9 grunner til at dere ikke skal blogge

Jørgen Helland

9 grunner til at dere ikke skal blogge

Digitale tjenester 25 kommentarer

Det er mange som er flinke til å forklare hvorfor virksomheter bør blogge (deriblant Thomas Moen og Hans-Petter Nygård-Hansen). Men alle saker har som kjent minst to sider, og derfor skriver jeg om hvorfor virksomheter ikke skal gjøre det.

9. Blogg er ikke dialog

Vel.. det er ikke helt riktig å si at blogg definitivt ikke er dialog. Men mange bruker tid på å fortelle dere at det er viktig «å være i dialog» med kunder og andre interessenter. Dette brukes som et argument for å få virksomhetene til å brette opp bloggermene og tazte i vei. Det er derfor viktig å forstå at blogg er avsenderstyrt og i svært mange tilfeller preget av nettopp fravær av dialog. Et ellevillt skudd fra hofta sier at 99% av alle norske blogginnlegg fra virksomheter har under 5 kommentarer i gjennomsnitt.

Leserne har muligheten til å komme med tilbakemeldinger i kommentarfeltet, men det er avsender som bestemmer hva det skal snakkes om. Bloggen er altså en plattform som egner seg godt for dem som ønsker kontroll over dialogen. Leser og blogger er ikke likeverdige i og med at den ene parten har mye mer makt og mye større mulighet til å påvirke utfallet. At det er mulighet for dialog gjør likevel ikke dialogen reell.

8. Dere har ikke tid

Jeg pleier å si til kunder at ett blogginnlegg tar til sammen ti (10) timer å få publisert. Her er regnestykket:

  • Å skrive en relativt grei tekst for en relativt skrivetrent person på 500-1000 ord (jeg regner det som mer eller mindre standardlengde for virksomhetsblogger)  kan ta alt fra to til seks timer. La oss si fire. (4)
  • Å redigere, plukke, legge inn lenker, bilder og annet smårusk av etterarbeid tar fort én time. (5)
  • Å sende til gjennomlesning (det er ofte en god idé å få noen andre til å se på teksten før du publiserer), og så ta en diskusjon rundt innlegget og gjøre nødvendige endringer basert på tilbakemeldingene, er gjerne to timer til. (7)
  • Så skal du publisere og markedsføre innlegget i relevante kanaler. For noen er dette den naturligste ting i verden, men det slår meg hvor mange som ikke får blogginnlegg med i nyhetsbrevet, som ikke sender en epost til de mest naturlige mottakerne av innlegget, som ikke legger ut en melding på Twitter og Facebook, som ikke lenker til blogginnlegg fra nettstedet, og som ikke forteller kollegaer om innlegget. Alt dette tar fort én time eller to. (9)
  • Er du heldig får du kommentarer og kommentarer skal svares raskt. Å håndtere en heftig diskusjon kan fint være en heldagsaffære. Men la oss nå si at du gjør det kort og søtt. En time. (10)

Tidsbruken for et blogginnlegg er altså strødd over flere personer, plattformer og ulike kompetansesett. Og skal dere ha en skikkelig blogg bør dere basere dere på å publisere ukentlig. Det er 40 timer i måneden. Ett helt ukesverk.

Det er et poeng å merke seg at blogging har en tendens til å saneres ut over flere tidsposter. Litt er hjemmetid, litt tryller man bort i «generelt markedsarbeid» eller «fagarbeid» og i mange organisasjoner man ting hele tiden som ingen har helt oversikt over.

7. Dere kan ikke skrive

Jeg mener at blogging gjøres best av fagfolk og andre som jobber tettere på det virksomheten faktisk driver med, og ikke nødvendigvis av de som jobber med å fortelle om det virksomheten driver med. Kommunikatører er altså ikke alltid de beste bloggerne. Mange av oss er rett og slett for låst i våre foretrukne formater, om det nå er pressemeldinger, tekst for nettsteder eller andre former for tekst.

Bloggformatet er i en profesjonell kontekst ikke enkelt, nesten uansett hvilken taktikk man velger. Jovisst kan dere lære dere å blogge og lese blogginnlegg om bedriftsblogging, bøker og Twittermeldinger. Men blogg krever kompetanse, og ikke alle er naturlige bloggere. Kan de bli det?

(Takk til Oskar Seljeskog til innspill til dette punktet)

6. Dere er ikke interessante

Illustrasjon under Creative Commons lisens fra Gapinvoid
Illustrasjon under Creative Commons lisens fra Gapinvoid

Det later til å herske en oppfatning i sosiale medier om at nesten all informasjon er spennende. Hvis virksomheter, gjennom ansatte, bruker blogging til å vise sjela si eller til å dokumentere faglig kunnskap (to vanlige formål med blogging), er det slettes ikke sikkert at andre synes det er spennende. Det må være en strategisk begrunnelse i bunn for å velge en slik bloggtaktikk, og dere må gjøre en kritisk vurdering om innholdet deres faktisk er interessant for nok mennesker.

