Hvordan designe vellykkede touch-grensesnitt (1/3)

Paal Holter

Hvordan designe vellykkede touch-grensesnitt (1/3)

Kritiske systemer og applikasjoner 10 kommentarer

Dette er den første i en serie på 3 innlegg.

Touch interface

Touch-teknologien har nylig revolusjonert vårt forhold til digitale flater. Det var kanskje på tide, nå som teknologien snart feirer 40 år, men til gjengjeld er vi i en voldsom modningsprosess akkurat nå. Plutselig kan man forvente høyresponsive multi-touch flater på både konsumelektronikk og bransjeverktøy.

Dette setter nye krav til oss som jobber med brukeropplevelse og interaksjonsdesign. I tillegg til de støvete usability-prinsippene, har vi nå en haug med nye muligheter, begrensninger og prinsipper å boltre oss i. Jeg har hatt gleden av å utforske disse dimensjonen i en rekke prosjekter i det siste, og tenkte jeg kunne dele noen av mine erfaringer her på Kjøkkenfesten.

Når duger ikke touch?

Terskelen er lav for å velge touch-teknologi nå som dette er relativt tilgjengelig og billig, og det er mange åpenbare fordeler. For det første har det fremdeles en wow-effekt, og gir produktet et element av modernitet. I tillegg er det plassbesparende og dynamisk, noe som kan bidra med dramatisk forenkling av produktene. Fordi touch utelukker mus, tastatur og andre knapper, vil dette også kunne oppleves som mer intuitiv interaksjon for brukeren. Både mentalt og fysisk forholder man seg til én digital flate for både input og output – fantastisk!

Det er imidlertid en del tilfeller der touch ennå ikke er den beste løsningen:

  1. Interaksjonsintensitet
    Hvis produktet krever hyppig interaksjon over lang tid vil touch-grensesnitt vanligvis ikke være noen god løsning. Det er vanskelig å legge til rette for god ergonomisk arbeidsstilling når armen og håndleddet ikke hviler på en flate. I tillegg er det vanskelig å oppnå høy effektivitet – særlig der det er behov for mye input av tekst og nummer.
  2. Nøyaktighet
    Sammenlignet med pilspissen på cursoren har vi alle tykke pølsefingre som gjør det vanskelig å oppnå nøyaktig berøring. I tillegg er finmotorikken utfordret hvis man må holde hånden opp. Hvis løsningen krever nøyaktighet, er det mulig touch ikke gjør susen.
  3. Blind operasjon
    Hvis brukeren må følge med på noe annet mens han/hun interagerer med for eksempel et kontrollpanel er det en stor fordel med taktile skiller på knappene og kontrollene. Touch-skjermer har foreløpig bare én stor flate, som gjør ”blind operasjon” umulig.
  4. Enhåndsoperasjon
    Hvis du skal operere på en enhet med samme hånd du holder den i, er det tommelfingeren som gjelder, og med svært begrenset rekkevidde. Dessuten blir multi-touch satt ut av spill. Dette er ikke umulig, men det utfordrer helt klart touch-opplevelsen. Legg merke til at iPhone oftest opereres med to hender.

Design for touch

De fleste usability-prinsippene vi er vante med fra konvensjonelle grensesnitt gjelder fremdeles. Men nå som mus, knapper og tastatur har forsvunnet, må vi ta stilling til en drøss med nye problemstillinger. Morsomt og utfordrende, og massevis å ta tak i!

For å gjøre det litt oversiktlig, prøver jeg å servere mine erfaringer i syv deler:

  1. Tips for å kompensere for mangel på haptisk respons
  2. Tips for å overleve uten cursor
  3. Tips for å tilrettelegge for pølsefingre
  4. Tips for å omgå visuelle forstyrrelser fra hånden
  5. Generelle tips for å ivareta brukeropplevelsen
  6. Tips for å unngå ”gorilla-arm”
  7. Tips for å hanskes med fingeravtrykk og skitt

I neste innlegg lover jeg å stupe rett inn i grøten på disse tipsene. Og så håper jeg på å få noen protester eller spørsmål fra andre som har erfaring med lignende.

Stay in touch!

Hvordan designe vellykkede touch-grensesnitt (2/3)

Hvordan designe vellykkede touch-grensesnitt (3/3)