Med hjelp fra blant andre twittervenner, har jeg utformet en rekke spørsmål som jeg håper kan gi verdi publikum. Jeg er i alle fall veldig spent.

Som innledning til intervjuet har jeg laget denne oppsummeringen av Stormbergs aktiviteter i sosiale medier.

Jeg konkluderer i  innledningen med at aktivitetene i sosiale medier i første omgang er verktøy for å nå en del av virksomhetsmålet om å «inspirere andre til å drive mer bærekraftig», og til å «gjøre verden til et litt bedre sted» gjennom å være en aktiv og samfunnsengasjert næringslivsaktør.

Foreløbig er min hypotese at Steinars sosiale medieaktiviteter så langt ikke har bidratt til betydelig økt salg men at det har gjort noe med omdømmet og påvirkningskraften hans. Hva tror du?

Spørsmålene

Å gjøre verden til et litt bedre sted «the Stormberg way» består primært i å være åpen – veldig åpen. Mine første spørsmål dreier seg derfor om viktigheten og konsekvensene av denne åpenheten

• Hvorfor denne åpenheten?
• Hva er risikoen ved å være så åpen
• Hva er gevinsten?
• Hva har åpenheten gjort med deg som leder?
• Hva har livet i offentligheten gjort med organisasjonen og kulturen i selskapet? Er åpenheten i sosiale medier formet kulturen, eller har kulturen alltid vært preget av åpenhet og deling?

Jeg er også nysgjerrig på Steinars refleksjoner rundt sin egen rolle som frontfigur og de øvrige ansattes rolle i sosiale medier;

• Er det noen risiko forbundet med at du selv er så til de grader knyttet opp til Stormberg?
  • hva skjer om du går på en smell?
• Ville det være naturlig å skille mer mellom rollene om du ikke selv hadde eid selskapet?
• Hvor dypt går engasjementet i sosiale medier i bedriften? Fire andre Stormbergere er aktive i sosiale medier. Hvor viktig er det?

Steinar blir brukt som eksempel i samtlige foredrag om sosiale medier, men er han et reelt forbilde næringslivsledere bør se opp til eller sammenligne seg med?

• Bør alle virksomheter være aktive i sosiale medier?
• Vil du anbefale andre bedriftsledere å gå den samme veien som deg? I så fall, hva mener du er forutsetningene for å lykkes? Hvilke forhåndsregler bør man ta?
• Er man avhengig av å ha en sterk frontfigur for å lykkes?

Også var det denne effekten, da. Hvordan måler de effekten av all den tid han og  andre i Stormberg bruker i sosiale medier

• Hvor mye tid bruker du og dine kollegaer på å blogge/svare på spørsmål både på Twitter, bloggen og Facebook?
• Hvordan måler dere effekten av de ulike aktivitetene?
• Hvilke av aktivitetene mener du selv har gitt mest effekt ihht ulike mål? (salgsmål og virksomhetsmål)

Jeg ønsker også noen betraktninger om fremtiden

• I hvilken grad mener du Stormbergs aktive og synlige samfunnsansvar vil slå ut på virksomhetenes omdømme og salg i årene fremover
  • Hva er erfaringen så langt?
• Hvordan bør vi fornye dialogen med kundene i løpet av de nærmeste årene?
• Hvillke fordeler bør vi tilby?
• Hva blir viktig for å skape troverdighet og tillitt?
• Hvilken kompetanse må vi som bedrift tiltrekke oss i fremtiden for å lykkes i stadig mer krevende kundedialoger?
• Hvilke markeds- og kommunikasjonskanaler satser Stormberg på fremover ?

Til slutt

• Hva er den viktigste lærdommen du har gjort deg ved å være tilstede i sosiale medier – på godt og vondt?

- få mer ut av medieinvesteringene dine!

Toppidrettsutøverne bruker siste resultat som grunnlag for å øke prestasjonene til neste dyst. Du kan bruke samme metode for å maksimere medieinvesteringene dine.  Ved å jobbe målrettet og effektivt mot definerte mål kan du oppnå gode resultater på relativt kort tid.