Det som er litt irriterende med dette er at det krever en betydelig investering før dere får vite om dere faktisk har noe interessant å meddele. Svært få blogger oppnår kritisk masse før etter en god del innlegg.

5. Dere må tenke på alt selv

En av de virkelig positive tingene med virksomheters deltakelse i sosiale medier er at publikum gir dere feedback og konkrete utfordringer til hva dere må skrive om eller respondere på. Dette aspektet er nesten fraværende for virksomheter på blogger . Leserne forventer sjelden noe fra bloggen til en virksomhet, de bygger sjelden en tett relasjon til bloggere eller til virksomheten gjennom bloggen, slik at det faktisk betyr noe. Resultatet er at blogger sjelden generer en feedback-mekanisme mellom virksomhet og publikum.

Dermed må dere selv hele tiden tenke på hva som er spennende å lese om. Og det er ikke alltid like lett.

4. Dere forsøpler ikke

Det verserer en del ulike tall på antallet blogger i Norge. Og nesten uansett hvilke tall du forholder deg til, er det klart at det er veeeeeldig mange som blogger. Veldig mange fyller altså serverplass med pjatt og vas. Vil dere bidra til denne virtuelle innholdshaugen?

3. Dere trenger ikke den dårlige samvittigheten

Siden ingen skriver inn hissige eposter eller roper på Facebooksida deres etter nye blogginnlegg er det ofte lett å skyve bloggen til side når ukas oppgaver skal prioriteres. Med mindre man klarer å skape engasjement blant bloggerne blir det fort til at bloggen er en konstant kilde til følelse av forsømmelse.

(Takk til Trude Ravndal for inspirasjon til dette punktet)

2. Dere gjør ikke ting dere ikke er flinke til

I nesten alle bloggprosjektene jeg har vært innvolvert i er det organisasjonskulturen som avgjør om virksomheten lykkes med bloggingen eller ei. Virksomhetene som både klarer å bygge strukturer som muliggjør bloggingen og motiverer ansatte til å blogge, samt klarer å markedsføre blogginnlegg på en fredag ettermiddag, ser ut til å få det til.

For å være en virksomhet som er «flink på blogg» må dere:

  1. Skrive innlegg regelmessig
  2. Integrere bloggen i annet kommunikasjonsarbeid
  3. Føle på publikum om hva som er interessant å lese om
  4. Bruke en taktikk som er relevant og når målsettingene
  5. Sette opp relevante måleparametre og følge dem opp konsekvent
  6. Dyrke fram en konstruktiv tone i kommentarfeltet – kommentatorer skal belønnes

Spørsmålet til virksomhetene er egentlig bare om dere har tid, energi, lyst og mulighet til å bli flinke. Hvis ikke skal det godt gjøres å nå målsettingene deres, nesten uansett hva de er.

1. Dere ser ikke bra ut

Norske virksomheter bruker store ressurser på design av nettsteder, reklamemateriell, roll-ups, logoer, kundefester, t-skjorter til Holmenkollstafetten og mange andre ting som kommuniserer det helt riktige. Og så kommer det til blogger og andre tiltak i sosiale medier som overlates til noen «litt rene og pene» WordPress-maler med ikonbonansa i alle regnbuens farger, elendige selvtatte bilder (eller enda verre; oppbrukte stockfotos), fire hundre måter å dele på og kommentatorfunksjonalitet som man trenger en Bachelor i SoMe for å skjønne hvordan man skal bruke.

Det har utviklet seg en egen estetikk rundt sosiale medier og denne er i stor grad kommet fram i protest mot etablerte former for digital kommunikasjon. «Jasså.. Dere har tenkt å bruke en halv million på design av nettstedet? Da lager jeg en blogg gratis!»

Det later til at SoMe-Norge prøver å lage blogger og powerpointpresentasjoner styggest mulig. Hvorfor må man bruke den blå Facebook F´en, den multifarga G+ knappen, den oransje RSS-knappen, den grå og røde Pin It, den blå In (for LinkedIn), grelle Like-knapper, SmartArt, animasjonsoverganger mellom foilene og halve blogginnlegg på hvert eneste bulletpoint? Mange virksomheter tror nå at det være slik og jeg tror det er med på å skape avstand til mottakerne av kommunikasjonen.

