7 forutsetninger for en god delingskultur

Jørgen Dalen

7 forutsetninger for en god delingskultur

Tjenestedesign 25 kommentarer

De få gangene jeg har gitt til tiggere har vært i perioder jeg selv var blakk. Har dette noe med kunnskapsdeling i virksomheter å gjøre? En god del, tror jeg.

Fra enkelttilfeller til kultur

Ofte er det noen få ildsjeler i virksomheten som står for kunnskapsdelingen, uten at man dermed har en delingskultur. Hva må til for at dette skal bli en kvalitet som gjennomsyrer hele organisasjonen?

1 Man har noe å dele

Alle har noe å bidra med – men i vårt veldresserte arbeidsliv har de fleste behov for å vite hva som skal deles. Kunnskap er ikke et universelt byttemiddel  – det som er gangbar valuta i et fora har liten verdi i et annet. Helt åpne plattformer for deling, som mikroblogging, trenger kjøreregler som indikerer hva som skal deles.

2 Man deler lite og ofte

De færreste har noe imot å bruke et par minutter innimellom på å gi innspill – i motsetning til langdryge møter. De fleste jobber dessuten med en tidshorisont på timer og dager heller enn år, behovet for mikro-koordinering og daglige innspill er derfor større enn å få servert ”de store linjene” (selv om det også kan være viktig).

3 Man deler det uferdige

Det er enklere å komme med innspill på innredning av en halvmøblert stue enn et tomt rom. Ingen liker heller å gi tilbakemelding på noe som allerede ser ut til å være vedtatt. Den typen ”forankring” og gisseltaking er egentlig ganske respektøs. En større åpenhet om uferdige prosesser er definitivt en av de viktigste forutsetningene for god samhandling.

4 Man deler når andre trenger det

I Halogen har vi et motto som sier «redd en kollega». Det betyr ikke at man skal slutte å skrive blogginnlegg når man kjenner seg inspirert, men at man også trår til når en medarbeider har for mange baller i lufta.

5 Man har respekt for andres tid

God delingskultur betyr ikke at man skal lesse arbeidsoppgaver over på sine kolleger. Kunnskap er blant de få tingene som vokser når man deler den – mens tid alltid er et knapt gode. Forskning viser at folk er mest villig til å dele hvis de er trygg på at de ikke taper noe på det. På norske cellekontorer sitter det mange flinke folk som har brent seg og derfor unngår delingsarenaen.

6 Man kan selv velge hvordan man skal dele

Ikke alle liker å snakke foran en stor forsamling. Andre blir mer tent av lukten av sagmugg og synes det er litt stusselig å bare dele på tomannshånd. Gi ansatte valgfrihet – og husk å gi de gode (men usynlige) hjelperne anerkjennelse.

7 Man er på samme nivå

For å gå tilbake til introduksjonen: det er som kjent lettere å føle empati med de man kan identifisere seg med. Soldater deler gjerne ammo med de av samme grad, men ikke sine overordnede. Det blir hevdet at den ”skandinaviske modellen” med sin flate struktur er spesielt godt tilrettelagt for kunnskapsdeling – et spennende tema vi kommer tilbake til på Kjøkkenfesten.

Lønn i himmelen?

Noen vil kanskje savne «deling blir belønnet» i denne lista. Mange har da også implementert sofistikerte incentivmodeller, som diskusjonsforumet stack overflow. Utfordringen er at mennesker blir motivert av ulike ting, det er vanskelig å finne universelle belønningskriterier for deling (bortsett fra økt lønn naturligvis).

Kunnskapsdeling bør uansett være et tema under medarbeidersamtalen – gjerne med utgangspunkt i spørsmålene «på hvilken måte foretrekker du å dele» og «hva kan motivere deg til å dele mer?».

Den nye heltene?

Det blir ofte sagt med overgangen til Virksomhet 2.0 at at de nye heltene er de som er flinkest til å dele. La oss håpe det!

Følg meg  på Twitter: @JorgenDalen