Debatter om sosiale medier i Norge har en tendens til å snevre seg til viktigheten av dialog med målgrupper og advarsler mot personlige uttalelser på vegne av bedriften. Dette sender feile signaler til store deler av næringslivet, og spesielt til B2B virksomheter.

Muligheter i sosiale medier for B2B-bedrifter ligger nødvendigvis ikke i det virale potensialet til sosiale medier, som ofte er en viktig dimensjon for B2C. Kartlegging og relasjonsbygging med få riktige kontaktpersoner i ulike bedrifter har en mye større betydning for salg enn antallet twitterfølgere eller blogglesere. De fleste salg blir gjennomført over bordet, og ikke over en Facebook applikasjon – både på grunn av prisnivå og behov for opplæring. Likevel gir sosiale medier unike konkurransefortrinn til B2B bedrifter.

Nettverksbygging på høyt nivå

De fleste B2B bedrifter lever av nettverksbygging og kundeanbefalinger.  Et eksempel er Mintra, som gjennom www.trainingportal.no er totalleverandør av kurs og kompetanse innen olje og gass, energi, bygg og anlegg. Selskapet har omkring 60 fast ansatte i Norge, og har også datteselskap i Storbritannia . Blant store kunder er Statoil, Shell, BP, Statnett, Statkraft, og Posten. Selskapet tilbyr praktisk trening, klasseromskurs og e-læringskurs, konsultent og rådgivningstjenester .

Mens profilering og jakt på potensielle kunder var en viktig del av bedriftens målsetting til å satse på sosiale medier, var det innovasjon og produktutvikling ved hjelp av nye teknologier som stod som høyest prioritet for software produsenten.

Salgs- og markedsdirektør i Mintra Chul Christian Aamodt:

Det er mange år siden Mintra entret arenaen for sosiale medier. Vårt mål med sosiale medier er todelt: Vi ønsket å lære og forstå, slik at vi kan spille vellykkede elementer fra sosiale medier inn i våre læreløsninger. Vi ønsket også å markedsføre oss gjennom sosiale medier. Foreløpig har vi lykkes med begge målene.

Læring gir konkurransefortrinn

Når sosiale medier startet å vokse i Norge, og kundene i 2008 begynte å spørre om Mintra var tilstede på Facebook, skjønte han at dette blir det neste store, og at de må sette seg inn i de nye mediene.

Vi jobber jo med læring på nett, så det var viktig for oss å få kunnskap om sosiale medier.

Mintra har siden den gang etablert sin egen gruppe på LinkedIn, Mintra E-learning Network, en Facebookside, en Twitter konto og profiler på YouTube og SlideShare. Ansatte i Mintra har også tatt initiativ til et eksperiment der de prøver å dra synergieffekter ut av kombinasjonen mellom LinkedIn, Twitter og blogg. Eksperimentet heter Screensailor Network.

Antallet medlemmer på Mintras E-learning Network på LinkedIn har nå passert 2000, og det koker av faglige og sosiale diskusjoner. Ved å starte faglige diskusjoner og svare på spørsmål og henvendelser, posisjonerer  Mintra seg som en ekspert i sitt felt, og sørger for å være synlig i søkemoterer. Flere av de ansatte i Mintra har integrert Mintras Twitter konto med egen LinkedIn profil. Da Mintra twitret en oppfordring om å kjøpe e-læringskurset ”HMS for ledere”, responderte en LinkedIn kontakt umiddelbart, og kjøpte kurset.

Mintra bruker sin LinkedIn gruppe for å teste nye læringskonsepter og hypoteser, og for å svar på spørsmål relatert til kunnskapsdeling, personlig involvering, engasjement og samhandling. For en bedrift som Mintra, som lever av nyskapende og brukervennlige læreløsninger er denne innsikten gull verdt.

