En snublete vei fra analog til digital

Ingrid Elise Rekaa

En snublete vei fra analog til digital

Tjenestedesign 11 kommentarer

Sommerferien er over for denne gang og mange av oss har lagt uker med flittig bruk av digitale kameraer bak oss. Digitale speilreflekskameraer er populære, men bare brøkdelen av de som kjøper dem forstår hvordan de faktisk skal brukes. I overgangen fra analogt til digitalt har fotoprodusentene snublet, og resultatet har blitt et kamera med funksjonalitet og design som brukerne ikke forstår, og da heller ikke bruker.

Jeg kjøpte mitt første speilreflekskamera for 7 år siden. I dag har jeg mitt tredje, og i motsetning til de aller fleste andre digitale produkter har ikke designet endret seg mye på disse årene. I dette innlegget vil jeg derfor gå igjennom noen av de viktigste funksjonene til digitale speilreflekskameraer, og hva som gjør at de ikke fungerer.

Lite brukervennlige

I masteroppgaven min for tre år siden studerte jeg brukervennligheten til digitale speilreflekskameraer, med et fokus på Canon 1000D.

Brukergruppen jeg snakket og brukertestet med var fotointeresserte og hadde alle blitt kurset i bruken av digitale speilreflekskameraer. Det var derfor overraskende at til og med denne gruppen hadde store problemer med de grunnleggende innstillingene i kameraet.

Kort oppsummert: Alt annet enn full automatikk var problematisk.

De 3 viktigste elementene i fotografering

La oss begynne med en kjapp innføring i kamerabruk. Det mest grunnleggende innen fotografering er lys, og for å påvirke et bilde er det i praksis tre innstillinger du trenger å forstå:

  1. Lukkertid: Tiden objektivet er åpent og lyset slippes inn til sensoren
  2. Blenderåpning: Størrelsen på hullet hvor lyset slippes inn
  3. ISO: Lyssensitiviteten til sensoren i kameraet

I tillegg har du hvitbalanse, som ofte må stilles for å få riktige fargenyanser i bildet.

Noe av det viktigste kameraprodusentene kan gjøre for å sette kundene i stand til å ta bedre bilder, er dermed å gjøre disse funksjonene enkle og forståelige å bruke. Dette er dessverre langt fra realiteten, selv på noen av de mest populære speilreflekskameraene. La oss se på noen av problemene.

Manglende mapping

Piltastene kan ikke brukes til å navigere på skjermen med.
Piltastene kan ikke brukes til å navigere på skjermen med.

Her er et bilde av Canon 1000D. Til høyre for skjermen har kameraet et sett med fire piltaster, men disse kan du ikke bruke til å navigere på skjermen med. Er innstillingen for lukkertid markert, og du klikker pilen til høyre i håp om å komme til blenderverdi, havner du isteden i menyen for autofokus. Derfra kan du ikke gå tilbake, du er tvunget til å velge en innstilling før du kommer deg ut igjen. Det er både skummelt og frustrerende for mange.

6d_q_
Piltastene kan først brukes til å navigere på skjermen med etter at du har trykket på ”Q”-knappen.

På mitt nye Canon 6D er dette endret noe. Du kan nå bruke pilene til å manøvrere på skjermen med, men du må først klikke knappen ”Q” før piltastene faktisk fungerer som piltaster. Dette er en liten forbedring, men du må fremdeles finne ut at ”Q” må klikkes for at du kan bruke piltastene. Den må også klikkes på nytt hver gang du vil bruke piltastene til å manøvrere med. Hvorfor er ikke dette standard?

Støtter ikke brukernes behov

?-knapp som bare gir informasjon om enkelte innstillinger.
?-knapp som bare gir informasjon om enkelte innstillinger.

Flere Nikon-kameraer har en fiffig liten ?-knapp, som i utgangspunktet kunne vært til god hjelp. Problemet er bare at den overhodet ikke støtter brukernes behov. Knappen gir informasjon om de automatiske innstillingene som blant annet ”portrett” og ”natt”, men sier lite om manuelle innstillinger.

Jeg vil påstå at det å få informasjon om at et ansikt symboliserer portrettbilde (det vet vi da!) ikke gir like stor verdi som det å få vite hvordan du for eksempel kan utnytte blenderåpningen til å oppnå ønsket dybdeskarphet.

Steg for steg uten veiledning

Tilbakemeldinger og å gjøre det tydelig hvilke knapper som gjør hva (affordance) er heller ikke kameraprodusentenes sterkeste side. For eksempel er det å stille hvitbalanse for å få riktige fargenyanser komplisert på de aller fleste kameraer. På Canon 1000D og 6D må du gjennom 3 steg som overhodet ikke henger sammen. Og du får ikke noe som helst veiledning mellom stegene.

Hvitbalanse avmerket på skjermen.
Hvitbalanse avmerket på skjermen.

La oss se på den kronglete veien for å stille hvitbalanse:

  1. Først må du finne knappen ”WB” og velge ”custom”.
  2. Uten at noe ser ut til å skje, må du vite helt av deg selv at du skal ta bilde av et hvitt område.
  3. Uten noen indikasjoner må du så videre inn i hovedmenyen, finne hvitbalanse der, og så velge det bildet du nettopp tok.

Først da har hvitbalansen endret seg. Ikke at du får noen beskjed om det. Det må du også bare vite av deg selv.

Alternativt design

Manglende tilbakemelding gjør at mye av funksjonaliteten er veldig vanskelig å forstå. Å stille hvitbalanse er, som nevnt over, et godt eksempel på dette. De tre operasjonene kan fint gjøres til en ved å lede brukeren gjennom stegene. Her er ett forslag:

  1. Som beskrivelse på ”egendefinert hvitbalanse” kan det stå at du må ta bilde av et hvitt område.
  2. Når du velger ”egendefinert hvitbalanse” kan liveview slå seg på for å indikere at du skal ta dette bildet.
  3. Når du har gjort dette kan du så få spørsmål om dette bildet skal brukes til å sette hvitbalansen.

Dette er bare et eksempel på en måte å gjøre ting mer forståelig for nye brukere.

Inkonsekvent bruk av begreper

Siden jeg skrev masteroppgave om design av speilreflekskameraer for tre år siden, har det heldigvis vært noen forbedringer. Mange av kameraene i dag er ikke like overlesset med hurtigknapper med doble funksjoner, og piltastene fungerer noen ganger til å manøvrere på skjermen med.

Selv om skjerm og knapper på noen kameraer er blitt renere, er det fremdeles unødvendig mye informasjon på skjermen. For eksempel har kameraet mitt inngang til ”blitseksponeringskompensasjon” fra hovedskjermen selv om det hverken har innebygget eller påmontert blits. Mye av det som er på skjermen kan også nås fra knapper. Denne dupliseringen er kanskje ikke alltid nødvendig?

Ofte brukes det også ulike begreper for én og samme ting. Et sted står det ”Tv” (Time value) mens det et annet sted står ”Shutter speed”. Her brukes to ulike begreper på akkurat den samme funksjonen, og det er forvirrende. Det ville vært mye mer ryddig og forståelig for brukeren om bruken av begreper og funksjonalitet var konsekvent.

Ellers er jeg sikkert ikke den eneste med mange tanker om design av digitale speilreflekskameraer. Hva mener du?