(Takk til Bjørn Tore Hansen for innspill på dette punktet)

Jeg må også takk for viktige innspill fra Pål Hivand, Kåre Garnes, Øyvind Rein, Jan Barstad, Kristin A. Kvitberg, Christian Laland og Kyrre Watne.

  • Se her ja! Provoserende innlegg for å skape debatt, slik liker vi!

    Igjen tror jeg mye handler om strategi. En blog kan i mange tilfeller tilfredsstille en liten, men viktig kundegruppe. For eksempel har Opera en rekke tekniske blogger som for eksempel vår Dekstop Team Blog her diskuteres ting med brukerne på ett svært teknisk nivå og på en måte som ville vært håpløs og irrelevant å kjøre gjennom for eksempel Facebook for de store brukermassene.

    Jeg tror ikke dette er unikt for oss. Tenk for eksempel en bank som kjører en investor blog. Den vil være spennende for relevant for mange, men kanskje ikke være det banken ønsker å pushe på alle sine kunder.

    Som så mye annet i sosiale medier tror jeg det handler om å bruke rett verktøy til rett jobb. Det er ikke alltid slik at antall sidevisninger eller kommentarer er kriteriet for å lykkes.

  • Vel… selv om formen på innlegget er litt provoserende er formålet først og fremst å være nyttig for virksomheter som har blogg eller vurderer å begynne å blogge. Det er nemlig for mye ensidig hyllest av bloggformatet og selv om jeg i veldig mange tilfeller at det er riktig og viktig (som i deres tilfelle) å blogge, må jeg se saken fra en annen side.

    Det er viktig det du sier om målgrupper og jeg er helt enig. Men sammenlikner du ressursbruken, både i tid, penger og kompetanse, for å drive en blogg kontra å ha en mer eller mindre statisk nettside for investor relations for en bank, er det ikke sikkert at bloggen kommer godt ut.

  • @Jørgen Helland: Det er jeg helt enig med deg i Jørgen. Tror mye handler om at folk kaster seg ut i ting uten å vite hvor mye tid det faktisk tar. Bra med 10 timers regnskapet ditt. Min kommentar var vel først og fremst rettet mot punkt 1 og punkt 6. De andre punktene er jeg enig med deg i. TTT som vi lærte i forsvaret gjelder fortsatt. Mye her handler om å gå all in eller la være. I svært mange tilfeller tror jeg bedrifter ikke har tatt inn over seg hvor mye tid som faktisk må investeres for å lykkes.

  • Skal si det jeg mener kort og godt, er dette ikke et blog innlegg? Har dere bortkastet 10 timer i dette, om det var sant da var hele innlegget conflicted information, blogger er ikke til å skappe dialog med kundene, sant, men blog er for meg et inspirasjon kilde, et sted hvor jeg ikke nødvendigvis kommenterer, men lærer nye ting, blog har bare blitt brukt kansje feil for ofte, og hvorfor skal mann si at det fins et rett måte å bruke blog, ved analyse på hvor suksessfulle den er? Hva med familie som blogger i et blog for å vise nye video eller bilder som blir tatt, og ikke vil bruke YouTube, Facebook og gplus.
    Ble ikke kort allikevel, tog reise =D

  • Interessant innlegg. Blogging er utfordrende å finne tid til i mellom bedriftens øvrige gjøremål, og det er vanskelig å måle resultatet. Man er nok avhengig av en ildsjel internt kombinert med formell aksept for at det vil ta tid (både hver gang man skriver og at det krever et langsiktig perspektiv å bygge opp bloggen).

    @RevioCTO

  • Jeg er nå slett ikke sikker på at jeg deler disse synspunktene, men de er nyttige allikevel når en virksomhet skal ta stilling til – eller vurdere bruk av bloggverktøy.

    Blogg er dialog, dersom man benytter verktøyet slik det faktisk kan brukes. Tid er nødvendigvis ikke en faktor, dersom dialogen man etterspør er en del av en ønsket eller nødvendig prosess i virksomheten – for eksempel kvalitetssikring, idémyldring mv. Og kvaliteten på teksten er ikke det som er avgjørende – faktisk er erfaringene ofte det motsatte. Dersom man skriver for å kommunisere, er spørsmål og halvtenkte tanker viktigere enn skrivekunst og innlegg som både er ferdigtenkte og ferdig formulerte.

    NRKbeta er nettopp en blogg som gir noe tilbake til leserne, i form av innhold, tips og råd som motiverer leserne til å bidra selv. Forsøplingen av nettet blir verken dårligere eller bedre av virksomhetenes bidrag.