Etter et labert resultat i fjor er det hyggelig å lese at medieomsetningen er på vei opp igjen. Av annonsestatistikken til INMA for norske nettsteder, ser vi at medieomsetningen for mai, juni og juli er opp henholdsvis 20, 14 og 16 % fra samme periode i fjor.  En sterk økning, til tross for at prisene hos mange av aktørene i markedet er lavere enn tidligere.

Nå kan du få mer for mindre

For annonsører betyr det at de kan oppnå bedre eller like gode resultater med lavere medieinvesteringer enn tidligere, om strategi og kampanjeplanlegging er lagt smart opp.

Men hva er smart? Å jobbe med en strukturert tilnærming til definerte mål og målgrupper er smart. Hva gjør målgruppen din på nettet i dag? Hvor er de? Har du god nok kjennskap til de ulike digitale motorveiene og stiene hvor målgruppene dine ferdes? Vet du hvilke nettsted, blogger eller forum målgruppen din deler informasjon, tanker eller innsikt om dine produkter/tjenester på i dag?  Dette bør være obligatorisk informasjon for alle annonsører som grunnlag for utforming og valg av mediestrategi.

Mulighetenes marked

Kjøp av dekning, segmentspesifikke plasseringer, behavioral targeting, web-tv, mobil markedsføring, apps, søk, nettverksmarkedsføring eller utvalgte medier kan alle hjelpe deg effektivt i å nå dine mål.

Antallet aktører som kan tilby ulike former for markedsføring på nett er voksende.  Sosiale medier gir i tillegg annonsørene en unik mulighet til å kommunisere direkte med sine målgrupper. Vær nøye med kombinasjonen av de ulike mediene du velger og sørg for å vekte strategien din slik at den gir en dynamisk flyt og tid til å foreta gode optimaliseringer og justeringer underveis.

Valg av riktig strategi er viktigere enn noen gang

Valg av riktig mediestrategi alene er ikke nok for å oppnå gode resultater. Nettsiden din er like viktig som budskapet du sender fra deg. Ofte er det her det syndes mest!

Noen tips for å omsette strategi til praksis er:

• Sørg for at landingssidene dine er korrekte og presentable når ivrige besøkende utforsker nettsiden din etter å ha blitt eksponert for ditt budskap.
• Sørg for å ha løpende evalueringer av call to action og bruk kundene så aktivt som mulig i disse prosessene. God konverteringsrate kan øke bestillingene dine betydelig!
• Retningslinjer for bruk av sosiale medier er viktig, ansatte er ofte de fremste representantene for verdiene av ditt merkevarenavn.
• Sett opp og implementer faste rutiner for håndtering av informasjon som kan påvirke ditt omdømme i negativ retning.
• Sørg for at nettstedet ditt er optimalisert på best mulig måte.  Systematiser innholdet, kategoriene og rydd urléne slik at nettstedet kan tappe all relevant trafikk fra søkemotorene på en effektiv måte.
• Sist, men ikke minst: Husk at kundene dine vil fortelle vennene sine om du har dårlig kundeservice. WOM er ofte sterkere enn du tror!

Citius, Altius og Fortius?

Tenk som en toppidrettsutøver når du jobber med de ulike delene av strategien din. Du trenger nødvendigvis ikke være raskest, hoppe høyest og trene hardest for å nå målene dine, men du må jobbe smart! Vær best på det du gjør og gjør det riktig når du gjør det.

Hva er status i dag og hva må du bli bedre på for å kunne hente ut en verdiøkning av valgene du tar? Det spiller nødvendigvis ikke noen rolle om det er søkeord, innhold, annonser eller hvilken plattform du jobber med. Det siste kundene dine har opplevd eller blitt eksponert for er det etterlatte inntrykket de husker til neste gang de besøker deg eller blir eksponert for ditt budskap på nytt. Skaff deg innsikt og kunnskap om målgruppens opplevelse av din kommunikasjon gjennom aktiv involvering og systematisk måling av resultatene med både før-og etter-testing av kampanjesider og kommunikasjon.

Vær realistisk

Er utfordringene for store til å kunne løses under ett, sett deg realistiske delmål og jobb konsekvent for å nå de. Bruk kundene og brukerne av nettstedet ditt for alt det er verdt. Direkte dialog med kunder og brukerundersøkelser på egne sider gir innsikt som kan løfte kundedialogen og øke byttekostnadene på sikt. Kundene som bryr seg om produktene eller selskapet ditt er ofte positive til å bli spurt om hva de mener når de kan påvirke en fremtidig kundedialog i positiv retning.

