Heller liten og kjapp enn stor og slapp?

Jørgen Dalen

Heller liten og kjapp enn stor og slapp?

Tjenestedesign 14 kommentarer

Mantraet på 90-tallet var at man skulle samle all informasjon på ett (nett)sted. Siden har pendelen svingt frem og tilbake mellom konsolidering i store nettsteder og oppstykking i mindre løsninger. Det finnes tilsynelatende gode argumenter for begge standpunktene, men den grunnleggende diskusjonen om hva som er riktig i hvert tilfelle har vært merkelig fraværende.

Gigantnettstedene – en råtten tomat?

Spørsmålet om hvordan man avgrenser en nettløsning er på mange måter mer avgjørende for brukeropplevelsen enn hvordan man utformer navigasjonen på hvert enkelt nettsted (se diskusjon  på vår egen blogg og på IAllenkelhet). Legger man for mange oppgaver innenfor samme løsning blir det mye vanskeligere både å prioritere innhold og lage god navigasjon.

Jeg mener for eksempel at nettstedet til NAV burde splittes opp i mindre, mer spesialiserte nettsteder. Forsiden lider under at alt for mange målgrupper skal betjenes samtidig.

Site-struktur

Site-struktur (som vi kaller det i Halogen) beskriver hvilke kategorier av nettsteder en virksomhet skal ha, hvilke mål og målgrupper de har, hva de skal inneholde og hvordan man kan navigere mellom dem.

Det underliggende prinsippet bak en god site-struktur er egentlig ganske enkelt: målgrupper med overlappende behov kan betjenes med den samme nettløsningen; målgrupper med helt ulike behov bør betjenes hver for seg.

Mitt råd til for eksempel Oslo Kommune vil derfor ikke være at de skal ta bort menyene fra sitt enorme nettsted, men at de bør vurdere en annen site-struktur. Først når man har en god site-struktur på plass kan man vurdere om navigasjonen kan forenkles.

Organisasjon vs. brukerbehov

Det er enklere sagt enn gjort å lage en god site-struktur. Kanskje er det den aller største utfordringen man har som informasjonsarkitekt, fordi brukerbehovene må balanseres opp mot mange andre krav (merkevarebygging, eierskap osv).

Det er kanskje grunnen til at man ofte overlater spørsmålet til organisasjonene selv, med den konsekvensen at nettstedet reflekterer summen av de oppgavene enheten er satt til å gjøre, heller enn å løse brukerbehovene enklest mulig.