Den digitale TV-revolusjonen II

Tore Tomasgaard

Den digitale TV-revolusjonen II

Digitale tjenester, Tjenestedesign 2 kommentarer

Jeg har tidligere skrevet en artikkel her på Kjøkkenfesten om den digitale TV-revolusjonen. Artikkelen omhandler fragmenteringen av mediebildet, endrede medievaner og økt digitalisering av underholdningstjenester som etter mitt syn vil påvirke våre TV-vaner i en mer brukerstyrt retning som til syvende og sist vil endre den lineære reklamefinansierte TV-industrien slik vi kjenner den i dag.

I Kampanje.com forrige uke kunne du lese artikkelen ”Tror Internett svelger TV” av Knut Kristian Hauger hvor fremtidsforsker, futurist og strateg i Telenor Broadcast, Tor Mølmen deler sitt syn på hvordan vår TV-hverdag vil være om 5 år.

Tor Mølmen er klar på at det vil skje store endringer i hvordan vi ser på TV og at programinnholdet slik det presenteres og konsumeres i dag vil endre seg som følge av økt digitalisering. Selv om det kanskje er vel drastisk å tro at over halvparten av all vår tid foran TV-skjermen vil sees digitalt om 5 år er det heller ikke usannsynlig at dette er et nært scenario.

Noe for alle. Alltid.

Jeg deler synet til Tor Mølmen på at innholdet vil bli mer persontilpasset og kanalene vil fordele seg mer nisjebasert som følge av digitalisering av programinnhold. Selv statskanalen NRK med en markedsandel på 48 prosent tror ikke lenger på brede allmenne flater. Årsaken er fragmenteringen som skjer i markedet.

NRK ønsker seg vekk fra slagordet ”Noe for alle. Alltid.”, tilnærmingen går mot ”samlende, opplevelser og kunnskap” med klare føringer mot nisje foran bredde. Jeg føler det er litt trist at NRK nå leter etter nytt slagord. Slagordet ”Noe for alle. Alltid” vil passe godt med fremveksten av on-demand tjenester i tiden som kommer, ikke minst med tanke på digitaliseringen av hele arvesølvet på Marienlyst.  Går fremveksten av digitalisering og programtilbud over internett i den farten Tor Mølmen tror vil et digitalt arkiv bety store ekstra inntekter for NRK.

Fortsatt TV på flatskjerm

Bjørn Solvang og Harald Strømme i TVNorge er ikke like optimistiske til Tor Mølmen sitt syn på fremtidens TV-tilbud. Siste tids innlegg fra begge i kampanje.com uttrykker at de ikke tror utviklingen av digitale programtilbud vil skje så raskt. Egentlig er dette litt rart siden TVNorge har vært en kanal som gjennom tidlige programkonsepter som Big-Brother og 71grader Nord har vist at de kan være innovative i konseptutvikling og inkludere brukerne også i interaktive kanaler. Ikke minst vil betalingsmulighetene som ligger i en digitalisering være spennende for flere av kanalene. Etter mitt syn handler det om å se mulighetene før det er for sent, norske TV-kanaler vil lide under det faktum at programtilgangen utvides for norske husstander av utenlandske aktører i tiden som kommer.

Søkemotoren med de artige fargene

Å ikke ta innover seg det skifte som skjer i mediebildet blir litt som de som henviste til Google som ”søkemotoren med de artige fargene” i den antydning at Google også var et opphost i .com tiden. Så feil kan man altså ta, sannsynligheten for at programtilbydere nå vil benytte seg av teknologien til Google for å finne relevante TV-program til kundene er nå ikke et usannsynlig faktum. Som kjent har også Google egne tanker som tilbyder av digitalt TV-innhold gjennom Google TV.

Sykestua eller akutten

Flere ønsker å friskmelde markedet for TV-reklame og dette er selvsagt på sin plass fordi vi er inne i en god konjunktur, men dette er ikke synonymt med at utviklingen i digitale sendeflater stopper opp. Det blir som å henvise pasienter til sykestua når de burde vært på akutten. Fragmentering i mediebildet og digitaliseringen av sendinger i Norge er bare er en svak start på hva som vil komme. Jeg tror de fleste som interesserer seg for medier ikke finner det så rart at mediedøgnet øker som følge av utvidet programtilbud. Ei heller ikke at man blir mindre tolerante for avbrudd i sendetid da det også blir noe mer vanskelig å faktisk finne noe man vil se i real-time.

Lei av å betale for det du ikke vil se?

Selv takket jeg pent nei når selgeren fra Get ville at jeg skulle kjøpe digital set-up box med opptaksmuligheter. Jeg ville vente til jeg fant noe som var hakket bedre. For min del betyr økt programtilgang at jeg bruker mer tid på å søke etter hva jeg vil se fordi jeg vet at det nå finnes et reelt alternativ til de fem største TV-kanalene her på berget. Med en fullblods digitalisering er håpet også at flere ser muligheten til å lage gode programguider og at nisje program endelig blir lønnsomme for ildsjelene som brenner for å lage de. Jeg betaler mer enn gjerne for gode norske digitale program og sendinger om jeg kan bestemme hva jeg vil se og når jeg vil se de. Jeg er godt vant med å betale for alt jeg ikke vil se fra før.

Innovasjon, utvikling og brukeropplevelse

Futuristen Brian David Johnsen peker på at program og tjenestetilbyderne av digital-TV må utvide og forbedre sine søk og programmenyer. Sosiale medier vil bli en viktig referanse for deling av programinnhold, tjenester og favorittfilmer. Utnyttelsen av program profiler som er tilpasset den enkelte seer eller gruppe kan gi kommunikasjonsbransjen en helt ny mulighet til å lage mer segmentert og tilpasset kommunikasjon. En gledelig nyhet til deg som er lei riksdekkende reklamekampanjer for produkter du likevel ikke har noen interesse for. Se for deg en blanding av konseptene Groupon, Facebook og Google på nisje program og du er litt i nærheten av mulighetene som kan komme.

Massekom vs ”like”

Mulighetene som ligger i digitalt TV-innhold er store og avstanden til dagens brukeropplevelse hvor du gjerne må ta til takke med å se en reprise av en gammel film i ”primetime” og nok engang havner i et ”timet reklamebreak” på alle dine favorittkanaler kan være historie.  Det er helt klart et stykke frem til ”Se hva du vil, når du vil, hvor du vil på hva du vil”, men tiden er inne til å begynne å tenke på hvordan denne utviklingen vil påvirke mer enn bare underholdningssiden gjennom digitale flater. Det er tid for å tenke inspirerende kommunikasjon og konsepter tilpasset mer enn en flate.