Digital agenda – design før teknologi

Lillian Olsen

Digital agenda – design før teknologi

Tjenestedesign 12 kommentarer

Stortingsmeldingen om Digital agenda for Norge er viktig, men brukerperspektivet er tynt. Hvordan sikrer vi at vi lager løsninger som faktisk fungerer for folk? Jo, gjennom å forstå hva vi skal lage og hvem vi skal lage det for – før vi investerer i IKT.

Jeg har med glede lest de entusiastiske og engasjerte blogginnlegg og kronikker om fremleggingen av Stortingsmeldingen om Digital agenda for Norge (Meld. St. 23 (2012-2013) -IKT for vekst og verdiskapning).

Det er nemlig viktig at vi alle engasjerer oss i arbeidet med Digital agenda for Norge og tar utfordringene listet i Digitutvalgets rapport om Hindre for digital verdiskapning

Men, når jeg følger debatten, blir jeg slått av at sentrale elementer og viktige argumenter mangler. For ingen sier noe om hvordan vi skal sikre at vi lager noe som faktisk fungerer for brukerne!

IKT er verktøy til å løse problemene – ikke løsningen i seg selv

Det finnes en rekke eksempler på IKT-portaler som ikke nødvendigvis løser et tydelig problem for brukerne og der det kan stilles spørsmål til hva slags behov løsningen egentlig er ment å dekke. Et eksempel som har vakt debatt og noe harme er den nye nettsiden og kalkulatoren som nylig ble lansert og som skal hjelpe unge i et tøft boligmarked;

Det skal ikke mye innsikt til å skjønne at atter en nettportal ikke løser utfordringen for unge boligkjøpere, men det illustrerer at det fremdeles hersker en litt naiv holdning til IKT i offentlige korridorer;

Barriere til besvær

I både offentlig sektor og det private næringsliv har vi en ”IKT-barriere”. Dessverre er denne barrieren fellesnevneren for mange prosjekter, både før og nå. Den fører til at den tekniske plattformen blir valgt før løsningen i det hele tatt er definert og designet. Eller enda verre: at den tekniske plattformen er løsningen. Og da spør jeg meg: Hvordan kan man vite hvilken teknologi som er riktig før man vet hva man skal lage og hva tjenesten skal løse?

Jeg vil også trekke frem Anita Krohn Traaseths gode betraktninger om meldingen og disse problemstillingene i sitt blogginnlegg Ok, hvorfor bør DU bry deg om IKT næringen om Nasjonal agenda og «IT forlik» 

Lav bestillerkompetanse?

I store offentlige prosjekter opplever vi gang på gang at investeringene er massive, men at budsjettene sprekker uten at man oppnår gode nok løsninger som fungerer for brukerne. Når skandalen er et faktum, toer man sine hender, lite endring skjer og ingen vet hvem som egentlig har ansvaret. Jeg tror mange kjenner seg igjen i dette scenariet.

Hvorfor blir det slik? Noe av utfordringen slik jeg ser det kan være lav bestillerkompetanse både i offentlig og privat sektor. Man blir i for stor grad prisgitt IKT-leverandører for valg av løsning og teknologi. Prosessen og utviklingen styres av IKT-roller og bare i mindre grad av de menneskene som faktisk kjenner målene og behovene for løsningen. Det er disse som til syvende og sist  har ansvar for å levere resultatet til enkeltindivid og samfunn.

Forstå og definér problemet

Så hva kan gjøres annerledes fremover? Jo, jeg mener vi må starte med å forstå og definere hvilket problem som skal løses før vi går i gang med et prosjekt, og hvilken verdi det skal gi for brukerne. Men da må vi også være villige til å se helhetlig på problemet og gjennomføre tiltak som løser problemet. Som leder for et digitalt designhus kommer det ikke som en overraskelse at jeg mener at en tjenestedesigntilnærming vil tjene virksomhetene og brukerne. Les mer om tjenestedesign her.

Gjennom innsikt og aktiv prototyping kan vi raskt prøve og feile oss frem til konsepter som kan fungere. Designere er trent i å jobbe med komplekse problemstillinger og til å angripe disse med en helhetlig tilnærming. Våre designere flytter ikke fjell alene, men jobber utmerket sammen med ingeniører, IT-folk, salgs- og markedsfolk samt ledere på alle nivåer. Og det er vesentlig at designere involveres tidlig i beslutningsprosesser sammen med beslutningstagere.

Godt at IKT-næringen får oppmerksomhet

Regjeringen har lagt et godt ambisjonsnivå og mange lar seg engasjere, og det lover bra for arbeidet som skal gjøres. Google Norge-sjef Jan Grønbech var på IKT-politisk påskefrokost og svarte på Rigmor Aasruds innlegg ved å minne om at «93 prosent av de fremste IT-innovasjonene skjer rundt Silicon Valley. Deretter står Israel for rundt 6 prosent.»

Det er absolutt ingen grunn til at Norge ikke skal være med på denne listen. IKT-næringen er sulteforet på politisk oppmerksomhet. Når dette nå er i ferd med å endres, har vi mulighet til å skape en mer fremoverlent offentlig sektor der helhet, mennesker og digital samfunnsutvikling er i fokus.