Få mennesket tilbake i loopen

Thor Hukkelås

Få mennesket tilbake i loopen

Tjenestedesign En kommentar

Ønsker vi virkelig en utvikling der mennesket blir en passiv tilskuer til at maskiner overtar mer av styringen og kontrollen? Nei! Vi må utvikle systemer som tar menneskets rolle og handlingsmønster på større alvor.

Dette innlegget er en gjestebloggpost av Thor Hukkelås fra Kongsberg Maritime.

Bakgrunnen for det retoriske spørsmålet jeg stiller her er den revolusjonerende teknologiske utviklingen verden har opplevd i løpet av bare én mannsalder. Ikke minst innen maritim virksomhet. Det er for eksempel installert viktige kontrollsystemer på tusenvis av fartøyer, som ved feil bruk kan resultere i enorme materielle og miljømessige ødeleggelser eller i verste fall tap av menneskeliv. Derfor er det helt avgjørende å ha maksimal fokus på å lage nye produkter og systemer som bidrar til økt sikkerhet og effektivitet ved krevende maritime operasjoner. Ikke minst er dette viktig når hele utviklingen går mot enda dypere og kaldere vann, tyngre last, større krefter, røffere miljø og mer krevende farvann. Kontrollsystemene og oppgavene blir dessuten mer komplekse og kompliserte i seg selv.

Jeg ønsker derfor å ta til orde for å vri fokus fra alarmsystemer og alarmhåndtering, og over på gode beslutningsstøttesystemer. Jeg vil at mennesket kommer «tilbake i loopen».

Gjesteblogger Thor Hukkelås er en engasjert designtenkende kybernetiker og seiler, med hang til de skjønne kunster. Han jobber for Kongsberg Maritime, som Halogen har jobbet sammen med i en årrekke, og er opptatt av å få mennesket tilbake i loopen.
Gjesteblogger Thor Hukkelås er en engasjert designtenkende kybernetiker og seiler, med hang til de skjønne kunster. Han jobber for Kongsberg Maritime, som Halogen har jobbet sammen med i en årrekke, og er opptatt av å få mennesket tilbake i loopen.

Hva skjer når teknikken svikter?

Vi omgir oss stadig med mer automatiserte systemer og -maskiner. I offshoredivisjonen i Kongsberg Maritime (KM) lager vi dynamiske posisjoneringssystemer (DP), det vil si computerbaserte systemer som holder et fartøy i ro over et punkt uten bruk av ankere. Disse systemene fungerer som regel perfekt, og fartøyet kan ligge på DP i lang tid og alt fungerer helt ypperlig. Men så skjer det kanskje plutselig en eller annen feil. Da kan operatøren ha blitt så (for) godt vant at han ikke raskt klarer å overta manuelt for enkelt å kunne styre båten.

Å forbli passiv når teknikken svikter, ute av stand til raskt å gripe inn, eller gripe inn på en feilaktig måte, er problemområder som blir stadig større – også innen andre virksomhetsområder.

Systemer som hindrer feil

Derfor brenner jeg for å utvikle systemer som tar menneskets rolle og handlingsmønster på større alvor. Alarmer varsler at noe allerede har skjedd – at feil har oppstått. Vi bør heller lage systemer som hindrer at feil oppstår og utvikler seg til en krise. Med andre ord å gå fra reaktive til proaktive alarmer.

Med utgangspunkt i bedre effektivitet og bedre sikkerhet, kan vi si at beslutningsstøtte dekker begge disse områdene. Ved å bygge inn beslutningsstøtte kan vi gjøre operasjoner mye mer effektive, på kortere tid og dermed rimeligere – samtidig som vi ivaretar eller bedrer sikkerhetsaspektet.

Snu trenden ved å forenkle

Illustrasjon av båt, bro og dykkere

Vi i Kongsberg Maritime har tatt denne filosofien med oss inn i forskningsprosjektet SITUMAR (Situation Awareness & Decision Support for demanding Marine Operations), et treårig program med støtte fra Norges Forskningsråd. Med i prosjektet er også Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) og Chalmers Universitet i Sverige. Målet med prosjektet er blant annet å utvikle systemer for optimal Situation Awareness (SA) og beslutningsstøtte til operatøren. Gjennom å kartlegge og forstå utfordringene som operatøren opplever i møte med masse informasjon og alarmer, skal SITUMAR forsøke å snu trenden med økende kompleksitet ved å forenkle tekniske maritime systemer og brukergrensesnitt. Dette kalles User-Centred Design (UCD).

Bevare kontrollen til enhver tid

SITUMAR handler om å bevare kontrollen over situasjonen til enhver tid. Kort sagt: være bevisst hva som skjer rundt deg og vite hva informasjonen betyr for nåværende og fremtidig tilstand.

