Ingeborg Tande Johnsen

Universell utforming må bli mer enn en liste med krav

Digitale tjenester Ingen kommentarer

I min hverdag som funksjonshemmet bruker jeg flere løsninger, både fysiske og digitale, som oppfyller kravene for universell utforming, men som allikevel ikke fungerer godt i praksis. Er det viktigste at vi bare oppfyller kravene fra staten?

Litt mindre selvstendig 

Lenge har jeg hatt utfordringer med motorikk, bevegelse og delvis dårlig syn. Derfor er jeg også avhengig av løsninger som er universelt utformet og tilrettelagt slik at jeg kan klare mest mulig selv. Det er ikke alltid like lett. Det som er mest frustrerende med å måtte navigere i løsninger og tjenester som ikke er godt nok universelt utformet, er hvordan det gjør meg mindre selvstendig enn jeg faktisk er. Her er noen eksempler:

Å bruke nettbanken er kanskje det mest private jeg må dele med andre. Begrensningen på 2 minutter for å logge meg inn, taste koder og fylle inn personlig informasjon er for kort tid til at jeg kan klare det selv. Dette må en assistent hjelpe meg med, og får dermed fullt innblikk i min personlige økonomi. Hadde fristen bare vært utvidet til 3minutter totalt, kunne jeg betalt regninger og overført penger selv, helt uten hjelp.

Når alarmen på telefonen min vekker meg om morgenen, kommer en assistent og skrur den av. Dette er noe jeg aller helst vil klare selv. Om Siri var godt nok utviklet, og ikke bare ringte tilfeldige personer på kontaktlista mi, kunne jeg brukt stemmestyring til dette. Eller kanskje Apple klokka mi kunne registrere når jeg er våken og skru av alarmen på den måten?

Hjemme i Oslo bruker jeg også t-banen for å komme meg rundt. Det er plundrete nok å sjekke reisetiden og bestille billett i to forskjellige applikasjoner, men verken skilt eller applikasjonen forteller meg hvilken vogn det er best plass til rullestolen min. Jeg er helt avhengig av å ha med meg noen på tur som finner riktig vogn og hjelper meg ombord. Det var enklere å ta banen fra A til B da jeg var i New York i fjor sommer, enn det er å reise fra huset mitt i Oslo til Majorstua eller Nasjonalteatret stasjon.

 

Stor forskjell på ”normal» brukervennlighet og universell utforming

Mange av løsningene jeg bruker har faktisk bestått kravene for universell utforming. Allikevel opplever jeg at de ikke fungerer for meg i praksis. Er de da universelt utformet – bare fordi det møter kravene?

Universell utforming er mer enn bare en liste fra DIFI (selv om det absolutt er en god start). Men det er noe helt annet i praksis, og det er vi flere mennesker som opplever hver eneste dag. Det kan være små eller store ting som gjør det veldig vanskelig å fullføre en oppgave uten en assistent.

 

I prosjektene har vi klart å kartlegge krysningspunktet mellom ”normal» brukervennlighet og det som er tipp topp universelt utformet. Det interessante er at disse løsningene ikke finnes i noen standard regelbok.

 

Jeg skulle gjerne blitt spurt og inkludert oftere når det utvikles både fysiske og digitale løsninger. Jeg har vært med å teste og forbedre ulike løsninger i flere år og synes det har gjort en stor forskjell på resultatet. I prosjektene har vi klart å kartlegge krysningspunktet mellom ”normal» brukervennlighet og det som er tipp topp universelt utformet. Det interessante er at disse løsningene ikke finnes i noen standard regelbok. Det er læring du får når du jobber med mennesker og ikke bare huker av bokser i en liste.

Interessert i universell utforming? Les også: ”Universell utforming er dyrt og andre myter.”

Ta også gjerne en titt på denne videoen (varer i 25 minutter) fra DIFI, som sier mye om WCAG regelverket og hvem det gjelder: https://vimeo.com/145667349.