- Ikke minst, det er viktig å markere de seirene man har nådd! Uten engasjement og involvering faller ofte motivasjonen for å vinne neste løp.

Vi styrker staben vår med folk som har lyst til å sette sitt preg på fremtidens nettløsninger.  Du vil spille en avgjørende rolle i å håndtere spennende kunder som ønsker å benytte seg av mulighetene dagens nettsamfunn byr på.

Sammen skal vi hjelpe kundene våre med å lykkes.

Du må våge å utfordre oss og kundene våre til å tenke utradisjonelt. Du har pondus nok til å bli hørt, erfaring nok til å vite hva du snakker om, og gjennomføringsevne nok til å skape magi sammen med en gjeng høyt motiverte Halogenere. Vi er bunnsolide innen informasjonsarkitektur, interaksjonsdesign, grafisk design, webanalyse, forretningsrådgivning, markedsføring og prosjektledelse.

Rådgivere, konseptuvikler, prosjektleder, grafisk designer og markedskonsulent

Rådgivere med inngående kunnskap og erfaring fra sosiale medier, nettstrategi, forretningsutvikling og kommunikasjonsutvikling.

Konseptutvikler med lang erfaring fra kreative prosesser og idéutvikling både på og utenfor internett. Kunnskap om sosiale mediers muligheter er en stor fordel.

Prosjektleder med lang erfaring fra å drive kundeprosjekter fra oppstart til avslutning og evaluering. Prosjektlederen må ha ryggrad og høy gjennomføringsevne

Senior grafisk designer som er visuelt sterk og har minst 5 års erfaring fra grafisk design for digitale kanaler som nettløsninger eller applikasjoner.

Markedskonsulent (1 års vikariat) med ansvar for å utvikle, gjennomføre og evaluere Halogens mange markedsaktiviteter i alle kanaler. Daglig medieovervåking og tiltaksplanlegging sammen med rådgiverne inngår i jobben.

Interessert?

Send spørsmål,  CV/lenke til linkedinprofil og søknad til christian.almskog@halogen.no

UPDATE: Søknadsfrist onsdag 12. mai.

De siste års aktiviteter i sosiale medier har stort sett vært preget av ivrige enkeltpersoner hos bedrifter og organisasjoner som har fått eller tatt seg friheten å eksperimentere på Facebook, Twitter eller blogger. Foreløpig er kun en brøkdel av potensialet i bedriften utnyttet  og de virkelig store businesscasene lar seg vente på – med noen unntak som jeg kommer tilbake til etter Gulltaggen

Jeg har laget en list over 10 ting jeg tror er viktig når vi går fra lek til alvor i sosiale medier. 

Men først; hvorfor skal vi være i sosiale medier?

Det finnes ingen generiske svar på hvorfor vi skal være i sosiale medier utover det faktum at det er her varepraten foregår, det er her folk bygger nettverk og pleier relasjoner, det er her vi tilegner oss ny kunnskap, deler og innhenter informasjon osv. En slik adferdsendring gjør at premissene for påvirkning endres. Det må vi som kommersielle aktører forholde oss til. Vi bør nok velge å være til stede på ett eller annet vis.

Hvordan få forretningsmessig gevinst?

Forretningsmessig gevinst i sosiale medier fordrer tre ting :

• en  tilstedeværelse som er dypt forankret i eksisterende strategier og selskapets merkevareløfte og verdier
• langsiktig tilstedeværelse fremfor mange små stunts
• at det vi gjør oppleves som nyttig, engasjerende og baserer seg på gjensidig respekt

10 ting å tenke på når vi skal gjøre det skikkelig

Her er en liste over 10 ting jeg tror er viktig for å starte i riktig ende 

1.  Være 100% oppdatert på hva målgruppene til enhver tid er opptatt av, lar seg inspirere og engasjere av, irriterer seg over, elsker å dele osv. Gjør jobben med å lytte skikkelig.

2.    Ta for deg eksisterende strategier og planer for 2010/2011 og sett opp en liste over de temaene/forretningsområdene som dere tror sosiale medier kan bidra til å forsterke. Her bør både kommunikasjon- og markedsstrategien tas med. Gå dem i sømmene, plukk dem fra hverandre og sett opp et strategisk rammeverk for satsingen i sosiale medier.