Chul Christian Aamodt er en sosial media entusiast i Mintra, men han er langt fra å være en sosial media evangelist. Nye medier fremsto som en plattform med unike muligheter, men også som en stor tidstyv. Ledelsen i Mintra er opptatt av å ikke bruke for mye tid på de nye mediene.

Vi tjener penger på antall fakturerbare timer vi klarer å selge. Bruker vi 500 timer på Facebook uten dokumentert effekt – er det i realiteten 500 timer med rent økonomisk tap. Vi er også en liten bedrift med begrensede ressurser. Vår strategi i sosiale medier var og er å ikke bruke for mye tid på det. Alt som gjøres av Mintra i sosiale medier er dynamisk og flytende, vi har ingen konkrete mål som skal oppnåes innen en viss tid.

Innovasjon med brukerfokus

Selv om Chul Christian ikke ønsker å bruke ordet strategi, er det ingen tvil om at Mintra opptrer bevisst i sosiale medier og lærer av resultatene. Selskapet opplever at de ofte blir foretrukket foran konkurrentene fordi de legger til i tilbudene sine at de er aktive i sosiale medier. At de ofte blir sett på som den mest innovative aktøren på markedet, er tilbakemeldigen fra mange kunder. Flere henvendelser via sosiale medier og økt trafikk til nettsiden er andre hyggelige ”bivirkninger” av å være aktivt tilstede på den digitale arenaen.

Det er nok lettere å måle effekten av sosiale medier når man jobber med B2C. På bedriftsmarkedet hvor man har færre og større salg, er det vanskeligere å dra ut statistikk på samme måte. I Mintra fokuserer vi istedenfor på kvalitativ måling – vi spør kundene direkte. Alle tilbakemeldingene hittil bekrefter at vi er på riktig spor i sosiale medier.

Samtidig er Mintra opptatt av å ikke være ”for innovativ”, og ha brukerperspektiv på alt de gjør.

Vi er veldig aktive på Facebook, og den kanalen anser vi også som den mest effektive når det gjelder markedsføring i sosiale medier. Vi bruker Facebook for merkevarebygging, og for å promotere våre seminarer og frokostmøter. Vi har opprettet profiler på SlideShare, YouTube og, etter hvert, på Twitter – med variable resultater. Noe fungerer veldig bra og noe er litt mer vrient.

Mange av våre kunder er store og komplekse selskaper, og vi innser at det ikke lønner seg å være ”cutting edge” fordi det ikke er på de arenaene vi treffer våre kunder. Noen tabber er heller ikke til å unngå. En gang har vi lagt ut bilder fra en konferanse ut på vår Facebookside. Dette fikk vi mye kritikk for. En kunde var imponert av vår satsing på sosiale  medier, men likte overhodet ikke å bli tagget på bildene uten samtykke. Dette har vi lært av og neste gang varslet vi om at de som ikke ønsket å være med, kunne sende en mail. Da sørget vi for at bilder av dem ikke ble publisert. Dette har fungert veldig bra. Og det er også et bra eksempel at hvis du ikke følger spillereglene, så får du sosiale medier imot deg.

Lesson Learned – sosiale medier satt i system

Men det som gjør Mintra et virkelig unikt case i Norge er utvilsomt deres forskningstilnærming til sosiale medier. Hva får mennesker til å bli involvert i samtalen, trykke på ”like” knappen eller retvitre en twittermelding, hvilke tema eller spørsmål trigger mest engasjement – all den insikten brukes aktivt til å utvikle nye e-læringskonsepter og nye e-læringsplattformer. ”Lesson Learned” er et eksempel på et produkt som ble inspirert av sosiale medier, og som inneholder mange funksjoner og teknikker som Mintra selv har lært i sosiale medier.

Denne læreløsningen, som i tillegg er et samhandlingsverktøy, er laget i form av en visuell og intuitiv søkemotor for å søke i publiserte henvendelser, knyttet til jobbrutiner og jobbulykker. Blant annet, gjør den mulig å abonnere på relevante hendelser/emner og dele individuelle artikler og innlegg med andre brukere eller selskaper, internt eller eksternt. Man kan også kommentere og diskutere læring fra hendelser. Løsningen er ekstremt brukervennlig, med veldig lav terskel for å rapportere en hendelse.