    Men hovedidéen bak denne advarselen Jørgen Helland deler jeg fullt ut: en virksomhet som vurderer blogg som verktøy bør ha et klart formål med det – en klar plan med det – og det må være en integrert del av det man driver med: enten det er kundekontakt, idé- eller produktutvikling eller informasjonsformidling.

    Husk hvem du er og hva du gjør – og gjør det bedre enn andre. Av og til er blogg et verktøy for å virkeliggjøre nettopp det. Ofte ikke, og aldri dersom du ikke vet hva du gjør eller hvorfor du gjør det.

  • Anja Graven

    Interessant bloggpost, og med en annen overskrift hadde jeg vært opp mot enig.
    Bedrifter er mange og ulike og det som passer for den ene passer nødvendigvis ikke for det andre. Sosiale medier sees på som skal/skal ikke for mange, men også det er jo bare et kommunkasjonsverktøy som mye annet, og blogg eller ikke blir derfor banalt å si uten å se på hvilket selskap det er snakk om. Derfor mener jeg at det du har skrevet her er riktig, dersom det er snakk om en bedrift med begrensede ressurser (og helst ikke en kommunikasjonsbedrift). For større selskaper derimot,eller bedrifter med den riktige kompetansen og ressursene, mener jeg at blogg absolutt er et verktøy hvor man kan få til mye bra, også dialog!

  • Provoserende som vanlig, Jørgen, men med noen gode poenger (også som vanlig).

    I SAS har vi gjort den vurderingen at vi veldig gjerne ønsker oss en blogg, for i motsetning til veldig mange andre selskaper så er vi faktisk interessante (punkt 6). Ikke bare for alle flynerdene der ute (eller her inne, som meg), men det er fremdeles noe sexy med fly og resing og alt det der. Våre konkurrenter KLM og Swiss har stor suksess med sine blogger, der de gir leserne unike kikk bak kulissene, og løfter merkevaren. Årsaken til at vi har valgt å vente ligger mest i pkt 1, vi har ikke villet sette av ressurser til å gjøre den initielle investeringen i å få en blogg som ser bra ut, som følger designmanualene og som henger sammen med vår kommersielle online tilstedeværelse på http://www.sas.no (og de andre lokale sitene).

    Er du stor nok, så er heller ikke punkt 8 noe stort problem, for det produseres allerede en masse godt og interessant innhold som kan brukes på bloggen – vi har artikler i internavisen, fra intranettet, fra presentasjoner som holdes, kundemagasinet etc. Har man flere personer å dele det på, blir det ikke noe problem å skape interessant innhold, om man kan gjenbruke mye av det innhold som allerede ligger der. De aller fleste bedrifter har gode og interessante historier som aldri kommer ut, nettopp fordi veldig mange kommunikatører (ok, «alle» – jeg er økonom så jeg kan krangle litt med kommunikatørene) er vant til å tenke tradisjonelt og begrense antall utsendelser. I forhold til tradisjonelle medier og pressekontakter, er jeg enig – vi kan ikke spamme journalistene i massemediene med hver lille produktnyhet, for eksempel nye viner ombord. Men, det er mange som er interessert i dette, og gjennom å bruke våre egne kanaler i sosiale meider – derunder en blogg – kan vi få budskapet ut til de som faktisk er interessert.

    Jeg tror at store bedrifter og merkevarer i større grad enn tradisjonelle kommunikatører er klare for, skal tenke innholdsproduksjon (som Fritidsresor her blant annet: http://www.fritidsresor.se/film/ )for å få sine budskap ut i en medieverden som tørster etter innhold. Så får vi heller leve med at vi «forsøpler» for noen, men i den lange halens verden er det alltid nok av folk som er interessert. Gjennom å bruke bloggen og andre eide flater, fremfor tung markedsføring (som forsøpler mer) er sjansen større for at bmottagerne faktisk setter pris på innholdet.

    Jeg tror vi kan være enig i én ting, Jørgen – og som jeg leser mellom linjene kanskje er ditt hovedbudskap: skal du blogge, så vit hvorfor. Ha en plan (og en exit-strategi), følg opp og lever greiene.

    Som med alle andre sosiale medier, med andre ord.

  • @Thorbjørn – Ja, en ildsjel later til å være en av de viktigste ingrediensene til en hver vellykka satsing i sosiale medier. Men, det er ikke en langvarig strategi. Dette innlegget er også ment i å bistå ildsjelene med å overbevise andre i virksomheten å ta tak.

