Tjenestedesign i helsevesenet 3: Hvordan få til endring?

Jonathan Romm

Tjenestedesign i helsevesenet 3: Hvordan få til endring?

Tjenestedesign Ingen kommentarer

Løser tjenestedesign i seg selv hele problemet i helsesektoren? Nei. Det må også finnes en grunnleggende forutsetning for, og ønske om, endring. Og hvem har egentlig ansvar for at det satses på tjenestedesign i norsk helsevesen?

Dette er det siste av tre blogginnlegg, som systematisk belyser hvordan tjenestedesign kan revolusjonere norsk helsevesen. Les også:

Playmomennesker med pensjonist i front

Profesjonalisér bruken av design

Vi gleder oss stort over at tjenestedesign er inkludert i det nye Statsbudsjettet. I tiden fremover er det viktig å fokusere på en systematisk utvikling og inkludering av tjenestedesignmetoder når det skal utvikles nye helsetjenester. Dette er viktig for at både pasienter og pårørende skal blir møtt av et system som inkluderer dem i beslutninger om egen behandling og tar hensyn til deres individuelle behov. Her kan tjenestedesign levere gode løsninger og sikre at prosjektene kan spres på tvers i helsesystemet og skaleres opp.

Helsevesenet består av mange ulike enheter. Disse er ofte komplekse organisasjoner med et mangfold av hierarkier, kompetanser, rutiner og instrukser.  Foreligger det en interesse for å ta i bruk tjenestedesign som tilnærming, er det en rekke forutsetninger som må være på plass før man setter i gang.

Hvilke forutsetninger må til for å lykkes?

Endringsprosesser i helsesektoren er ofte omfattende og involverer mange ulike aktører. Her er noen essensielle forutsetninger som jeg mener må på plass for å lykkes:

  • En av de viktigste forutsetninger for å få til suksessfull endring er at det finnes et positivt og profesjonelt samspill mellom legene, sykepleierne og de andre fagpersonene, som hver dag møter pasientene og deres pårørende.
  • Det er også avgjørende at det utvikles et mandat med tydelige målsetninger på tvers av de pårørte enhetene og aktører, og at det etableres en prosjektorganisasjon med et sterkt eierskap til og engasjement for prosjektområdet.
  • Det bør utarbeides en beskrivende og åpen prosjektbeskrivelse som underlag til innkjøpsprosesser. Innkjøpsprosesser bør, så langt det er mulig, være dialogbaserte. Det vil si at det legges opp et løp hvor man kan gå i dialog med potensielle tjenestedesignleverandører underveis i innkjøpsprosessen, for å sikre god forståelse av omfang, rammer og samarbeidsform.
  • Det må i tillegg foreligge et felles ønske om å få til en faktisk endring. I slike prosesser er det viktig at ledelsen påtar seg rollen som kulturbærere for forandringen, og aktivt understøtter både en teori og praksis som setter pasientene og deres pårørende i sentrum.

Pass på implementeringsspøkelset

Det blir utviklet mange gode forslag til endringer som dessverre ikke blir implementert eller spredt i ønsket omfang. Derfor er det viktig at det planlegges og budsjetteres med ressurser og aktiviteter som skal sikre implementering og spredning av ny tjenestedesign. Vår erfaringen er at vanskelighetsgraden knyttet til implementeringsfasen av nye tjenester ofte undervurderes. Det er i tillegg viktig å iverksette gode rutiner for evaluering og justering når den nye tjenesten skal tas i bruk, for å sikre at gevinstrealiseringen måles og at eventuelle uønskede bi-effekter løses.

 Playmofigurer av gammel mann og dame med barnevogn

Hvem sitter med ansvaret?

Tjenestedesign i seg selv er ikke nok for å skape endring. Det må også finnes et grunnleggende ønske om og forutsetning for endring. Derfor er det viktig å forankre behovet for endring høyt oppe i organisasjonen, og sammen diskutere hvordan en vellykket endring kan oppstå – før man setter i gang  med tjenestedesignprosjektet.
Spørsmålet vi må stille oss er: hvor ligger egentlig ansvaret for å få til en slik mobilisering og satsing på tjenestedesign i norsk helsevesen? Er det Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Helseforetakene, Norsk design –og arkitektursenter (DOGA), Arkitektur –og designhøgskolen i Oslo (AHO) sitt ansvar? Eller noe andre?

Hvem mener du har ansvaret for mobiliseringen som må til før designerne får revolusjonere norsk helsevesen?

 

Få også med deg de viktige forløperne: «Hvordan kommer vi ordentlig i gang med design av helsetjenester?» og «Hvilken verdi skaper tjenestedesign i helsesektoren?».