Jeg ser på ’Lesson Learned’ som sosiale medier satt i et system. Vi ville ikke klart å lage dette verktøyet, og fått det til å bli den suksessen som det har blitt, uten å hente ideer og inspirasjon fra andre sosiale medier.

Vi takker Chul Christian Aamodt for et intervju med Halogen.

Les neste case i vår bloggserie ‘Sosiale medier for B2B’.

Jeg har tidligere skrevet innlegg om hvordan bedrifter må bygge engasjement blant fagheltene og hvordan man kan gjøre det lettere for dem å komme i gang med bloggingen. Dette er en videreføring av det innlegget.

Den gode skriveopplevelsen

I Halogen snakker vi ofte om at nettløsninger skal gi gode brukeropplevelser. En god brukeropplevelse regnes som en svært viktig del av en vellykket nettløsning. I sammenheng med bøker og aviser leser man gjerne om gode leseropplevelser, men skal man holde en vellykket blogg må man også skape gode skriveopplevelser.

Den gode skriveopplevelsen er en kombinasjon av gleden ved å formidle, følelsen av lykkes og bekreftelsen fra omgivelsene om at teksten er god.

Bloggere er ikke som andre skribenter

Andre som skriver mye, for eksempel forfattere og journalister, opplever også gleden ved å formidle og drives av følelsen av å lykkes. Men forholdet til leserne må sies å være annerledes for disse. Mens forfattere først må tilfredstille profesjonelle lesere i et forlag, for så å kritiseseres i full offentlighet gjennom anmeldelser og deretter oppleve om verket selger eller ei, har bloggeren tilbakemeldinger fra omgivelsene innen et døgn. Journalister belønnes med forsider og en og annen utmerkelse, og de er nok mer undratt direkte leserkontakt enn det bloggerne er.

Et annet viktig skille er at både forfattere og journalister er profesjonelle skribenter. De aller fleste bloggere er det ikke. Og hvis en ansatt skal blogge i sammenheng med jobben, blir det nok en arbeidsoppgave som må løses.

Erkjennelser for blogging

De fleste fagpersoner formidler sitt fag på jobben hver eneste dag. Å omsette dette i blogginnlegg er ikke alltid lett, blant annet fordi ikke alle er vant til å utrykke seg skriftlig. Og hvis de først skal gjøre det, blir det ofte lange og svært gjennomarbeide og solide tekster. Det er ingenting galt i det, men produksjonen  tar for lang tid og bloggeren føler ofte selv usikkerhet rundt hvordan innlegget vil bli mottatt av andre fagfolk. Det i seg selv kan drepe hele skrivegleden og derfor må fagheltene komme fram til noen grunnleggende erkjennelser rundt det å formidle faginnhold i bloggformat:

• Blogginnlegg er ikke fagartikler
• «Å dumme ned» blogginnlegg er ikke det samme som vise at bloggeren ikke kan faget sitt. Tvert i mot, det gir fagpersonen enda bedre inngangsvinkler for å demonstrere sin faglige ekspertise i dialogen med leserne
• Gode blogginnlegg er heller for korte enn for lange

Bedriften må gjøre bloggeren i stand til å skrive gode blogginnlegg og bedriften bør gjøre det som er mulig for å hjelpe bloggeren med å lykkes. En faghelt som lykkes med blogging opplever både at bloggformatet mestres, at den faglige integriteten ivaretas og at omivelsene tar del i stoffet som presenteres.

Klarhet og innsikt i bloggstrategien

Målsettingen med øvelsen er ikke å kategorisere alle typer blogger. Det er tenkt som noe man kan bruke for å illustrere og gi innsikt i ulike bloggstrategier bedrifter kan velge. Dessuten er omtrent alle blogger sammensatt med elementer fra mange ulike kategorier.