    @Pål – det er viktig det du sier med at kvalitet på teksten ikke trenger å være avgjørende. Jeg mener jo også at ikke-kommunikatører ofte skriver de beste bloggene, men de skal likevel mestre bloggformatet. Det er det ikke alle som gjør. Ellers er jo uenig-men-enig litt av det jeg går for i innlegget og dessuten får leseren mange gode poenger fra dere flinke kommentatorer:)

    @Anja – Ja, klart at alle virksomheter har ulike forutsetninger. Men selv større selskaper er opptatt av ressursbruken. Så det skurrer litt for meg når du sier at dette kanskje er riktig for mindre virksomheter. Kan du utdype litt rundt det?

    @Christian – Takk for at du forklarer litt om tankene SAS gjør seg rundt blogg. Jeg forstår det du sier og tenker også at tidsbruk kanskje ikke er det største hinderet for en stor organisasjon når den ses under ett. Men når det blir mindre avdelinger som er ansvarlige er det en annen sak. Sett at produksjonen skal spres over mange avdeling kan du fint plusse på et par timer i koordinering, purring og klarering av innlegg.

    Et interessant punkt under den lange halen: At ting er langt ute i halen betyr jo nettopp at det er veldig få mennesker som interessert. Da må man veie opp nytten av å tilfredsstille dem mot nytten å gjøre noe med generelt. Kanskje er nisjeblogger for store selskaper en gullgruve og løfter merkevaren innenfor toneangivende miljøer, men du får også ganske mye kommunikasjon for prisen av ett blogginnlegg…

  • Anja Graven

    Joda, men helt enkelt; poenget er bare at større virksomheter med flere ressurser ofte har muligheter til å gjøre ting riktig så de oppnår effekter av bloggingen. De har ofte mennesker med kompetanse, og alle kanalene klare til å spre blogginnlegget og gjøre de andre jobbene ifm bloggen. Dermed tar det mindre tid, bloggen holder mål, og man oppnår effekt.
    Mens bedrifter med knappe ressurser ofte ender opp med noe halvgjort (som du beskriver i bloggposten), som krever altfor mye tid, og som heller ikke gir noen effekt.

    Mener i tillegg at man må se på virksomhetens formål, blogging kan være lønnsomt for enkelte virksomheter, det er jo bare å se på dere i kommunikasjonsbransjen:-)

  • Helt rett, Anja. Om du da ikke har en ildsjel som står på og gjør bra greier også i en liten bedrift.

    Hvor interessant en blogg er henger jo også sammen med hvor interessant bedriften og produktet deres er. Jeg får ofte høre fra andre som jobber med sosiale medier i andre bransjer at vi er heldige i flyselskapene – det er noe folk interesserer seg for – andre bransjer kan være turoperatører, tv/radio, media etc som er mer sexy enn for eksempel maskindeler og forsikring…

  • Interessant at du nevner forsikring, Christian! I Tryg startet vi http://trygbloggen.no for to måneder siden, og det er en utfordring at forsikring over hodet ikke er sexy. Men jeg tror heller ikke at folk forventer at det skal være det.

    Det vi vil forsøke å gjøre med bloggen er å formidle det vi kan, nemlig trygghet. Tips til en sikrere hverdag, og gode råd i jungelen av vanskelige ord og hvordan forsikringen fungerer. Om vi ikke gjør forsikring sexy, så skal vi gjøre det litt mer hverdagslig.

    Veldig interessant blogginnlegg, forresten, den er god å ha i arbeidet videre med å utvikle trygbloggen!