• Temaer/områder som egner seg for toveisdialog og interaksjon 
• Hva ønsker vi å oppnå?
• Hvem ønsker å snakke med oss, og hvem ønsker vi å snakke med?
• Hvem vi ønsker å påvirke direkte og indirekte?
• Hvem påvirker de vi ønsker å påvirke?
• Hvor befinner disse seg på nett?
• Nettstedet og andre kanalers rolle i miksen

Fortsett lyttejobben med det ovennevnte i tankene

3.    Gi noen dedikerte personer dialogansvaret i sosiale medier. Et tverrfaglig team kan være lurt avhengig av hvor stor satsingen blir. Dialogansvarlige skal drive utviklingen av tilstedeværelsen innenfor de temaene som er definert, og må derfor ha myndighet til å bygge relevante nettverk, delta i og initiere dialoger og være personlige (ikke private!) for å bygge tillitsforhold til omgivelsene. Dialogansvarlig må ha selskapets verdier under huden og oppføre seg deretter.

4.    Etabler profiler der det er hensiktsmessig. Få på et skikkelig design.  Hva disse skal handle om, hvem som skal bidra og hvordan avhenger av tema og funn fra punktene over, bare husk at det må være nyttig og på målgruppenes premisser.

• Ikke gap over alt med en gang men noen ting henger sammen.  Ingen blogg uten twitter, for eksempel med mindre målgruppene eller påvirkerne ikke befinner seg på Twitter overhode.
• Lenk tilbake til nettstedet
• Lenk til profilene fra nettstedet, legg inn lenke i e-postsignatur, på visitkort etc

5. Sett opp en liste over andre nettverk / blogger som målgruppene og påvirkerne befinner seg – og fortsett å lytte.

6.    Sett opp et enkelt rammeverk for måling av kvalitative og kvantative mål som det er mulig å rapportere på. 

7.    Etabler retningslinjer for dialogansvarlige for hvert tema / område og interne prosesser for håndtering av henvendelser og utfordrende situasjoner. Spander på dere en time eller to med en jurist som sørger for å lære dere det dere må vite om personvern, markedsføringsloven, ytringsfrihet og ansvaret som redaktør. Heng opp en liste med de 10 viktigste tingene på veggen.

8.    Øk bevisstheten  rundt sosiale medier, bedriftens retningslinjer, skikk og bruk ved å rapporter jevnlig og del erfaringer internt.  Kombiner morsomheter, utfordringer, resultater og planer for tiden fremover. Be om innspill til nye ideer. Interne konkurranser pleier å funke.

9.    Økt aktivitet i sosiale medier endrer premissene for internkommunikasjon og samhandling. Det kan derfor være lurt å  kjøre en parallell prosess internt

10.   Sikre at alle eksterne aktiviteter alltid får muligheten til å ha en sosialt element i seg.  Hvordan kan denne kampanjen/PR-fremstøtet/ produktlanseringen/problemstillingen ha elementer av sosial omgang, hvordan og hva kan vi oppnå?

• Aktiviteter som trigger dialog 
• Aktiviteter som reduserer behovet for dialog
• Aktiviteter som vil oppfattes som nyttig, engasjerende og som styrker relasjonen våre  til vi ønsker å påvirke

I stede for en omfattende strategi for sosiale medier, kan det være bedre med en enkel plan som utvikles i takt med erfaringen vi får og endringer i markedet. Tilrettelegg for hyppige evalueringer og justeringer i begynnelsen.

Det er mange småting som må defineres, analyseres, etableres og videreutvikles men de ovennevnte punktene er etter min erfaring et greit utgangspunkt.  Har du noen gode eller dyrkjøpte erfaringer som du vil dele?

Kristina Halvorson sier at en av årsakene til problemet med dårlig innhold er at «lederne ikke bryr seg om nettstedet ditt men er mer opptatt av forretningsmålene».  Jeg er helt enig.  Hva i all verden skal du med et nettsted som ikke bygger oppunder selskapets forretningsmål!? Halvorson  mener at webredaktøren må bli flinkere til å knytte innhold opp mot konkrete forretningsmål om det skal bli tatt mer alvorlig.  Jeg tror vi må gå mye lenger …

Webredaktørens hovedoppgave er at nettstedet og dets innhold skal bygge opp under forretningsmålene. Noe annet er meningsløst.