To akser – form og innhold

Som sosiolog synes jeg alltid at det er spennende å putte ting i bås. Og selv om mange ikke liker den båsen de havner i, eller misliker bås-settinga på et ideologisk grunnlag, gir det en del nyttig innsikt å forsøke å definere én ting fra en annen. For å skille ting fra hverandre, må man ha et utgangspunkt å diskutere ut fra og derfor satte vi opp to akser for blogger:

• Form og stil: Den horisontale aksen handler om hvor personlig man er i uttrykket på bloggen. En blogg langt ut på den personlige siden, vil utelukkende bruke direkte, personlig form i språket, mens en blogg på den upersonlige siden vil bruke en passiv uttrykksform. Ut på høyresiden finner man et formelt og stivt språk, mens på venstresiden er man mer løssluppen.

• Innhold og tema: Den vertikale aksen omhandler innholdet, eller temaene i bloggen. Blogger som befinner seg langt nede på denne aksen snakker mye om interne anliggende. Fokus er gjerne å snakke om egne produkter, sin egen organisasjon og egne fortreffeligheter. Mens de bloggene som har utoverfokus, og altså er høyt oppe på aksen, snakker mer om lesernes problemer og utfordringer.

Fire idealtyper

Basert på modellens fire kvadranter kan vi definere noen idealtyper. Dette er tankemodeller som brukes som eksempler for å belyse ulike aspekter. Alle har fordeler og ulemper, men noen er nok mer i tråd med de uskrevne reglene for blogging og sosiale medier enn andre.

1. Intrabloggen – Venstre bunn

Denne idealtypen har et internt fokus, enten det dreier seg om én person eller en organisasjon. Den er gjerne personlige i språkbruken og ofte vil man finne slike blogger på organisasjoners intranett. Graden av personlig språkbruk varierer naturligvis i forhold til organisasjonsskulturren og hvordan de ansatte ellers kommuniserer.

• Kjennetegn: skriver om seg selv, lite lenker
• Kan brukes til: bygge engasjement internt i bedrifter, kompetanseformidling, selvdigging
• Ulemper: vanskelig å engasjere utenforstående i samtaler
• Målbare suksesskriterier: «Tommel opp» -kommentarer, internt engasjement, trafikk, intern kulturbygging

2. Konsernbloggen – Høyre bunn

Blogger som har et innoverfokus, men som skrives i en upersonlig, gjerne formell form, kan man kalle konsernblogger. En relevant sammenlikning vil være store selskapers nettsider. De snakker om egne produkter og tjenester uten videre ønske om å invitere til dialog eller annet engasjement.

• Kjennetegn: pressemeldingspråk, lite lenker, oppdateres relativt sjelden, lite kommentarer
• Kan brukes til: demonstrere egen fortreffelighet, formidle pressemeldinger
• Ulemper: lett å skape avstand til leseren, vanskelig å skape internt og eksternt engasjement
• Målbare suksesskriterier: Trafikk, spredning av budskap i tradisjonelle medier, antall RSS-abonnenter

3. Formidlingsbloggen – Høyre topp

Formidlingsbloggen er gjerne skrevet ut fra et ønske om å tilføre (eksterne) lesere nytte og innsikt. Stilen er ikke spesielt personlig siden bloggeren selv ikke er hovedpersonen i fortellingen. Mange klassiske fagblogger ligger her siden de heller vil se seg som en del av et nettverk, enn en selvstendig enhet som de i den øvre halvdelen vil gjøre.