  • Takk igjen for interessant innlegg Jørgen (-:. Jeg støtter dog ikke synspunktene dine. Du har absolutt noen gode poenger som det er verdt å reflektere over hvis man vurderer å ta i bruk bloggverktøy, men i et par av punktene synes jeg rett og slett argumentasjonen ikke holder vann. Særlig reagerer jeg på punkt 9 – Blogg er ikke dialog.
    Det er helt riktig at mange i dag bedriver monolog og ikke dialog på blogger. Svein Tore Marthinsen og jeg gjennomførte i høst en analyse-serie av partier og partiledere i sosiale medier, og mye av det vi fant var at de fleste av partilederne på Stortinget i dag bruker blogger i hovedsak til enveiskommunikasjon, ofte med innhold som oppfattes som ren promotering av egne saker. En slik strategi gir begrenset verdi for alle som velger å bruke av sin tid på å følge politikerne i sosiale medier. Etter å ha holdt en drøss med foredrag for næringslivet det siste året, er tendensen mye av det samme også her. Tror dog det handler mest om at vi er i en relativt tidlig fase av blogging, de fleste i en testfase der veien blir til mens man går, og en kode må knekkes før man behersker å skrive blogginnlegg som engasjerer og dermed utløser gevinster.
    Men dette er jo egentlig ikke hovedpoenget i ditt punkt. Du sier at blogg er avsenderstyrt og egner seg best der man ønsker kontroll med eget innhold. Joda, blogginnlegg som ikke engasjerer(les ikke får kommentarer)kan jo kanskje gi inntrykk av at man som avsender har full kontroll. Men realiteten er vel heller at blogginnlegg som ikke engasjerer blir lite interessante for leserne, og de forsvinner en etter en..
    Du sier også at de fleste blogger får få kommentarer. Det er jeg helt enig i. Skriver jo selv blogg, og i snitt får jeg kanskje en 4-5 kommentarer pr innlegg, maks. Men det er jo ikke kvantiteten Jørgen, som er avgjørende for innflytelse gjennom bloggen. Det er kvaliteten på relasjonen. I så måte synes jeg kommentarargumentasjonen blir for tynn.
    Punkt 4 – Dere forsøpler ikke – synes jeg er fæl. Institutt for samfunnsforskning gjennomførte en studie i høst som forteller hva bloggere blogger om. Leser du den vil du se at det blogges om en hel del annet enn pjatt og vas. Joda, finnes nok en del uinteressante blogger, men viktig å ikke skjære alle over en kam. http://samfunnsforsker.blogspot.com/2011/05/hva-blogger-bloggere-om.html).
    Jeg holder også mye foredrag om dagen, snakker om sosial kommunikasjon til byråkrater, næringsliv, skoleledere, næringsliv og andre. Senest i dag var jeg i Trondheim, snakket til administrative ledere i regi av Direktoratet for Økonomistyring. Brukte Rådmannsbloggen til Stein A.Ytterdal som godt eksempel på kulturbygging og det å tilføre innbyggerne verdi. http://blogg.trondheim.kommune.no/raadmann/
    Likeledes ble bloggen til politimester i Vestfinnmark politidistrikt, Torbjørn Aas, brukt som eksempel på hvordan blogg kan brukes som kanal for at politiet skal nå sine mål, nemlig å skape og opprettholde trygghet, lov og orden for innbyggerne.
    http://torbjornaas.blogspot.com/.
    Poenget mitt er at bruk av bloggverktøy vil bli brukt mer planmessig (strategisk forankring) etter hvert som flere ser nytteverdien og endringsviljen blir større. Men da må man først og fremst fokusere på nytte, gå inn i utfordringene og finne hensiktsmessig bruk fremfor å enten hive seg ukritisk på el bare problemene og la være…

  • @Jennifer: Dette er ett perfekt eksempel på hva jeg mente med bank blog tidligere!

  • @Anja – Takk for at du utdyper og jeg forstår mer om hva du mener. Og kanskje er det riktig, men min erfaring er at selv store virksomheter har problemer med å ta på seg tidsbruken. Spesielt siden de ikke vet hva de får igjen og dette innlegget er ment å gjøre bildet litt tydeligere for virksomhetene.

    @Jennifer og Christian – Hvor sexy det virksomheten driver med kan gjøre det enklere å få lesere til en blogg. Som blogger må man lete seg fram til spennende innhold og håpe at publikum liker det de leser. Det er dette samspillet med leseren som gjør at noen ser ut til å komme opp med engasjerende innhold og andre ikke.

    @Cecilie – Takk for en utfyllende og viktig kommentar. Dette innlegget handler altså om «den andre siden», de delene ved vårt fagfelt som vi kanskje synes er ubehagelige. Det er altså ikke et almenngyldig innlegg som er ment å si «alt om virksomhetsblogging», men bare den siden som er oversett i debatten til nå.

    Og siden dialog i seg selv er en så viktig begrep mener jeg at det er verdt å dvele litt med det.

    1. Når blogg er avsenderstyrt så betyr det at avsender bestemmer innholdet. Terskelen for leserinnvolvering er svimlende høy sammenliknet med FB, Twitter og andre sosiale medier. Det ligger i bloggformatet. Det er ingen åpen vegg eller diskusjonsforum for fri, demokratisk meningsutveksling. Lesere kommer sjelden med innspill på hva de vil lese. Bloggerne må selv gjennom webanalyse, buzzanalyse og telling av kommentarer for å vite hva som fenger. Det er en relativt lang vei å gå for feedback sammenliknet med «like» på FB eller RT på Twitter.

    2. Kommentarer trenger slettes ikke være målet på suksess for en blogg. Men hvis det er viktig med dialog, så må det faktisk være en dialog. Andre plattformer er ofte bedre til å skape dialog. Din kollega Svein Tore Martinsen illustrerer dette veldig godt da han gjentatte ganger velger å bruke Twitter til kommenteringen av blogginnlegg, ikke kommentarfeltet på bloggen.

