Den gode historien – invitér meg inn!

Marianne Stokke

Den gode historien – invitér meg inn!

Digitale tjenester 3 kommentarer

Det finnes effektive grep i historiefortelling. For eksempel empati som inviterer publikum til å føle med og engasjere seg i det som skjer. Det var antageligvis empati som var Anders Anundsens mål med den famøse informasjonsfilmen som har gått sin seiersgang på nettet de siste ukene.

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/se-filmen-trygghet-i-hverdagen/id2435528/

Målet var trolig å nå ut til befolkningen og få dem til å forstå hvilken jobb som har blitt gjort innad i departementet de siste åra. Hva var det som gjorde at denne filmen ikke traff slik den skulle? Det har ikke stått på oppmerksomheten, men kanskje ikke helt slik den var tenkt:

For å ha det sagt, så beundrer jeg pågangsmotet og handlekraften Anundsen viser og jeg vil ikke bli en del av hylekoret mot filmen. Utgangspunktet mitt er å se nærmere på hva som gjør at vi blir så engasjert, og hvordan man kan fortelle en historie slik at folk forstår både med hodet og hjertet.

Kunne Anundsen brukt historiefortelling til å bygge troverdighet og tillit – og til og med gitt oss lyst til å engasjere oss i sakene han selv brenner for?

Ja, det kunne han! Bare se på Hans Rosling:

 

Her byr Rosling på det som Anundsen, etter mitt syn, mangler; perspektiv, helhetsforståelse, holdbare fakta og en fremstilling som, på sitt nøkterne vis, treffer deg midt i samvittigheten.

Rosling engasjerer med sin kunnskap og sitt ønske om å dele den. Han vil at flere skal forstå. Han bryr seg.

Som borger ønsker jeg hjelp til å se helheten og forstå koblinger som jeg kanskje ikke har fått med i det politiske landskapet. Jeg ønsker et mer objektivt syn på situasjonen i Norge, og hva jeg kan gjøre selv for å skape en positiv endring.

Eller sagt med mer markedsførings-ord: «People don’t buy what you do, they buy why you do it» (Simon Sinek).

Når dette er sagt, kan vi vel være enige om at Anundsen ikke fikk noen lett oppgave. Det er ingen enkel jobb å få folk til å bry seg, hverken i Norge eller ellers i verden.

Å personifisere eller fremstille enkeltskjebner er kjente grep for å oppnå involvering. Kunne departementet vist oss menneskene som blir berørt av noen av sakene de jobber for? Eller kanskje departementet kunne latt seg inspirere av Jonathan Harris, som visualiserer og levendegjøre statistikk slik at du får øye på menneskene bak.

Jonathan Harris’ prosjekt «Baloons of Buthan».
Jonathan Harris’ prosjekt «Baloons of Buthan».

Å lage gode historier handler om å trekke folk inn, finne en nerve og påvirke målgruppen din. Skal du treffe bredt krever det desto mer av virkemidlene du bruker. Hvilke virkemidler vil du si treffer den norske folkesjela?

Chris Milk er en historieforteller som vet å skape nære opplevelser. Han utforsker digitale medier og Virtual Reality, og kan kunsten å trekke oss inn for å skape nærhet til objektet eller situasjonen.

Chris Milks virtual reality-prosjekt «Clouds over Sidra»
Chris Milks virtual reality-prosjekt «Clouds over Sidra»

I ’Clouds over Sidra’ treffer vi Sidra, en tolvåring fra Syria. Hun er flyktning og bor, i likhet med 84.000 andre syriske flyktninger, i flyktningleiren Za’atari i Jordan. I filmen følger vi hverdagen hennes og hun blir det personifiserte eksempelet som gjør at historien rykker helt innpå oss. Filmen ble vist i World Economic Forum i Davos i januar, og sett av de menneskene som tar avgjørelser som påvirker millioner av menneskeliv.

Og selv om disse menneskene helt sikkert spiser statistikker, rapporter og budsjetter både til morgen, middag og kvelds (eller kanskje nettopp derfor), så noen verdien av å la en tolvårig jente være sakens viktigste våpen en stund. Det kaller jeg å bruke historiens kraft og skape empati for oppgavene vi står ovenfor.

Å få folket til å føle empati for departementets oppgaver, utfordringer, nederlag og seire er ikke lett. Men ved hjelp av å lytte til og være ydmyk ovenfor dem du skal hjelpe, og skape et tydelig helhetsbilde, kunne man kanskje klart å overbevise om at vi har et departement som tar innbyggerne på alvor?

Jeg skulle i hvert fall gjerne ha likt å finne ut av det sammen med deg, Anders Anundsen.