• Kjennetegn: mye lenker, mange innlegg som handler om lesernes forbedre resultater, mange «takk for tipset»-kommentarer
• Kan brukes til: være en ressurs for leserne, vise at man er oppdatert, være en premissgiver i nettverket
• Ulemper: kan bli litt statisk uten genuint engasjement, at avsender ikke når ut med sitt budskap men bare formidler andres
• Målbare suksesskriterier: Kommentarer, både av folk som takker for innholdet og som bidrar med å verdiøke innleggene, antall retweets, inngående lenker, trafikk, RSS-abonnement

4. Debattbloggen – venstre topp

Debattbloggen er kanskje den bloggformen som engasjerer leserne mest. Den  har både innhold som er ment å engasjere leseren og den er skrevet på en måte som gjør det tydelig hvilken person som har skrevet innleggene og hvilke meninger denne personen har om temaet.

Debattblogger kan ofte minne om diskusjonsfora eller samtalegrupper.

• Kjennetegn: litt sleivete, lenker til andre steder for debatt, dagsaktuell, kommentarer med mening om tema
• Kan brukes til: skape faglig engasjement rundt temaer bloggen selv velger, utøve faglig lederskap gjennom å være avsender på «de viktige diskusjonene»
• Ulemper: vanskelig å finne balansen mellom det rent personlige og bedriftens rolle, fare for å gli for langt bort fra bedriftens verdier
• Målbare suksesskriterier: Kommentarer med meninger, antall retweets, spredning av temaer til andre debattfora, trafikk, RSS-abonnement, spredning i kommentatorer (altså ikke bare de samme som kommenterer hele tiden.

Så hvem befinner seg hvor i matrisen?

For å gjøre en skikkelig vurdering av blogger bør man nesten ha fulgt dem over tid siden blogger aldri er ferdigvare og innleggene kan variere mye i både innhold og form. Jeg har raskt vurdert noen av bloggene jeg er innom fra tid til annen. Dette er min subjektive vurdering for å illustrere poengene og det er også viktig å huske at blogger leses i kontekst.

En blogg jeg leser ofte er Suongirs blogg og det er først og fremst fordi hun omtaler mange temaer som interesserer meg. Jeg vil si at hennes blogg er først og fremst en formidlingsblogg og jeg er  veldig takknemlig for det.

En annen blogg jeg leser mye er IAllEnkelhet. Jeg har veldig mye nytte av å lese deres innsiktsfulle innlegg, men jeg synes at den beveger seg litt ned midten i forhold til Suongirs blogg. Det er et litt mer fokus på det som ligger Netlifes tjenesteområder nærmest (naturlig nok). IAllEnkelhet er kanskje ikke lenger den villeste oppvigleren i bloggverdenen, men noen av innleggene er skikkelige debattstartere.

Kjøkkenfesten befinner seg, som både Suongir og IallEnkelhet på øvre halvdel. Vi snakker lite om oss eller våre egne tjenester og vi forsøker å skrive innlegg som er relevante og de fleste av oss som skriver her henter mye inspirasjon fra andre blogger, fra kunder og andre i våre nettverk.

Både IallEnkelhet og Kjøkkenfesten spenner altså fra debattbloggen til formidlingsbloggen, et spenn de fleste fagbloggene i vår bransje befinner seg innenfor.

Thomas Moens blogg er definitivt mer personlig i stilen enn de tre foregående. Han har helt klart et nytte- og debattfokus og jeg mener han passer inn godt ut på venstresida og litt på nedre halvdel. Grunnen til at han ikke havner så lang oppe på innholdsaksen er at han også skriver en del om hans egne opplevelser og hans eget virke.

Tele2s sjef Haakon Dyrnes holder en blogg som han bruker til å snakke mye om Tele2s produkter. Selv om jeg ikke leser denne bloggen så mye, mener jeg at den er et eksempel på en konsernblogg.

Veidekkesjefens blogg Terjes Tanker bruker bloggen til å snakke om hva som skjer i organisasjonen og bransjen. Dette er en typisk internblogg, og de fleste leserne er sannsynligvis ansatte i Veidekke. Grad av personlig tone avhenger av hvem som faktisk skriver blogginnlegget og hva det handler om. Tendensen er at det blir mer og mer personlig.

