London-OL 2012: Logo som vekker følelser

Marianne Stokke

London-OL 2012: Logo som vekker følelser

Tjenestedesign 11 kommentarer

London 2012 logoDe olympiske sommerlekene er over for denne gang. Vi har vært vitne til fantastiske idrettsprestasjoner, og både rørende og inspirerende øyeblikk. Og en visuell identitet som har engasjert og hisset på seg både sports- og designentusiaster.

Grusom eller banebrytende?

Noen synes den er “latterlig dårlig”, “uløst”, “grusom” og “stygg”, mens andre beskriver den som  “fin”, “original” og “banebrytende”. Det er deilig med følelser og engasjement, for det er et tegn på at folk bryr seg. Men hva er egentlig tankene bak profilen “London 2012”? Hva gjør den enten god eller dårlig? Og hva er det som skal til for å skape en god visuell identitet på denne skalaen?

OL-profilen “London 2012” er designet av det anerkjente byrået Wolff Olins, som også designet logoen til sommerlekene i Athen i 2004. London-logoen ble designet allerede i 2007. Designerne ville bruke den Londonske kulturen og temperaturen, og leke med ytterpunkter for å få frem byens personlighet i en logo. I tillegg ville de lage noe som skulle kunne vokse seg inn i interaktive flater  og både leve med og inspirere kommende teknologi.

Målet var å inspirere de yngre generasjonene, samt å vise at Londons inkluderende syn og kontroversielle kultur er viktige suksessfaktorer.

4 verdier for de unge generasjonene

Formspråket er basert på fire verdiene “energetic”, “spirited”, “bright” og “youthful”; verdier  som designbyrået fyller høyden av de olympiske lekene, i vår tid og med London som avsender og vert.

Slik forklarer designbyrået WolffOlins merkevaren London-OL:

These Olympics were going to be much more engaging, existing everywhere and for everyone. On that foundation we worked with LOCOG (the organizing body) to encourage unprecedented levels of participation. We would position them “off the podium, onto the street.” That was the basis of the brand.

Lite assosiasjoner til sport

Mange av de som hisser seg opp over hvordan logoen ser ut mener den er for stygg og har for lite iboende assossiasjoner til verdens idrettselite, mens mange som eropptatt av design setter pris på det vågale formspråket, og måten den skiller seg fra andre olympiske profiler vi har sett før.

London - OL - logoer som vekker følelser

Wolff Olins har selv har ønsket å få frem følelsen av det ubalanserte, det vågale for kommunisere Londons sjel og kultur. Formene i logoen er årstallet i satt under hverandre i tykke, geometriske former. De ville lage den slik at den kunne fylles med ulike mønstre og motiver for å skape et større eierskap til formen. De forklarer at det er første gang i historien en slik logo bruker det samme merket fylt på ulike vis for både de olympiske og de paraolympiske lekene. Designerene bak mener dette skaper en god sammenheng og tilhørighet ved at formene kan fylles med ulikt visuelt innhold. Kanskje det er nettopp dette som blir problematisk og vanskelig å ta inn. Det blir for komplekst og tar for mye oppmerksomhet fra innholdet i selve lekene.

Et tydelig utsagn i designrasjonalen er hvordan de ønsker ubalanse, uro. Kanskje dette forteller oss hvem London er. I tilfelle er kanskje spørsmålet:

Hvor mye skal stedets personlighet eller sjel vektlegges i forhold til det sportslige ved lekene? Hva skal egentlig til for å lage en vellykket god visuell profil på dette nivået?

En god identiteter tydelig

En identitet skal være enkel, tydelig og ha en god fortelling, som på en konsistent måte blir gjenkjent og fortalt. En god identitet får frem personligheten, prisgir verdiene og kommuniserer sjelen til det den skal jobbe for. Samtidig er det viktig å se på potensiale i å utvikle en god visuell identitet som vinder historien sammen. Som både er åpen for å bygge på og skape den røde tråden og gjenkjenneligheten i identiteten. Med andre ord det er en stor og viktig jobb, ikke for amatører.

London - OL - gridResten av den visuelle identiteten som er en massiv jobb gjort av Futurebrand med kreativ leder Matt Buckhurst i spissen. De har hatt ansvaret for identitetssystemet gjennom alle touchpoints fra medaljebånd til profilering av arenaene.  Gjennom de energiske strålene som er tegnet ut fra logoen har de skapt et mosaikk av farger og flater som enten om den er brukt som et grid på enorme flater som arenaen eller i en vignett ser du formene som skaper dynamikk og bevegelighet på en sammenhengende måte.

Kanskje du liker den eller hater du den? Det designerne bak den visuelle identiteten til London-OL skal ha, er å ha baller til å tørre og bryte et mønster, skape dialog og sette følelser i sving. Jeg må innrømme at jo mer jeg ser på identiteten, jo mer vokser den også på meg.

Men ikke alle er enige med meg. Som en kollega av men uttrykte: “De som liker sport digger ikke logoen. Ferdig prata”.

Hva mener du om OL-logoen? Og hva tror du er avgjørende for å lykkes med en visuell identitet?