Kuratorene kommer tilbake #Trender 2011

Jørgen D. og Kristian P.

Kuratorene kommer tilbake #Trender 2011

Digitale tjenester, Tjenestedesign 7 kommentarer

Journalister får sparken, medier legges ned og de som fortsatt har penger klamrer seg blødende til et halmstrå om at folk skal begynne å betale for innhold. Vi ser de filmene som har mest likes blant vennene våre, og kjøper de bøkene andre har kjøpt på Amazon. Noen mener crowdsourcing, summen av folket, vil gi oss alt vi trenger. Vi tror vi fortsatt har desperat behov for eksperter som tar kuratoroppgavene.

Hekta på sanntid

By: Klearchos Kapoutsis Santorini (with creative common license, non-commercial reuse)

Vi har tilgang på alt i sanntid, enten det er venners rett-fra-levra-meldinger eller sju sekunder gamle hendelser i nyhetsbildet. Leksikon er allerede oppdatert med dødsdato før kjendisliket har rukket å nå 35 grader. Og det er fantastisk! Meninger i sanntid har også blitt et tegn på autentisitet, fordi avsenderen ikke har hatt tid til å bearbeide og bli kalkulerende. Vi har aldri levd så mye i nuet.

Men hvorfor sjekker du Twitter igjen når du gjorde det for 2 minutter siden? Vi tror ikke det bare er fordi sanntidsinformasjonen er så fantastisk at vi ikke kan få nok av den.

Psykologien har lært oss at den beste måten å få folk hektet på noe, er å gi de belønning etter et tilfeldig mønster (eller forsterkning etter variabel ratio som B.F. Skinner kalte det). Da blir jaget etter belønningen altoverskyggende. Twitter blir fort som en slotmaskin i Las Vegas – man vet jo aldri når man får napp og respons på meldingen, så da er det bare å slenge på en ny quarter.

Vi har steinaldermannens hukommelse

Vår evne til å huske informasjon er ikke bedre enn steinaldermannens. Når ti sekunder på Twitter fyller like mange reoler som et helt forfatterskap tvinges vi til å gjøre et valg. Ønsker du å leve kompromissløst i nuet blir tidshorisonten din bare noen få sekunder. Er vi alle i i ferd med å utvikle et kollektivt digitalt korsakoffsyndrom med minimal tidshorisont, manglende innsikt, apati og meningsfattige samtaler?

Ludvig Holberg er en forfatter som har svingt endel i popularitet de siste 300 årene, men kanskje er det igjen på tide å børste støv av Den Stundesløse, historien om mannen som var for travel til å rekke å få gjort noe som helst.

It’s a dirty job, so someone else better do it

Vi har behov for noen som kan kurere oss for elendigheten i vår digitale virkelighet. Med 10 millioner låter å høre på, 1 million filmer å se, 25.000 aviser du kan lese, hva skal du gjøre? Alle meningene vennene dine spyr ut høres ut som en samtale med 250 taxisjåfører. Det er forskjell på folk. Det er en grunn til at enhver god nattklubb har en proff DJ bak spakene, og ikke lar gjestene crowdsource spillelista. Vi trenger noen som kan lede vei, sette hendelser i meningsfulle sammenhenger. Vi trenger noen som kan massekommunikasjon. Vi trenger noen som kan formidle kunnskap og ikke bare oneliners.

Tilbake på hesten

Når du skal finne alt i sanntid, blir det ikke mye rom for research, naturlig nok. Derfor handler det om å finne de som kan, kjenner, eller vet hvor man kan finne. Hvis du kun baserer valgene dine på hva dine venner liker, blir valgene gjerne likere. Vi trenger også eksperter og meningsautoriteter som kan sprøyte frisk oksygen inn. Til nå har sosiale medier vært en villhest som har kastet ekspertene av – vi tror de er på vei tilbake på hesteryggen.

Hvorfor?: Behovet for god, riktig og relevant informasjon er tidløst selv om vi ønsker å få det i sanntid. Sosiale nettverk og gode verktøy har gitt oss noe nytt, men har ikke erstattet behovet for eksperter og kuratorer av vår digitale hverdag.

Hvorfor ikke?: De sosiale verktøyene har en gang for alle forandret måten vi kommuniserer på. Samtidig er det slik vi alltid har kommunisert som art – med de som tilfeldigvis finnes i vår sosiale krets, selv om stammen nå er byttet ut med en sky av kontakter. Eksperten er revet ned fra pidestallen for godt.