Jeg har også puttet inn rosabloggerne for illustrasjonens skyld:-)

Gjør dette det lettere å vurdere hvilke ulike veier bedrifter skal gå når de skal begynne å blogge?

Nå som internett er blitt mer enn statiske nettsider med glattpolerte budskap og produktbeskrivelser, vil virksomheter som setter i gang tiltak for å  forberede seg på en mer «sosial», digital og kundestyrt hverdag fort få konkurransefortrinn.

Ett sted å skaffe seg erfaringer, er på LinkedIn.

LinkedIn - uoppdaget perle fritt for privat småprat

LinkedIn er så mye mer enn en CV-database og gullgruve for hodejegere. LinkedIn er et sted hvor kjøpere og selgere treffes for å dele kunnskap. LinkedIn er befriende proft – helt fritt for privat, trivielt småprat. Likevel er det personlig – mer personlig enn selskapers tilstedeværelse på Twitter. Ingen gjemmer seg bak logoer på LinkedIn.

541 000 nettverksgrupper

I Norge ligger vi langt etter f.eks. USA i å utnytte mulighetene i dette nettverket. De færreste deltar aktivt i en eller flere av de 541 000 nettverksgruppene som finnes. De som har sett mulighetene derimot, deltar aktivt i grupper for å identifisere og komme i dialog med nye prospekt gjennom aktiv deltakelse.

I følge Nortrade driver mer enn 4 000 norske bedrifter med eksport og import. For mange av disse er LinkedIn en skjult skatt for nettverksbygging og leadgenering. Jobber du i oljeindustrien har du 133 ulike nettverksgrupper å boltre deg i. Gjør du forretninger i eller med Kina, kan du skaffe deg verdifulle kontakter i China Trade Group. Leverer dere teknologi, løsninger eller kompetanse som bedrer mijøet, finnes 33 grupper med potensielle kunder, partnere og konkurrenter på det internasjonale markedet.

Forretningsmuligheter på det norske markedet

Forretningsmulighetene på det norske markedet er foreløbig begrenset, men på Norske nettbutikker er et eksempel på en mulig »lost opportunity» for leverandører av nettbutikkløsninger til SMB-markedet. Hadde jeg jobbet med nettløsninger som dette, ville jeg ha fulgt denne tråden med stor interesse  - og helt sikkert også deltatt selv.

Å overvåke ulike sosiale nettverk er like viktig for bedriftsmarkedet som for andre. Selgere, markedsførere og produkteksperter bør derfor komme seg på blant annet LinkedIn for å bygge nettverk, verdiøke eller starte samtaler knyttet til bransjen, selskapet eller produkter. Men det er samme regler her som i andre sosiale nettverk.

Kunnskapsdeling og interesse for andre blir bedre mottatt enn tradisjonelle salg og markedsføringsbudskap.

6 tips for å komme i gang

Brukergrensesnittet på LinkedIn er ikke av beste sort, og det kunne ha gjort seg med en egen LinkedIn-guide. Det har jeg ingen intensjon om å lage her.

1. Personlig  merkevarebygging. Fyll ut CVen din skikkelig. Dess mer komplett den er, dess høyrer ranker den i søkemotorer. Du kan legge inn feeds fra twitter, presentasjoner fra Slideshare, bloggen som en del av profilen. Bli «venn»  med kollegaer, kunder, leverandører og partnere.

2. Søk etter relevante grupper. Bruk gruppesøket og se hva du finner av relevante grupper i din bransje / fagfelt, og bli medlem. Bruk litt tid på å se igjennom eldre diskusjonstråder for å se om du får noe igjen for å være medlem.

3. Les oppdateringene du får på e-post. Du trenger ikke å gå innom gruppene jevnlig. Du kan abonnere på oppdateringer en gang om dagen eller en gang per uke.