Dette forsøker vi så å integrere i utformingen og instrumenteringen av en skipsbro. De nye støttesystemene vil ikke være begrenset til selve utstyret og systemer om bord på hvert skip. De vil også fokusere på hvordan man kan støtte alle faser av en operasjon (planlegging, gjennomføring og evaluering) inkludert menneskelige aspekter som behovet for utdanning og ferdighetstrening.

Riktige avgjørelser med situasjonskontroll

For at en operatør skal kunne ta riktige avgjørelser må han ha fullstendig situasjonskontroll. Det oppnår han som regel ved hjelp av tre forhold:

  • Han må kunne fornemme eller forutse hva som kan skje
  • Ha en forståelse av nåværende situasjon
  • Vite hva som må gjøres for å opprettholde kontrollen eller hvilke grep som må gjøres for å gjenvinne kontrollen

Observasjoner ute i felt

Gjennom prosjektet har vi vært ute i felt og gjort observasjoner av hvordan mannskapet utfører oppgavene sine, og hvordan de fatter beslutninger. Vi har også intervjuet mannskapet og fått en forståelse av hvordan samspillet mellom menneske og maskin fungerer i praksis. Noen av tilbakemeldingene fra dette kartleggingsarbeidet viser at:

  • “Users need to criss-cross the bridge consulting screens to create a cohesive picture of the situation”
  • “Users are flooded with too much information, and lose mastery of the situation”

Manualer versus ryggrad

Vi har også sett nærmere på hvordan mannskapet reagerer i alarmsituasjoner:

  • “In alarm situations, many buttons and indicators start flashing. Heartbeats race, without a sense of what can be done”
  • “When the screen is filled up with alarms, the operator just has to pick out some using gut instinct”

Det generelle inntrykket er at mannskapet ”tenker med ryggraden” og ikke leser manualer.

Tilpasse teknologien til mennesket

Jeg mener vi kan gjøre noe med dette ved å tilpasse teknologien til mennesket, og ikke motsatt. Ikke bare fokusere på hvordan det er i dag og nøye oss med kun en videreutvikling av utstyret. Tenk heller helt nytt og kom med en helt ny løsning. I stedet for å gi kunden en raskere hest, kanskje du skal utvikle en bil?

Gjennom intervjuer og observasjoner av hva kunden faktisk gjør, kan vi designe et miljø som helt konkret hjelper ham med oppgavene hans.

Løsninger for fremtidens skip

5Jeg tror det fremover vil tvinge seg fram nye løsninger i avanserte fartøyer, med mer standardisering – som i en flycockpit. Skipsbroen vil bestå av færre, men større skjermer som samler informasjonen på ett sted. Jeg tror også det blir forenklet grafikk som gjør at man raskt forstår informasjonen med bare et kort glimt på skjermen.

Jeg mener skipsfarten har mye å lære fra luftfarten, også når det gjelder øving på ferdigheter. Det er stort behov for simulatorer der man kan øve på utfordrende oppgaver i alle tenkelige situasjoner og under krevende forhold – i trygge omgivelser.

Maritim næring er en konservativ bransje. Det gjør det utfordrende for utviklere å tenke helt nytt og annerledes. Utfordringen blir ikke mindre av strenge rammekrav fra klassemyndigheter.

Dette må designere og utviklere forholde seg til. Jeg mener det likevel kan gjøres mye innenfor dagens rammer, og det er en stor fordel med prosjekter som inkluderer forskning.

Da kan vi se inn i krystallkula og sammen finne løsninger for fremtidens skip. Det er også avgjørende at fremtidige kunder og brukere kan være med og teste ut løsningene før det lanseres et nytt produkt eller en ny løsning. Det skjer mye rundt brukerfokusert design i Norge og andre land innen moderne produktutvikling.

Jobb tverrfaglig med design og konseptutvikling

Jeg tror også det er smart å jobbe tverrfaglig, og benytte kompetanse fra andre virksomhetsområder – både innen design og konseptutvikling. Både bilindustrien og luftfarten har mangeårig erfaring som kan komme den maritime industrien til nytte. Her har vi kanskje ikke vært flinke nok, men det kommer seg. I SITUMAR har man forent kreftene fra industrien og akademia. Dette gir ny input og oppfordrer til alternativ tenking.

Ingen kan stoppe utviklingen mot økt bruk av maskiner og automatiserte løsninger. Men jeg håper mennesket ikke blir redusert til en tilskuer eller systemoperatør. Jeg mener at mennesket er på god vei tilbake i loopen dersom vi utvikler automatiserte kontrollsystemer, alarmsystemer og gode beslutningsstøttesystemer med brukerfokusert design og et enkelt og forståelig brukergrensesnitt.