Hvordan designe kontrollrom for å unngå katastrofer

Bojana Petkov

Hvordan designe kontrollrom for å unngå katastrofer

Kritiske systemer og applikasjoner En kommentar

Operatører som styrer blant annet store skip, oljeplattformer og kraftverk jobber i kontrollrom fylt av skjermer, spaker og knapper. Her overvåkes og styres store, sikkerhetskritiske operasjoner. Et kontrollrom kan både være et bedagelig og et uhyre komplekst og stressende sted å jobbe. Bedagelig, i den betydning at store deler av tiden trenger du kun å forholde deg til noen få skjermer og knapper, og først og fremst kontrollere at systemet oppfører seg slik det skal. Men hva gjør du hvis alarmen går?

Når arbeidssituasjonen plutselig går fra passiv monitorering til en stressende, kritisk situasjon, er det ingen tid å miste. Hvordan reagerer du dersom alarmen uler, skjermene blinker rødt, og du må forholde deg til en uvant del av kontrollpanelet? «Jeg tenker med ryggmargen», har en operatør fortalt meg. Dette stiller store krav til enkelt og intuitivt design.

Når en alarm – eller gjerne et helt sett av alarmer – går av, er det vanskelig å holde hodet kaldt og reagere rasjonelt. Men det er nettopp da det er livsviktig, både for deg selv og andre, at du forholder deg rolig. Det er nå hjernen jobber på høygir, fingrene handler automatisk, og du får nytte av all krisetreningen du har gjennomgått. Likevel kan ting gå galt, og konsekvensene kan være katastrofale. Komplekse systemer, menneskelige feil og total black out er ikke uvanlig.

Deepwater Horizon ulykke

Bilde: Redningsmannskap prøver å få kontroll over brannen på Deepwater Horizon etter en serie  feil forårsaket eksplosjoner på flere steder av plattformen.

Når kritiske situasjoner oppstår, hører vi gjerne at årsaken var «menneskelig feil». Men hvor godt er systemene designet for å minimere sjansen for «menneskelige feil» i situasjoner der hvert sekund teller?

I de fleste kontrollrom i dag, er det fysiske designet av knapper og paneler sidestilt fra de skjermbaserte grensesnittene. Det er ofte ulike leverandører som designer og utvikler hver sin del av hardware og software. Dette settes siden sammen uten direkte sammenhenger og tanke om helhetlig design. Enkelte paneler i kontrollrommet brukes svært sjeldent og er forbeholdt scenarioer med høy risiko. Når operatørene tar disse i bruk, blir de stilt foran visuelle elementer og nødvendig interaksjon de ikke har fått innarbeidet og potensielt ikke forstår.

Når det er snakk om små marginer, har du ikke råd til å nøle. For at operatørene i slike situasjoner skal få en umiddelbar forståelse av situasjonen og hvordan de skal handle, må de bli presentert med informasjonselementer de kjenner igjen fra den daglig driften, og som er innarbeidet i ryggmargen. Først da kan de handle kjapt, intuitivt og – viktigst av alt – riktig.

Lavterskel prototyping og brukertesting

Når vi utvikler holistiske designløsninger i Halogen, er målet å gi operatørene en bedre situasjonsforståelse og tillit til systemet som en helhet. På IBCs konferanse i desember skal jeg og Stein prate mer om nødvendige kontrollromsoppgraderinger og hvordan godt design kan redde liv.

Har du spørsmål om hvordan kontrollrom er bygget opp, eller hvordan vi designer intuitive og trygge systemer? Har du selv erfaring å dele om arbeid i eller med kontrollrom? Gi lyd i kommentarfeltet!