    3. Jovisst mener jeg at innholdet og formen er med på å avgjøre hva som engasjerer. Henriette Hedløv og meg lagde til og med en modell («Taktikkmatrisen») for å illustrer hvordan ulikt innhold og stil kan passe ulike virksomheter og treffe ulike målgrupper. Det er en grov forenkling av saken å si at virksomheter bare må begynne med «toveiskommunikasjon» og «kutte monologen». I noen tilfeller fungerer monoog helt greit, i noen tilfeller vil folk bli solgt budskaper og i noen tilfeller ønsker leserne å bli involvert.

    4. Når det gjelder forsøpling: alle virksomheter som publiserer innhold bør gjøre en vurdering på om dette innholdet er relevant og interessant for noen. Hvis ditt mandat er å kommunisere, for eksempel som kommunalt ansatt, kan det være rimelig at du kommuniserer gjennom en blogg. Men det kan godt hende at ressursene er bedre brukt på å skrive innlegg i lokalavisa, eller møte folk ansikt til ansikt på caféen. Hvis du blogger og ingen leser den kan vi slå fast at du bruker skattebetaleres penger og din egen hjernekapasitet på et tiltak som ingen vil ha.

    Undersøkelsen du trekker fram er jo interessant, men den er vel ikke gjort på virksomheter er den det? Sliter dermed med å se relevansen.

    Avslutningsvis vil jeg si at jeg i utgangspunktet er en varm forkjemper for at virksomheter skal blogge. Men jeg mener at de skal gjøre det skikkelig. Jeg mener også at skal vi som er glade i blogg og sosiale medier legitimere vår eksistens så må vi bevege oss ut fra hallelujahretorikken og begynne å være realistiske.

  • Det er fortjenestefullt at argumenter mot blogging tas opp. Fordi det finnes gode grunner for ikke å blogge. Synes denne teksten inneholder to slike (pkt 2 og 3): Prioritering av tid og ressurser og dårlig samvittighet (selv om det er fint også å kjenne på dårlig samvittighet av og til). Ellers synes jeg det var fryktelig mye rart her. Skal ta det i tur og orden, dog litt kort:

    9. Blogg er ikke dialog, men gode blogger kan gi deg den beste dialogen fordi kommentarene man får oftere har mer substans her enn andre steder.

    8. Et blogginnlegg kan ta ti timer. Det kan også gjøres på noen få minutter. Avhengig av inspirasjon, lengde, tema osv. Det blogginnlegget som desidert har gitt meg mest spredning av budskap og den beste dialogen, brukte jeg to minutter på: http://sveintoremarthinsen.blogspot.com/2009/09/de-borgerlige-vant-valget-med-40-000.html Både TV2, Aftenposten, VG og Nettavisen laget, med utgangspunkt i mitt bloggtemaet, toppsaker på den og fikk dermed initiert en viktig debatt om valgordningen.

    7. De som ikke kan skrive, kan lage gode bilde- eller videoblogger.

    6. Er man ikke interessant, så kan man gjøre seg interessant.

    5. At man bør tenke på hva som er spennende å lese om er vel ikke noe argument for at man bør slutte/ikke begynne å blogge?

    4. Denne var grusom å lese. Ble trist av det. «Veldig mange fyller altså serverplass med pjatt og vas. Vil dere bidra til denne virtuelle innholdshaugen?» Å holde fram at en potensiell ny blogger kun har valget mellom å bidra med søppel eller la være å blogge, er å trykke folk ned. Alternativ 3: Lag en god blogg, finnes da vitterlig også??

    1. Ser man ikke bra ut så er det fullt mulig å gjøre noe med det og se litt bedre ut.

    Når det gjelder twitterbruk så er min prioritering av dialog der tuftet på tid og prioritering, ikke fordi jeg mener kommentarfeltet i bloggen ikke egner seg til dialog. For det gjør den så definitivt. Det er jo de kommentarene og innspillene som du nå får her, og de kommentarene du selv gir, et utmerket eksempel på.

  • Takk for kommentarer Jørgen. Mye handler om å ha en plan, vite hva man vil oppnå og ta utgangspunkt i målgruppens behov og ønsker når saker skrives. Joda, pr i dag kan det nok hende at man er bedre tjent med å bruke tid og ressurser på å skrive innlegg i lokalavisen – når kanskje flere, men det vil endre seg etter hvert som den løpende samtalen med leserne etter hvert etableres som redaksjonelt ideal. Og vi vet jo også at med journalistenes snevre kriterier for hva som ansees som aktuelt, er terskelen for å komme på trykk ofte liten. I så måte mener jeg blogg representerer et potensiale for å nå ut til sine med «sin versjon» av saken. Men avgjørende er jo at du oppleves relevant. Har du ikke noe på hjertet som folk vil høre, kommer du til kort på blogg – og i de fleste andre sammenhenger der dialog står sentralt.
    Jeg vet ikke om bloggstudien til Institutt for samfunnsforskning omhandler virksomhetsblogger. Studien skal ferdiggjøres i år og presenteres i sin helhet senere. Men det mener jeg egentlig ikke spiller noen rolle, poenget var å belyse at vi ser fremveksten av stadig flere nisjepregete blogger, som tydelig bærer preg av et planmessig arbeid med større bevissthet rundt betydningen av å være relevant og unik, tilføre verdi og skape engasjement. Tror vi bare har sett begynnelsen…