4. Legg ut eventer eller seminarer Brukergrensesnittet er utrolig dårlig under events, men her er hovedsiden til Events. Eventene har en fantastisk mulighet for spredning om du benytter deg av de mulighetene som finnes.

5. Åpne spørsmål. LinkedIn har en annen funksjonalitet som er godt gjemt. Den heter Answers. Her stiller man åpne spørsmål, og søke i svar.

6. Still et spørsmål eller kommenter på et innlegg i gruppen – bare for å ha «broken the ice». Sannsynligheten for at du får respons er stor!

Tvungen blogging = bloggdød

Jeg har liten tro på at bedrifter kan tvinge ansatte til å blogge. Det vil bli dårlige blogginnlegg, misfornøyde bloggere, gi liten respons og jeg ser tvang som en sikker vei til bloggdød. Dessuten er det jo ikke moro å bli tvnget til noe som helst.

Nøkkelen til å lykkes er å dyrke fram bloggernes og lesernes engasjement. Bedriften må få satt i gang engasjementssnøballen.

Start med fagheltene

Siden blogging som oftest er personlige (ikke dermed privat) betraktninger, f.eks rundt bedriftens fagområder, er det naturlig at de som faktisk har mest peiling på hva bedriftens fag, er de som blogger. Dette er naturligvis avhengig av målsettingene og målgruppene, men det får bli i et annet innlgg.

Fagheltene trenger ikke nødvendigvis sitte høyt i hierarkiet, men det er viktig at de er skikkelig flinke på det de driver med. Det gir både troverdighet til innleggene utad og gjør det lettere for bedriften å samles om bloggerne. De fleste bedrifter har fagpersoner som anerkjennes som ekstra dyktige på det de gjør. Det er disse som er fagheltene.

Fagheltene kan bli gode bloggere siden de er vant til å formidle hva de jobber med, om enn ikke alltid skriftlig. De er også over gjennomsnittet engasjerte i sine fagområder og er interessert i å øke sin anseelse i sine respektive fagmiljøer. De motiveres av at fagmiljøene gir dem feedback og anerkjennelse, noe som bedriften har vanskelig for å gi dem.

Men det er ofte noen problemer med å få fagheltene til å holde en god blogg:

• de ikke har tid
• de legger for mye prestisje i det de skriver slik at det tar dem ukesvis å skrive et innlegg
• de ikke har erfaring med bloggformatet og dermed blir bloggingen en byrde

Løsningen er å få dem til å ta seg tid til å skrive innlegg, senke skuldrene og føle seg komfortable med å blogge. Det gjør man ved å gjøre dem engasjert i bloggingen.

Dyrk fram fagheltenes engasjement

Jeg tør påstå at alle gode blogger har én eller flere ildsjeler. Ildsjelene tar gjerne ansvaret for den daglige driften, litt som redaktører uten redaktøransvar. Men det er like viktig at det er andre engasjerte bidragsytere også. Her er noen tips for hvordan du kan dyrke frem engasjementet hos alle sammen:

1. Ha det praktiske i orden - fagheltene bør ikke brys med bloggplattformer som ikke fungerer, pålogginger som forsvinner eller andre ting som andre har mer greie på enn dem.

I noen bedrifter vil det være naturlig at bloggerne får stor påvirkningskraft på design og funksjonalitet på bloggen. I andre vil de være brydd av å måtte ta stilling til dette. Men jeg tør påstå at alle har et forhold til hvordan deres tekst presenteres, så mitt tips er å bruke litt ressurser på å få bloggen til å se bra ut.

2. Gjør dem i stand til å blogge. Ikke alle leser mye blogger eller har noe forhold til formatet. Gi dem inspirasjon til hvordan blogginnlegg kan skrives. En måte å gjøre dette på er å be dem finne 3-4 innlegg fra sitt eget fagmiljø som de synes er gode og be dem definere nøyaktig hvorfor de er gode.