Likevel er virkeligheten slik Halvorson beskriver den.  Jeg tror årsaken er en kombinasjon av:

• for mange webredaksjoner uten strategisk og taktisk forretningsmessig forståelse og gjennomslagskraft
• for mange ledere uten forståelse for nettstedets betydning og potensiale

For mange webredaksjoner uten riktig kompetanse og personlighet

La meg først si at bedrifter er svært ulikt organisert mht web. Enkelte steder gjør webredaktøren ALT, andre steder har hun/han et team med ulike ansvarsomårder. Web som fag er STORT. Det er derfor uforsvarlig å ha en webredaksjon bestående av en person, og samtidig forvente at man tar i bruk internettes fulle potensiale.

I dag sitter det mange webredaktører rundt om i virksomheter som ikke har den kompetansen eller personligheten som kreves for å sikre at nettstedet bygger oppunder forretningsmålene. En webredaksjon må derfor inneholde folk som har :

• Svært god forretningsforståelse og kjenne virksomhetens marked, strategier og konkurransesituasjon
• Nese for hvordan internett kan og bør benyttes til ulike formål, og premisser for påvirkning
• Innsikt i nettstedets faktiske betydning og potensiale versus andre kanaler
• Full kontroll på nettstedets KPI’er og måloppnåelse
• Dybdekunnskap om de viktigste målgruppenes adferd på nettstedet, og i digitale kanaler for øvrig
• Dybdekunnskap om hvordan skape brukervennlige nettsteder

En webredaksjon som ikke har erfaring, interesse og/eller evnen til å leverer det ovennevnte, vil  aldri kunne få innpass i rommene hvor planene legges og beslutningene tas. Det er en forutsetning for å ha et nettsted som leverer ihht potensialet.

For mange ledere uten forståelse for nettstedets betydning og potensiale

Kunnskap og interessen om internetts muligheter og begrensninger er overraskende lavt hos ledere. Derfor slipper ikke webredaktørene automatisk inn på ledermøtene. Halvorsen beskriver det godt når hun at ledelsen er fornøyd når ”designet understøtter organisasjonens nye visuelle profil, og nettstedet er elegant og behagelig for øyet”.  Med de sosiale mediene er noe i ferd med å endre seg, og jeg mistenker at den nærmest ikke-eksisterende teknologiske barrieren er årsaken. Det er grunn til å tro at den teknologiske barrieren er en av årsakene til den lave interessen fra ledelseshold. Den andre årsaken kan være manglende dokumentasjon på nettstedets faktiske funksjon og effekter.

Konsulentbransjen har også en finger med i spillet

En av forklaringene på gapet mellom ledere og webredaktører kan også forklares ved at deres eksterne sparringspartnere og alliansepartnere sitter på sine respektive tuer.

• Lederen bruker tradisjonelle av konsulent- og reklamebyråer som sparringspartnere.  Disse har sjelden kunnskap om premisser for lønnsomhet og påvirkning i digitale kanaler
• Webredaktørens allierte er internettbyråer og teknologileverandører. Det er kun et fåtall av internettbyråene og teknologileverandørene som har tilstrekkelig strategisk forretningsforståelse

Øk statusen til webredaktøren!

I motsetning til Kristina Halvorson tror jeg ikke det holder å be en leder »se på dette innholdet…» for å bevise at det er dårlig og motivere til å gi mer ressurser til innholdsproduksjon. Dette vil bare slite ut enhver webredaktør – og resultatet vil aldri bli optimalt.

Internett blir mer forretningskritisk for de fleste virksomheter, og webredaktørens rolle må reflektere dette – både i form av hvem som besitter rollen, vedkommendes gjennomslagskraft, posisjon i organisasjonen og budsjettrammer.

Tradisjonelt er webredaktørens rolle å ha ansvaret for selskapets nettsted. Med sosiale medier og andre digitale plattformer er det foreløpig stor forvirring rundt hvem som bør ”eie” de ulike kanalene. Jeg har bevisst holdt den problemstillingen utenfor her, og men deler noen tanker om det senere.

