#wimpgate ingen krise

Henriette Hedløv

#wimpgate ingen krise

Digitale tjenester 28 kommentarer

De siste dagers engasjement rundt #wimpgate hvor en ansatt i Telenor, som er en partner i utviklingen av musikktjenesten  WIMP, gikk under et nickname i flere forum og kritiserte kritikere som hadde anmeldt tjenesten, vil ingen ende ta.  Sosiale medierentusiaster i mitt eget nettverk har omtalt dette som en stor krise. Dette er ingen stor krise for hverken Telenor, WIMP, Aspiro eller Platekompaniet. Det er tydelig at dette ikke er et bestillingsverk fra noen av partene.  Jeg er også uenig når denne saken sammenlignes med «warner meets drittungen» fra i fjor, som inneholdt et maktelement som ukens WIMP case ikke har. Dette er rett og slett en personlig krise for han det gjelder, og en påminnelse om at bedrifter trenger retningslinjer for sine ansatte.

Dette er også et et bevis på selvjustisen som er i sosiale medier. Her forventes det at man er ærlig og redelig, og at man sier hvem man er. Den stakkers telenoransatte ble så til de grader tatt med buksa nede. Enhver som har vært ute en vinterdag før vet hvor vanskelig det er å legge seg flat ved første slag. Jeg synes vi skal tilgi ham. Han kommer ikke til å gjøre det igjen, og mange med ham.

Behovet for tydelige retningslinjer presser på

Dette er også et eksempel på viktigheten av å lage retningslinjer som implementeres i bedriften.

Netcoms retningslinjer ble av Advokat Kristine Madsen i advokatfirmaet Bull & Co betegnet som «best practice» i et foredrag hun holdt på et frokostmøte i regi av Dataforeningen i forrige uke.

Alle ansatte bør ha et bevisst forhold til mekanismene i sosiale medier.  Alle ansatte bør vite hva hvem som sier hva når. Alle ansatte bør vite hva man bør og ikke bør engasjere seg i.  I NetComs tilfelle er det få ting de ansatte ikke kan gjøre, men uansett hva de gjør skal de være åpne om hvem de er og hvor de jobber. Om det er en ting man skal henge opp på veggen i alle rom er det nettopp det;

Vær åpen om hvem du er og hvor du jobber

I følge Kristine Madsen bør ett hvert sett av retningslinjer bestå av følgende (mine tilleggskommentarer i kursiv – med forbehold om feiltolkning

  • Hva er formålet – hvorfor er vi i sosiale medier og hva gjør vi her
  • Tone of voice – hvordan snakker vi i sosiale medier
  • Lojalitetsplikten – hvilke hensyn er du som ansatt forpliktet til å ta
  • Hvem skal representere virksomheten – det er forskjell på offisielle og uoffisielle talsmenn for selskapet
  • Hva kan man kommunisere om? – eller hva skal man ikke uttale seg om?
  • Hvordan forholde man seg i ulike situasjoner? – hvem svarer på hva
  • Konsekvensen av å gi uriktig / uheldig informasjon – hva bør du gjøre når du gjør en feil, og hvilke konsekvenser får det?
  • Krisehåndtering

Ansatte er ikke vant med å representere sitt eget selskap

Å være i sosiale medier handler om å bygge tillitt og lojalititet. Dette gjør du bare ved å være autentisk. Tidligere i år holdt jeg et foredrag i regi av BI og Oslo Handelskammer, og brukte eksemplet om Samsungs byrå,  The Viral Company, som ble tatt med buksa nede i et forum da de  engasjere seg under falsk identitet i forbindelse med en produktlansering. Det ble stille i salen da jeg stilte spørsmålet om den eneste feilen Samsung og byrået gjorde var å bli tatt. ..

Mitt inntrykk er at mange annonsører i liten grad har sett verdien av å selv engasjere seg i dialoger om egen merkevare. De har tidligere kjent en verden der tilstedeværelse i medier er noe man kjøper. Enten via mediabyrået eller gjennom PR-byrået. Men i sosiale medier er det ingen som kan «bygge merkevaren» uten å være genuint til stede selv og mange norske bedrifter sliter nok med å komme til denne erkjennelsen.

NetCom er i så måte et hederlig unntak. De deltar i dialog både på Twitter, Facebook og forum som f.eks Amobil. De legger i disse sammenhengene aldri skjul på hvem de er og hvilken agenda de har. Eksempler som Samsung og wimpgate vil bidra til å øke bevisstheten rundt dette, og jeg håper selvjustisen i de sosiale mediene tvinger frem en mer genuin tilstedeværelse fra bedrifter.