TV – the comeback kid #trender 2011

Jørgen D. og Kristian P.

TV – the comeback kid #trender 2011

Digitale tjenester, Tjenestedesign 6 kommentarer

Er du en av de som ser på TV mens du har en laptop i fanget? Løper du som et lemen mellom TV-apparatet og Mac-en på arbeidsrommet? Eller tyr du til TV-en når du desperat trenger en pause fra internett? Fortvil ikke – alt dette kan snart være et tilbakelagt stadium. Eventuelt bare bli enda verre.

Putt iPhonen deres tilbake i vesken frue, nu er det TV som gjelder!

TV-en har fått lite oppmerksomhet fra tech-crowden de senere årene. Utover muligheten til å ta opp og pause programmer har det skjedd lite bortsett fra billedkvalitet og tykkelse – og det er det jo ikke mye nytt og revolusjonerende ved. Som en dum, enveiskommuniserende boks er det kanskje ikke så rart TV-en ikke får mer fokus, i en tid der stadig mer handler om interaksjon og deltakelse.

Vel, så tygg på denne – å se på TV er ofte en mer sosial begivenhet enn bruk av sosiale medier, i hvert fall om fysisk sosial omgang fortsatt betyr noe. Man samler sjelden en vennegjeng foran en Facebook-profil eller en Twitter-konto, selv om disse i seg selv er aldri så «sosiale».

TV’en er den største skjermen du eier

Det er også garantert den største skjermflaten du eier. TV-en tar stadig større plass i stua (heldigvis nå kun i bredden og høyden, og ikke lenger i dybden).  Er TV-en på vei til å få et lite comeback som en arena der det skjer?

Både Apple og Google ser iallfall ut til å tro det, med interessante underdogs som Roku og Boxee Box vakende i fjæra, naturlig nok uten samme rå muskelkraft. Rett nok ble ikke Apple TV noen stor suksess når den kom for noen år siden, og selv om det er få som kjøper Apples påstand om at den hittil kun har vært en «hobby», ser kjempene nå ut til å være fast bestemt på å få eierskap til den største av alle digitale flater du har, og bake den inn i den stadig voksende gadget-faunaen vi forholder oss til daglig.

Begge tar på seg de samme slosshanskene de bruker i kampen om telefonmarkedet. Google med sin åpne Android-plattform og distribusjon via mer eller mindre alle produsenter av TV-er, Blueray-spillere eller annet som du måtte ønske. Apple med sitt delikate, men lukkede iOS-system som gjør at du helst må være glad i forholde deg til hva du kan finne via iTunes (jada, Netflix er allerede med, og det blir sikkert flere, men neppe fullt frislipp). Der Apple også går i klinsj med innholdsleverandørene, satser Google på det som uansett finnes ute på det frie internett.

Vil den gamle høydaren fra 80-tallet, bilde i bilde, få et nytt liv, og vil folk virkelig følge Twitter-strømmen på samme skjerm som Grey’s Anatomy? Eller er web mer som Moses og fjellet, ved at det gir mer mening med TV på web enn web på TV?

Taco og gullrekka

Flere har pekt på at web og TV har to veldig forskjellige brukskontekster, den ene søkende og interaktiv, den andre passiv. Men passivt konsum trenger ikke være en svakhet i vår hektiske hverdag. Folk spiser tross alt ikke taco hele gullrekka igjennom i mangel av å kunne søke opp sine YouTube-favoritter på storskjerm.

Å laste ned film og vise den på TV-en er allerede dagligdags, og at enda flere vil gjøre dette trådløst er heller ikke noen vanskelig spådom. Men da fungerer datamaskinen tross alt mer eller mindre som en DVD-spiller, som ellers kan brukes til annen moro.

Den Nye TV-opplevelsen

Spørsmålet er: Hvor, om noe sted, går det derfra? Vil TV-en bli en forlengelse av weben i heimen? Vil innholdet på nett løsrive seg såpass fra websider at det ikke må føles så mye som en nettleser? Klarer kabelselskapene fortsatt å beholde grepet, og kunne tilby godt nok innhold on demand til at det er vanskelig å finne verdien av nok en boks? De som skal lykkes med Den Nye TV-opplevelsen må i hvert fall ha inngående kjennskap til hele det digitale universet.

Vi tror uansett ikke at det å sjekke e-posten eller skrive Word-dokumenter på TV-en kommer til å bli noen stor hit. Google har også et lite problem i å få utnyttet sin store styrke, søk, ettersom input av tekst er notorisk tungvint med alt annet enn et tastatur (og hvem vil vel ha et tastatur til TV-en?). Om Apple TV har bedre forutsetninger denne gangen enn sist er også uvisst.

Uansett får vel vår spådom være at det som virkelig vil trekke TV-en inn i økosystemet er når gigantene åpner plattformene sine for apps som på smarttelefonene sine. Får man den samme innovasjonen fra små utviklere der som man har sett på på smarttelefoner (og etter hvert for tablets) kan det skje uante ting.

Likevel tror vi TV-en, som tablets, må finne sin nisje for bruk blant alle de skjermene vi forholder oss til daglig – alle vil ikke brukes til alt. Og selv om noen apps muligens kan funke på tvers av telefon, tablet og TV, tror vi ikke på one-design-fits-all som grunnleggende prinsipp. Grensesnitt, apps og tjenester må først og fremst designes spesielt for TV, både hva gjelder skjermstørrelse, inputmuligheter og kontekst. Akkurat som ellers, med andre ord.

Hvorfor?: 40 tommer er fetere enn 4. Det er fantastisk at vi kan se film på størrelse med et kredittkort på bussen, men få vil foretrekke det om de ikke må. Så og si ingen har stasjonære datamaskiner lenger, og med smarttelefon, tablet og laptop har vi bare en rekke ulike gadgets for ulike grader av å være på farten. Når internett nå er integrert del av våre sosiale liv, og tilgjengelig overalt, er det meningsløst om ikke TV-en skal finne sin plass blant alt dette. Velkommen tilbake!

Hvorfor ikke?: Selv om vi er stadig mer på nett, bruker vi fortsatt mange timer foran TV-en. Så kanskje trenger den ingen redning? Vi har et reelt behov for passivt å konsumere, alene eller sammen med andre. At man ikke har stadige distraksjoner i åpne vinduer, innkommende meldinger og klikkbare elementer som avbryter oss er TV-ens styrke, ikke dens svakhet. Og hvordan skal man interagere med TV-en? Ikke ved å sitte i stummende mørke med et tastatur, iallfall. Heller ikke ved å dra fingre innsmurt med potetgullfett over skjermen. Dessuten: det er slitsomt nok å krangle om hvilken kanal man skal se, om man ikke skal søke på nettet sammen med andre. Her er det nok en god del koder igjen å knekke.

Er web og TV dømt til et liv i adskillelse, utover litt streamet TV-innhold her og der, eller vil de smelte sammen og gå opp i en høyere enhet? Eller noe midt i mellom?

Til uka vil vår kollega Tore Tomasgaard skrive mer om TV-revolusjonen her på Kjøkkenfesten, og på tirsdag kan du sjekke innom for neste trend: lukkede sosiale nettverk. Vi ses!