Johannes Brodwall i Steria har skrevet noen interessante punkter om hvordan blogginnlegg blir til. Gode tips kan du også finne hos Problogger. (andre kilder til skrivetips tas i mot med takk!)

3. Support - noe går alltid galt når folk skal publisere sine første blogginnlegg. Ha noen  på plass til å hjelpe dem med formattering av tekst, legge inn bilder etc. Målet er naturligvis at alle bloggere skal klare dette selv, men i starten er det viktigere å dyrke fram skrivegleden, – ikke la dem stoppe opp på grunn av at de ikke klarer å utheve en overskrift.

4. Oppmuntring – bedriften må finne måter å belønne bloggere. Her i Halogen gjør vi det slik at vi trekker ut tall fra Kjøkkenfesten på månedsmøtene våre og gir en utmerkelse til noen som har gjort noe ekstra bra i løpet av den siste tiden. Men det er naturligvis andre, materielle og ikke-materielle, påskjønnelser som også kan brukes. Det viktigste er at bloggerne føler at bedriften er bak dem i det de gjør.

5. Kommentarer – bloggernes foretrukne valuta. Tilbakemeldingene man får på blogginnlegg er enormt viktige for motivasjonen. Og kommentarer trenger ikke være fra anerkjente fageksperter for å ha en effekt. Kommentarer fra andre faghelter, ledelse, administrasjon og salgsapparat er viktige.

Ikke vær bekymret for at man kanskje får for mange kommentarer fra bedriftens ansatte og heller ikke la vær å legge inn kommentar fordi du ikke har noe eksepsjonelt å komme med. «Flott innlegg!» er ofte helt på sin plass.

6. Skap samhold – uklein teambuilding. La bloggerne skape sitt eget interne miljø, uten at de må gjøre pinlige tillitsøvelser eller drikkeleker. La dem snakke om hvordan bloggingen går, gi bloggmessige tips og gi feedback på innlegg.

7. Ha klare retningslinjer. Når man starter nye prosjekter er det ofte frykten for det ukjente som gjør at man ikke våger å ta steget helt ut. For mange vil klare retningslinjer for hvordan man skal skrive, hvordan negative kommentarer skal håndteres eller hvordan bilder skal brukes gjøre at man føler en viss trygghet. Sørg for at dere tar med bloggerne selv i prosessen med å utarbeide retningslinjene.

8. Senk terskelen for engasjement. Sørg for at kravene til bidrag er så lave som mulig. Fagpersoner med respekt for seg selv vil ha problemer med å publisere noe de selv ikke kan stå inne for, så bedriften bør virkelig ikke pålegge dem enda mer ubehageligheter. Det er ingen grunn til å være bekymret for den faglige kvaliteten – fagheltene vil ikke sette sin faglige integritet på spill ved å publisere noe som ikke holder mål innen deres eget fagmiljø.

9. Markedsfør bloggen. Ved å markedsføre bloggen, både internt og eksternt, får du flere lesere. Bruk gjerne LinkedIn-grupper, Twitter, Facebook, fagforumer, e-postsignaturer, forsiden på nettstedet deres og andre steder for å si at bloggen er et sted å være.

Det er også viktig at bloggerne selv promoterer bloggen og egne sine innlegg. Bloggerne må bli aktive blogglesere og trene seg opp til å legge igjen kommentarer.

10. Mål resultater. Et velfungerende statistikksystem vil kunne gi mye innsikt i hvordan leserne egentlig setter pris på bloggen. Kommentarer er kanskje for en konvertering å regne, men husk at svært mange lesere ikke legger igjen kommentarer. En god og strukturert måling vil gi bloggerne mer forståelse av hva som fungerer og hva som ikke fungerer, en motivasjonsfaktor for å gjøre det enda bedre.

Det er helt sikkert flere ting bedriftene kan sørge gjøre for å få en vellykket bloggstrategi. Men uten engasjement kommer man ingen vei.