Argumentene er at de ønsker å drive aktiviteter og merkevarebygging der hvor folk er, fremfor å tvinge folk inn på egne plattformer.

På den ene siden høres dette svært fornuftig ut.

Hvorfor skal man bruke masse ressurser på en fancy kampanjesite med begrenset varighet, og like mye på å få folk inn på den?  I dag kan man faktisk lage egne mininettsteder på Facebook-tabs, koble opp betalingsløsninger (se Leger Uten grensers julekampanje), embedde filmer, bilder, konkurranseelementer og ymse apps. Det er bare kreativiteten som setter stopper for hva som er mulig.

På den annen side … kan for sterke og påtrengende kommersielle krefter i de sosiale nettverkene føre til at folk skygger banen?

Plan Norge har fått mye ros, omtale og penger i kjølevannet av sin kampanje for jenters rettigheter «gi ditt ansikt» hvor Nettby var en av de viktigste trafikkdriverne kanal i kampanjen sammen med VG-nett.

I forbindelse med research til en annen organisasjon jeg arbeider med, ramlet jeg over svært negative kommentarer om Plan Norges på Nettby. Flere nettbyinnbyggere har dannet grupper (den største med over 1 900 medlemmer) som irriterer seg over og diskuterer organisasjonens hyppige utsendelser av det de kaller «spam».

Hva skjer når alle merkevarer og organisasjoner driver massekommunikasjon via de sosiale mediene? Skygger folk banen og finner nye steder, blokker merkevarer og venner som henger seg på alle mulige kommersielle stunts? Eller er det liv laga for merkevarene om de klarer å dyrke frem de meningsfulle markedsføringskonseptene ?

ps. Plan Norge gjør generelt svært mye bra i sosiale medier (spesielt jobbing med bloggere og nye meningsbærere som f.eks «blogg deg til Asia») selv om de ikke står frem med egne ansatte i særlig grad (eller kanskje jeg har oversett noe?)

Merket forsterket en kvalitet ved brødet som sikkert var viktig å markedsføre (økologisk dyrking). For mange hjelper merket kanskje på den kognitive dissonansen som skapes ved at man har betalt 36 kroner for et brød, men i mitt tilfelle gjorde merket at brukeropplevelsen ble forringet. Jeg kjøper neppe dette brødet igjen.

For meg er dette et eksempel der branding og brukeropplevelse ikke går hånd i hånd.

Markedsføringen har kanskje lykkes i å kommunisere en produktkvalitet, men på en måte som gjør at opplevelsen av merkevaren forringes.

Noen synspunkter fra markedsførere/brukskvalitetseksperter der ute?

Lillian Olsen, administrerende direktør i Halogen AS

Kjære kunder, venner og samarbeidspartnere!

Endelig er julen her. Et krevende år kan snart legges bak oss. Tross finanskrise og turbulens har dette vært et av Halogens mest lærerrike år. I snart 10 år har vi stått på barrikadene for lønnsomme brukeropplevelser. Vi opplever at vårt konsept vinner stadig større terreng ved at våre kunder lykkes.
Årets viktigste lærdom for meg personlig har vært å delta i utviklingen av nye spennende muligheter for kundenes bruk av sosiale medier. Folk fortrenger nå aktivt støyende reklame til fordel for meningsfull dialog. Oppmerksomhet kan ikke lenger påtvinges eller kjøpes, men må fortjenes. Dette er et paradigmeskifte, og ikke et øyeblikk for tidlig.

Min visjon for 2010 er at det blir året hvor flere større norske merkevarer bytter ut sitt tradisjonelle reklamebyrå med et digitalt kommunikasjonsbyrå som sitt hovedbyrå. Litt optimistisk kanskje, men jeg tror det kommer til å skje og jeg håper Halogen kan være med å vinne noen av disse kontraktene.

Jeg håper også at 2010 blir året hvor forretningsforståelse igjen overtar for noe av den hypen vi har opplevd dette året. Digitale trender vil alltid være viktige, men fremover bør flere konsentrere seg om å se forretningsmulighetene fremfor profileringsmulighetene i de nye kanalene.

Vi lander mykt på hoppkanten og gleder oss til neste år. God jul og godt nytt år!

