 10 år…

Her er presentasjonen jeg innledet workshop’en  med;

Hva driver vi med i 2015?

Etter presentasjonen var oppgaven å se 5 år frem i tid og  identifisere ulike digitale servicekonsepter med utgangspunkt i deltakernes virksomheter . Vi skulle prøve å frigjøre oss informasjonsformidling i browserformat, og tenkte mer på dialog og lommevennlige tjenester som har en reell verdi for oss og målgruppene våre.

Vi delte oppgaven i to;  applikasjoner og »manpower» i sosiale medier. For å komplisere det ytterligere, skulle vi også tenke på elementer som sørger for mobilsering av folk, organisk spredning og/eller mange til mange-dialog. Det var ikke enkelt.

 Dette er en aktivitet jeg anbefaler å bruke minimum 1 dag på -  vi hadde 45 minutter.

Nye konsepter i vente!

Vi kjørte to identiske workshops med deltakere fra blant andre Matilsynet, Akershus Fylkeskommune, Den norske legeforeningen, Statens vegvesen, advokatfirmaet Grette, Standard Online, Oslo Lufthavn, Vinmonopolet, Oslo Teknopol, Affecto, Bisnode Norge. Enkelte er utelatt av konkurransehensyn - ja, vi drev faktisk med innovasjon i dag!

Her er noen av ideene som ble dokumentert på gule postit-lapper

Ideer til applikasjoner (ikke alle er like selvforklarende …)

Gruppe 1: «A poor man’s guide to Oslo»-app, «Osloveiviseren for grundere», «riktig doserings»-app for hjemmesykepleiere - selvsagt sømløst integrert med pasientens e-journal, pasientapp med diagnosesøk, stillingsannonseapp’en for leger, «hvordan går det med rettssaken min»-app, blåskjellvarsel-app,

Gruppe 2: «Finn legen din» (videreføring av Fastlegen.no), film/animasjoner av alle behandlingsformer (for leger),  «faglig lommeveileder» (for leger), medlemstilbud «on the run», «ledige drosjeløyver»-app, «finn-igjen-bilen-din-på-flyplassen»-app, «køtid-i-sikkerhetskontrollen»-app, «flyavgang/ankomst»-app’en, kurs «on the run»-app, «oppdatert ledige elevpasser»-app, «melde inn behov for vedlikehold på bilen»-app inkludert GPS koordinator, «hvem eier bilen»-app’en (egner seg både til sjekking og tipsing av råkjørere), køvarsling/trafikkmeldinger med bilder og film, reiseplanlegger med reisetid og bompengekostnad, «turistveger m/severdigheter underveis»-app, »standard-app’ene tilgjengelig i alle formater og søkbare med mulighet for dialog»

Drømmmeapp’en for travle småbarnsforeldre

Noen kom også opp med drømmeapp’en for travle småbarnsforeldre – «Yummi in my  tummy»; På bussen på vei til barnehagen drar du opp Iphonen, finner en middagsrett du har lyst på (samling av utvalgte oppskriftsblogger og sider) og trykker Yum!. Deretter skjer alt av seg selv; bestillingen kommer til den forhåndsdefinerte nærbutikken din, varene blir pakket, pengene trukket automatisk fra kontoen, varene levert på døren  i det du kommer hjem fra barnehagen med slitne unger.

Noen som kan lage denne?

«manpower» i sosiale medier

Det kom også opp noen ideer til hvordan vi kan drive butikk og service ved å delta aktivt i dialog med omgivelsene i de sosiale mediene. Her var det riktignok ikke kreativiteten like stor. De praktiske begrensningene dukket raskt opp … tid, tid, tid … men her er noen;

Faglig innspill til studenter ved oppgaveskriving og i traineeperioden, dialog i åpne og lukkede forum mellom fageksperter og brukerne, og brukerne  seg i mellom om standardene de benytter, interaktive, nettbaserte kurs,  tilgjengeliggjøre ekspertise rundt studenters rettigheter i ulike situasjoner, det digitale forebyggende trafikkpolitiet som deltar i dialog om trafikksikkerhet, årsaker til ulykker, vegstandarder og store prosjekter, delta i forum med personlig veiledning om hvor man finner troverdig helseinformasjon, mobilsere og samle utenlandske grundere i Oslo til å rekruttere og  veilede nye, ekspertveiledning for nyankomne.

Og hjemmesidens rolle?

Dessverre ble det ikke mye tid til refleksjon rundt hjemmesidens rolle og funksjon men jeg håper vi kan ta den videre her. Er nettsider slik vi kjenner dem i dag døde om 5 – 10 år? Hvordan ser de eventuelt ut, og hvilken funksjon vil de ha?

Kjør debatt!

Benytter anledningen til å takke Elise Frigstad og Lars-Petter Kjos for lange samtaler og gode innpsill i planleggingen av workshop’en. Begge sitter sammen med meg  i Dataforeningens faggruppe for sosiale medier