  • Som med så mye annet handler det om prioriteringer. Ikke alle blogginnlegg krever 10 timer, som det også nevnes her i kommentarfeltet. Dersom man hadde gjort en effektivitetsanalyse på alt arbeid som gjøres i en bedrift ville man sett at det er mye bortkastet tid. Opportunity Cost er det noe som heter.

    Hvor stor verdi har en annonse i forhold til et blogginnlegg. Hvor mange timer legges ned i fremskaffelsen i en annonse som har begrenset levetid?

    Jeg tror at gjennom en blogg og deres innlegg vil man få mye mer tilbake en en del andre aktiviteter man gjør i dag. (Selvfølgelig dersom man skriver interessant og får spredd ordet) Strategi er viktig, for alt man gjør. Man vi vite hva man vil, hvorfor og hva man ønsker å oppnå.

  • @Christian

    Det med kjedelige produkter/tjenester er et opplevd problem for mange, men som oftest dreier det seg om at den som skal skrive ikke kan nok om produktet til å SE det interessante og sette det i sammenheng.

    En stor del av «kunsten å skrive» dreier seg om å isolere det ene undertemaet, gi det dybde og gjøre det interessant. Altfor ofte skrives det om for generelle ting.

    OG ikke glem: Blogg gir mulighet for å nå «sære» segmenter! Hvis f.eks. SAS (http://www.sas.no) skulle ønske å henvende seg spesielt mot foreldrene som sender barn alene på fly (65 000 reiser i året) – så ville det være mye enklere/bedre å gjøre i en bloggartikkel der en kan be om mer tips i kommentarfeltet, kommunisere med publikum og ha en litt ledigere stil enn på resten av siten. -> «10 råd når barnet ditt skal reise alene med fly».

  • @Svein Tore – takk for at du utdyper poengene dine fra Twitter. Slik jeg tolker deg at du sier omtrent noe som dette «Hvis du ikke blogger bra – begynn med å blogge bedre så vil alt ordne seg». Det er jo naturligvis en fin ting å si, men med en god del bloggprosjekter under beltet slår jeg fast: det er ikke så enkelt.

    Poenget med forsøpling drar du helt ut av proposjoner. Du skriver: «Å holde fram at en potensiell ny blogger kun har valget mellom å bidra med søppel eller la være å blogge». Jeg peker bare på at som virksomhet skal du være bevisst på hva du legger ut og vite at det tar opp plass. Kanskje er formuleringen litt vel røff, men den for oss nå til å ha en relevant diskusjon.

    @Svein Tore og Erik – Tidsbruken varierer naturligvis og poenget med regnestykket er jo ikke at det er slik hver eneste gang, men å eksemplifisere at det faktisk tar en del tid. At vi alle har skrevet innlegg som ble klokket inn på under en halvtime er mer unntaket som bekrefter regelen enn et argument for at blogging ikke tar mye tid.

    @Kåre – Takk for prima kommentar. Jeg synes du eksemplifiserer godt at blogg er et format som skal mestres. «…som oftest dreier det seg om at den som skal skrive ikke kan nok om produktet til å SE det interessante og sette det i sammenheng.» <- Godt sagt!

  • Sier ikke at alt vil ordne seg, men at det kan være vel så lurt og givende å bli en god/bedre blogger enn å legge ned hele bloggen. Når du ikke har med dette mest åpenbare alternativet, så mister diskusjonen etter mitt syn et sentralt premiss for at den skal bli god. Bloggere skal ta plass! Selvsagt skal de det. Og bloggere skal ta plass fordi de har noe på hjertet og noe som oppleves som relevant og interessant for sine lesere. Vi har kjempegod plass til flere gode blogger og bloggere!

  • Pingback: God sommer fra Kjøkkenet! | Kjøkkenfesten()

  • Pingback: Lillabloggeren | Kjøkkenfesten()

  • Pingback: Vinnere og nominerte til Kjøkkenfestens Prisbonansa 2012 | Kjøkkenfesten()

  • Pingback: Trenger vi å blogge då? | bjornleirdal.info()