Vi ønsker oss en ny type konferanse til jul

Å gå på konferanse er gøy. Du blir inspirert, senker skuldrene, treffer noen spennende mennesker – og lærer kanskje noe som gjør at du blir enda bedre på å gjøre jobben din når du kommer hjem igjen. Men tenk tilbake til forrige konferanse du var på – hvilken endring har den egentlig gjort med deg?

Service Experience Camp

Tjenstedesign-konferansen Service Experience Camp i Berlin er en co-conference, som de forklarer godt i denne Medium-posten, men kanskje enda bedre i disse korte setningene:

Tre prinsipper for Service Experience Camp

Tanken er at deltakere har erfaring og kunnskap som kan deles med hverandre, i stedet for at man blir en passiv konsument av innhold, slik en konferanse ofte er med blendende eller kjedelige innledninger og noen høytflyvende spørsmål fra salen som ikke inviterer til dialog.

Omtrent en tredjedel av programmet var spikret på forhånd, resten av programmet skulle fylles hver morgen ved at deltakere på konferansen pitcher sine ideer til foredrag, workshops eller rundebordsdiskusjoner. Først var det et par inspirerende innledere før hovedscenen var åpen for deltakerne til å pitche sine opplegg.

På denne måten samarbeidet vi om å fylle programmet med over 30 åpne sesjoner gjennom to hele dager. Alle forslagene ble hengt opp på en tavle og så var det bare til å gå på det rommet du ønsket – og delta.

Hvordan designe sosiale strukturer for et liv uten arbeid? Halogen fasiliterte en workshop for det robotiserte samfunnet. Hvordan designe sosiale strukturer for et liv uten arbeid? Halogen fasiliterte en workshop for det robotiserte samfunnet.

Ha lite tålmodighet!

Deltakerne deler, lærer og utveksler erfaringer gjennom å jobbe sammen med å løse problemstillinger i workshops og diskusjon – i stedet for å bare høre. Mange nye ideer ble luftet – og de ble testet med en gang. Engasjementet var stort, utfallene var overraskende og det ble knyttet kontakter og usannsynlige partnerskap.

Programmet ble naturlig nok variert, fra ‘Data mining’ til ‘Fuckup Nights’ via sykehusdesign. Vi ble også oppfordret til å ha litt liten tålmodighet – hvis man angret underveis, gjaldt det å snike seg ut så stille som mulig, og få med seg deler av en annen sesjon som virket spennende.

Terskelen for å bidra er lav i den uformelle, lett lekne stemningen. Alt må ikke være så veldig forberedt, det er mulig å improvisere litt og teste ut nye arbeidsformer og presentasjonsformater.  

Så hva tar vi med oss hjem? Hvordan kan konferansebyen Stavanger lære av dette?

Folk – altså deltakerne – vil gjerne bidra. Og de vil treffe mennesker. Da må vi legge til rette for det gjennom et mer åpent konferanseformat. Først da får en de spennende møteplassene – og får beveget oss mer – gjerne også ut av vår komfortsone.

Hvem passer denne typen konferanse for?

Smartbykonferansen Nordic Edge er som skapt for dette formatet. Når en samler så mye kloke hode bør en åpne opp for mer multilaterale forbindelser. En kan også ta workshopformatet lenger med å legge til rette for storskala prototyping av smartbyfunksjonalitet under messa. Da ville det også blitt enklere at diskutere hva en smartby faktisk er.

Hvilke nye tjenester kan utvikles i et sømløst transportsystem i nær framtid? Halogen fasiliterte en workshop om Mobility as a service.

Oljemessa ONS kan sikre fortsatt berettigelse med å bli noe mer enn en messe, men en møteplass for å videreutvikle ideer. Selskaper kan plante ideer og temaer som de vil få belyst og deltakerne kan bidra og verdiøke problemstillingene mens de kommer tettere innpå potensielle kunder, leverandører og samarbeidspartnere

Vi liker ambisjonene for Spaceport som arrangeres i Stavanger i juni 2017. Etter å hørt luftige ord om romfartsindustriens lukrative framtid er industrien i ferd med å bli jordnær, bokstavalig talt. Hva betyr en bedre utnytting for deg og meg i hverdagen? Hvilke nye tjenester, energiformer og materialer kan vi bygge videre på?

Halogen ledet diskusjonen: Hvordan kan tjenestedesign øke verdiskapingen i B2B?

Et deltakerstyrt konferanseprogram kan løfte opplevelsen – og verdien – av konferansen betraktelig. Vi liker også ambisjonene om å bruke byen mer, engasjere kunst- og kulturlivet til en stadig mer sammenvevd konferanseopplevelse.

37 ℃, som også arrangeres i juni neste år, er også en naturlig kandidat til å retenke konferanseformatet. Her kan det legges opp til flerfoldige workshops og rundebordsdiskusjoner mellom sykehus, kommuner, akademia, næringsliv og forskning som gjør at de ikke blir nok en prate-konferanse.

Om vi ikke får en ny konferanse til jul, så kanskje til juni?              

Det spontane formatet gjorde også at vi framskyndte vår stillingsutlysning for den neste Halogener i Stavanger.