Med vennlig hilsen

Lillian

Dette blogginnlegget er egentlig en respons på  JJ_onzen s kommentar på Nikki Scheis blogginnlegg fra i går men kommentaren min ble så omfattende at jeg velger å skrive en hel artikkel.

Involvering = lojalitet ?

Når det gjelder Tines Sunnivakampanje liker jeg ideen om å involvere kundene i produktutvikling fordi det skaper en sterkere tilknytning til produktet. Vi ser også at når folk inkluderes i en eller annen form for produktutviklingen, blir de mer lojale og tilbøyelig til å kjøpe mer enn de som ikke er med.  Underholdning- og liksominvolveringskonsepter som Sunnivasverden har jeg derimot mindre til overs for i et merkevareperspektiv. Jeg synes heller ikke kampanjens twittersatsing er veldig troverdig.

Merkevarebygging bør komme innenfra

I min verden handler merkevarebygging i sosiale medier om en bedrifts evne og vilje til å vise sitt sanne jeg.  Å bygge tillitt, relasjoner og verdifulle nettverk bør være henge på greip med virksomhetens verdier, kultur og forretningsvirksomhet. Det handler om å leve ut disse verdiene i de sosiale mediene med en klar misjon enten det dreier seg om kundeservice, salg, markedsføring eller kommunikasjon.

Steinar J Olsen en den eneste i Norge som gjør dette – og han gjør det via Twitter og bloggen sin.

@SteinarJOlsen er modig

Steinar J Olsen “er” Stormberg og lever selskapets verdier (ærlig, modig, bærekraftig og inkluderende) fullt og helt ut.  Dette kombinerer han med informasjon om produkter, produktutvikling og andre ting relatert til Stormbergs forretningsområde.

Man kan likevel ikke forvente at alle bedriftsledere eller eiere skal være så til de grader dedikert i samfunnslivet som Steinar.  Jeg forstår bare ikke hvordan han har tid til å være så påkoblet hele tiden?  Kanskje det er DET som er hovedoppgaven hans? I så fall er det en modig og tøff prioritering!

Han tøyer likevel grensene relativt langt, og til tider kan det bli litt mye. Jeg håper derfor det ikke spiser ham helt opp eller at folk blir lei.  Likevel, det Steinar sier og tingene han tar opp er høyst relevant for mange.

Jeg tør påstå at i alle fall “twitterfolkets” persepsjon knyttet til Stormbergs produkter er en annen i dag enn for ett år siden.  Steinars aktive sosiale liv påvirker vel også miljøet internt i Stormberg til det positive?

Stormbergs innsats burde inspirere flere

Stormberg er også et godt eksempel på hvordan vi forbrukere ønsker at andre bedrifter skal være – ansvarlig og inkluderende. En nærmere titt på Stormbergs egen forretningserklæring sier meg at heller ikke dette er en tilfeldig sideeffekt av hans innsats : ”Gjennom vekst og lønnsomhet basert på vårt verdigrunnlag får vi økonomiske ressurser til å gjøre verden til et litt bedre sted, vi trygger virksomheten og arbeidsplassene, og vi kan inspirere andre virksomheter til å drive bærekraftig” (fra Stormbergs hjemmeside)

Passer ikke for alle

Å personifisere en merkevare, selskap eller organisasjon “the Stormberg way”, egner seg ikke for alle selskaper – eller ledere.  Dette er en problemstilling de fleste møter de nå skal entre de sosiale mediene.

Det gjelder å finne den rette balansegangen som passer for hver enkel organisasjon, dens verdier og de som jobber der. Jeg tror likevel det er helt nødvendig å personifisere mer enn det som i utgangspunktet føles naturlig. Dette betyr ikke at enhver bedrift må ha en synlig leder i alle kanaler, kanskje snarere tvert i mot!

For de fleste selskaper er det kanskje mest hensiktmessig å ha ”spydspisser” dedikerte til ulike problemstillinger i møte med kunder og andre i de sosiale mediene.

Det viktigste er å slippe menneskene bak merkevaren til, og la de få sette sitt særpreg på dialogene.

Selger de mer?

Jeg har ingen jakke fra Stormberg.  Ikke har jeg en Norrøna-jakke heller, men det er derimot ingen tvil om hva jeg vil gå til anskaffelse av neste gang.

Heia Stormberg!